Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet"

Transkript

1 Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet

2 Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer først vil merkes MM

3 Tare tareskog Et av jordklodens mest produktive økosystemer Norge: Europas største tare- og tangressurser biomasse artsmangfold Et viktig nærings- og oppvekstområde fisk sjøfugl sel og andre arter

4 Artsrikdom JE JE JE Mer enn 300 arter er observert i tareskogen En enkelt stortareplante kan knytte til seg dyr Taren binder karbondioksid og kan motvirke menneskeskapte klimaendringer JE

5 Taredød nedbeiting : 1740 km 2 tareskog beita ned Det tilsvarer all produktiv skog i Østfold eller Troms Tareskogen i Nordland, Troms og Finnmark er i stor grad borte Noe gjenvekst i sør etter dette, lite i Nord-Norge Nedbeita havbunn domineres av kråkebolle, opptil 120 individer pr. m 2 Kråkebollene holder bunnen bar vi får en undervannsørken

6 Taredød: årsaker virkninger UH Bakenforliggende årsaker til nedbeiting og gjenvekst er dårlig klarlagte Økt havtemperatur og nedslamming kan være viktige faktorer Taredød gir enormt tap av biologisk mangfold Sterk negativ virkning på oppvekst av sjøfugl og fisk MM

7 Tap for fiskeriene Taredød har gitt store negative konsekvenser for kystfisket Kysttorsken er gått tilbake med 30% på femten år Fiskeri- og miljøverndepartementets arbeidsgruppe: På Vega er svikt i fisket som skyldes tap av tarebiotoper anslått til 15 mill. kroner årlig Torsken som var grunnlaget for rusefisket på Helgeland er borte Fisken som er igjen er infisert av kveis

8 Helgelandsplattformen Med sine grunnhavområder har Helgeland store tareskogbiotoper Gjenvekstfronten for tare er på vei nordover, og passerer Brønnøy nå Her kan vi klarlegge årsaker både til taredød og gjenvekst Andre framtidstrusler : Kystnær oljeaktivitet Forurensning Annen menneskelig aktivitet MM

9 Høsting Stortare er viktigste makroalgeressurs langs norskekysten Det høstes årlig ca tonn stortare for alginatproduksjon (Møre) De store forekomster av kråkebolle høstes bare sporadisk i Norge På verdensbasis avtar kråkebollehøsting pga. overbeskatning Kråkebollehøsting kan bli en bærekraftig måte å skape gjenvekst av tare i Norge Ny kunnskap kan redde miljøet og samtidig gi nye næringer

10 Klima Tarenedbeiting skjedde grovt sett samtidig i på begge siden av Nordatlanteren Dette kan skyldes periodevis varme sjøtemperaturer Slike klimavariasjoner har sammenheng med havstrømmene Havsystemet er komplisert, og dataene sparsomme Vi mangler tiltaksplaner som kan redde taren når klimaet blir varmere Binding av CO 2 ved gjenvekst av tare bidrar til å motvirke global oppvarming UH

11 Dagens situasjon Norge har erklært at vi vil stoppe tap av biologisk mangfold innen 2010 Det er dokumentert behov for forskning på tareskog og taredød I 2002 ble et et større tverrfaglig forskningsprogram foreslått Per i dag er det ennå ikke blitt noe konkret ut av det Helgeland: 10 ganger lavere forskningsaktivitet enn resten av landet Vi har akutt behov for forskning, kartlegging og overvåking UH

12 Forskningsmål Forklare hvorfor kråkeboller plutselig starter nedbeiting av tareskog i stor skala Finne næringsrelaterte og andre tiltak som gir gjenvekst av tareskog Skaffe grunnlag for å forutsi og hindre fremtidige situasjoner Oppfylle målet med å stanse tap av biologisk mangfold innen år 2010 Øke verdiskapningen i kystnære fiskerier Bidra til reduksjon av menneskeskapte klimaendringer (binde CO 2 i tare)

13 Miljøovervåkning og forskning Helgelandskysten er biogeografisk meget følsom og dynamisk Artsrikdommen kan gjøre det enklere å spore endringer i miljøfaktorer her Området er nå et grenseområde for undervannsørken og gjenvekst av tareskog Her kan vi forske på dynamikken tareskog kråkeboller Helgeland er et ideelt sted for tverrfaglig forskning på konsekvenser av klimaendringer for marint biologisk mangfold

