Mette Skern-Mauritzen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mette Skern-Mauritzen"

Transkript

1 Mette Skern-Mauritzen

2 Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering

3 Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006 avtagende temperatur ISKART Til tross for en økende trend: mot en kaldere periode? Sept 1980 Sept 2001

4 LODDEKOLLAPS Stor variasjon i mengde pelagisk fisk i Barentshavet Loddekollaps 80-tallet, 90-tallet og sist i 2003 Nå: mye lodde, mye polartorsk, lite ungsild og kolmule

5 Stor variasjon i mengde bunnfisk Nå: mye torsk og hyse, lite blåkveite og uer

6 1. Effekter av loddekollapser på økosystemet 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne?

7

8 Sentral i energioverføring fra zooplankton til topp-predatorer; torsk, sjøfugl og sjøpattedyr Loddekollaps på 80-tallet: store effekter på Torsk: økt kannibalisme, redusert vekst, forsinket modning Sjøfugl: redusert overlevelse og rekruttering Sjøpattedyr: grønlandssel - redusert kondisjon, invasjon, høy dødelighet Senere loddekollaps: Mindre effekter i systemet hvorfor?

9 Million tonnes Biomasse av pelagisk fisk i Barentshavet LODDEKOLLAPS Year Blue whiting 1+ Polar cod 1+ Herring 1+2 Capelin 1+ Stor reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 80-tallet Liten reduksjon i biomasse pelagisk fisk på 2000-tallet => Liten endring i trofisk struktur på 2000-tallet

10 Fordelinger av arter, august-september Bardehval Finnhval Vågehval Knølhval ØKOSYSTEMTOKT Torsk Modnende torsk Moden torsk Viktige loddepredatorer: Lodde Polartorsk - Beiter nord for lodda - Beiter i områder med mye Zooplankton Polartorsk Pelagisk fisk Zooplankton Amfipoder Krill - Generalister: kompenserer for lite lodde med alternative byttedyr - Fleksible: utnytter et utvida habitat I et varmt klima

11 1. Effekter av loddekollapser på økosystemet - avhenger av mengde alternative byttedyr fordi lodde-predatorene er fleksible generalister 2. De store bunnfiskbestandene og stor loddebestand: nærmer vi oss systemets bæreevne? - Er det nok mat til alle? - Begrenses veksten når bestandene er store? => forventer at vekst og biomasse er i motfase

12 Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter

13 VEKST Vekst 3-4 år (gram) Betsand 3+ (millionar tonn) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År Ingen økning i kannibalisme de siste årene B. Bogstad og H. Gjøsæter

14 VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter

15 VEKST Vekst 3-4 år (gram) BIOMASSE Vekst 3-4 år (g) Biomasse 3+ (millionar tonn) År B. Bogstad og H. Gjøsæter

16 B. Bogstad og H. Gjøsæter

17 B. Bogstad og H. Gjøsæter

18 Torsk: ingen synlige tegn Hyse og lodde: ja kanskje, men fremdeles mat nok Varmt klima => Økt produksjon => Lite is og stort beiteareal Høyere bæreevne Kaldere klima? => Redusert bæreevne? Kanskje => Forvaltningstiltak - øke beskatning? Sannsynligvis ikke gir dårligere avkastning på sikt

19 Konsekvenser av varmt klima og mindre is?

20 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon ant. grønlandsselunger

21 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode siden 90-tallet Aug - Sept Fordeling aug - sept: 90-tallet: I loddeområdet og nordover Nå: vet ikke! - Ikke i loddeområdet - Ikke i Barentshavet? Satelittmerket sel 1996 & 1999 (Folkov & Nordøy)

22 Grønlandssel i østisen: > 50% reduksjon i ungeproduksjon Endret fordeling i beiteperiode Klappmyss i vestisen: bestand 90% redusert siden 1950 Ringsel: dårlig ungeproduksjon i Svalbardfjordene Isbjørn: lite is => ingen hi på Hopen, dårlig kondisjon HOPEN

