Vurdering av måloppnåelse

Transkript

1 FAGLIG FORUM FOR NORSKE HAVOMRÅDER Vurdering av måloppnåelse Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder

2 2

3 Forord Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge fram en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen-Skagerrak. Forvaltningsplanene skal gi overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet i havområdene, og legge til rette for sameksistens mellom næringer innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Faglig forum for norske havområder og Den rådgivende gruppen for overvåking (Overvåkingsgruppen) er ansvarlige for å utarbeide det faglige grunnlaget. Det faglige grunnlaget blir utarbeidet som en serie med ulike rapporter hvor denne rapporten inngår. Følgende institusjoner deltar i arbeidet med det faglige grunnlaget: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket, Meteorologisk Institutt, Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Faglig forum mars 2019 Denne versjonen har foreløpig layout. Endelig utforming skjer etter kommentarrunden. 3

4 4

5 Innhold Innhold... 5 Sammendrag... 7 Utfordringer ved tolkning av mål og vurdering av måloppnåelse... 7 Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer... 7 Operasjonelle utslipp... 9 Marin forsøpling Trygg sjømat Risiko ved akutt forurensning Undervannsstøy Næringssalter, nedslamming og organisk materiale Klimaendringer og havforsuring Særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Bevaring av marine naturtyper Bærekraftig høsting/bruk Kunnskapsbehov for å bedre vurdering av måloppnåelse Innledning Avgrensning og tolkning av målene om beskyttelse av sårbare arter og naturtyper Tabell a. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Forurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Marin forsøpling Trygg sjømat Risiko ved akutt forurensning Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Radioaktivitet Oljevernberedskap Atomberedskap Naturmangfold Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Bevaring av marine naturtyper Tabell b. Norskehavet

6 1. Forurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Marin forsøpling Trygg sjømat Risiko ved akutt forurensning Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Radioaktivitet Oljevernberedskap Atomberedskap Naturmangfold Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Bevaring av marine naturtyper (marine verneområder og marine beskyttede områder) Tabell c. Nordsjøen-Skagerrak Forurensning Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Marin forsøpling Undervannsstøy Tilførsler av næringssalter, nedslamming og organisk materiale Klimaendringer og havforsuring Trygg sjømat Risiko ved akutt forurensning Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Radioaktivitet: Oljevernberedskap Atomberedskap Naturmangfold Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Marine verneområder og marine beskyttede områder Bærekraftig høsting/bruk Vedlegg 1. Oversikt over overordnede mål for havområdene Vedlegg 2: Metodebeskrivelse

7 Sammendrag I forvaltningsplanene er det fastsatt en rekke mål for forvaltning av havområdene. Dette er både overordnede mål for verdiskaping og sameksistens mellom næringer og mer konkrete mål for beskyttelse og bærekraftig bruk av havområdene. I denne rapporten gjennomgås måloppnåelsen for de konkrete forvaltningsmålene. Vurdering av måloppnåelse skal, sammen med det øvrige faglige grunnlaget, gi et grunnlag for den videre vurderingen av behovet for tiltak og virkemidler i forvaltningsplanene. Metodikken som er valgt er den samme som ble brukt i det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i Utfordringer ved tolkning av mål og vurdering av måloppnåelse De fleste målene er ganske like for de tre havområdene, men med nyanseforskjeller. Det er også noen mål som forekommer kun for enkelte av havområdene, selv om det ikke er havområdespesifikke mål. Vi har likevel så langt som mulig brukt de samme parameterne for vurdering av måloppnåelse for de tre havområdene. Flere av målene er vanskelige å tolke. Dette gjelder særlig for noen av målene som retter seg mot beskyttelse av sårbare arter og naturtyper i områder der fiskeriaktivitet, spesielt bunntråling, har forekommet i lang tid forut for at målene ble fastsatt. Bunntråling gir nødvendigvis et fotavtrykk i områdene det foregår i. Disse mye benyttede trålområdene, som gjennom år-tier har vært benyttet til matproduksjon, setter et fotavtrykk. Områdene kan derfor ikke vurderes i forhold til en tenkt uberørt tilstand. Målene er som oftest heller ikke områdespesifikke. Dette, sammen med mangel på kunnskap, har vanskeliggjort vurderingen av måloppnåelse. Faglig forum anbefaler at målene for hvert tema gjennomgås og oppdateres. Det bør også beskrives nærmere hva målene betyr slik at tolkningsutfordringene unngås. Det bør etableres et felles sett med måltemaer og felles forvaltningsmål for alle havområdene. Disse kan suppleres med delmål som er spesifikke for hvert havområde. Målene bør revideres også med tanke på å få en tydeligere sammenheng mellom nasjonale mål, internasjonale mål og forvaltningsplanenes mål. Fagsystemet for god økologisk tilstand for havøkosystemene, som er under utvikling, vil også gi grunnlag for å konkretisere og supplere målene i forvaltningsplanene. Faglig forum vil gjennomgå og videreutvikle metoden for vurdering av måloppnåelse før neste runde med oppdatering og revisjon av det faglige grunnlaget. Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Målet i forvaltningsplanene for de tre havområdene er at konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet ikke skal overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Videre skal utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer fra virksomhet i havområdene ikke bidra til overskridelser av disse nivåene. For Nordsjøen og Skagerrak er i tillegg det nasjonale om å stanse bruk og utslipp av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot miljøet innen 2020 nevnt som et delmål. Dette gjelder stoffene på prioritetslisten. Det bør etableres felles mål for de tre havområdene, og sammenhengen med OSPARs mål og de overordnete nasjonale målene bør tydeliggjøres Det mangler fortsatt mye på at vi har et dekkende bilde av nivåene av miljøfarlige stoffer i havområdene. Et begrenset utvalg av stoffer overvåkes, samtidig som stadig nye kjemikalier tas i bruk. Det måles også i et begrenset antall arter, og geografisk og tidsmessig oppløsning er i mange tilfeller lav. Særlig er det et problem at målefrekvensen i toppredatorer ofte er svært lav. En stor andel av tilførslene av helse- og miljøfarlige stoffer til forvaltningsplanområdet fraktes med luft- og havstrømmer fra andre land. Det kreves derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid for at det skal være mulig å nå. Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. 7

8 En samlet vurdering av tilgjengelig kunnskap om tilførsler og nivåer av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer både utenfra og fra aktiviteter i havområdene viser at om konsentrasjoner i miljøet som ikke overskrider bakgrunnsnivå (for naturlig forekommende stoffer) eller er tilnærmet null (for menneskeskapte forbindelser), ikke er nådd og at det fremdeles er tilførsler av prioriterte miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer til alle havområdene. Barentshavet Lofoten Nivåene av miljøgifter i sediment og biota er stabile eller nedadgående og er generelt lave i havområdet. Likevel er nivåene i en del arter over miljøkvalitetsstandarder for flere stoffer. Særlig finner vi fortsatt relativt høye nivåer av en del miljøgifter i toppredatorer. Mange indikatorer viser at nivåene av de "gamle" miljøgiftene avtar, mens nivåene av nyere miljøgifter er stabile eller økende. Det er fortsatt nedgang i tilførsler og nivåer av flere av miljøgiftene som måles i lufta på Svalbard, men for noen stoffer har det vært en svak økning de siste årene. Målinger av luftforurensninger ved stasjonen på Andøya har foreløpig pågått for kort til å si noe om trender, med et mulig unntak for nivåene av kvikksølv, som kan synes å ha en nedadgående trend de siste årene. Tilførselen av radioaktiv forurensning utenfra har gått ned de siste årene, og utslippene fra nukleære industrier er stabilt lave. Menneskeskapte radioaktive stoffer er påvist i biota, vann og sedimenter, men aktivitetskonsentrasjonene er lave og utgjør ikke noen umiddelbar fare for mennesker og dyr. Vurderingen av måloppnåelse og utvikling for de ulike parameterne er i stor grad den samme som ved forrige vurdering av måloppnåelse for Barentshavet i Datagrunnlaget er noe bedret slik at usikkerheten i vurderingen er redusert for flere parametere. Norskehavet Nivåene av miljøgifter i sediment og biota i Norskehavet er generelt lave og i de fleste tilfeller godt innenfor krav til trygg sjømat. Likevel er nivåene i en del arter over miljøkvalitetsstandarder for flere stoffer. Særlig vil toppredatorer være utsatt for å akkumulere høye konsentrasjoner av en del stoffer. Nivåer av radioaktive stoffer i havområdet er lave og synkende. Det er ingen målestasjoner for luftforurensinger i forvaltningsplanområdet, men trendene fra målestasjonene i Barentshavet-Lofoten kan sies å være representative. Det er observert en sterk økning av utslipp av kobber fra akvakulturanlegg i kystsonen, men det er til nå ikke påvist at dette har ført til økte konsentrasjoner i forvaltningsplanområdet. Tilførselen av radioaktiv forurensning utenfra har gått ned de siste årene og utslippene fra nukleære industrier er stabilt lave. Vurderingen av måloppnåelse og utvikling for de ulike indikatorene er i stor grad den samme som ved forrige vurdering av måloppnåelse i Nordsjøen og Skagerrak Nivået av miljøgifter i biota i Nordsjøen og Skagerrak er generelt noe høyere enn i Barentshavet og Norskehavet, men det finnes unntak fra dette mønsteret, for eksempel for enkelte sjøfuglarter. Nivåene av kvikksølv, PCB og PBDE i de fleste indikatorartene er over miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte toppredatorer som sjøfugl og sjøpattedyr. Likevel er nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer stort sett under grenseverdier for mattrygghet, med unntak av nivåene i fiskelever. På grunn av kortere avstand til kilder for radioaktiv forurensing, er nivåene av radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det har vært noen endring i forurensningsnivået i biota og sedimenter i Nordsjøen siden det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene kom i Målinger av luftforurensninger ved stasjonen på Birkenes viser reduserte tilførsler av mange stoffer, samtidig som en del andre stoffer har mer stabile nivåer. Langs kysten mot Nordsjøen har tilførselen 8

9 av kobber fra oppdrettsnæringen økt, men det er usikkert om dette påvirker forvaltningsplanområdet. Tilførselen av radioaktiv forurensning har gått ned de siste årene. Det er oppnådd store reduksjoner i bruk og utslipp av mange av miljøgiftene på prioritetslisten. Resultatene er oppnådd gjennom strenge utslippskrav, reguleringer, krav til avfallsbehandling og oppryddingstiltak. Utslipp av miljøgifter fra industrien er kraftig redusert de senere årene, og utslippene av flere av de tradisjonelle miljøgiftene på Prioritetslisten er redusert med over 90 prosent siden Det antas at den største kilden til utslipp av mange av stoffene på prioritetslisten i dag er knyttet til produkter. Utviklingen mot å nå vurderes som positiv, men ikke tilstrekkelig for at kan nås. Enda fins det bruk og utslipp av kjemikalier som må reduseres, særlig for de nyere stoffene på prioritetslisten. Operasjonelle utslipp Operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Det er behov for en klargjøring av i forhold til det nasjonale for miljøfarlige stoffer og også nullutslipps for petroleumsvirksomheten. Barentshavet - Lofoten Operasjonelle utslipp i Lofoten-Barentshavet er begrenset, og rapporterte utslipp er ikke av en kategori som forventes å bidra til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende radioaktive stoffer over tid. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til mulige langtidseffekter på svamp påvirket av borekaks, men eksponeringen har vært begrenset. Målet anses som nådd når det gjelder utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer og av naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM) i produsert vann fra petroleumsvirksomheten. Det har imidlertid vært utslipp av miljøfarlige kjemikalier, og anses ikke for nådd for denne parameteren. Det er usikkert om er nådd når det gjelder operasjonelle utslipp av miljøfarlige kjemikalier (hylseolje) fra skipsfarten på grunn av manglende kunnskap. Norskehavet Nivåene av forurensning i Norskehavet er generelt lave, og det gir liten grunn til å tro at tilførslene via operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet eller skipstrafikk i havområdet medfører miljøskade. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til skadepotensiale av utslippene, spesielt mulige langtidseffekter av miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer i produsert vann og mulig påvirkning på koraller og svamp av boreutslipp. Det slippes ut naturlig forekommende miljøfarlige stoffer, radioaktive stoffer og miljøfarlige kjemikalier med produsert vann fra petroleumsvirksomheten i Norskehavet. Målet anses derfor ikke som nådd for operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten. Det er usikkert om er nådd når det gjelder operasjonelle utslipp av miljøfarlige kjemikalier (hylseolje) fra skipsfarten på grunn av manglende kunnskap. Nordsjøen og Skagerrak Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje, andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende radioaktive stoffer over tid. Det er usikkerhet om skadeeffekter, inkludert mulige langtidseffekter på svamp påvirket av borekaks. Målet anses derfor ikke som nådd for operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomheten. 9