14 Et forskningssenter på Helgeland NH NH NH NH NH NH Logistikk og infrastruktur er allerede til stede på Torgar Det kan lett utvikles og tilpasses variert forskningsaktivitet Naturlige samarbeidspartnere: Nordland Fylkeskommune, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Tromsø, NTNU, Akvaplan NIVA, Norsk Romsenter Oksebåsen Forskningen skal også klarlegge næringspotensialet for tare og kråkebolle Forskningen bør kombineres med et formidlingssenter samme sted NH

15 Helgelandsplattformen: Økologi, forskning, verdiskapning og næring midt i kyst-norges viktigste matfat Faglig grunnlag, foto: Jussi Evertsen Foto: Magne Myrvold, Vebjørn Karlsen, Norsk Havbrukssenter Grafisk form, foto: Ulv Holbye

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag? Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?, Miljøvernkonferansen 24. mai 2016 1 Stortareskog er en stor ressurs! (Laminaria hyperborea) Dominerer nesten 6 000 km 2 Stående biomasse

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug.

Tareskogene. Storskala-endringer langs kysten. Kjell Magnus Norderhaug. Tareskogene Storskala-endringer langs kysten Kjell.norderhaug@niva.no 1 Norgeskart med påvirkede Midt- og Nord-Norge: Kråkebollebeiting Nord-Vestlandet: Stortare i god tilstand Vestlandet: 40% av sukkertaren

Detaljer

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar.

Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Takk for invitasjon! Marine økosystemer er et stort internasjonalt ansvar. Økosystemene langs kysten og i havområdene er under økt press: Klimaendringene fører til økt sjøtemperatur og smelting av is i

Detaljer

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet

Innsigelse til arealformål fiske med bestemmelser til kommuneplanens arealdel for Osen kommune - Uttalelse fra Miljødirektoratet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Trondheim, 29.01.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/11869 Saksbehandler: JOHHAU Innsigelse til arealformål fiske

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 19.06.2017 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo

Prolog. Stein Fredriksen. Biologisk Institutt. Universitetet i Oslo Prolog. Stein Fredriksen Biologisk Institutt Universitetet i Oslo Er forskningsmålene nådd innen delprogram A? Våre marine økosystemer Fokus på bentos Hovedmål: Å framskaffe ny viten om økosystemers struktur,

Detaljer

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet

Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag. Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Prøvehøsting av tare i Nord-Trøndelag Henning Steen, Frithjof Moy, Torjan Bodvin Havforskningsinstituttet Stortare (Laminaria hyperborea) -Stortare er en av syv tarearter langs norskekysten, og dominerer

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Sukkertare. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem

Sukkertare. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 11. 1) Sukkertare og trådalger økosystem Sukkertare Innholdsfortegnelse 1) Sukkertare og trådalger økosystem http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/sukkertare/ Side 1 / 11 Sukkertare Publisert 21.09.2016 av Miljødirektoratet Den store,

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Hva kan tang og tare brukes til?

Hva kan tang og tare brukes til? Tare- grønn energi fra havet? Seminar hos FKD 25.10.11 Hva kan tang og tare brukes til? Forskningssjef Trine Galloway SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Tang og tare er internasjonale råstoff Kilde: Y Lerat,

Detaljer

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland?

Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Kva veit vi om naturtypar i sjø langs kysten vår og i Hordaland? Eli Rinde, NIVA Forvaltning av naturmangfaldet i sjø Dagskonferanse 7. november 2017, Universitetsaulaen i Bergen Eli Rinde 1 Oversikt Bakgrunn

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Næringssalter i Skagerrak

Næringssalter i Skagerrak Næringssalter i Skagerrak Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Næringssalter i Skagerrak Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De siste 20 årene har konsentrasjonen

Detaljer

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato Statsråden Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 15/5127-11 07.06.2016 Osen kommune - innsigelser til kommuneplanens arealdel 2015-2026 Saken er oversendt

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene?

Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Hva påvirker fiskens levekår i kystområdene? Programleder Jan Atle Knutsen Havforskningsinstituttet Oversikt Økosystemet kystsonen Klima og miljøtrender Ressursovervåkningen / forvaltning Veien videre

Detaljer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning Norge Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så

Detaljer

Tareskogens betydning for sjøfugl

Tareskogens betydning for sjøfugl Tareskogens betydning for sjøfugl Svein Håkon Lorentsen, NINA Tycho Anker Nilssen Signe Christensen Dalsgaard, NINA Geir Systad, NINA SEAPOP Seminar, Scandic Ørnen, Bergen, 27. 28. april 2017 Tareskog

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN

FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN 2014 FOSNAVÅG BODØ TROMSØ KONGSBERG STAVANGER PORSGRUNN ARENDAL TRONDHEIM OSLO BERGEN Havet i vår bevissthet På Eidsvoll i 1814 var slagordet «Enig og Tro til Dovre faller». Vårt nasjonale selvbilde bygget

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Biomasse av planteplankton i Norskehavet

Biomasse av planteplankton i Norskehavet Biomasse av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 8 Biomasse av planteplankton i Norskehavet Publisert 04.04.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Planteplankton

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters

Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Ålegrasengers betydning for Oslofjorden, og trusler knyttet til stillehavsøsters Eli Rinde, NIVA Biologisk mangfold i Follo 22. november 2016, Kulturhuset på Ås 1 Ålegrasenger - en rik og viktig naturtype

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek Ocean Forest Project Et hav av muligheter Annelise Leonczek Globale utfordringer Forurensning Fossil energi må erstattes med fornybar energi! Globale utfordringer Ekstreme værforhold Globale utfordringer

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Naturmangfold trusler og muligheter

Naturmangfold trusler og muligheter Naturmangfold trusler og muligheter Arnodd Håpnes Norges Naturvernforbund Trondheim 18.09. 2010 - Tapet av biologisk mangfold skulle stanses innen 2010 (Johannesburg og Stortinget). - Og hva skjer i Nagoya

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Nettside: stortare.no KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE Råstoffsjef Jostein Vea FMC BioPolymer AS P.O. Box 2045, N-5504 Haugesund, Norge INDUSTRI Norsk stortare er viktigste råstoff for produksjon av alginat

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA

Norges nasjonale klimaforskningsprogram. Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Norges nasjonale klimaforskningsprogram Stort program Klimaendringer og konsekvenser for Norge NORKLIMA Uansett hva verdenssamfunnet makter å gjøre med utslippene av klimagasser må vi regne med klimaendringer.

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo, 11.09.2009 Forskningsrådets muligheter innenfor klimaforskning Fremragendesentre Fri forskning/ uten tema Bjerknessenteret

Detaljer

Vi viser til e-post fra Nærings- og fiskeridepartementet datert vedrørende ovennevnte.

Vi viser til e-post fra Nærings- og fiskeridepartementet datert vedrørende ovennevnte. Nærings- og fiskeridepartementet Saksbehandler: Frank Jacobsen Postboks 8090 Dep Telefon: 46815975 Seksjon: Fiskeridirektøren 0032 OSLO Vår referanse: 16/797 Deres referanse: Vår dato: 22.01.2016 Deres

Detaljer

Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015

Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015 Foto: HI/Hege Iren Svensen Foto: HI/P. Eide Foto: HI/Henning Steen Norge som ledende marin nasjon Fiskeriminister Elisabeth Aspaker Havet og Kysten 7. April 2015 Dagens Næringsliv februar 2015. Marie Olsen

Detaljer

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa v/ Torleif Paasche, Norges Fiskarlag Foto: Aslak Kristiansen 1 Godt vannmiljø En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa Status for norske fiskerier

Detaljer

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO

Lørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 Cecilie H. von Quillfeldt HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012 å være verdens fremste sjømatnasjon sikre et rent og rikt hav for kommende generasjoner å drive helhetlig og økosystembasert forvaltning

Detaljer

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND

LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND LANDBRUKET PÅ SØR-HELGELAND Fra grenda Stein på Sømna En aktiv landbruksregion med fjell, skog, dyrkajord, dype fjorder og et mildt klima pga nærheten til Golfstrømmen. Landbruket på Sør-Helgeland Side

Detaljer

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning

Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Klima i endring: konsekvenser og mulig tilpasning Cappelen Damm, 26. oktober 2011 Haakon Vennemo Innhold Om Vista Analyse Klimaendringer i Norge Konsekvenser for fire områder Klimaendringer i verden virkninger

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan MARINFORSK ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan Avslutningskonferanse for Havet og kysten Hurtigruten, 7.-9. april 2015 Peter Gullestad Signaler fra divisjonsstyret

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Oljesøl i matfatet eller dynamisk sameksistens på Yttersia?

