Seismiske undersøkelser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Seismiske undersøkelser"

Transkript

1 Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF

2 2

3 3

4 4

5 5

6 6

7 7

8 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske fartøyer Skremmeeffekter Sterk lyd kan føre til atferdsendringer (fluktreaksjoner) Dette kan føre til at fisk trekker ut av et område noe som fører til redusert fangst Hørselsskader og redusert overlevelse Sterk lyd kan gi en kortvarig eller permanent hørselsskade. Dette kan føre til redusert overlevelse I tillegg kan svært sterk lyd føre til dødelighet hos tidlige stadier Maskering av kommunikasjon mellom individer Det totale lydnivået i havet har økt særlig som følge av betydelig vekst i antall skip og størrelsen på skip. Antatt at dette kan føre til at særlig hval får problem med sin kommunikasjon over store avstander 8

9 Observerte skadelige effekter på fisk - eksempler En australsk undersøkelse (McCauley m.fl. 2003) har vist varige fysiske skader på hørselsorgan hos voksen fisk (pink snapper) i bur ned til ca 5 avstand fra lydkilden En oppfølgende undersøkelse (Popper m.fl. 2005) har ikke vist permanent svekket hørsel hos flere andre arter (bl.a. northern pike, broad whitefish, lake chub) etter eksponering (13 17 m avstand) Forskjellene mellom disse studiene vil bli fulgt opp i videre studier 9

10 Økt dødelighet egg, larver og yngel Skader og økt dødelighet fra luftkanonskyting er påvist på yngre stadier ved avstander ut til ca 5 m fra luftkanonene. De mest hyppige og alvorligste skader forekommer ved avstander ut til ca. 1,5 m I dette området er partikkelakselrasjonen betydelig større i forhold til trykkendringene, sammenlignet med større avstander Konklusjoner: Den seismikkskapte dødeligheten hos fisk er så lav (0,03 0,45%) at den ikke har noen betydning for bestanden. Naturlig dødelighet i disse stadiene hos fisk er 5 15% pr dag (HI Sleppkonferansen 2008). Ingen undersøkelser har sikkert vist varig hørselsskade hos fisk utenfor ca 5 meters avstand fra lydkilden 10

11 Skremme effekter - 1 Undersøkelser basert på: Fangstdagbøker Innleide fiskebåter (line, garn, trål) Akustiske undersøkelser Uer (California) 1992: redusert fangst ca 52%, trakk sannsynligvis ikke bort, men nærmere bunnen. Observert tegn på tilvenning etter noe tid Finnmark og Møre: trål og linefangster redusert 55 80% ut til ca 5 10 nm Nordkappbanken trål, line, akustikk, 1992: Mengde og fangstrater redusert med 40 70% Sannsynlig påvirkning ut til ca 18 nm (33 km) Catch (kg/haul) Catch (kg/haul) A B Center Center Distance (nmi)

12 Skremme effekter - 2 Skottland 1997: Skjærgårdsområde, ingen tydelig effekt Mørekysten 2001: Akustisk kartlegging av sild, kolmule. Noe lavere mengder innefor område enn utenfor, fisken stod også dypere Færøyene : fangstdagbøker, ingen tydelige effekter Korallrev 2001: 210 db i avstand 16 m, 195 db i avstand 109 m; ingen permanent endring i atferd og ikke rømming bort fra revet Nordsjøen 2002; Tobis i bur. Observert noe endring i atferd, men ingen nedgraving Færøyene oppdrettsfisk (laks, regnbueørret): Ingen klare atferdsendringer 4 km fra seismikkfartøyet. Normalt inntak av fôr 12

13 Føre var tilnærming Fra TFO 2008: Blokkene 6506/6, 6507/1 og 4 og 6508/3, 4, 5 og 6 ligger i transportområdet for fiskeegg og fiskelarver. I disse blokkene skal seismiske undersøkelser ikke foretas i perioden 1. mars til 1. juli. I blokkene 6609/8, 9, 10, 11 og 12 og 6610/7 og 10 er det spesielle utfordringer med hensyn til nærhet til gytefelt, fiskeriene i Vestfjorden og Lofoten, sildas vandring for overvintring og sjøfuglkoloniene på Røst. Videre skal ikke seismiske undersøkelser foretas i perioden 1. september til 1. april i de nevnte blokkene. Foreslåtte retningslinjer: Vernegrense foreslått fra HI i 1996: Maksimalt 50 km (27 nautiske mil) ytre grense fra aktuelle områder (vurderes i hvert tilfelle). Vernegrense" (2008): For 2D- og 3D-seismikk: Midlere avstand: 37 km (ca. 20 nautiske mil). For borestedundersøkelser: 5 nautiske mil (ca. 9,3 km) 13

14 Vet vi nok? Vi vet ikke alt, men vet mer enn avisdebattene tilsier Det vi vet, er godt nok til å konkludere med at seismikk ikke skader bestandene Videre forskning i forhold til identifiserte kunnskapshull 14

15 Hva er konfliktene? Konklusjoner Arealbeslag Det har vært noen konflikter mellom pågående fiske innenfor et område og seismiske undersøkelser. MEN: Få klager! Skremmeeffekter Store metodiske problemer Noen undersøkelser viser skremmeeffekter, mens andre ikke har klart påvise effekter Omfang og varighet uklart, bør gjenta undersøkelser i andre områder og med andre arter (bedre metoder?) Undersøkelser bør også omfatte propellstøy nær konsentrerte gyteområder (kontrollgrupper!) Hørselsskader og redusert overlevelse Dødelighet og skade på svært nært hold (innenfor 5 m) relativt godt dokumentert Ingen varig hørselsskade påvist utenfor m Seismikkskapt dødelighet ubetydelig i forhold til bestander Maskering av kommunikasjon mellom individer Primært et problem i forhold til hval. Kontinuerlig lyd sannsynligvis viktigere, dvs skipstrafikk og fiskeriaktivitet. 15

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Seminar om fisk og seismikk - Tromsø Egil Dragsund 8 februar 2007 Formålet med rapporten Sammenstilling av oppdaterte resultater

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner

Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Kunnskap om skremming og skade, videre forskningsplaner Svein Løkkeborg Faggruppe Fangst Kva eg skal snakke om: Kva vi veit om skadeeffektar Kva vi veit om skremmeeffektar Kva veit vi ikkje Seismikkforskning

Detaljer

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse

Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)

Detaljer

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS?

NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? NORGES FISKARLAGs PRESENTASJON I STIKKORDSFORM: HVILKEN INNVIRKNING HAR SEISMIKKSKYTING PÅ FISKERIAKTIVITET OG HVILKE HENSYN MÅ TAS? Seismikkseminaret 18. februar 2004, Trondheim Elling Lorentsen, rådgiver

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Norges Fiskarlags Landsmøte, Trondheim, 02.11.07 Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer Ole Arve Misund Hva påvirker de marine økosystemene? Klima virker direkte på vekst/rekruttering, indirekte

Detaljer

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening

Seismikk og fisk. Seismiske undersøkelser. Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Faktaark fra OLF Oljeindustriens Landsforening Seismikk og fisk Seismiske undersøkelser er oljeindustriens viktigste redskap for å kartlegge mulige forekomster av olje og gass mange tusen meter under jordoverflaten.

Detaljer

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk & seismikk-seminar Tromsø, 16. februar 2012 Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit

Detaljer

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016

Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 Føre-var tilnærmingen Forum miljøovervåking - Helsfyr Egil Dragsund 18.Oktober 2016 1 Føre-var-prinsippet Prinsippet ble utviklet i internasjonal miljøpolitikk og miljørett for å møte styringsproblemet

Detaljer

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet

Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet Hvordan leteaktivitet og skipstrafikk kan påvirke det marine miljøet John Dalen Havforskningsinstituttet Forum Petroleum 19. mars 2013, Molde Leiteaktivitetar til havs innan oljeindustrien Seismiske undersøkjingar

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale

Detaljer

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol

Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Skremmeeffektar på fisk frå seismiske undersøkjingar - kunnskapar og kunnskapshol Oppsummering John Dalen Havforskningsinstituttet Bergen Fisk & seismikk-seminar 28. februar 2008 Oslo Fyring av ei luftkanon

Detaljer

Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008.

Fig. 1. Graf over seismikk på norsk sokkel fra 1962 til 2008. NOTAT 1. juli 2009 Hvis havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen blir åpnet for oljeboring vil man i framtida få omfattende seismikkskyting her. Dette notatet redegjør for hvordan oljeindustrien i dag

Detaljer

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr

Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr Rapport til Report no.: 2006-1921 Rev.: 02 Effekter av seismiske undersøkelser på fisk, fiskefangster og sjøpattedyr for Norges

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009

Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 2009 NOTAT Til: Aksjon Jærvassdrag Fra: Harald Lura Dato:.1. SAK: Prøvefiske Frøylandsvatn 9 Prøvefiske i Frøylandsvatnet i september 9 Innledning Siden 5 er det gjennomført flere undersøkelser for å kartlegge

Detaljer

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene

Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Forslag til størrelsesbegrensning for fartøy som kan fiske innenfor fjordlinjene Høringsnotat 26.09.2014 Innhold 1 Innledning... 3 2 Historikk om fjordlinjene... 3 3 Formål og status... 4 3.1 Bærekraftig

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

Hovedtittel Eventuell undertittel

Hovedtittel Eventuell undertittel Sviktende rekruttering - Forfatter Resultat av overfiske eller oljeforurensing Hovedtittel Eventuell undertittel Reidar Toresen 1 1 Innhold Hvilke bestander er særlig interessante? Hva vet vi om beskatning?

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag

Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag Til Klima- og miljødepartementet E-post: postmottak@kld.dep.no Forvaltningsplanen for Norskehavet høringsuttalelse fra Værøy Fiskarlag Værøy Fiskarlag viser til det faglige grunnlaget for oppdateringen

Detaljer

Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet

Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet Rapport om skremmeeffekt og andre skadevirkninger av seismiske lydbølger - anbefalinger omkring testeaktivitet av Fiskeridirektoratet, Oljedirektoratet og Statens forurensningstilsyn 30. april 2009 Innhold

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar

FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007. Av Gjermund Langedal. - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007. Livet i havet vårt felles ansvar FISK OG SEISMIKK 2007 8.02.2007 - Oppsummering 2006 - Fiskerireguleringer 2007 Av Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Aktivitet i 2006 - Ca. 95 seismiske undersøkelser har vært til vurdering i Fiskeridirektoratet.

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2013): Om lag 11 000 fiskere 2,3

Detaljer

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken?

Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Seismikk-plankton Påverkast mattilgangen for fisken? Kunnskapens tre John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk-seismikk seminar 2014 12 13. februar, Trondhjem Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG:

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOtST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL: M/S 11 Libas" Bergen, 12. juni 1984 Bergen, 22. juni 1984 Nordsjøen, blokk 34/7 med naboblokker

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET PROS JEKTRAPPORT A ISSN 007 1-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MILJØ - RESSURS - HAVBRUK Rapport: Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene. Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak

Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene. Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Seismisk datainnsamling og sameksistens med fiskeriene Myndighetsoppfølging og iverksatte tiltak Tiltak 2008-2009 Felles rapport Fiskeridirektoratet og Oljedirektoratet Sluttrapport 1. april 2008 Forslag

Detaljer

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal

Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal Fisk & Seismikk 2015 Erfaringer fra Barentshavet Sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geofysiske Operasjoner Classification: Internal 2014-11-11 Barentshavet sørøst 3D seismikk 2014 Statoil Geir Steinar Søvik

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval.

PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. PhD-prosjekt: Effekter av menneskeskapt støy (seismikk) på aktivitetsnivå og spiseatferd hos fisk og hval. Rune Roland Hansen, Stipendiat UiO Fisk og seismikk 2014 PhD-prosjekt innledning Forskningsgruppa

Detaljer

Fisk & Seismikk Oslo, 28. februar 2008

Fisk & Seismikk Oslo, 28. februar 2008 Fisk & Seismikk Oslo, 28. februar 2008 Stein Ove Isaksen International Accosiation of Geophysical Contractors IAGC Sameksistens og Kjøreregler Vårt utgangspunkt er at alle parter; Fiskerinærningen, rningen,

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-180-2007 (J-93-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011

Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 KLV-notat nr 4, 2012 Sorteringsfiske etter rømt oppdrettslaks og overvåkingsfiske i Namsen 2011 Namsos, oktober 2012 Frode staldvik Foto: Frode Staldvik Forord Frykten for at rømt oppdrettslaks på villaksens

Detaljer

Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar. Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk harald@imr.no

Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar. Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk harald@imr.no Gyting og gytevandring - kva har vi kunnskap om og kva manglar Harald Gjøsæter Faggruppe Bunnfisk harald@imr.no Fiskevandring Kvifor vandrar fisken? For å finna føde For å gyta For å sleppa unna utrivelege

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden?

Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Norsk institutt for kulturminneforskning Økologisk endring i Porsanger: Hva forteller intervjuene om økologisk endring i fjorden? Fagseminar Fávllis/Senter for samiske studier 21.oktober 2010 Lokal økologisk

Detaljer

Makrell i Norskehavet

Makrell i Norskehavet Makrell i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/nmiljotilstanden-i-nfiskebestander/makrell-i-nmakrell-i-n Side 1 / 5 Makrell i Norskehavet Publisert 21.04.2015 av

Detaljer

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no

WWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge?

Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Hva skjer med blinken (sjørøya) i Nord-Norge? Langs Nord-Norges lange kyst munner det ut mer enn 400 vassdrag som har en slik størrelse at fisk kan vandre opp i dem for å overvintre eller gyte. Etter siste

Detaljer

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning 1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning

Detaljer

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte

Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene. Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Lite gyting i sør, men høye konsentrasjoner på Mørefeltene Erling Kåre Stenevik og Aril Slotte Årets sildelarvetokt sammen med et gytetokt i Rogaland viser at det var lite gyting på de sørlige gytefelta

Detaljer

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet

Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende

Detaljer

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning -

Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Forvaltningsplan Barentshavet - Formål og organisering - Dagens skipstrafikk og prognose mot 2025 - Sannsynlighet for akutt oljeforurensning - Senario for akutt hendelse - Konsekvenser for miljø - Konsekvenser

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs

Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs Marinøkologiske ringvirkningar av vindmølleparkar til havs John Dalen Havforskningsinstituttet, Bergen Havvindmøller og fiskeri Temakonferanse 16.04.08, Sogn og Fjordane Fiskarlag, Florø Vindmølleparkar

Detaljer

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter -

Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - Vedlegg 2 - infeksjonsdata vill laksefisk Bestilling av forvaltningsstøtte for evaluering av soneforskrifter - lakselus Sammendrag Våre foreløpige resultater indikerer at infeksjonspresset i tid, rom og

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet

GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014. Jan Stenløkk, Oljedirektoratet GEOFYSISK DATAINNSAMLING PÅ NORSK SOKKEL 2014 Jan Stenløkk, Oljedirektoratet Fisk og seismikk, Hammerfest 23. april 2015 Geofysiske undersøkelser 2014 Det ble gjennomførte 142 geofysiske undersøkelser

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av skipstrafikk Høringsutkast Mai 2007 Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER

FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING FOR FARTØY SOM KAN FISKE INNENFOR FJORDLINJENE - HØRINGSFRIST 10. NOVEMBER Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Sak 223/14 Løpenr.: 40664/14 Saknr.: 14/7117-4 Ark.nr.: U40SAKSARKIV Dato: 12.11.2014 Til: Fra: Fylkesrådet Fylkesråd for næring, kultur og helse FORSLAG TIL STØRRELSESBEGRENSNING

Detaljer

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016

Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016 Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk

Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Påvirkes makrell av seismikk?

Påvirkes makrell av seismikk? Fisk og seismikk 2017 Påvirkes makrell av seismikk? Endre Grimsbø Tonje Nesse Forland Deltakere i prosjektet Lise Doksæter Sive (HI) Rune Roland Hansen (UiO) Petter Kvadsheim (FFI) Hans Erik Karlsen (UiO)

Detaljer

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ

+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ GHODJWHRJVNDGGHNRUDOOUHYSn6WRUHJJD +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ XWHQIRUÃcOHVXQGÃYLVWHÃDWÃNRUDOOHQHÃHUÃVNDGHWÃHOOHUÃQRHQÃVWHGHUÃWUnOWÃYHNNÃ 6NDGHQHÃHUÃUHJLVWUHUWÃQHGÃWLOÃÃPHWHUVÃG\SÃ'HWÃHUÃRJVnÃVNDGHUÃSnÃQRUGVLGHQÃ

Detaljer

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark

Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Høstbare arter i sjø bestandsutvikling Utdrag fra HI-rapport 2015 Marine naturforhold og naturverdier i Færder nasjonalpark Havforskningsinstituttet gjennomfører årlig en høstundersøkelse hvor det fiskes