23 Konsekvenser av varmt klima med mindre is? - Negativ utvikling i arktiske bestander

24 Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Redskapsutvikling Effekter av bunntråling på bunndyr Norsk-russiske forsøk med flytetrål: - tidvis gode fangster av torskefisk ikke fullgodt alternativ - mindre bifangst - samme seleksjon Utvikling av ny bunntrål - EU-prosjekt Degree - med plategear og tråldører over bunn => mindre effekter på bunn

25 Klimaendringer: oppvarming særlig kritisk for de arktiske artene Forsuring Fiske: Kommersielle bestander: status bra blåkveite og uer Utkast bedre Bifangst Effekter av bunntråling på bunndyr Petroleumsaktivitet Seismiske undersøkelser Forurensing: rent hav Økt menneskelig aktivitet mer forurensing?

26 Økt aktivitet => økt krav til kunnskap om effekter Menneskelig aktivitet har en viktig romlig komponent Rødt = Trålintensitet Seismiske transekter fra 70-tallet til i dag Vurdering av konsekvenser: område-basert kunnskap

27 Mange ulike samfunn Geografisk strukturert av fysiske forhold Kaldt arktisk vann BENTHOSSAMFUNN BUNNFISKSAMFUNN Varmt atlantisk vann Viktig grunnlag for å - vurdere effekter (på arter, samfunn, sårbare områder) - i rådgivning

28 Rent hav Varmt og produktivt hav Store fiskebestander - nok mat - høstet innefor sikre biologiske grenser MEN: Negativ utvikling for arktiske arter

29

30 Takk for oppmerksomheten

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar Barents 2033 Kirkenes 6-7.12.2012 Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet Konsekvensar av klimaendringar for fisk og fiskeri i Barentshavet Biologiske & polibske

Detaljer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR Arter og utbredelse Sjøpattedyr er viktige toppredatorer i Barentshavet. Rundt 7 selarter og 17 hvalarter observeres jevnlig i havområdet, og de beiter på både

Detaljer

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet

Detaljer

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Romlig fordeling av hval i Barentshavet Romlig fordeling av hval i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Romlig fordeling av hval i Barentshavet Publisert 05.06.2014 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Vår

Detaljer

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger Per Fauchald, NINA Rob T. Barrett, UiT Jan Ove Bustnes, NINA Kjell Einar Erikstad, NINA Leif Nøttestad, HI Mette Skern-Mauritzen, HI Frode B. Vikebø,

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter Ressursutviklinga Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik 21-22 oktober 2009 Harald Gjøsæter Kva skal eg snakka om? NØA torsk, NØA hyse, lodde NVG sild, Nordsjøsild, makrell og kolmule Og eventuelt andre ting,

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET 31.08.2007 Av: Erik Olsen, Toktleder G.O. Sars Denne rapporten gir en gjennomgang av status og foreløpige resultater fra det felles

Detaljer

Status for de pelagiske bestandene

Status for de pelagiske bestandene Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander

Detaljer

Klappmyss i Norskehavet

Klappmyss i Norskehavet Klappmyss i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Klappmyss i Norskehavet Publisert 18.01.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) I dag er det rundt 80 000 klappmyss

Detaljer

Kanskje er det makrell nok til alle?

Kanskje er det makrell nok til alle? Kanskje er det makrell nok til alle? Norskehavets økosystem - pelagiske bestander, energistrøm gjennom næringsnettet og klimavirkninger Svein Sundby, Bjarte Bogstad, Petter Fossum, Harald Gjøsæter, Svein

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017 Gjert E. Dingsør Innhold Status og råd for: Nordøst arktisk torsk Nordøst arktisk hyse Nordøst arktisk sei Kort om blåkveite og

Detaljer

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán

Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán Lodde (Mallotus villosus) Capelin Lodde Smaelt Capelan Atlantique Capelán ØKOLOGI Lodde er en liten laksefisk som lever i polare strøk i Nord Atlanterhavet. Den finnes i store stimer også i Stillehavet

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag g Svein Sundby Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Ålesund, 30. januar 2008 * Havklimautviklingen gjennom det 20.