10 Det er usikkert om er nådd når det gjelder operasjonelle utslipp av miljøfarlige kjemikalier (hylseolje) fra skipsfarten på grunn av manglende kunnskap. Marin forsøpling For Barentshavet og Norskehavet er å unngå forsøpling og annen skade på miljøet som følge av utslipp av avfall fra virksomhet i havområdene, mens for Nordsjøen-Skagerrak er å redusere utslipp som kan ha negativ påvirkning på det marine miljøet. Det er behov for en presisering av målene. Alle kilder bør omfattes og det bør etableres felles mål for alle havområdene. Det mangler overvåking, kunnskap om skade på miljø og kunnskap om utslipp fra kilder i og utenfor forvaltningsplanområdene. Dette gjør det vanskelig å vurdere i hvilken grad tilførsler og skade er redusert. Vi antar at tilførselen av avfall til havområdene er den samme og at mer havner i havet enn det som fjernes med strandrydding og oppryddingstokt. På grunn av data- og kunnskapsmangel er det imidlertid vanskelig å si. Barentshavet - Lofoten Resultater fra overvåking av strandsøppel indikerer at det ikke er noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestrendene i forvaltningsplanområdet (Brucebukta og Luftskipodden på Svalbard og Rekvika nær Tromsø). MAREANO sin kartlegging av søppel på havbunnen med videotransekter viser at 27 prosent av områdene som er filmet inneholder søppel. Det årlige norsk/russiske økosystemtoktet registrer bifangst av søppel i 33.5 prosent av trålene. En samlet vurdering av denne kunnskapen indikerer at ikke er nådd for havområdet. Norskehavet Resultater fra OSPARs overvåking av strandsøppel indikerer at det ikke er noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestranden Været på Trøndelagskysten. Fra MAREANO sin kartlegging av søppel på havbunnen foreligger informasjon om mengde og type søppel på havbunn i deler av Norskehavet. Kartleggingen viste at 29 prosent av områdene som ble filmet inneholder søppel. En samlet vurdering av denne kunnskapen indikerer at ikke er nådd for Norskehavet. Nordsjøen og Skagerrak Resultater fra OSPARs overvåking av strandsøppel på Kviljo i Rogaland og Ytre Hvaler i Østfold indikerer at det ikke er noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestrendene. Overvåkning av plast i havhestmager fra utvalgte strender på Jæren viser at over halvparten av fuglene har plast som overskrider OSPARS økologiske kvalitetsmål. Havforskningsinstituttets årlige reketokt i Skagerrak registrerte søppel i 36 prosent av trålhalene. Registering av bifangst av søppel ved fiske med bunntrål i regi av ICES viser heller ikke noen nedgang i søppel. En samlet vurdering av denne kunnskapen indikerer at ikke er nådd for Nordsjøen og Skagerrak. Vi vil trolig ikke se en positiv utvikling mot å nå for alle tre havområdene før forebyggendeog oppryddingstiltak mot marin forsøpling både er iverksatt og har pågått i flere år. Internasjonalt samarbeid på dette området er viktig. Det er behov for å etablere gode metoder for overvåking. Det kan også være hensiktsmessig å se på andre indikatorer for å måle skade på marin biota, og det bør vurderes å ta i bruk flere referansestrender for overvåking av strandsøppel. Trygg sjømat Målene for trygg sjømat for de tre havområdene Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet er forskjellige og bør samordnes. 10

11 Barentshavet - Lofoten Ny kunnskap gjør at vi nå kan si at om trygg sjømat er oppnådd for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Dette var usikkert i 2010 grunnet manglende kunnskap. Nivåene av miljøgifter og menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat er generelt lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. Enkeltindivider av arter høyt i næringskjeden, for eksempel kveite, kan likevel ha verdier over grenseverdi. Dessuten kan nivåene i fiskelever være over grenseverdi i noen få enkeltindivider. For å sikre at sjømaten er trygg er det i noen tilfeller gjennomført tiltak i form av fiskeforbud eller advarsler. Norskehavet Nivåene av miljøgifter og menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat i Norskehavet er stort sett lave og under grenseverdiene for mattrygghet. Likevel er det noen unntak. Nivået av organiske miljøgifter i fiskelever er generelt høyt og ligger ofte over grenseverdien for mattrygghet. Målet om trygg sjømat er dermed delvis nådd for miljøgifter. Det er usikkert om om at virksomhet i Norskehavet ikke skal bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat er nådd. Dette skyldes manglende kunnskap om kildene til miljøgiftene vi finner i sjømat. Nordsjøen og Skagerrak Nivåene av miljøgifter i sjømat i Nordsjøen og Skagerrak er stort sett lave og under grenseverdiene for mattrygghet. Likevel er nivåene gjennomgående noe høyere i Nordsjøen enn i Norskehavet og Barentshavet, og for noen arter ser vi at nivåene er høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen. Nivået av organiske miljøgifter i fiskelever er generelt høyt og ligger ofte over grenseverdien for mattrygghet. Det er trolig primært aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet som er hovedkilden til nivåene vi finner i sjømat. Det er liten kunnskap og stor usikkerhet om i hvilken grad om at virksomhet i Nordsjøen-Skagerrak ikke skal bidra til nivåene, er oppnådd for miljøgifter. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat er lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet, og anses som nådd. For alle havområdene er det behov for videre overvåking av miljøgifter i sjømat for å fange opp eventuelle endringer og sikre at sjømaten er trygg og oppleves som trygg. Det bør også vurderes om det er andre arter som bør overvåkes, og det er behov for overvåkingsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Risiko ved akutt forurensning Målet er at risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Videre skal sjøsikkerhet og oljevernberedskap utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Barentshavet - Lofoten Ulykkesrisiko og miljørisiko Petroleumsvirksomhet: Ulykkesrisiko er vurdert å være lav. Det at vurderes nådd sier noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i rapporteringsperioden og om tiltak som kan understøtte arbeid med å forhindre ulykker fremover. Måloppnåelse i perioden sier ikke noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i neste periode. 11

12 Når det gjelder miljørisiko er det variasjoner i mulig konsekvensbilde fra område til område og gjennom året, spesielt som følge av tilstedeværelse og sårbare perioder for sjøfugl. Utslippspotensialet, spesielt i de nordlige delene av Barentshavet sør, er betydelig lavere enn ellers på sokkelen. Likevel er miljørisiko for sjøfugl på åpent hav i Barentshavet generelt høyere enn i Nordsjøen og Norskehavet, fordi tilstedeværelsen av sårbar sjøfugl er betydelig høyere i store deler av året. Målet om lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene er derfor ikke nådd, selv om ulykkesrisiko er lav. Skipstrafikk: Noen fartøygrupper har en liten trafikkøkning og andre en liten nedgang. Samtidig har den geografiske fordelingen av trafikken endret seg litt. Med iverksatte tiltak for reduksjon av miljørisikoen anses om å redusere risikoen for skade på miljøet som delvis oppnådd. Radioaktivitet: Det er økning i trafikken med reaktordrevne fartøy samt en økning av trafikk med radioaktiv last på russisk side av Barentshavet. Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet fra denne aktiviteten anses derfor ikke som nådd. Beredskap Oljevernberedskapen: Både statlig, kommunal og privat beredskap mot akutt oljeforurensning er risikobasert. Usikkerhet knyttet til risikonivå og type hendelser som kan inntreffe medfører at vurdering av riktig utformet og dimensjonert beredskap er utfordrende. Beredskapen er styrket og flere tiltak gjennomført siden forrige oppdatering, både i statlig regi og av petroleumsvirksomheten. Gevinsten av tiltakene målt i forhold til konsekvensreduksjon kan imidlertid vanskelig verifiseres, og måloppnåelsen er derfor usikker. Atomberedskap: Den nasjonale maritime atomberedskapen i planområdet har blitt noe styrket, men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Målet om at beredskapen skal dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet anses derfor ikke som nådd for atomberedskapen i Barentshavet. Norskehavet og Nordsjøen Skagerrak Ulykkesrisiko og miljørisiko Petroleumsvirksomhet: Ulykkesrisiko i er vurdert å være lav. Det at vurderes nådd sier noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i rapporteringsperioden og om tiltak som kan understøtte arbeid med å forhindre ulykker fremover. Måloppnåelse i perioden sier ikke noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i neste periode. Miljørisiko knyttet til felt i drift vurderes å være lav og på samme nivå som ved forrige vurdering. Enkelte aktiviteter har imidlertid skilt seg ut med høy miljørisiko og behov for risikoreduksjon. Spesielt knyttet til høye utslippsrater og kystnær aktivitet. Målet anses som kun delvis nådd for Norskehavet og for Nordsjøen og Skagerrak. Skipstrafikk: Målene er nådd for sjøsikkerhet og delvis nådd for miljørisiko. Miljørisikoen for de to havområdene er som følge av sjøsikkerhetstiltakene også redusert. Nye tiltak vil vurderes og iverksettes for ytterligere reduksjon av uhellssannsynligheten. 12

13 Radioaktivitet: Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet anses ikke som nådd. Beredskap Oljevernberedskap: Beredskapen mot akutt oljeforurensning i planområdet er utformet og dimensjonert basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi både for skipsfarten og petroleumsvirksomheten. Effekten av beredskapen er usikker og det er lite trolig at ny teknologi utvikles i nær framtid som reduserer denne usikkerheten. Måloppnåelsen er vurdert som usikker. Atomberedskap: Den nasjonale maritime atomberedskapen i planområdet har blitt noe styrket, men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Målet om at beredskapen skal dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet anses derfor ikke som nådd. Undervannsstøy Målet bør omformuleres slik at det kommer tydeligere fram at det er et mål å begrense konsekvensen av undersjøisk støy, ikke nødvendigvis å redusere omfanget av aktiviteten. Problemstillingen er også relevant for Norskehavet og Barentshavet og et mål om undervannsstøy bør gjelde også for disse havområdene. Vi har i dag ingen indikatorer som viser utvikling i undervannsstøy fra aktiviteter i havområdene og eventuelle konsekvenser av dette. Vi har heller ikke tilstrekkelig kunnskap om klare sammenhenger mellom støy fra ulike aktiviteter og konsekvenser for økosystemene. Det er derfor ikke mulig å si noe konkret om utvikling i forhold til måloppnåelse. De viktigste kildene til undervannsstøy er forsvarets bruk av sonar, propellstøy fra skipstrafikk og innsamling av seismikk i forbindelse med petroleumsvirksomhet. Det er gjennomført tiltak for å begrense påvirkning fra seismisk datainnsamling og for forsvarets sonar. Tiltak innenfor skipsfart bidrar også til å redusere påvirkning. Næringssalter, nedslamming og organisk materiale Næringssalter tilføres kystområdene i Nordsjøen og Skagerrak fra land- og kystbasert aktivitet, og transporteres også inn i våre havområder med luft- og havstrømmer. For Nordsjøen som helhet har tilførsel av fosfor blitt redusert med ca 50 prosent siden 1990, mens nitrogentilførsel er redusert ca 10 prosent. For menneskeskapte tilførsler til kystsonen og den norske kyststrømmen fra Norge er det imidlertid beregnet en økning for både nitrogen og fosfor i perioden, først og fremst fra oppdrettsanlegg. Det er også observerte økninger i tilførsler fra enkelte store elver som drenerer ut i kyststrømmen og deler av Skagerrak. Noe av disse økningene kan forklares med økt vannføring, og dette kan bety at klimaendringer med mer nedbør og avrenning kan gi en økning i næringsstoff i elvene. Ytre, eksponerte kystområder i Sør-Norge er i perioder påvirket av kyststrømmen og har sett en reduksjon i tilførsler av nitrogen og fosfor siden Indre kystområder i Skagerrak derimot, er på grunn av avrenning fra land klassifisert som problemområde for eutrofiering i nasjonal rapport til OSPARs felles rapport om eutrofitilstanden i Tilstanden har imidlertid bedret seg noe siden forrige OSPAR statusrapport i