Oljesøl i matfatet eller dynamisk sameksistens på Yttersia? Husøydagan Profilgruppas Traineeprogram inviterer til seminar på Husøy: Oljesøl i matfatet eller dynamisk sameksistens på Yttersia? Fredag 25.august Husøy samfunnshus Kl. (14:00) 15:00 kl. 19:30 Åpent

Detaljer

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET (oppdatert 19.01.2006) Bakgrunn formålet med forvaltningsplanen for Barentshavet Opplegget for en mer helhetlig forvaltning av havområdene og for etableringen

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE GUNNAR KVAAL GUNNAR KVAAL * Rådgiver * Skogbruksjef (Tidl. også Tromsø og Karlsøy) * Klima- og energiplan for Balsfjord * Gjennomgått temaet på konferanse i Tromsø 2002 Hva

Detaljer

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras

Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Befaring i Djupevia, Hordnes, Fanafjorden søk etter ålegras Anders Lundberg, geograf og botaniker På forespørsel fra Terje Jacobsen, Hordnesveien 140, foretok jeg en befaring i Porsavika-Djupevika på Hordnes,

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Biomasse og produksjon av planteplankton i Norskehavet Publisert 08.02.2013 av Miljødirektoratet ja Planteplankton

Detaljer

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet

Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Biomasse og produksjon av planteplankton i Barentshavet Publisert 5.2.214 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet)

Detaljer

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014

Åpningshilsen fra Samferdselsdepartementet Kyst- og havnekonferansen 2014 Åpningshilsen fra Kyst- og havnekonferansen 2014 Ekspedisjonssjef Alvhild Hedstein Honningsvåg 22. oktober 2014 Fra fisk til samferdsel - transport er nå samlet i ett departement Statsbudsjettet 2015 Miljøbase/Oljevernbase

Detaljer

NAVPLAN og Farledsnormal

NAVPLAN og Farledsnormal NAVPLAN og Farledsnormal Rune Midtkandal NTP 2014-2023 s.23: Regjeringen vil: - Utvikle et moderne og framtidsrettet transportsystem som gjør det enklere, raskere og sikrere å reise og frakte gods i framtiden.

Detaljer

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten 2010 7,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 15.12.2010 Sensur faller innen 08.01.2011 BOKMÅL

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet

Livet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Tom Hansen, VRU-Møte 12.5.2010 Fiskeri- og kystdepartementet NIFES* Fiskeridirektoratet Havforskninsinstituttet Kystverket Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Mattilsynet

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Dato: 18. februar 2011

Dato: 18. februar 2011 Dato: 18. februar 2011 Byrådssak 1089/11 Byrådet Høring: NOU 2010:10. Tilpassing til eit klima i endring. PEVI SARK-03-201001740-252 Hva saken gjelder: Miljøverndepartementet har sendt NOU 2010 "Tilpassing

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Stortare: Det grønne skiftet i praksis Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud Bærekraftig utnyttelse av fornybare ressurser: Utvikle produkter som bedrer livet for den enkelte og som skaper store verdier

Detaljer

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett

Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett www.regjeringen.no/fkd Bærekraftig fremtidsrettet torskeoppdrett Jeg har fortsatt tro på at torskeoppdrett vil bli en viktig del av verdiskapinga langs kysten.

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

Marine næringer i Nord-Norge

Marine næringer i Nord-Norge Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet

Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Artssammensetning planteplankton i Barentshavet Publisert 18.02.2010 av Miljødirektoratet ja Hvilke grupper og arter av plankteplankton

Detaljer

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING NGU-DAGEN 2012, 06.02.2012 Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune Ka eg ska snakke om: Havbruksnæringa i Troms Fylkeskommunen som tilrettelegger

Detaljer

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt

ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt ACIA (Arctic Climate Impact Assessement) Norsk oppfølgingsarbeid (ACIA2) Christopher Brodersen Nalan Koc Norsk Polarinstitutt Arctic Climate Impact Assessment (ACIA) 2001-2004 Noen nøkkelfunn: - Oppvarmingen

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret

Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Akvakultur - muligheter og trusler i vann Onsdag 13. mai 2009, Pirsenteret Havbruk og intelligente transportsystemer (som et element i integrert kystsoneutvikling) -muligheter og trusler i vann sett i

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer