/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik,

Transkript

1 Vår dato Vår referanse /2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN NORSKEHAVET. Regjeringen har igangsatt et arbeid med å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Forvaltningsplanen skal fremlegges som en stortingsmelding våren Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til petroleumsvirksomhet og annen energiproduksjon til havs, fiskeri og skipstrafikk innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. De fire sektorutredningene (fiskeri, petroleum og annen energiproduksjon til havs, skipstrafikk og ytre påvirkning) fokuserer på relevante miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av sektorens aktivitet. Vedlagt følger Fiskeridirektøren sine merknader til de fire rapportene som er sendt på høring. Med hilsen Peter Gullestad Fiskeridirektør Aksel Eikemo Direktør 1

2 HØRINGSUTTALELSE FRA FISKERIDIREKTØREN OM DE FIRE SEKTORUTREDNINGENE INNEN FISKERI, PETROLEUM (OG ANDRE ENERGIFORMER TIL HAVS), SKIPSTRAFIKK OG YTRE PÅVIRKNING I FORBINDELSE MED HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR NORSKEHAVET. 1. INNLEDNING. I det følgende omtales de fire sektorutredningene fortløpende. Når det gjelder de tre andre rapportene utenom fiskeriutredningen, begrenses uttalelsene til det som angår fiskeri- og havbrukssektoren. 2. EFFEKTER AV FISKERI. Det er sider ved rapporten som kunne ha vært bedre utviklet og gjennomarbeidet både kvantitativt og i form av framheving av de mest sentrale problemstillinger for dagens fiskeriforvaltning. For eksempel er sammendraget i begynnelsen av rapporten begrenset til en opplisting av de problemstillinger som diskuteres senere i rapporten. Utredningen hadde sannsynligvis vært mer leservennlig om sammendraget i større grad hadde diskutert sentrale problemstillinger i dagens fiskeriforvaltning. Samme betraktning kan også gjøres for kapittel 7, oppsummering av kunnskapsbehov og usikkerhet. Kapittel 5, effekter av fiskeri på samfunn, kunne også med fordel ha gått noe bredere til verks. En skal her likevel huske på følgende: For å kunne si noe relevant om effekter på samfunn som i størst mulig grad kan belegges med fakta, vil det være nødvendig å sette mange begrensninger for innfallsvinkelen. I tillegg må utredningen begrense seg til effekter på samfunn; det er således ikke en oppgave å diskutere/kritisere de fiskeripolitiske mål og tilhørende fiskeriforvaltningstiltak. Gitt oppgavens omfang og den relative korte tid som har vært til disposisjon i lag med andre ressursmessige begrensninger, synes utredningen av konsekvenser av fiskeri å gi en god beskrivelse av problemstillinger for fiskeriforvaltningen i dag og frem til år EFFEKTER AV PETROLEUMSAKTIVITET OG ANNEN ENERGIPRODUKSJON TIL HAVS. Effekter på fiskeri og fiskeressursene av oljeutslipp i forbindelse med uhellssituasjoner er drøftet. Det fremgår at konsekvensene i noen tilfeller kan være store; spesielt vektlegges konsekvensene av eventuelle utslipp på Nornefeltet og Mørefeltet i 1.kvartal. Det fremgår også av rapporten at en eventuell ilandføringsledning fra et framtidig oljefelt i Mørebassenget vil berøre viktige fiskefelt. Sameksistensen mellom fiskeri- og petroleumsnæringene går stort sett bra. Men det er ett felt som er problematisk sett fra fiskerinæringens ståsted: aktiviteten til fartøy som driver seismiske undersøkelser. Den seismiske aktiviteten har mange sider som fiskerne opplever som problematiske: direkte konkurranse om arealene/fiskefeltene, skremmeeffekten på fisk som iallfall medfører et midlertidig fangsttap og behov for skifte av fiskefelt (altså med betydelig økte kostnader for utøverne i fiskerinæringen), en betydelig usikkerhet rundt skadepotensialet til seismikk på fisk (spesielt gjelder dette eventuelle skader på egg, larver og 2

3 yngel, men det er også et spørsmål om hørselsfunksjonen hos voksen fisk kan skades av seismikk.) Seismikk er en aktivitet fra petroleumsnæringen som skaper betydelige problemer for utøverne i fiskerinæringen allerede i dag. Denne situasjonen vil sannsynligvis vedvare i tiden fremover. Den eneste kommentaren til dette problemområdet i rapporten er at på grunn av alle konfliktsituasjonene i 2007 har en arbeidsgruppe mellom Oljedirektoratet og Fiskeridirektoratet gått gjennom alle regler og forskrifter. Forhåpentligvis vil anbefalingene fra denne arbeidsgruppen bidra til et redusert konfliktnivå. En slik fremstilling av et problemområde er i beste fall en underkommunisering i forhold til allmennheten. Vindmøller og eventuelle bølgekraftverk til havs eksisterer ikke i norske havområde pr. i dag og hvorvidt dette blir realisert i tiden frem til 2025 virker ganske åpent. Et potensielt konfliktområde med fiskerinæringen synes likevel åpenbart allerede i dag: En storstilt satsing på bunnfaste installasjoner vil båndlegge store arealer som sannsynligvis også vil være noen av de beste fiskefeltene. Dette har selvsagt sammenheng med at bunnfaste anlegg ikke vil plasseres i dyphavsområdene. I rapporten sies at dialog med fiskerinæringen skal unngå at de beste fiskeområdene berøres. Dialog er vel og bra, men her vil en storstilt satsing på bunnfaste innretninger kreve så store arealer at konflikt med fiskerinæringen synes uunngåelig. 4. EFFEKTER AV SKIPSTRAFIKK. I rapporten er det gjort modelleringer av konsekvenser av oljeutslipp som følge av akutte hendelser (uhell) (kollisjon mellom båter der utslipp av olje er en av konsekvensene) i et bestemt område i en bestemt periode på året. Uhellscenariene er valgt ut basert på en bestemt metode. En uhellshendelse er kollisjon mellom Hurtigruta og kysttanker i Vestfjorden den 16.februar; dette impliserer utslipp av tonn olje i løpet av en time og videre tonn olje fra vraket i løpet av 7 uker. Konsekvensene for sild og torsk vurderes som moderate. For de andre fiskebestandene er konsekvensene vurdert som små eller ubetydelig. Midten av februar og utover er den viktigste perioden for torskens gyting. Det må således kunne stilles spørsmål ved at konsekvensene bare vurderes som moderate. I tillegg kommer alle problemene et slikt utslipp vil medføre for kystfisket etter torsk i denne perioden. En annen uhellshendelse er lokalisert til Stad. Oljetanker fra Russland og malmbåt fra Narvik kolliderer. Øyeblikkelig utslipp av tonn råolje og ytterligere tonn lekker ut i løpet av 8 uker. Utslippsdato er 15.juni. Konsekvensene for fiskeressursene er vurderte som små eller ubetydelig. Det må bemerkes her at dersom valgt tidspunkt hadde vært tidligere på året, for eksempel i februar /mars ville konsekvenser for egg, larver og yngel av NVG-sild og nord-østarktisk sei vært mye mer omfattende. Det virker således noe forsiktig når følgende står i rapporten: Om oljeutslippet ved Stad hadde skjedd tidligere på året (februarapril), under og like etter fiskens gyting, ville effekter på egg, larver og yngel ikke kunne utelukkes. 3

4 5. KONSEKVENSER AV YTRE PÅVIRKNING. Vedrørende denne rapporten vil gjennomgangen være noe annerledes enn for de tre andre rapportene. En vil i det følgende vise til kapittel og sidetall i rapporten. I noen tilfeller vil det bli sitert; i andre tilfeller vist til avsnitt. Med referanse til konkrete steder i rapporten følger så våre kommentarer. Kapittel 0. Oppsummering Side 13. En annen mulig næringskonkurranse er skjellhøsting (Nordsjøen og Vadehavet). Uttak av blåskjell og hjerteskjell har ført til næringssvikt hos ærfugl, men kanskje ikke for bestanden i Norskehavet. Kommentar: Det er her vanskelig å se sammenhengen mellom skjellhøsting og næringssvikt hos ærfugl i Norskehavet. Alle dykkende sjøfugler, inkludert alkefugl, skarver og dykkender er svært utsatt for å drukne i garn. I hvilken grad sjøfugl fra utredningsområdet utsettes for denne trusselen er ikke kjent. Kommentar: En vet altså ikke noe om situasjonen i Norskehavet. Det er også uklart om hvilket nivå som omtales: individer av sjøfugl eller bestander. Side 14. Konflikter med fiskerier kan gjelde spermhval. Kommentar: Setningen bør presiseres; det er uklart hva som nå menes. Kapittel 8. Vandrende arter Side avsnitt om redusert næringstilgang (overbeskatning av tilgjengelig næring) er svært uklart. Side 161, 2. avsnitt under makrell: Følgelig er konklusjonen at størrelsen og reguleringen av de viktige pelagiske fiskebestandene som benytter seg av Norskehavet som beiteområde er alle under sterk påvirkning fra ytre fiskeri. Kommentar: Det er uklart hva meningsinnholdet i setningen er. 4

5 Kapittel 9. Aktiviteter i kystsonen Side 164 Aktiviteter i kystsonen var ikke med som påvirkningsfaktor i utredningen av ytre påvirkning for Barentshavet. En har nå valgt å ta disse med i planen for Norskehavet ikke fordi det var åpenbart at alle disse aktivitetene hadde konsekvenser av betydning for Norskehavet men fordi også disse påvirkningene hører med i totalbildet og må vurderes der. Vi mener at bare de ytre faktorene som åpenbart har effekt på Norskehavet bør taes med. Å ta med alt tenkelig i en slik rapport er bare egnet til å svekke rapporten sin gjennomslags- og informasjonskraft. For eksempel fokuseres det en del på akvakultur av laks og torsk i kystområdene. Denne næringsaktiviteten medfører en del reelle og potensielle problemer for de ville bestandene av laks, sjøørret og torsk. Disse problemene finnes først og fremst i kystsonen, noe som også understrekes i rapporten. Vi har derimot problemer med å se at akvakulturbedrifter kan være viktig ytre påvirkning for Norskehavet. Side168, 9.7. For alle rødlistede saltvannsarter er overfiske en viktig påvirkningsfaktor, men samtidig en faktor som man er i stand til å gjøre noe med, og som man raskt kan vurdere effekten og måle resultatet av Forslag til endring: For mange rødlistede saltvannsarter er fiske en viktig påvirkningsfaktor. Dette er en faktor det er mulig å gjøre noe med. For andre arter på rødlista foregår det ikke et målrettet fiskeri, det er således vanskelig å bedre bestandssituasjonen for disse ved å redusere fiskepresset. For mange av artene på rødlisten har man heller ingen bestandsestimat, det er dermed problematisk å måle resultatet av ulike forvaltningstiltak. Side 168, Kysttorsk nord for 62 N store konsekvenser Siste setning i første avsnitt; Den negative utviklingen kan stoppes og bestanden gjenoppbygges dersom beskatningen reduseres kraftig fra dagens nivå. Kommentar: Vi foreslår at sitatet ovenfor fjernes. Det er allerede iverksatt mange tiltak med tanke på gjenoppbygging av kysttorsk-bestandene uten at dette så langt har gitt utslag i bestandsøkning. Det er ikke sikkert at ytterligere tiltak vil medføre gjenoppbygging på kort sikt, jfr.setning tidligere i avsnittet: Nedgangen startet med rekrutteringssvikt selv med gode gytebestandsnivå. Side 169. Det har vært en del fokus på oppdrettsnæringens behov for stadig mer fôr, og at dette foret kommer fra et ikke-bærekraftig fiske. Denne problemstillingen utredes ikke her, da konsekvenser av et overfiske i så fall ikke er en direkte konsekvens av akvakultur, men av fiskeri og behandles i fiskeriutredningen. 5

6 Aktuelle påvirkninger fra akvakultur er: Forurensning fra driften Rømt oppdrettslaks og lakselus/skottelus utgjør en trussel for villaksbestandene Rømt torsk og gyting i merd vil kunne utgjøre en trussel for kysttorskbestandene Innvirkning på vilt, bla. sjøfugl - Forurensning fra driften Ved oppdrett av fisk i åpne merder vil det slippes næringsstoffer ut i miljøet. Utslippene er regulert av forurensningsloven. Overvåkingen som gjøres av Statens Forurensningstilsyn (SFT) viser at det er tiltagende overgjødsling på Sør-Vestlandet. Dette er vist i to undersøkelser som NIVA har utført i 2007 og hvor akvakultur er bidragene som antas å ha betydning i denne sammenhengen (Molvær et al.2007; Molvær og Tjomsland, 2007). SFT anser likevel forurensning fra oppdrett mer som et lokalt og regionalt problem som ikke får betydning i Norskehavet utenfor kystsonen. Kommentar: For det første stiller vi oss kritiske til referanse til ikke-bærekraftig fiske uten at det presiseres nærmere hva som her er ment. Når det gjelder forurensing fra akvakulturbedrifter generelt, vil vi minne om at alle akvakulturbedrifter har gjennomgått grundig evaluering av faren for forurensning og fått sitt utslippsløyve frå SFT. Vi vil også minne om at resterende forurensningseffekt fra driften bare kan karakteriseres som punktutslipp i kystsonen og kommer derfor sannsynligvis ikke til å ha merkbar effekt på Norskehavet. Side 172, siste avsnitt under 9.9 Taretråling: Ut i fra de effekter taretråling kan ha i selve kystsonen vurderes ikke de å gi konsekvenser videre ut i Norskehavet, - har ikke taretråling mer enn ubetydelig konsekvens for annet enn fugl. Konsekvensene vurdert til små for lunde, lomvi og krykkje, mens konsekvensen er satt til moderat for ærfugl og toppskarv. Kommentar: Slik setningen står, er det vanskelig å oppfatte budskapet. Denne konklusjonen henger heller ikke sammen med det som står tidligere i teksten. Storskarv og teist er nevnt i avsnittene før, men ingen av de artene er nevnt i oppsummeringen til slutt. 6