14 Selv om tilførslene av næringssalter fra Norge øker, er det ikke påvist vesentlige negative effekter i form av eutrofiering eller nedslamming i forvaltningsplanområdet. Målet som helhet anses ikke som nådd, da tilførslene av næringssalter øker. Klimaendringer og havforsuring Det er etablert forvaltningsmål for klimaendring og havforsuring kun i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak. Det første gjelder karbonlagring i marin vegetasjon ("blå skog") og hensynet til naturmangfold. Det andre gjelder minimering av samlet menneskeskapt belastning på naturtyper og arter som er påvirket av klimaendringer eller havforsuring. Det er behov for tydeliggjøring av de to delmålene, og det bør etableres felles mål for klimaendring og havforsuring for alle havområdene. Det er i dag ikke aktivitet som har som formål å bruke marine økosystemer som karbonlagre i forvaltningsplanområdet. Med slik aktiv karbonlagring menes her aktiviteter som har som formål å binde og lagre karbon i det marine økosystemet. Det er økende fokus og innsats nasjonalt og internasjonalt på kunnskapsoppbygging for å forstå og tallfeste karbonlagring i marine arter og økosystemer og muligheter gjennom aktiv forvaltning av tareskog og karbonlagring i marine organismer generelt. Når det gjelder om å minimere den samlede menneskeskapte belastningen på naturtyper og arter som er påvirket av klimaendringer og/eller havforsuring har vi ingen god metode for å vurdere dette. Det er svært vanskelig å si noe om utviklingen i den samlede menneskeskapte belastningen på arter og naturtyper som er påvirket av klimaendringer og havforsuring er minimert. Vurderinger av klimaendringer og havforsuring innarbeides i reguleringen av aktiviteten for de to vesentligste sektorene som påvirker marine arter og naturtyper, fiskeri og petroleumsvirksomhet. Særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Særlig verdifulle og sårbare områder Når det gjelder særlig verdifulle og sårbare områder (SVO), er at aktiviteter skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold. Den største utfordringen for vurdering av måloppnåelse er manglende kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økosystemnivå. I flere av disse områdene har det foregått fiskeriaktivitet, spesielt tråling, i lang tid. Fiskeri gir nødvendigvis et fotavtrykk i områdene de er inne i og det er tatt høyde for dette i vurderingen av måloppnåelse. I tillegg er ikke alle de særlig verdifulle og sårbare områdene tilstrekkelig kartlagt, hverken med tanke på biologisk mangfold eller menneskelig påvirkning. Det er ikke spesifikk overvåking eller særskilte forvaltningstiltak for de særlig verdifulle og sårbare områdene, med unntak av rammer for petroleumsvirksomhet. Barentshavet - Lofoten Det er påvist skader på bunnfauna i de områdene som er kartlagt gjennom MAREANO-programmet, men en del av skadene er antagelig fra tidligere aktivitet. For øvrig er det usikkert om og i hvilken grad næringsaktivitet påvirker områdets økologiske funksjon. Med bedre fiskeredskaper, samarbeid med fiskeriflåten og fiskerireguleringer er imidlertid sannsynligheten stor for at man er på rett vei, selv om det er økt fiskeriaktivitet i enkelte av områdene. Dette gjelder også for områdene ved Svalbard hvor det nå utvikles et nytt forvaltningsregime for fiskeri, bl.a. for å ta hensyn til potensielle nye fiskeriområder hvor det tidligere har vært liten aktivitet på grunn av isdekke. I områder som tidligere ikke er fisket er det behov for å vurdere hvorvidt det er sårbare arter og 14

15 naturtyper som ikke omfattes av dagens fiskerireguleringer og som har behov for særskilt beskyttelse. For deler av disse områdene er det iverksatt kartlegging i regi av MAREANO som forventes å gi et relevant kunnskapsgrunnlag. MAREANO har også påvist store mengder søppel på havbunnen, men effekten på områdets økologiske funksjon og biologisk mangfold er ukjent. Det er ikke petroleumsvirksomhet i noen av de særlige verdifulle og sårbare områdene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. For skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. Ved vurdering av måloppnåelse for særlig verdifulle områder i Barentshavet som begrunnes med mange ulike arter og naturtyper innenfor et område, bør alle påvirkninger i dette området ses samlet. I denne sammenheng vil også indirekte effekter kunne spille en rolle. Målet anses som nådd når det gjelder de særlig verdifulle og sårbare områdene "Polarfronten", "Iskanten" og "Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya". For områdene "Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket", "Tromsøflaket, inkludert Lopphavet", "Eggakanten" og "Kystnære områder for øvrig fra Tromsøflaket til grensen mot Russland" vurderes som delvis nådd, det vil si at noen vurderingselementer har en positiv utvikling mens andre har stabil eller negativ utvikling. Norskehavet Mange av de særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO) er mindre sammenlignet med Barentshavet og ofte identifisert på grunn av færre verdier og noen ganger er ikke verdiene tilstede i området gjennom hele året. SVO som "Kystsonen" og "Eggakanten" strekker seg imidlertid over større deler av forvaltningsplanområdet. Bifangst av sel er pekt på som en påvirkning og MAREANO har dokumentert mye søppel på havbunnen og skader på sårbare naturtyper, men det er usikkert i hvilken grad dette truer områdenes økologiske funksjon og biologisk mangfold. Det er dessuten usikkert hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten som sjøfuglene erfarer i flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet. Det er gode data for mange av sjøfuglbestandene. Det er behov for økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. Nåværende forvaltningsregime for de kommersielle fiskebestandene har gitt gode resultater. Det er ikke petroleumsvirksomhet i noen av de særlige verdifulle og sårbare områdene og for skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. Målet anses som nådd når det gjelder de særlig verdifulle og sårbare områdene Haltenbanken, "Vestfjorden", "Områdene ved Jan Mayen Vesterisen" og "Den arktiske front". Målet er delvis nådd for "Remman", "Iverryggen", "Sklinnabanken", "Mørebankene", "Eggakanten", "Froan med Sularevet" og "Kystsonen". «Delvis» betyr at noen vurderingselementer har en positiv utvikling, mens andre har stabil eller negativ utvikling. Nordsjøen og Skagerrak I Nordsjøen-Skagerrak er det flere områder som er lokalisert i strandsonen med tilhørende verdier. For kystnære og ofte relativt små SVOer, må også lokale forstyrrelser i forbindelse med fritidsbruk i kystsonen og turisme inkluderes og ses samlet med eventuell annen påvirkning for fullstendig målevaluering. Det har ikke vært kapasitet til å kartlegge lokal aktivitet innenfor hvert enkelt SVO i kystsonen i denne omgang. Deler av disse SVOene er også utenfor forvaltningsplanområdet. Samlet sett er det ofte usikkert om, og i tilfelle i hvilken grad, aktivitet innenfor et enkelt SVO påvirker områdets økologiske funksjon, produktivitet og naturmangfold. Som for de øvrige havområder har også SVOene i Nordsjøen-Skagerrak sjøfuglarter i tilbakegang, muligens som følge av sviktende næringsgrunnlag, men størrelsen på områdene tilsier at aktivitet innenfor disse antagelig har mindre betydning for denne nedgangen enn i større områder. Lokale aktiviteter vil alltid kunne påvirke enkeltarter i et område som i seg selv kan være alvorlig nok, uten at det nødvendigvis får 15

16 konsekvens for hele økosystemet. Fiskeriaktiviteten i de ulike områdene er variabel, men neppe av et omfang som påvirker den økologiske funksjonen for et helt området. Alle områder er ikke like godt kartlagt med hensyn til sårbare bunnhabitater og det er derfor usikkert hvordan disse bunnsamfunnene med tilhørende arter påvirkes. Petroleumsvirksomhet nær eller i SVOer påvirker ikke økologisk funksjon, produktivitet og naturmangfold med mindre det skjer et uhell. For skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. Målet er nådd for de særlig verdifulle og sårbare områdene "Korsfjorden" og "Gytefelt makrell". Det er usikkert om er nådd for "Bremanger til Ytre Sula", "Karmøyfeltet", "Boknfjorden og Jærstrendene", "Vikingbanken, tobisfelt", "Listastrendene" og "Siragrunnen". Målet er ikke nådd for "Transekt Skagerrak", "Ytre Oslofjord" og "Skagerrak" på grunn av overbeskatning av hummerbestanden og mulige indirekte effekter av menneskelig aktivitet på sjøfuglbestandene. Sårbare naturtyper Måloppnåelse i forhold til at skade på marine naturtyper som anses som truede eller sårbare skal unngås er vurdert i forhold til menneskelige aktiviteter i forvaltningsplanområdet. Med skade menes skade som kan påvirke bestander og biologisk mangfold i økosystemet, ikke skade på enkeltindivider. Måloppnåelse er vurdert for relevante naturtyper på Norsk rødliste og OSPARs liste over truede og nedadgående naturtyper. Barentshavet - Lofoten Målet om å unngå skade er nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om er nådd for "grisehalekorallbunn", "korallskog hardbunn", "svampspikelbunn", "sjøfjær med gravende megafauna" og "dypvannssvampsamfunn". Norskehavet Målet om å unngå skade er nådd for "varm havkildebunn", nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om er nådd for " korallskog hardbunn", "sjøfjærbunn med gravende megafauna" og "dypvannssvampsamfunn". Nordsjøen og Skagerrak Målet om å unngå skade er nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om er nådd for "korallskog hardbunn" og "sjøfjærbunn med gravende megafauna". Målet er ikke nådd for "bambuskorallskogbunn" og "dyp slambunn i Skagerrak". Forvaltning av arter Delmålene om forvaltning av arter omhandler opprettholdelse av levedyktige bestander av naturlig forekommende arter, ivaretakelse av nøkkelarter i økosystemet, livskraftige nivåer av truede og sårbare arter og ansvarsarter, og unngåelse av spredning av fremmede organismer. I Barentshavet og Norskehavet er det også tatt med et mål om høsting av levende marine ressurser, mens dette er skilt ut og utdypet som et eget måltema i Nordsjøen-Skagerrak. Målene bør gjennomgås med tanke på felles ordlyd og mål for de tre havområdene. Barentshavet - Lofoten De store kommersielle fiskebestandene (torsk, hyse, lodde, snabeluer, blåkveite og sei), sjøpattedyr og dyreplankton finnes i levedyktige bestander i Barentshavet-Lofoten. Målet er delvis nådd for de mindre, kommersielle fiskebestandene, selv om vanlig uer og kysttorsk fremdeles er under de førevar-nivåene som gjelder nå. Ved forrige evaluering i 2010 var blåkveite og snabeluer i kategorien "mindre fiskebestander", det vil si at de var i en dårligere forfatning. Nå er de i en bedre forfatning 16

17 og dermed løftet opp i kategorien "store bestander". Det har med andre ord vært en positiv utvikling. Bestandssituasjonen er mer usikker for benthos og ikke-kommersielle fiskebestander. I de områdende som har vært benyttet til tråling i årtier så er det ikke holdepunkter for å anta at bestandssituasjonen for benthos er noe annet enn levedyktig, det vil si innenfor det som er vanlig i slike områder. Sjøfuglbestandene er i nedgang på grunn av omfattende hekkesvikt, så om levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet er opprettholdt er ikke nådd for disse. Utenom det som er omtalt i dette avsnittet er det ingen endring i måloppnåelse i forhold til vurderingen i faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten i Med unntak av de mindre fiskebestandene som kysttorsk og vanlig uer så forvaltes arter som høstes innenfor sikre biologiske grenser. Målet er nå også oppnådd for kongekrabbe, en forbedring siden vurderingen i Som i 2010, vurderes som oppnådd når det gjelder forvaltning av nøkkelarter i økosystemet (lodde, torsk og ungsild). Målet er ikke nådd for arter som er vurdert som truede eller nær truede i Norsk Rødliste 2015 slik som vanlig uer, polarlomvi, lunde, krykkje og stellerand. Det er observert en positiv bestandstrend for lomvi (med unntak av kolonien på Hjelmsøya). Mange av de mest truede marine artene som Norge har et særskilt forvaltningsansvar for, spesielt sjøpattedyr, finnes i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Det er mangelfull overvåking av fremmede organismer som spres med ballastvann eller som påvekstorganismer på skipsskrog, så det er ikke mulig å vurdere for disse artene. For kongekrabbe er spredningen stabilisert vestover som er en forbedring siden 2010, og anses dermed som nådd for denne arten. For ballastvannorganismer er det usikkert om er nådd i og med at IMOs ballastvannskonvensjon ble innført i 2017, og det er ennå for tidlig å kunne observere effekter av dette tiltaket. Samlet sett betyr dette at man ikke kan vurdere om er nådd. Norskehavet Målet om levedyktige bestander er nådd for de store kommersielle fiskebestandene (NVG-sild, makrell, sei, kolmule) og høstede sjøpattedyr. For de mindre, kommersielle fiskebestandene er delvis nådd, noe som er en endring i positiv retning siden Det er mer usikkert for ikkekommersielle fiskebestander og benthos. For sjøfugl og klappmys er ikke nådd. I de områdende som har vært benyttet til tråling i år-tier så er det ikke holdepunkter for å anta at bestandssituasjonen for benthos er noe annet enn levedyktig, det vil si innenfor det som er vanlig i slike områder. Prinsippene for bærekraftig høsting ligger til grunn for forvaltningen av alle bestander som høstes. Målet er således oppnådd for både for de store kommersielle bestandene og for de mindre kommersielle fiskebestandene. Som i 2014, vurderes som oppnådd når det gjelder forvaltning av nøkkelarter i økosystemet (sild, makrell og raudåte). Det er fremdeles mange sårbare og truede arter, samt nasjonale ansvarsarter, som ikke er på livskraftige nivåer i forhold til Norsk Rødliste Del er derfor ikke nådd. Siden forrige vurdering er ål og håbrann kommet med på rødlisten som sårbare. Sjøfugl har fått en forverret tilstand. 17