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

FMC BIOPOLYMER 980859525 - TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012 Wit:åg FISKERIDIREKTORATET Ressursavdelingen FMC Biopolymer AS Saksbehandler:Terje Halsteinsen Postboks 2045 Telefon: 46818565 Seksjon: Reguleringsseksjonen 5504 HAUGESUND Vårreferanse: 12/3232 Deresreferanse:

Detaljer

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak

Naturvernforbundets vurderinger av foreslåtte reguleringstiltak Fiskeridirektoratet Postboks 2009 Nordnes 5817 Bergen Norges Naturvernforbund Postboks 342 Sentrum 0101 Oslo 24.11.2006 Høringsuttalelse: Forslag til reguleringstiltak på kysttorsk Norges Naturvernforbund

Detaljer

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref: 200800434- /LF Vår ref: 2008/500 Bergen, 21. mai 2008 Arkivnr. 005 Løpenr: VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING

Detaljer

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva

Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges nest viktigste eksportnæring. Foto Knut Forberg, Akvaplan-niva Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet, sektor petroleum og energi Konsekvenser for fiskeri og havbruk Akvaplan-niva AS Rapport: 4046-1 Forside: Merdbasert oppdrett av laks er grunnstammen i Norges

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993.

FORORD. Rådgivende Biologer takker for oppdraget. Bergen, 17.november 1993. VURDERING AV SKADER PÅ FISK VED UNDERVANNSSPRENGNINGER I RAUDBERGBUKTA I LÆRDAL Erfaringer etter de to første sprengningene Atle Kambestad og Geir Helge Johnsen Rapport nr. 94, november 1993. RAPPORTENS

Detaljer

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger

Rapport. Utbygging av Gudrun og Sigrun. Fiskerimessige virkninger Rapport Utbygging av Gudrun og Sigrun Fiskerimessige virkninger Rapport NO-9027 15. juni 2009 For Acona CMG og Akvaplan-niva Martin Ivar Aaserød Senior Partner Acona CMG AS Kongsgårdbakken 3 P.O.Box 53

Detaljer

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften)

Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) Se vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 201000793- /BBE 13.04.2011 Høringsbrev - Endring av bestemmelser i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (utøvelsesforskriften) I dette høringsnotatet foreslår

Detaljer

Olje- og gassvirksomhet i nord

Olje- og gassvirksomhet i nord Olje- og gassvirksomhet i nord KonKraft-rapport 6 Topplederforum 3. mars 2009 Lars Arne Ryssdal Rapporten favner bredden i spørsmålet Hvorfor bygge videre på Norge som energinasjon Hvorfor områdene utenfor

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2007 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-179-2007 (J-75-2007 UTGÅR) Bergen, 23.08.07 HØ/EB Forskrift om endring i forskrift om

Detaljer

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial

Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial 1 Vurdering av minstemål på sei og høstingspotensial Det vises til brev av 30.10.09 fra Fiskeri- og kystdepartementet der Havforskningsinstituttet bes om å vurdere minstemålene for sei i norske farvann

Detaljer

Fysiske inngrep i kystsonen

Fysiske inngrep i kystsonen Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep

Detaljer

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available General information name CP16210 NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status Area Marked available Category Main type Sub type Company - responsible Source type Number of sources 1 Source size

Detaljer

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Infeksjoner i lakseoppdrett - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks? Vitenskapelig råd for lakseforvaltning Gir uavhengige vitenskapelige råd til forvaltningsmyndighetene NINA UIT 12 personlig

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

«Case CGG» Nordre Viking Graben

«Case CGG» Nordre Viking Graben «Case CGG» Nordre Viking Graben Stein Åsheim (CGG) Sigbjørn Vigeland (CGG) Fisk og seismikk - 2016 - Ålesund CGG - Et integrert geovitenskapelig selskap Utstyr Innsamling Geologi, Geofysikk & Reservoar

Detaljer

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012

Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 2012 . Rapport 213-3 Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn i Kvæfjord kommune 212 Øyvind Kanstad-Hanssen Rapport nr. 213-3 sider - 8 Tittel - Fiskebiologisk undersøkelse i Langvatn, Kvæfjord kommune i 212.

Detaljer

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai

INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai 1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes

Detaljer