Transkript

1 Temaer: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms Tilførselsprosjektet Resipientundersøkelser og akvakultur Møte i kystgruppa Fylkesmannen i Troms Nina Mari Jørgensen, Guttorm Christensen Roger Velvin

2 Akvaplan-niva jobber kystnært og i hav, bl.a. med: Kartlegging av marint biologisk mangfold i Troms, ansvar ålegras og leirer, deltager tareskog Tilførselsprosjektet, ansvarlig for utsetting og vedlikehold av SPMD i luft og vann på Jan Mayen og Bjørnøya, samt deltager Andøya Resipientundersøkelser i forbindelse med avløp og status for vannforekomster Akvakultur forundersøkelser av resipient og undersøkelser ved maks biomasse (B og C-undersøkelser)

3 Kartlegging av marin biologisk mangfold: Ålegras Større forekomster av undervannsenger er uvanlige og til dels sjeldne. Naturtypen inneholder flere spesialiserte arter og samfunn. Ålegressamfunn er svært produktive.

4 Ålegras 53 enger kartlagt i 2009 Kun Tromsø-nært, Ramfjord og Balsfjord

5 Bløtbunnsområder i strandsonen: Leirer Naturtypen er viktig som beiteområde for fisk og fugl. Arter som lever her er stasjonære, og påvirkninger de blir utsatt for er dermed lette å overvåke. Slike områder er derfor å betrakte som miljøarkiv. Status 2009 Troms: Etter gjennomgang av sjøkart og verifisering gjennom Norge i Bilder og lokal kjennskap ble det digitalisert 82 bløtbunnsområder med større areal enn m 2, av disse er 38 større enn m 2.

6 TILFØRSELSPROGRAMMET Miljøverndepartementet og SFT har etablert et langsiktig overvåkingsprogram åpent hav Basert på sammenslåing av flere tidligere program Overvåkingen skal primært dekke behovene i forvaltningsplanene for havområdene Hovedmål: Levere data om tilførslene av oljekomponenter og miljøfarlige stoffer til norske havområder Miljøfarlige stoffer avgrenses til miljøgifter på Miljøverndepartementets prioritetsliste

7 Tilførselsprogrammet

8 TILFØRSELSPROGRAMMET Modellering og beregning av transport, tilførsler og konsentrasjoner av olje og miljøfarlige stoffer fra ulike kilder Overvåking i form av prøvetaking, målinger og analyser av vann, sedimenter og biota (fisk) Bruk av passive prøvetakere Norske deltagere: HI, NIVA, NILU, Strålevern, Akvaplan-niva

9 Parametre som skal måles i passive prøvetakere fra luft og vann på Bjørnøya og Jan Mayen Frekvens: 4 ganger pr år. Prøvetakerne står ute 3 måneder Polysykliske aromatiske hydrokarboner PAH-16 Organiske miljøgifter α-hch γ-hch HCB PCB-7 Polybromerte difenyletere (PBDE)

10 Resipientundersøkelser og havneundersøkelser Bløtbunnsprøver, artsbestemmelse og miljøgifter Fjæresoneundersøkelser, artsbestemmelse Rapportering Vurdering av tilstand i forurensede havner, prøvetaking av sediment, fisk og blåskjell

11 Akvakultur Forundersøkelser (B undersøkelser) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra oppdrettsanlegg i drift (B og C undersøkelser) Tilstandsvurderinger Ulike strømmodelleringer (lokalitetens egnethet, overføring av smitte etc.)

12 RMA2 2D sirkulasjonsmodell (viser bevegelser til overflatelaget) Inngangsdata er batymetri, strøm- og vannstandsmålinger, hydrografi (salt og temperatur) og ferskvannsavrenning fra elver Drivkrefter er tidevann og vind Gir strømbilde (og gjerne film) av overflatevannets bevegelser (konturer og vektorer)

13 Eksempel på strømbilde (RMA2/SMS) (fra prosjekt: APN-4592) Figur 1: Simulerte strømforhold. Strømpilene angir retning og fargeskalaen i øvre venstre hjørne angir strømhastighet (m/s)

14 Snapshot from an extract of the current model (ROMS) Hammerfest Kvaløya Sørøya Seiland Red displays strong currents (>1.5 cm/ s). Yellow is between 0.2and 0.4 m/s