Detaljer

«Marine ressurser i 2049»

«Marine ressurser i 2049» Norklimakonferansen 2013 Oslo, 30. oktober «Marine ressurser i 2049» Hva kan klimaendringer føre til i våre havområder? Solfrid Sætre Hjøllo Innhold Hvordan påvirker klima individer, bestander og marine

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND Vedlegg 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON, INKLUDERT EVENTUELLE

Detaljer

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 6 Sel i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/sel-i-arktis1/ Side 1 / 6 Sel i Arktis Publisert 11.05.2017 av Norsk Polarinstitutt I Barentshavet samt på Svalbard

Detaljer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer Havets ressurser og miljø 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Fisken og havet, særnummer 1 2008 Havets ressurser og miljø 2008 Redaktører: Harald Gjøsæter Geir Huse Yvonne Robberstad Morten Skogen

Detaljer

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet Harald Loeng og Geir Ottersen Økosystemet i Barentshavet er et av de rikeste, reneste og mest produktive havområder i verden. Men det er sårbart,

Detaljer

Vedlegg 13 a TABELL I

Vedlegg 13 a TABELL I TABELL I Vedlegg 13 a OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, BLÅKVEITE OG LODDE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE FISKERIKOMMISJON,

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning

Detaljer

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWFs fiskeriarbeid i id -og holdninger til selfangst Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008 WWF (World Wide Fund for Nature) WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens største

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Overført fra Overført fra )

Overført fra Overført fra ) Vedlegg 13 TABELL I Fordeling av totalkvoter av torsk, hyse, lodde, kveite og snabeluer (S.mentella) mellom Norge, Russland og tredjeland etter avtale inngått i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

Bunndyr i Barentshavet

Bunndyr i Barentshavet Bunndyr i Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 9 Bunndyr i Barentshavet Publisert 20.06.2017 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) De største mengdene bunndyr i Barentshavet

Detaljer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer Tore Haug og Ulf Lindstrøm Vågehvalen er et stort pattedyr selv om den er vår minste bardehval. Et stort, varmblodig dyr som lever i et kaldt hav trenger mye mat,

Detaljer

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer Harald Loeng Litt om innholdet Tildelingsbrev og arbeidsmetode Hvordan endrer utbredelsen av fisk seg? Bestandsutvikling En del utfordringer

Detaljer

Kolmule i Norskehavet

Kolmule i Norskehavet Kolmule i Norskehavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/norskehavet/miljotilstanden-ifiskebestander/kolmule-ikolmule Side 1 / 5 Kolmule i Norskehavet Publisert 09.03.2016 av

Detaljer

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017 Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene

Detaljer

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 St. meld. nr. 40 (2006-2007) Forvaltning av kongekrabbe WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008 Regjeringen har bevisst bygget opp bestanden gjennom en årrekke en beskatningsgrad på inntil 20 prosent

Detaljer

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015 Pelagisk Forening 2 mai 2013 Sigurd Tjelmeland sigurd@imr.no Forvalting av lodde: Opprørt farvatn Den noverande

Detaljer

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør

Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,

Detaljer

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet Bestandsstatus, forvaltning og økologi nvg-sild Kvotenedgang for nvg-silda

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse Lomvi i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Lomvi i Norskehavet Publisert 15.02.2016 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Tilstanden for den norske lomvibestanden er

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015 Knut Korsbrekke Torskefisker (Gadiformes) brosmefamilien lysingfamilien dyphavstorsker skolestfamilien skjellbrosmefamilien torskefamilien og flere familier

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,

Detaljer

Statistikk og havressurser

Statistikk og havressurser Statistikk og havressurser STK2120-16. april 2012 Geir Storvik April 16, 2012 Fiskeri i Norge Norges havområder er mer enn seks ganger større enn våre landområder, og har noen av verdens rikeste fiskebanker.

Detaljer

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? Tema Foto: Axel Kielland Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander? I forvaltningen av våre fiskebestander er det ofte spørsmål om bestands- og kvotestørrelse som har fått størst oppmerksomhet.

Detaljer

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal Bestanden er utenfor sikre biologiske grenser. Gytebestanden har vært lavere enn B pa (150 000 tonn) siden 1984 og i nærheten av B lim (70 000 tonn) siden

Detaljer

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930

Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 FOR-2014-12-22-1930 Forskrift om regulering av fisket med fartøy som fører russisk flagg i Norges økonomiske sone og fiskerisonen ved Jan Mayen i 2015 Dato FOR-2014-12-22-1930 Departement Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes Disposisjon Sesongsvingninger Endring av kvoteåret Andre tiltak Omsetningssystemer Sesongsvingninger Torsk N62 Leveranser fra norske fartøy 25000 20000

Detaljer

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE

NASJONALE KVOTER, tonn SUM (TAC) AVSETNING FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND NORGE RUSSLAND TREDJELAND OVERFØRING TIL NORGE VEDLEGG 13 TABELL I OVERSIKT OVER FORDELING AV TOTALKVOTER AV TORSK, HYSE, LODDE OG BLÅKVEITE NORD FOR 62 GRADER NORD, MELLOM NORGE, RUSSLAND OG TREDJELAND. AVTALE INNGÅTT I DEN BLANDETE NORSK-RUSSISKE

Detaljer

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER VEDLEGG 7 TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER I. TEKNISKE REGULERINGSTILTAK 1. Torsk og hyse 1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede

Detaljer

Klimaendringer og biologiske konsekvenser

Klimaendringer og biologiske konsekvenser II Klimaendringer og biologiske konsekvenser Klima, planktonproduksjon og vekst hos sild i Norskehavet Webjørn Melle og Jens Christian Holst Varmt klima i Nord-atlanteren viser sterk korrelasjon med høy

Detaljer

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD 30.01.2015 Modulf Overvik Fiskeridirektoratet Fra Skifte i reguleringsfilosofi 1975 2008 maksimering av kortsiktig utbytte av den enkelte bestand,

Detaljer

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Levende marine ressurser i nord UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge Fysiske forutsetninger Store områder Store periodiske variasjoner Store uforutsigbare variasjoner

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. s ~as A (V-~ft-ni~k.~o~ tl3utiotd.,er, Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER.. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] o o, " 'l.i1{ ' -. '! i ~.. '"'.:. i-";, A FORSTA ØKOSYSTEMER o - Havforsl

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Barentshavet eksempel på integrert assessment Barentshavet eksempel på integrert assessment Gro I. van der Meeren Forskning, overvåking og kartlegging i forbindelse med økosystembasert havforvaltning I regi av Overvåkingsgruppa, Oslo 29. januar 2015

Detaljer

Tilstanden i økosystemet og menneskelig påvirkning. Foto: Monika Blikås. Kapittel 6

Tilstanden i økosystemet og menneskelig påvirkning. Foto: Monika Blikås. Kapittel 6 Tilstanden i økosystemet og menneskelig påvirkning Foto: Monika Blikås Kapittel 6 6.1 Indikatorer og overvåking Forvaltningsplanen for Barentshavet har satt opp en rekke mål for forvaltningen av havområdet.

Detaljer

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra

Nasjonale kvoter Russland til Norge I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V. Overføring fra TABELL I Oversikt over fordeling av totalkvoterav torsk, hyse, lodde og blåkveite nord for 62 grаder nord, mellom Norge, Russland og tredjeland. Avtale inngått i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon,

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard 1161 Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard Per Fauchald, Rob T. Barrett, Jan Ove Bustnes, Kjell Einar Erikstad, Leif Nøttestad, Mette Skern-Mauritzen,

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, oktober

Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, oktober Sjøpattedyrutvalget 2010 Bergen, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Lars Folkow, Livar Frøyland, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche

Detaljer

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking

Detaljer

Havet som spiskammer bærekraftige valg

Havet som spiskammer bærekraftige valg Erling Svensen / WWF-Canon Høstseminar 2012, NFE & NSE Havet som spiskammer bærekraftige valg Fredrik Myhre rådgiver, fiskeri & havmiljø WWF-Norway 30.11.2012 Robuste løsninger tilspisset KORT OM WWF +100

Detaljer

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR.

Sjøpattedyr. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som lever i vann, kaller vi for SJØPATTEDYR. Når du er ferdig med besøket på Polaria i dag, skal du ha lært litt mer om de pattedyrene som lever i havet på den delen av jorda som kalles for Arktis. Pattedyrene lever både på land og i havet. De som

Detaljer

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll . Primær- og sekundærproduksjon.. Primærproduksjon ( planteplankton) Planteplankton er havets gress. I de store, åpne havområdene er mikroskopiske, encellede alger den viktigste primærprodusenten. Primærproduksjon

Detaljer

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN.

FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE FARVANN. MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-51-96 (J-17-95 UTGÅR) Bergen, 26.4.1996 HV/BS FORSKRIFT OM ENDRINGA V FORSKRIFT OM MASKEVIDDE, BIFANGST OG MINSTEMÅL M.M. VED FISKE I SVALBARDS TERRITORIALFARVANN OG INDRE

Detaljer

Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, oktober

Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, oktober Sjøpattedyrutvalget 2011 Oslo, 19.-20. oktober 1. Tilstede: Arne Bjørge, Tore Haug, Dag Hjermann, Kit M. Kovacs, Petter Kvadsheim, Kjell T. Nilssen, Mette Skern-Mauritzen, Janneche Utne Skåre, Lars Walløe,

Detaljer

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet?

Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? Hvordan fange torskefisk effektivt og skånsomt i passende mengder med trål i Barentshavet? John Willy Valdemarsen Leder for CRISP, Havforskningsinstituttet Status for trålfisket i Barentshavet Stor torskebestand

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2009. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen

Fisken og havet, særnummer 1b 2009. Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen Fisken og havet, særnummer 1b 2009 Forvaltningsplan Barentshavet rapport fra overvåkingsgruppen Redaktører: Knut Sunnanå, Maria Fossheim og Gro I. van der Meeren Utarbeidet i samarbeid mellom: Akvaplan-niva

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Havets mysterier bærekraftig høsting

Havets mysterier bærekraftig høsting Havets mysterier bærekraftig høsting Visjonen om operasjonell økosystem overvåkning/modellering for forskning og rådgivning Einar Svendsen Sulten på kunnskap, Stavanger 26. sept. 2011 Havlandet Norge,

Detaljer

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET

FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET FØRE-VAR-BESKATNING AV FISKERESSURSANE I BARENTSHAVET Innlegg under "Fiskeridagen" Bodø, 28. februar 2002 Odd Nakken, Senter for marine ressurser, Havforskningsinstituttet "Betre føre var enn etter snar"

Detaljer

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010 TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI - 12. JUNI 2010 Kjell T. Nilssen, Michael Poltermann & Ilias Shafikov Oppsummering Toktets formål var levendefangst av 15 grønlandssel

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2008 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-63-2008 (J-14-2008 UTGÅR) Bergen, 28.03.08 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser Sektor fiskeri. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser Sektor fiskeri. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser Sektor fiskeri Mai 2007 Høringsutkast Forord Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan

Detaljer

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den nasjonale, marine, forvaltningsrelaterte ressursforskningen samlet i ett institutt. Det skjedde ved at Fiskeriforsknings

Detaljer

loddebestanden i dens mest kritiske periode. Trålerne fisket med småmasket nett og kastet ut store mengder småtorsk av den størrelse vi fant i

loddebestanden i dens mest kritiske periode. Trålerne fisket med småmasket nett og kastet ut store mengder småtorsk av den størrelse vi fant i %LRORJLVNHRJNOLPDVW\UWHUHODVMRQHUPHOORPVLOG ORGGHRJWRUVNL1RUVNHKDYHWRJ%DUHQWVKDYHW Johannes Hamreà Innledning Strømsystemet som bestemmer vårt havklima Litt geografi, biologi og økologi Hvem spiser hvem?

Detaljer

Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre

Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre Biologiske og klimastyrte relasjoner mellom sild, lodde og torsk i Norskehavet og Barentshavet Johannes Hamre Innledning Fiske har alltid vært et usikkert levebrød med perioder av gode og magre år. Dette

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges økonomiske sone i 2009 Strandgaten 229, Pb. 2009, Nordnes, 5817 Bergen Faks 55 23 80 90* Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2009 (J-55-2009 UTGÅR) Bergen, 06.04.09 HØ/EW Forskrift om endring i forskrift om regulering

Detaljer

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no

Hein Rune Skjoldal hein.rune.skjoldal@imr.no. Harald Loeng harald.loeng@imr.no. Ken Drinkwater ken.drinkwater@imr.no 4.2 Isen i Arktis smelter hva betyr det for våre økosystemer? ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som ble publisert i 25, oppsummerer kunnskapen om klimaendringer og deres mulige effekter

Detaljer

Konsekvenser av ytre påvirkning

Konsekvenser av ytre påvirkning Norsk Polarinstitutt (NP) har gått gjennom de fire sektorvise utredningene av konsekvenser av virksomhet/påvirkning knyttet til arbeidet med en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. NP har i sine

Detaljer

Havets ressurser 2002

Havets ressurser 2002 Fisken og havet, særnummer 1-2002 ISSN 0802 0620 Havets ressurser 2002 Redaktør Svein A. Iversen HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, februar 2002 Innhold Forord.... Sammendrag... Summary... 1. Økosystemet Barentshavet...

Detaljer

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker Eksport av sjømat fra Norge Eksport av sjømat i 2010: 53.8 milliarder kroner Norsk Økonomisk

Detaljer

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ålesunds Rederiforening 9 desember 2011. Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene? Ole Arve Misund FKDs strategi førende

Detaljer

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009

Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Barentshavet kaldare enn i fjor. Kva betyr det? Nokre smakebitar frå rapporten Havets ressurser og miljø 2009 Harald Gjøsæter Nokre beintfram tankar: Er det sant? Er Barentshavet vorte kaldare? Om så er,

Detaljer

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008

Fisken og havet, særnummer 1b 2008. Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 2008 Fisken og havet, særnummer 1b 28 Forvaltningsplan Barentshavet - rapport fra overvåkingsgruppen 28 Fisken og havet, særnummer 1-25 ISSN 82 62 Fisken og havet, særnummer 1 b 28 Forvaltningsplan Barentshavet

Detaljer

Næringskjeder i Arktis

Næringskjeder i Arktis Målet med besøket på Polaria er å bli kjent med økosystem i Arktis, lære om næringskjeder og dets elementer; produsenter, konsumenter (forbrukere) og nedbrytere, beskrive hvordan artene er tilpasset hverandre

Detaljer

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER

SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER HAVFORSKNNGSNSTTUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARNE RESSURSER NR. S 1993 SSN 0804-2136. Øyvind Ulltang: SJØPATTEDYR - FLERBESTANDSMODELLER (Sluttrapport NFFR-prosjekt nr. 4001 701.248) HAVFORSKNNGSNSTTUTTET

Detaljer

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater :

trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Havforskningsinstituttets forskning omkring trålredskapenes påvirkning på bunnhabitater : Pågående prosjekter og kopling av Mareanodata mot redskapsforskning Aud Vold Soldal Bunntråling påvirkning på bunnhabitater

Detaljer

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV Havforskningsinstituttet gir hvert år råd til fiskerimyndighetene om forvaltningen av de ulike fiskebestandene. Normalt gjelder rådet kun kvotefastsettelsen for

Detaljer

Forvaltningsplan for raudåte

Forvaltningsplan for raudåte Forvaltningsplan for raudåte Lise Langård FishTech, Ålesund 2015 Nordlys.no Raudåte Calanus finmarchicus, eller raudåte, er en sentral planktonorganisme i økosystemet Norskehavet. Raudåta overvintrer i

Detaljer