18 Når det gjelder spredning av fremmede organismer, er det usikkert om er nådd i og med at ballastvannskonvensjonen trådte i kraft først i 2017, og det er ennå for tidlig å kunne observere effekter av dette tiltaket. Nordsjøen og Skagerrak Målet anses nådd med tanke på levedyktige bestander for de store kommersielle fiskebestandene (torsk, hyse, sild, tobis, makrell, sei), sjøpattedyr og dyreplankton. Det er usikkert om det er oppnådd for ikke-kommersielle fiskebestander, mens det ikke er oppnådd for mindre fiskebestander og sjøfugl. Målet om forvaltning av nøkkelarter i økosystemet vurderes som nådd for alle artene (nordsjøsild, makrell, tobis og dyreplankton). Det er fremdeles mange sårbare og trua arter samt nasjonale ansvarsarter som ikke er på livskraftige nivåer i forhold til Norsk Rødliste 2015, og del er derfor ikke nådd. Målet er heller ikke nådd når det gjelder å unngå spredning av fremmede organismer. Bevaring av marine naturtyper Målet er at det skal opprettes et representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder. Områdene skal bidra til et internasjonalt nettverk av slike områder. Målet reflekterer det nasjonale om representativ bevaring av norsk natur. Områdene bidrar til OSPARs nettverk av marine beskyttede områder og til oppnåelse av CBDs strategiske mål (Aichimål 11) og FNs bærekraftsmål om beskyttelse av 10 prosent av marine områder innen Forvaltningsmålene bør revideres med tanke på konsistens med OSPARs mål og bør være like for de tre havområdene. Barentshavet - Lofoten Arbeidet med vern av kandidatområder til marin verneplan i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten går sakte framover. Beskyttelse av flere korallområder mot fiskeriaktivitet er positivt. Disse områdene sammen med de marine verneområdene rundt Svalbard utgjør imidlertid ikke et representativt nettverk der variasjonsbredden av naturtyper i hele havområdet er bevart, selv om det er oppnådd for de marine verneområdene rundt Svalbard. Målet anses derfor ikke som nådd. Norskehavet Fire marine verneområder i kystsonen og fjorder og seks marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper, er etablert i Norskehavet. Målet anses ikke som nådd, fordi det mangler mye på gjennomføring av marin verneplan for Norskehavet og fordi områdene som er opprettet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk som bevarer variasjonsbredden i naturtyper, slik anbefalingene for marin verneplan mente å oppnå. Nordsjøen og Skagerrak Det er opprettet flere marine verneområder og marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper i Nordsjøen og Skagerrak. Målet er imidlertid ikke oppnådd fordi områdene som er vernet/beskyttet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk som bevarer variasjonsbredden i naturtyper. Mer av variasjonsbredden er trolig fanget opp i Skagerrak enn i Nordsjøen. Videre arbeid med å komplettere nettverket av marine beskyttede og vernede områder vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med helhetlig plan for marint vern og i oppfølgingen av vedtaket i Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) 2018 om hva slags arealbaserte bevaringstiltak som skal kunne bidra til oppnåelse av Aichi mål

19 Bærekraftig høsting/bruk For Nordsjøen og Skagerrak er det fastsatt et mål i forvaltningsplanen at levende marine ressurser (kommersielle fiskebestander) skal forvaltes på en bærekraftig måte og høsting (fiske) ikke skal ha vesentlige negative virkninger på andre deler av det marine økosystemet. Videre er det et mål at bifangst skal reduseres og at best tilgjengelige teknikker benyttes for å minimere uønskede virkninger av høsting på andre deler av økosystemet. Målet anses som nådd når det gjelder bærekraftig høsting av kommersielle bestander av fisk og sjøpattedyr. Det vurderes også at høsting av fisk og sjøpattedyr ikke har vesentlige kjente negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Det er usikkert om bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl er redusert til et lavest mulig nivå. Arbeid pågår kontinuerlig for å forbedre redskaper, slik at deres påvirkning på økosystemet reduseres mest mulig. Målet om bruk av best tilgjengelige teknikker anses dermed som oppnådd. Kunnskapsbehov for å bedre vurdering av måloppnåelse I rapporten er det identifisert behov for mer kunnskap på en rekke områder for å oppnå et tilstrekkelig godt grunnlag for vurdering av måloppnåelse, spesielt om: miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer: o nivåer i flere bunndyrsarter i åpent hav o forekomst av nye miljøfarlige stoffer i havområdene o hva som er bakgrunnsnivå for naturlig forekommende miljøfarlige stoffer, og hva som er tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser o den samlede transporten av forurensning via havstrømmer inn i planområdene, og hvordan tilførslene endrer seg over tid o bakgrunnsnivåer av NORM og mulige effekter av utslippene Operasjonelle utslipp: o miljøskade av påvirkninger, for eksempel skade på svampsamfunn fra utslipp av borekaks o langtidseffekter av utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann o operasjonelle utslipp av kjemikalier fra skip og effekten av disse Marin forsøpling: o overvåking, kunnskap om skade på miljø og kunnskap om utslipp fra kilder i og utenfor havområdene o indikatorer for å måle skade på marin biota Trygg sjømat: o Forekomst av mikro- og nanoplast i sjømat o direkte sammenheng mellom menneskelig aktivitet i forvaltningsplanområdet og nivåer av miljøgifter i sjømat Undervannsstøy: o Indikatorer for å måle påvirkning og konsekvens Klimaendringer og havforsuring: o tareskogs betydning for marint karbonbudsjett SVOer og sårbare naturtyper: 19

20 o o o Kunnskap om økologiske prosesser kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økosystemnivå kartlegging av biologisk mangfold og påvirkning Forvaltning av arter: o Levedyktighet for bestander av benthos, ikke-kommersielle fiskearter og mindre viktige fiskearter o Spredning av organismer som spres med ballastvann eller påvekstorganismer o Undervannsstøy: Omfang av skadelige nivåer av undervannsstøy Bærekraftig høsting/bruk: o Kunnskap om uønskede virkninger av høsting 20

21 1. Innledning Ved både oppdatering og revidering av det faglige grunnlaget for en forvaltningsplan er vurdering av måloppnåelse en fast oppgave. Vurdering av måloppnåelse skal, sammen med det øvrige faglige grunnlaget, gi et grunnlag for den videre vurderingen av behovet for tiltak og virkemidler i forvaltningsplanene. I forvaltningsplanene er det fastsatt en rekke både overordnede mål for verdiskaping og sameksistens mellom næringer (se oversikt i vedlegg 1) og mer konkrete mål for forvaltning av havområdene. I denne rapporten gjennomgår vi måloppnåelse for forvaltningsmålene. For alle de tre norske havområdene er det mål knyttet til følgende tema: Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Marin forsøpling Trygg sjømat Risiko ved akutt forurensning Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Forvaltning av arter Bevaring av marine naturtyper (marine verneområder og marine beskyttede områder) For havområdet Nordsjøen Skagerrak er det i tillegg forvaltningsmål knyttet til disse temaene: Undervannsstøy Næringssalter, nedslamming og organisk materiale Klimaendringer og havforsuring Bærekraftig høsting/bruk Målene for Barentshavet og Norskehavet er tilnærmet identiske. Målene for de samme temaene i forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak er i hovedsak de samme, men med noen nyanseforskjeller. Resultatene er presentert for hvert havområde for seg, ettersom målene ikke er identiske og det er forskjeller i måloppnåelse mellom havområdene. Måloppnåelse er tidligere vurdert i det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanene for Barentshavet i 2010 og for Norskehavet i Forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak kom i 2013, og dette er første gang måloppnåelse vurderes for dette området. Metodikken som er valgt er den samme som ble brukt for oppdateringen av det faglige grunnlaget for Barentshavet i Det vil si en tabell for hvert tema der ulike parametere vurderes for seg, supplert med generelle kommentarer til mål og måloppnåelse i tekst over hver tabell. For hver parameter vurderes om er nådd (ja, nei, usikkert). Noen steder er også "delvis" benyttet hvis er nådd for noen arter eller aspekter innenfor en parameter. Det gis en begrunnelse for konklusjonen. Hvis ikke er nådd, angi vi om utviklingen er i retning av bedring, forverring eller uendret. I tillegg er det en kolonne for eventuelle kommentarer og anbefalinger som Faglig forum mener har relevans for parameteren, men som ikke passer inn i øvrige kolonner. Se vedlegg 2 for en nærmere beskrivelse av metodikken. Det er så langt som mulig brukt de samme parameterne som ved forrige gjennomgang for å se utviklingen siden sist. I noen tilfeller er nye parametere tilført i lys av bedre kunnskapsgrunnlag. Vurderingene, som er beskrevet over hver tabell, omhandler tolkning og avgrensning av, omtale av kunnskapen og eventuelt kunnskapsmangler som er lagt til grunn i vurderingene, og en samlet vurdering av måloppnåelse basert på vurderingene av enkeltparameterne i tabellene så langt det er mulig. 21

22 Det har for noen av målene vært en utfordring å bestemme hvilke parametere som skal brukes for å vurdere om er nådd. I det videre arbeidet vil Faglig forum gjennomgå settet med parametere som brukes i vurderingen av måloppnåelse for hvert tema for å se om de bør justeres, samt utdype veiledningen til metoden og videreutvikle maler for rapportering. Rapporten er utarbeidet av skrivegrupper for hvert mål med medlemmer fra relevante etater fra Faglig forum for de respektive målene. Faglig forum sluttet seg til innholdet og godkjente rapporten i mars

23 2. Avgrensning og tolkning av målene om beskyttelse av sårbare arter og naturtyper Flere av målene er vanskelige å tolke. Dette er pekt på i de generelle kommentarene over tabellene for de enkelte måltemaene. Målene er som oftest heller ikke områdespesifikke. Dette, sammen med mangel på kunnskap, har vanskeliggjort vurderingen av måloppnåelse. Det er spesielt utfordringer knyttet til vurdering av måloppnåelse for noen av målene som er rettet mot beskyttelse av sårbare arter og naturtyper. Dette gjelder først og fremst temaet "særlig verdifulle og sårbare arter og naturtyper". Målet er at aktiviteter i disse områdene skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Betyr det at en dårlig bestandssituasjon for en art innenfor området tilsier at ikke er Videre er det et mål at skade på marine naturtyper som anses som truede eller sårbare skal unngås. Men hva er skade og hva vil det si å unngå? I flere av disse områdene har det foregått fiskeriaktivitet, spesielt tråling, i lang tid. Bunntråling gir nødvendigvis et fotavtrykk i områdene det foregår i. Det er usikkert om og i hvilken grad aktiviteten har påvirket eller påvirker områdenes økologiske funksjon. Selv om det er påvist skade på bunnorganismer, er det ikke nødvendigvis uopprettelig skade på naturtypene. De er endret som følge av at de benyttes til matproduksjon, de er ikke lengre i en opprinnelig tilstand og det er den endrede tilstanden som er utgangspunktet for vurderingene som er foretatt her. Det er dermed også vanskelig å beskrive hvordan økosystemet var og hvilken status dets økologiske funksjon hadde på tidspunktet for målfastsettelsen. I vurderingen av måloppnåelse her er det tatt hensyn til de endringene som tråling har medført i de mest brukte delene av de særlig verdifulle og sårbare områdene. Dette er gjort ved at selv om det er skader fra bunntråling fra tidligere aktivitet, er det ikke vurdert som at ikke er nådd. Det er således ikke et uberørt økosystem som er utgangspunktet for målevalueringen. Vi ser også på om det er gjennomført tiltak innenfor fiskeriforvaltning som vil bidra til en positiv utvikling i retning måloppnåelse. Måloppnåelse i forhold til at skade på marine naturtyper skal unngås er vurdert i forhold til menneskelige aktiviteter i forvaltningsplanområdet. Med skade ser vi på skade som kan påvirke bestander og biologisk mangfold i økosystemet, ikke skade på enkeltindivider. Faglig forum anbefaler at målene gjennomgås og revideres. Det bør også beskrives hva målene betyr slik at tolkningsutfordringene unngås. 23

24 Tabell a. Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

25 1. Forurensning Generelt mål: Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer. 1.1 Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Mål: Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal ikke overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer fra virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Vurderingen av måloppnåelse er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter, undersøkelser og utredninger utført av en rekke aktører. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens statusrapport for Barentshavet (Arneberg, P og Jelmert, A. (red.) (2017). Status for miljøet i Barentshavet og ytre påvirkning rapport fra Overvåkingsgruppen Fisken og Havet, særnummer 1b-2017, Havforskningsinstituttet.) Om målene og rapportering Forvaltningsplanens mål for helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer må ses i sammenheng med OSPARs mål om miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer og det nasjonale om å stanse utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer. Det nasjonale omfatter miljøgiftene på prioritetslisten, nullutslipps for naturlig forekommende og tilsatte miljøfarlige stoffer fra operasjonelle utslipp fra olje- og gassvirksomheten, noen radioaktive stoffer, farlig avfall og radioaktivt avfall. Det bør etableres felles mål for de tre havområdene og sammenhengen med OSPARs mål og de overordnete nasjonale målene bør tydeliggjøres. Det er overlapp mellom målene under punkt 1.1 og 1.2 (operasjonelle utslipp). Operasjonelle utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer fra virksomhet i forvaltningsplanområdet vurderes under punkt 1.2. Under punkt 1.1 behandles tilførsler av miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer fra utsiden av forvaltningsplanområdet, samt nivåer funnet i forvaltningsplanområdet, med unntak av data fra tiltaksrettet overvåking rundt petroleumsinstallasjoner, som vurderes under punkt 1.2. En utfordring ved vurderingen av måloppnåelse har vært at det ikke er fastsatt hva som er bakgrunnsnivå og hva som menes med tilnærmet null for de enkelte stoffene. Arbeid pågår i OSPAR for å klarlegge dette. I vurderingen av måloppnåelse tilsvarer en påvist verdi av menneskeskapte helse-, miljøfarlige- eller radioaktive stoffer at for den aktuelle parameteren ikke er nådd. Hvis dette kan underbygges av data fra flere lokaliteter ved flere ulike tidspunkt vil usikkerheten vurderes som lav. Stadig forbedrede analyseteknikker gjør det mulig å detektere svært lave konsentrasjoner av stoffer. Det kan argumenteres for at konsentrasjonene dermed er tilnærmet null for disse stoffene selv om de er mulige å detektere. På den annen side 25

26 er areal og vannvolum i våre havområder så store at det må spres betydelige mengder av et stoff for at det skal være mulig å detektere stoffet i fjerntliggende deler av havområdet. Det er derfor vurdert at funn av detekterbare nivåer av disse stoffene medfører at ikke er nådd. For naturlig forekommende stoffer er at konsentrasjoner ikke skal overstige bakgrunnsnivå. Nivåene funnet i forvaltningsplanområdet er vurdert opp mot kunnskap om generelle nivåer i miljøet i områder langt fra kjente kilder. Det er likevel en usikkerhet knyttet til både fastsettelse av bakgrunnsnivå, og vurderingen av hvor stort avviket fra bakgrunnsnivå skal være før ansees som ikke oppnådd. Samlet vurdering av måloppnåelse En samlet vurdering av tilgjengelig kunnskap om tilførsler og nivåer av helse- og miljøfarlige stoffer i Barentshavet-Lofoten viser at om konsentrasjoner i miljøet ikke er nådd og at det fremdeles er tilførsler av prioriterte miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer til havområdet. Vurderingen av måloppnåelse og utvikling for de ulike indikatorene er i stor grad den samme som ved forrige målevaluering. Hovedkilden til forurensning i planområdet er langtransportert forurensning via luft og vann. Det er imidlertid fortsatt lite kunnskap om den samlede transporten av forurensning inn i planområdet, og hvordan tilførslene endrer seg over tid. Det er fortsatt nedgang i tilførsler og nivåer av flere av miljøgiftene som måles i lufta på Svalbard, men for noen stoffer har det vært en svak økning de siste årene. Målinger av luftforurensninger ved stasjonen på Andøya har foreløpig pågått for kort til å si noe om trender, med et mulig unntak for nivåene av kvikksølv, som kan synes å ha en nedadgående trend de siste årene. Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. Med unntak av kobber og nikkel, synker tilførsler av tungmetaller til kystsonen. Det er uklart hvor mye av disse utslippene som transporteres fra kystsonen og inn i forvaltningsplanområdet. Tilførselen av radioaktiv forurensning utenfra har gått ned de siste årene, og utslippene fra nukleære industrier er stabilt lave. Økte temperaturer som følge av klimaendringer forventes å gi økt spredning av miljøgifter på global skala. Smelting av havis og tining av permafrost kan forårsake remobilisering og fordamping av miljøgifter til atmosfæren i Arktis. Store skogbranner og branner på dyrket mark har vist seg å gi økt tilførsel av organiske miljøgifter til Arktis. En stor andel av tilførslene av helse- og miljøfarlige stoffer til forvaltningsplanområdet fraktes med luft- og havstrømmer fra andre land. Det kreves derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid for at det skal være mulig å nå. Nivåene av miljøgifter i sediment og biota er stabile eller nedadgående. Imidlertid finner vi fortsatt relativt høye nivåer av en del miljøgifter i toppredatorer. Mange indikatorer viser at nivåene av de "gamle" miljøgiftene avtar, mens nivåene av nyere miljøgifter er stabile eller økende. Det mangler imidlertid fortsatt mye på at vi har et dekkende bilde av nivåene i planområdet. Et begrenset utvalg av stoffer overvåkes, samtidig som stadig nye kjemikalier dukker opp i havområdet. Det måles også i et begrenset antall arter, og geografisk og tidsmessig oppløsning er i mange tilfeller lav. Særlig er det et problem at målefrekvensen i toppredatorer ofte er svært lav. 26

27 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Forurensning i sediment og biota Bunndyr Nei Nivåene av miljøgifter i reker og blåskjell er generelt lave, men over miljøkvalitetsstandarder for enkelte stoffer. Innholdet av kadmium er relativt høyt i hele reker og på noen få blåskjellstasjoner. Fisk Nei For torsk og sei er nivået av organiske miljøgifter i lever over miljøkvalitetsstandarder for flere stoffgrupper, og nivået av kvikksølv i muskel er like over miljøkvalitetsstandarden I filet av blåkveite og atlantisk kveite er nivåene av kvikksølv og flere organiske miljøgifter over miljøkvalitetsstandardene. Lav Årlig overvåkning av reker i Barentshavet har pågått i mer enn 10 år, og overvåking av blåskjell langs kysten har pågått i 25 år. Dette har gitt et solid datagrunnlag. Lav Årlig overvåkning av lodde, polartorsk og torsk i Barentshavet har pågått i mer enn 10 år. Omfattende basisundersøkelser gjennomført for torsk, sei, blåkveite og atlantisk kveite har gitt solid datagrunnlag, og oppfølgende overvåkning pågår. Det er behov for å videreføre dagens overvåkning for å sikre lange tidsserier og fange opp eventuelle endringer. Vurdere å starte overvåking av flere bunndyr i åpent hav. Det er behov for å videreføre dagens overvåking for å sikre lange tidsserier, samt kartlegge og overvåke nye stoffer. 27

28 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Sjøpattedyr Nei Høye nivåer av enkelte miljøfarlige stoffer påvist i en del sjøpattedyr. Isbjørn fra Svalbard er blant de isbjørnpopulasjoner med høyest nivåer av miljøgifter blant de europeiske og nordamerikanske populasjonene i Arktis. Innholdet av kvikksølv og BPDE i vågehvalkjøtt fra 2011 var langt over miljøkvalitetsstandardene. Sjøfugl Nei Det er påvist forhøyede nivåer av flere organiske miljøgifter i flere arter, og i en del tilfeller påvist effekter av nivåene. Påvist minkende nivåer av de «gamle» miljøgiftene og økning av nye. Konsentrasjonene av fettløselige organiske miljøgifter i ringsel og isbjørn har gått ned mellom 1992 og Imidlertid øker innholdet av nye miljøgifter i isbjørn. Konsentrasjonen av flere miljøfarlige stoffer i polarmåke har gått ned de siste 20 årene, mens PCB er halvert. Konsentrasjonen av kvikksølv og en rekke organiske miljøgifter i polarlomviegg har Lav Lav Flere studier som viser høye konsentrasjoner, dvs. tydelige avvik fra. Det bør vurderes å etablere et langsiktig nasjonalt overvåkingsprogram. Det er behov for mer kunnskap om miljøgifter i sjøfugl 28

29 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Sediment Nei Det er påvist flere ulike POPs i overflatesedimentene, selv om nivåene er lave. Et begrenset antall analyser av PFAS, PFR, siloxaner, alkylfenoler, alkylfenoletoxylater og bisfenol A viser lave nivåer av noen enkeltforbindelser i enkelte av overflateprøvene. Tilførsler til området Atmosfæriske tilførsler Nei Det er påvist tilførsler av miljøfarlige stoffer over mange år. Nye miljøgifter er detektert i høye nivåer i luft ved målestasjonen på Svalbard. Mange organiske miljøgifter måles i lavere nivåer på Andøya enn på Svalbard, f.eks. HCB, PCB og PBDE. sunket i perioden For en del stoffer er imidlertid nivåene uforandret. Lav Det er påvist flere ulike miljøgifter ved flere stasjoner i forvaltningsplanområdet (MAREANO). I mange år har det vært en nedgang for flere av miljøgiftene. De siste årene har denne trenden stagnert, og i noen Lav Lang tidsserie ved målestasjonen på Svalbard. Overvåking etableres gjennom prøvetaking under det norsk-russiske økosystemtoktet i Barentshavet. Dagens overvåking bør videreføres og intensiveres mht nye miljøgifter 29

30 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Tilførsler med havstrømmer Tilførsler fra elver/ kystsonen Radioaktive stoffer i sedimenter, vann og biota Nei Nei Nei I andre tilfeller er nivåene høyere eller like høye på Andøya som på Svalbard (HCH, DDT og PFAS-er). Modellberegninger gjort av Tilførselsprogrammet indikerer betydelige tilførsler med havstrømmer. Tilførsler til kystsonen av tungmetaller, særlig kobber fra oppdrettsanlegg og nikkel fra Pasvikelva. Påvisbare nivåer av menneskeskapt radioaktivitet i sedimenter, vann og biota. tilfeller har tilførslene økt noe. Mangler kunnskap om utvikling Tilførsler av tungmetaller til kystsonen redusert, bortsett fra kobber og nikkel. Radioaktiv forurensning av menneskeskapte radioaktive stoffer i området stammer hovedsakelig fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Tsjernobyl, utslipp fra Sellafield og Høy Middels Lav Høy usikkerhet i modellberegninger pga. datamangel. Siste beregninger gjort i Det foreligger svært lite data på organiske miljøgifter i elver. Ny overvåking startet i Det er usikkert i hvilken grad tilførslene når ut til forvaltningsplanområdet. Pga et godt designet overvåkingsprogram har vi en god oversikt over nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i forskjellige komponenter av økosystemet. Det er behov for bedre data på tilførsler med havstrømmer. Menneskeskapte radioaktive stoffer er påvist, men aktivitetskonsentrasjonene er lave og utgjør ikke noen umiddelbar fare for mennesker og dyr. Dagens overvåking bør likevel videreføres gjennom prøvetaking under det nasjonale toktprogrammet RAME (Radioactivity in the 30

31 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar utstrømning fra Østersjøen. Nedgang er forventet. Marine Environment) for å kunne oppdage potensielle nye kilder. 1.2 Operasjonelle utslipp Mål: Operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Målet er en blanding av de to nasjonale målene om forurensning (ikke skade, stanse utslipp) og er noe upresist. Det omfatter også deler av nullutslipps for petroleumsvirksomhet (miljøskadelige stoffer). Som forklart i punkt 1.1 har vi valgt å vurdere alle operasjonelle utslipp til sjø her, inkludert de helse- og miljøfarlige stoffene. For utslipp fra petroleumsvirksomheten har vi valgt å følge inndelingen som gitt i nullutslipps, det vil si at vi deler opp og evaluerer naturlige forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann, utslipp av tilsatte miljøfarlige stoffer (det vil si kjemikalier i rød og svart kategori), utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer og utslipp av andre stoffer som kan gi miljøskade eksemplifisert med borekaks. Dette rapporteres årlig og det derfor enkelt å evaluere endringer i påvirkningsbildet. Grunnlaget for å evaluere om disse utslippene medfører skade eller bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller miljøfarlige stoffer er overvåkingsdata, hovedsakelig den lovpålagte overvåkingen næringen utfører selv og i tillegg annen overvåking primært i statlig regi, for eksempel det årlige norsk-russiske økosystemtoktet, der overvåkingen enten har fremskaffet bakgrunnsverdier eller har foregått i områder der det har vært petroleumsaktivitet i fjern eller nær fortid. Overvåking av naturlig forekommende radioaktive stoffer er inkludert som en mindre komponent i næringens egen overvåking. Utslipp til vann fra skipsfarten under ordinær drift består i hovedsak av olje i lensevann. Det Norske Veritas har i 2012, på vegne av Sjøfartsdirektoratet, undersøkt oljeinnhold i lensevann om bord på vel 50 skip av ulike kategorier. Resultatene viser at nærmere 90 prosent av oljeseparasjonssystemene tilfredsstiller kravet om at oljeinnholdet ikke skal overstige 15 ppm. Majoriteten av systemene var i stand til å foreta en enda bedre rensing, idet 80 prosent av systemene medførte utslipp på 5 ppm eller mindre. De oppgitte størrelsene på olje i lensevann er derfor beregnet under forutsetning at man 31

32 overholder kravet til 15 ppm. I tillegg vil alle skip ha et visst uregulert utslipp av hylseolje (opp mot 6 liter/skip/døgn, ref. MEPC 58/INF.22). Her er imidlertid kunnskapen mindre og anslagene usikre. Operasjonelle utslipp fra virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten er begrenset og rapporterte utslipp er ikke av en kategori som forventes å bidra til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende radioaktive stoffer over tid. Det antas at registrerte nivåer av miljøfarlige stoffer i det marine miljøet i planområdet i hovedsak stammer fra langtransportert forurensning, jf kapittel 1.1. Det er noe usikkerhet knyttet til mulige langtidseffekter på svamp påvirket av borekaks, men eksponeringen har vært begrenset. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann fra petroleumsindustrien Utslipp av naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM) i produsert vann fra petroleumsindustrien Ja Ja Pr i dag kun mindre utslipp av produsert vann fra Melkøya. Utslippene vil øke noe etter hvert som Goliat får mer vann og Johan Castberg kommer i produksjon. Pga planlagt høy injeksjonsgrad vil utslippene fortsatt være begrensede. Målet er blant annet nådd pga reinjeksjon. Med en forespeilet økning i aktivitet i Barentshavet vil det selv med reinjeksjon av produsert vann bli noe økning i utslippet av NORM. Lav Middels Det er faglig usikkerhet knyttet til skadeeffektene av utslipp av produsert vann, spesielt på lang sikt. Gitt små utslipp er usikkerheten likevel ansett som liten. Rapporteringen fra industrien anses som pålitelig og vi kjenner nivåene av dagens utslipp. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget Det er behov for mer kunnskap om bakgrunnsnivåer og mulige effekter av utslippene. 32

33 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori fra petroleumsindustrien Nei I perioden fra siste oppdatering har det vært en økning i utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori knyttet til utslipp av brannskum. Røde og svarte komponenter fases fortsatt ut og utslippene forventes redusert framover. når det gjelder naturlige bakgrunnsnivåer samt skadevirkninger av NORM svært mangelfullt. Lav Årlig rapportering Den store økningen i utslipp har vært knyttet til brannskum fra et felt i Barentshavet. I løpet av 2018 har operatøren byttet til et gult brannskum. Utslipp av borekaks fra petroleumsindustrien Ja Skadenivå avhenger av hvorvidt det er sårbar bunnfauna som rammes av utslippene. Det har vært utslipp av borevæske og borekaks i områder med svampforekomster. Vurderingen er at skade på enkeltindivider ikke har medført fare for langsiktige skader på bestander. Det har vært Middels Det er fortsatt mangel på kunnskap om effekter av borekaks på svamp. Videre er det mangel på kunnskap om betydning av skade på enkeltindivider i bestandssammenheng og som økosystemkomponenter. Det er behov for mer kunnskap om effekter av borekaks på svamp og om betydning av skade på enkeltindivider i bestandssammenheng og som økosystemkomponenter. 33

34 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utslipp av olje fra skipsfarten Utslipp av miljøfarlige kjemikalier fra skipsfarten Ja Usikke rt stilt krav til operasjonen og styring av utslippspunkt for å redusere skadepotensialet. Olje i lensevann er dokumentert i aktivitetsrapporten og beregnet ut fra tillatt innhold (15 ppm). Tall fra kystverkets havbase tilsier utslipp av olje i lensevann på ca 0,6 tonn i Barentshavet Dette er marginale utslipp uten (hittil) påviselig påvirkning på økosystemene. Utslippene vil være små også i fremtiden. Det finnes ikke gode tall for denne parameteren, men omfanget er relativt lite og mulige effekter på økosystemene ikke dokumentert. Lav Middels Det er liten kunnskap om effekten av utslipp av hylseolje på økosystemene. Det samme gjelder vaskevann fra eksosrensing og tankvasking. Det er ønskelig med en karlegging av omfanget, effektene og typer kjemikalier 34

35 1.3 Marin forsøpling Mål: Forsøpling og annen skade på miljøet som følge av utslipp av avfall fra virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal unngås. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Målet er utfordrende å rapportere på da vi foreløpig mangler kunnskaper og data om utslipp og om effekter/skade på miljøet, noe som gjelder i alle havområder. Med avfall tolker vi det slik at det menes plastbasert avfall (både mikroplast og makroplast) og avfall av andre materialer. Slik er formulert gjelder det kun avfall fra havbasert virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (fiskerier, skipsfart, petroleumsvirksomhet, oppdrett). Denne formuleringen av inkluderer ikke forsøpling og skader fra langtransportert avfall og landbasert avfall. Men for å få et fullstendig bilde av omfanget av forsøpling i havet trenger vi å se alle kildene i sammenheng, for eksempel utslipp av mat- og drikkevareemballasje, avfall fra bygg- og anleggsbransjen, turisme, langtransportert med videre. Med dagens indikatorer greier vi ikke å skille mellom utslipp i havområdet, utslipp fra andre havområder og utslipp fra land med videre. Vi tolker slik at det er tilførsel av nytt avfall (både mikroplast, makroplast og avfall av andre materialer) fra ulike kilder (både landbaserte, havbaserte og langtransporterte) som skal reduseres. Det tas en del avfall ut av havet ved strandrydding og for Barentshavet og Norskehavet ved Fiskeridirektoratets årlige opprenskning av tapte fiskeredskaper. Ved en reduksjon av tilførsel av avfall av en viss størrelse, vil det på sikt bli mindre avfall å rydde opp. Dette kan vi til dels måle. For å måle forsøpling i havområdet Barentshavet-Lofoten bruker vi OSPARs overvåking av strandsøppel i Brucebukta og Luftskipodden på Svalbard (registreres 1x årlig) og Rekvika nær Tromsø (2x årlig siden 2011). Det er særlig type søppel og antall gjenstander som registreres. For noen typer er det til dels mulig å skille på ulike kilder til avfallet. Fra MAREANO sin kartlegging som startet i 2006 i Barentshavet foreligger informasjon om mengde og type søppel på havbunn ( 1 På det norsk/russiske økosystemtoktet 2 har det siden 2010 blitt registrert 1 Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P Marine Litter in the Nordic Seas: distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin 125: Grøsvik B.E, Prokhorova, T., iksen, E., Krivosheya, P., Horneland, P.A and Prozorkevich D Assessment of Marine Litter in the Barents Sea, a Part of the Joint Norwegian Russian Ecosystem Survey, Frontiers in Marine Science, 5:

36 bifangst av søppel i trål. Både MAREANO sin kartlegging og det norsk/russiske økosystemtoktet gir bakgrunnsdata som kan benyttes for utvikling av indikatorer. Det mangler overvåking, kunnskap om skade på miljø og kunnskap om utslipp fra kilder i og utenfor området. Det finnes kunnskap om forekomst av mikroplast, plast og marint søppel i en del forskningsprosjekter. Dette omfatter primært påvisning av mikroplast/plast i biota, slik som i sjøfugl (havhestmager primært), fisk og skalldyr (blåskjell mest). Men hele fagområdet med undersøkelser, analyser og effektvurderinger, særlig av mikroplast, er en uløst utfordring. Det er sannsynligvis liten sammenheng mellom søppel på strand, og det man finner på bunnen i åpne havområder. Selv om kunnskapen er mangelfull tyder foreløpige resultater på at søppel på strand er overflatetransportert, mens søppel på havbunn er korttransportert, tyngre og ofte industrirelatert. Dette bør få betydning for indikatorutviklingen. Vi vil trolig ikke se en positiv utvikling mot å nå før både nasjonale og internasjonale forebyggende- og oppryddingstiltak mot marin forsøpling er iverksatt og har pågått i flere år. Målet bør vurderes å endres for å inkludere alle kilder til marin forsøpling inkludert fra land og langtransporterte kilder, og det bør være det samme for de tre havområdene. Det kan være hensiktsmessig å se på andre indikatorer for å måle skade på marin biota, for eksempel plast i dyremager (havhest eller liknende). Det bør videre vurderes å utvikle en indikator for måling av tilførsel av avfall til havet. 36

37 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Strandsøppel Nei Det ser ikke ut til å være noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestrendene. Søppel på havbunn: MAREANO: nasjonal kartlegging av søppel på havbunn Nei Vi får fortsatt mange søknader om opprydding av marin forsøpling i strandområdene, som indikerer at det fortsatt er store mengder forsøpling på strendene langs Barentshavet. I Barentshavet er gjennomsnittsverdi 230 søppelenheter per km 2. Søppel fra norsk og internasjonal fiskeriaktivitet utgjør 70 80%. Pga data- og kunnskapsmangel er det vanskelig å si, men vi antar at tilførselen av avfall til Barentshavet er den samme og at mer havner i havet enn det som fjernes med strandrydding. Det er lite rydding på havbunnen Imidlertid drives det årlig opprydding av tapte fiskeredskaper. Dette har pågått de siste 35 år i Norge. Det er også et Metodikk: Høy Datagrunnlag: Lavt Metodikk: Middels Det er svært utfordrende å kartlegge mengder av strandsøppel. Vi mangler data om utslipp av marint søppel i selve området. Vi har noe strandsøppeldata både fra kilder i havområdet, fra land og langtransporterte tilførsler. Data varierer mye med tid og sted for registrering. Vi mangler data om skader på miljø. Lav usikkerhet om tetthet men, type søppel kan ikke alltid identifiseres. Det krever en stor innsats for å kartlegge mengden av marint avfall på havbunnen, Det bør vurderes å ta i bruk flere referansestrender. Overvåking av søppelforekomst kan gjøres på utvalgte lokaliteter. Søppel bør kartlegges med video-transekter i 37

38 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Søppel på havbunn: Bifangst i bunntrål (norsk/russisk økosystemtokt) Nei 27% av videoene inneholdt søppel. Mengden var høy på 1% og middels på 3% av observasjonene iht. europeisk skala. I Barentshavet er gjennomsnittsverdi 26 kg per km 2 og 33,5% av trålene inneholdt søppel. nordisk samarbeidsprosjekt om marint søppel som ledes av Norge. Selv om det er noe rydding av havbunnen, antar vi at tilførselen av avfall til Barentshavet er den samme. Datagrunnlag: Lavt/middels Metodikk: Høy Datagrunnlag: Lav/middels siden områdene er store Godt i kartlagte områder, men store områder er ennå ikke kartlagte. Høy usikkerhet om tetthet og posisjon. Dette er ikke en systematisk kartlegging av avfall på havbunnen siden det er usikkert hvor stor del av søplet på bunn som fanges i trålen. områder som ikke er kartlagt av MAREANO og da fortrinnsvis i marine landskap som akkumulerer søppel. Flere trålinger vil ha uheldig effekt på bunnsamfunn og i tillegg er det usikkert hvor godt bifangst viser reell forekomst. 38

39 2. Trygg sjømat Mål: Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Evalueringen av måloppnåelse for trygg sjømat er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter og andre undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens arbeid, sist i overvåkingsgruppens statusrapport for Barentshavet fra Evalueringene for Barentshavet er basert på overvåkning av miljøgifter i indikatororganismer (torsk, reker og blåskjell) og undersøkelser for sei, brosme, blåkveite, atlantisk kveite, kongekrabbe og snøkrabbe. For radioaktive stoffer baseres evalueringen hovedsakelig på overvåking av torsk. I vurderingen av måloppnåelse benyttes øvre grenseverdier for ulike miljøgifter i sjømat, fastsatt av EU og Norge (Commission regulation (EC) No. 1881/2006, Forskrift 3. juli 2015 Nr. 870 om visse forurensende stoffer i næringsmidler). Disse grenseverdiene angir den maksimale mengde av en gitt miljøgift som er tillatt i sjømat som omsettes for salg. Grenseverdier for mattrygghet gjelder for de spiselige delene av fisk og skalldyr, dvs. fiskefilet, fiskelever og pillede reker. Konsentrasjoner av en eller flere miljøgifter over grenseverdi, viser at ikke er nådd. Dersom ingen konsentrasjoner er over grenseverdi, er nådd. Vi har også vurdert som nådd dersom bare et fåtall av enkeltfisk har verdier over grenseverdi. Usikkerheten vil være avhengig av prøveomfanget og dersom det er analysert få prøver eller tidsserien er kort kan usikkerheten være høy. Nivåene av miljøgifter i sjømat er generelt lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. Enkeltindivider av arter høyt i næringskjeden for eksempel kveite, kan likevel ha verdier over grenseverdi. Dessuten kan nivåene i fiskelever være over grenseverdi i noen få enkeltindivider. Fiskelever er imidlertid ikke en utbredt konsumvare. For å sikre at sjømaten er trygg er det i noen tilfeller gjennomført tiltak i form av fiskeforbud eller advarsler. Et fiskefelt utenfor Lofoten ble stengt for fiske av blåkveite i perioden og et utkastpåbud for all kveite over to meter ble innført fra oktober I tillegg er det gitt advarsel mot å spise taskekrabbe fangstet fra Saltfjorden i sør og nordover, en advarsel mot å spise lever fra fisk tatt i skjærgården og en generell advarsel for barn, gravide og ammende mot å spise fiskelever. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat er lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. 39

40 Miljøgifter i indikatororganismer av betydning for sjømattrygghet Ja Miljøgiftkonsentrasjonene i torsk, reker og blåskjell er stort sett lave sammenlignet med andre havområder lenger sør og ligger under grenseverdiene for sjømattrygghet. Nivåene i torskelever fra noen få enkeltfisk er over grenseverdi for PCB og dioksiner. Miljøgifter i andre arter Ja Miljøgiftkonsentrasjonene er stort sett lave og godt under grenseverdier for mattrygghet, med få unntak. Nivåene i lever fra noen få enkeltfisk av sei og brosme er over grenseverdi for PCB og dioksiner, og noen få enkeltindivider av blåkveite samt atlantisk kveite over 100 kg (to meter) har nivåer av miljøgifter i filet over grenseverdiene. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Lav Lav Vi har gode data- og tidsserier som gir god dokumentasjon på sjømattryggheten. Vi har gode data- og tidsserier som gir god dokumentasjon på sjømattryggheten for mange arter. Vi har foreløpig lite data på nye marine ressurser som for eksempel marine makroalger. Et begrenset utvalg av stoffer måles samtidig som stadig nye kjemikalier dukker opp i havområdet. Faglig forums kommentar Det er behov for kontinuerlig overvåking videre for å fange opp eventuelle endringer og sikre at sjømaten er trygg og oppleves som trygg. Det er behov for overvåkningsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Det er behov for kontinuerlig overvåking for å fange opp eventuelle endringer. Det bør også vurderes om det er andre arter som bør overvåkes. Det er behov for overvåkningsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. 40

41 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Menneskeskapte radioaktive stoffer (Cs- 137) i fisk Ja Det påvises menneskeskapte radioaktive stoffer i marine fisk og reker, men aktivitetskonsentrasjonene er lave. Lav Det er løpende overvåking av menneskeskapte radioaktive stoffer i fisk. Nivåene som finnes i dag er lave. Samtidig er det viktig å vedlikeholde overvåkingen for å dokumentere nivåer og trender. Videre kan eksporten av norsk fisk skades av rykter om økt radioaktiv forurensning. 41

42 3. Risiko ved akutt forurensning Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Ulykkesrisiko og miljørisiko evalueres hver for seg for henholdsvis petroleumsvirksomhet, skipstrafikk og radioaktivitet. Dette fordi risiko for akutt forurensning ikke er direkte sammenlignbart mellom de ulike sektorvirksomheter og reguleres av ulike myndigheter. Delmål 2 omhandler sjøsikkerhetstiltak knyttet til skipstrafikk og oljevernberedskap. Sjøsikkerhetstiltak er forebyggende på lik linje med ulykkesforebygging i petroleumsvirksomheten og er derfor vurdert under delmål 1. Under delmål 2 vurderes måloppnåelse med hensyn til oljevernberedskap og atomulykkesberedskap. Målformuleringen er å sikre lav risiko. På grunn av usikkerhet knyttet til ulykkesrisiko og miljørisiko generelt vil vanskelig kunne oppnås. Beredskapen kan likevel være dimensjonert hensiktsmessig. Det er vanskelig å vurdere hvorvidt mål om lav risiko er nådd. Risiko er alltid forbundet med usikkerhet fordi det handler om fremtiden, og den kan ikke bare antas å være en kopi av fortiden. Risiko er aldri fullstendig kjent eller fullstendig kontrollert. Vurderingen av måloppnåelse for delmål 1 representerer et tilbakeblikk på perioden siden forrige forvaltningsplan, og kan dermed vise til historiske fakta og best tilgjengelig kunnskap om hendelser og risikopåvirkende faktorer. Det informerer om effekt av skadeforebygging i denne perioden og om tiltak som kan understøtte skadeforebygging fremover. Det informerer ikke om effekt av skadeforebygging i neste periode. Vurderingen av måloppnåelse for delmål 1 er foretatt med utgangspunkt i risikorapportens kapittel 3, 4 og 6 og for delmål 2 med utgangspunkt i kapittel 7. Evaluering av måloppnåelse baserer seg på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og har fokus på endringer i perioden. Evalueringen dekker flere forhold som enkeltvis og samlet gir informasjon om utvikling av risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Delmål 1: Petroleumsvirksomhet Storulykker skjer sjelden, men har store konsekvenser. I tradisjonelle kvantitative risikoanalyser er storulykker forbundet med lav statistisk sannsynlighet, alvorlige konsekvenser og betydelig usikkerhet, både med hensyn til sannsynlighet og konsekvenser. Lav ulykkesrisiko er et resultat av det aktørene gjør dag etter dag for å unngå ulykker med en grunnleggende erkjennelse av usikkerhet, kompleksitet og dynamikk i ulykkesrisiko. Risiko for skade på miljøet avhenger først og fremst av aktørenes evne til å forhindre ulykker, dernest kommer tiltak for å redusere miljøkonsekvensene gitt en ulykke. 42

43 Ulykkesrisiko For petroleumsvirksomhet er evalueringen av ulykkesrisiko basert på utviklingen for hendelser og ulykker, og usikkerhet om ulykkescenarioer og om forhold som kan påvirke ulykkesrisiko. Ulykkesrisiko er hovedsakelig avhengig av aktørenes risikostyring. Det er derfor nødvendig å vurdere informasjon fra myndighetenes oppfølging, og informasjon om utvikling når det gjelder forhold kan påvirke ulykkesrisiko. Noen risikopåvirkende forhold er gitt og må tas hensyn til. Det kan være områdeforhold som blant annet værforhold, reservoarforhold og havdyp. Industrien påvirkes også som helhet uavhengig av lokasjon, aktør, utbyggingskonsept, og av endringer i industrikonteksten blant annet aktivitetsnivå, aktørbilde, konjunkturendringer og rammebetingelser. Ulykkesrisiko var i 2010 vurdert å være lav i planområdet. Vurderinger av utviklingen for hendelser og ulykker, av ulykkesscenarioer og av forhold som kan påvirke ulykkesrisiko gir ikke grunnlag for å anta en endring i ulykkesrisiko i rapporteringsperioden. Det at vurderes nådd sier noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i disse årene og om tiltak som kan understøtte arbeid med å forhindre ulykker fremover. Måloppnåelse i perioden sier ikke noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i neste periode. Miljørisiko Miljørisiko avhenger først og fremst av aktørenes evne til å forhindre ulykker. Og vurderinger av ulykkesrisiko over ligger til grunn i vurderingen av miljørisiko. Miljørisiko avhenger også av mange forhold som påvirker faktiske konsekvenser for miljøet hvis en ulykke inntreffer, blant annet type og omfang av forurensning, tiden det tar å stanse en ulykke, effektivitet av tiltak for å bekjempe forurensning, og tilstedeværelse og eksponering av sårbare miljøverdier. Siden det ikke er funnet vesentlige områdespesifikke forskjeller i ulykkesrisiko i forvaltningsplanområdet er utvikling av miljørisiko i området hovedsakelig styrt av hvor og når aktiviteten foregår i forhold til hvor sårbare miljøverdier befinner seg, og forskjeller i utslippspotensiale innenfor området, som følge av geologiske variasjoner. Barentshavet har store miljøverdier spesielt av sjøfugl som er sårbare for eventuelle akutt forurensning av olje. Kunnskapen tilsier at det er variasjoner i mulig konsekvensbilde fra område til område og gjennom året som følge av sjøfuglenes tilstedeværelse og sårbare perioder, jf. risikorapporten kapittel og Selv om utslippspotensialet, spesielt i de nordlige delene av Barentshavet sør, er betydelig lavere enn ellers på sokkelen er miljørisiko for sjøfugl på åpent hav i Barentshavet generelt høyere enn i Nordsjøen og Norskehavet, fordi tilstedeværelsen av sårbar sjøfugl er betydelig høyere i store deler av året. Det er derfor ikke grunnlag for å si at om lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene er nådd. Skipstrafikk Sannsynligheten for ulykker blir beregnet ut fra trafikkmengde og foreliggende ulykkesstatistikk. Sannsynlighet for ulykker som medfører utslipp i Barentshavet er redusert. Kun enkelte ulykker resulterer i akutt forurensning. Uhell eller ulykker kan føre til akutte oljeutslipp av ulike typer og i varierende omfang. Konsekvensene av slike utslipp vil variere mye, avhengig av stedet der utslippet skjer, årstid, værforhold og ikke minst mengde, type utslipp og hvilke konsekvensreduserende tiltak som iverksettes. Samme type utslipp og mengde kan ha helt ulike effekter ut fra hvor, når ulykken skjer og 43

44 hvilke naturressurser som kan berøres. De alvorligste konsekvensene som påvises for eksempel for sjøfugl og strandlinje er vanligvis etter utslipp av tunge bunkersoljer. Den gjeldende metodikken for beregning av uhellssannsynlighet har vært direkte koblet med utseilt distanse. Vurdering av data fra Kystverkets og Sjøfartsdirektoratets uhellsstatistikk tyder på at det ikke er et 1 til 1 forhold mellom utvikling i skipstrafikk og antall uhell. Det har derfor i noen år vært jobbet med ny metodikk og verktøy for å beregne sannsynlighet for uhell og miljørisiko. Metodikken og de nye verktøyene er ikke klare for bruk, og denne vurderingen av måloppnåelsen bruker derfor gammel metodikk. Det har på grunn av forventningene til ny metodikk og verktøy ikke vært gjennomført miljørisikoanalyser som følge av skipstrafikk de seneste årene. Kystverket vil de kommende årene ta i bruk ny metodikk og verktøy både for beregning av sannsynlighet for uhell og miljørisiko. Siden det ikke foreligger ferske data og analyser, har man i denne rapporten vært tilbakeholden med spesifikke vurderinger av miljørisikoen. Radioaktivitet Risikoen for skade på miljøet som følge av akutt forurensing fra radioaktive stoffer vurderes i forhold til aktiviteten og sikkerhets- og beredskapsarbeid i det gjeldende havområdet. I Barentshavet er det økning i trafikken med reaktordrevne fartøy samt en økning av trafikk med radioaktiv last på russisk side av Barentshavet. Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet fra denne aktiviteten anses derfor ikke som nådd. Delmål 2: I tabellen under gis Faglig forums vurderinger av måloppnåelse for oljevernberedskapen både knyttet til skipsfarten og petroleumsvirksomheten. Målet sier at oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet. Det foreligger ikke noen egnede indikatorer som gjør det enkelt å vurdere utviklingen eller graden av måloppnåelse. Risikorapporten beskriver eksisterende beredskapsressurser, muligheter og begrensninger med dagens beredskap med vekt på spesifikke utfordringer i forvaltningsplanområdet. Målformuleringen nevner eksplisitt oljevernberedskap, men Faglig forum har valgt å vurdere atomberedskapen også under delmål 2. Oljevernberedskap Dimensjonering av beredskap er utfordrende. Både statlig, kommunal og privat beredskap er risikobasert. Usikkerhet knyttet til risikonivå og type hendelser som kan inntreffe og medfører at vurdering av riktig utformet og dimensjonert beredskap er utfordrende. Statlig beredskap er dimensjonert i henhold til miljørisikoanalysene og beredskapsplanene fra henholdsvis 2009 (Norskekysten), 2014 (Svalbard og Jan Mayen) og 2011 (Beredskapsanalyse Norskekysten) og 2014 (Beredskapsanalyse Svalbard og Jan Mayen). Tiltakene i handlingsplanen for Beredskapsanalysen for Norskekysten er gjennomført, og for Svalbard og Jan Mayen gjenstår fremdeles mange av tiltakene i handlingsplanen. Petroleumsvirksomhetens beredskap i planområdet utformes og dimensjoneres basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi. Teknologien er videreutviklet og tilgjengelige beredskapsressurser har økt i perioden siden forrige oppdatering. Den risikoreduserende effekten av beredskapen er imidlertid varierende og derfor usikker. 44

45 Atomberedskap Den nasjonale maritime atomberedskapen i planområdet har blitt noe styrket men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Delmål 2 som definerer at beredskapen skal dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet anses derfor ikke som nådd for atomberedskapen i Barentshavet. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. Petroleumsvirksomhet Ulykkesrisiko Utvikling for hendelser og ulykker Ja Det er registrert en økende tendens i antall hendelser (faktiske og tilløp) etter Det faller sammen med et høyt aktivitetsnivå. Det er registrert få hendelser som har eller kunne gitt akutt oljeforurensning i planområdet. Hendelser med akutt utslipp av kjemikalier utgjør om lag 80% av registrerte hendelser og Høy Historisk utvikling for mindre alvorlige hendelser kan ikke informere om storulykkerisiko. Det er stor usikkerhet om storulykkerisiko i fremtidig virksomhet. Systematisk innsamling av informasjon om hendelser og ulykker kan gi indikasjoner på endringer og dermed en mulighet til å iverksette tiltak og forebyggende arbeid før alvorligere ulykker skjer. Kapittel 8 i risikorapporten peker på kunnskaps- og utviklingsbehov av betydning for framtidig måloppnåelse. Generelt Videreutvikling av RNNP-AU. Videreutvikling av arbeid med myndighetenes risikovurderinger. 45

46 omtrent 25% av disse har utslippsmengde over 1 m 3. Registrerte data gir ikke grunn til å anta et annet sikkerhetsnivå i virksomhet i Barentshavet enn ellers på norsk sokkel. Ulykkescenarioer Ja Hendelsestypene utblåsning og ulykke fra havbunnsanlegg er vurdert spesielt. Ulykkesscenarioer faller innenfor den type scenarioer som ligger til grunn for dagens regelverkskrav. Det er ikke identifisert behov for å endre Forhold som kan påvirke ulykkesrisiko Usikkert eksisterende regelverk. Ulykkesrisiko er ikke en tilstand, men avhenger av svært mange risikopåvirkende forhold og kombinasjoner av disse. Disse forholdene er i stadig endring. Risikorapporten (kap. 3.1 og 4.1) peker på hvordan ulike forhold og endringer i disse kan påvirke ulykkesrisiko både positivt og negativt. Uendret Middels Høy Det er usikkerhet om påvirkning for flere forhold blant annet geologiske forhold, tekniske løsninger og effektivitet av barrierer for å oppdage, begrense og stanse en ulykke ved kilden. Ulykkesrisiko handler om fremtiden og påvirkes av svært mange og ulike forhold i kontinuerlig endring. Dette er forhold som alene eller i kombinasjon, kan ha betydning for aktørenes evne til å forebygge, forhindre, begrense og stanse ulykker. faringer bidrar til særlig usikkerhet om forebygging av ulykker og Videreutvikling av en tilnærming for forebygging og stansing av ulykker fra havbunnsinnretning er. Behov for å vurdere iverksatte tiltak i lys av erfaringer, kunnskaps- og teknologiutvikling. Spesielt Behov for økt kunnskap om områdeforhold langt nord og øst i planområdet, og om hvordan disse kan påvirke ulykkesrisiko. 46

47 Miljørisiko miljørisiko på et lavt nivå? Nei Operasjoner der eventuelle akuttutslipp av olje kan påvirke sårbare områder, arter og perioder, spesielt knyttet til sjøfugl har vist høy miljørisiko, selv om ulykkesrisiko har vært lav. Styring av aktivitet i tid, enten som følge av rammer i forvaltningsplanen, operatørens egen risikostyring eller miljømyndighetens vilkår om tidsbegrensninger har bidratt til risikoreduksjon. Flere enkeltoperasjoner har likevel vist betydelig miljørisiko. Siden forrige oppdatering har det vært økende aktivitet i områder med høy sårbarhet og potensiale for store og alvorlige miljøkonsekvenser. Høy effektiviteten til barrierer som kan oppdage ulykker under vann. Det gjelder både eksisterende og fremtidig virksomhet i alle havområder. Ny kunnskap om sårbarhet for sjøfugl i Barentshavet har redusert usikkerhet om at konsekvensene av oljeforurensning kan være alvorlige. Større usikkerhet for miljøverdier i iskant, polarfront og kystsonen. Høy usikkerhet om ulykkesrisiko, jf målevaluering ulykkesrisiko og usikkerhet rundt utslippsparametre gjør at usikkerhet knyttet til evaluering av miljørisiko likevel er og vil være høy. Behov for videre arbeid med risikoreduserende tiltak Miljørisiko knyttet til akutte kjemikalieutslipp anses lav, selv om ulykkesrisiko er høyere. 47

48 Dette skyldes lite konsekvenspotensiale pga begrensete mengder og lite miljøfarlige kjemikalier i bruk. Miljørisikoen knyttet til gass er også lav. Bidrar myndighetenes oppfølging til reduksjon av miljørisiko? Delvis Myndighetene pålegger risikoreduserende tiltak gjennom forskriftskrav og tillatelser etter forurensningsloven. Særskilte vilkår, som tidsbegrensninger eller krav til beredskap, vurderes der miljørisiko er høy. Aktivitet inn i nye sårbare områder. Liten/ middels Det kan være ulike betraktninger av hva som skal til for at nås, herunder hva som er tilstrekkelig lav risiko. Usikkerhet knyttet til effekt av konsekvensreduserende tiltak i form av beredskap. reduksjon av miljørisiko styrende for petroleumsvirksomheten? Delvis I Barentshavet er potensialet for alvorlige miljøkonsekvenser ofte til stede, og det er ikke alltid mulig å stille vilkår i tillatelsene som kan redusere miljørisiko. Selskapene er forpliktet gjennom gjeldende regelverk til å redusere risiko så langt som mulig. Uendret. Ingen tydelig endring i positiv eller negativ retning mht hvordan miljørisiko er 48

49 Vi ser at selskapene i varierende grad styrer virksomheten i forhold til miljørisiko og at det oftest er andre faktorer som legger føringer for når og hvordan en aktivitet planlegges gjennomført. Dette gjelder også for aktiviteter i de mest sårbare områdene. styrende for operatørenes virksomhet. Skipstrafikk Ulykkesrisiko Sannsynlighet for uønskede hendelser Miljørisiko miljørisiko på et lavt nivå og er den redusert Ja Delvis Bedre overvåking av skipstrafikken gjennom forbedret AIS-dekning. Videre har innføring av losplikt og tungoljeforbud på Svalbard samt styrking av slepeberedskapen ført til redusert sannsynlighet for ulykker som medfører utslipp i Barentshavet. De innførte sjøsikkerhetstiltakene har redusert både sannsynligheten for og Lav Hendelsesstatistikk og sannsynlighetsberegninger antyder at innførte tiltak mer enn oppveier den økte hendelsessannsynligheten som følger av den registrerte trafikkøkningen i Barentshavet Middels Utvikling av nye drivstofftyper for å redusere svovelutslipp medfører nye oljesammensetninger som 49

50 siden forrige oppdatering? konsekvensene av uhell. Spesielt er losplikt, tungoljeforbud ved Svalbard, trafikkseparasjonssonen e og slepeberedskapen viktige. Risikotrafikk går gjennom områder der det er sårbare ressurser i deler av året. Konsekvensene av eventuelle uhell med utslipp kan være store, spesielt i disse periodene, men sannsynligheten regnes som lav. vi ikke godt nok kjenner miljøpåvirkningen av. Det arbeides med nye miljørisikovurderinger ved hjelp av nye verktøy. Radioaktivitet Reaktordrevne fartøy Nei Varierende aktivitet av sivile reaktordrevne fartøy i Barentshavet, men økt aktivitet av militære reaktordrevne fartøy i Barentshavet Lav Det har tidligere forekommet flere uønskede hendelser med reaktordrevne fartøy i planområdet. Vi har et utvidet samarbeid med trafikksentralen i Vardø for å overvåke på den sivile trafikk i planområdet. Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. 50

51 Transport av radioaktiv last Flytende kjernekraftverk (Akademik Lomonosov, AL)) Transport av radioaktivt avfall fra Andreevja til Murmansk Sunkne og dumpede objekter og avfall Nei Delvis Nei Det forekommer transporter med radioaktiv last i planområdet AL vil bli prøvekjørt og transportert fra Murmansk til operasjonsområdet i Øst-Russland i planperioden, og satt i drift der. I juni 2017 startet utskipingen av radioaktivt avfall fra Andreevja til Murmansk. Skjerpede krav til anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner Lav Der kan være risiko for en økning i årene som kommer pga gradvis åpning av NØpassasjen Lav AL er det foreløpig eneste flytende atomkraftverk i verden. Vi har derfor lite erfaring med risikomomenter rundt den videre drift. Lav Transporten av radioaktivt avfall skal etter planen gå i 5-6 år. Tidsrammer for prosjekter i tilknytning til Andreevja har tidligere blitt sprengt. Nei Lav Vedvarende forvitring av sunkne og dumpede objekter og avfall, samtidig som radioaktiviteten henfaller over tid. Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør 51

52 Utslipp fra landbaserte anlegg Nei Blant annet har de to eldste reaktorene ved Kola kjernekraftverk fått forlengede lisenser. Lav forbedres ut ifra disse. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. 3 Statens beredskap (skipsfart) Statens beredskap mot akutt forurensning dimensjonert iht. gjeldende miljørisiko. Delvis Både miljørisikoanalyser og beredskap mot akutt forurensning utvikles over tid. Tiltakene fører til at miljørisikoen reduseres. Det er likevel vanskelig å vite om beredskapen mot akutt Middels En lang rekke gjennomførte tiltak har styrket beredskapen isolert sett. Gevinsten av tiltakene målt i forhold til konsekvensreduksjon Analysegrunnlaget for dimensjonering av beredskapen bør oppdateres og beredskapen bør dimensjoneres i henhold til dette. 3 Sjøsikkerhet omhandles under delmål 1. 52

53 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering forurensning til enhver tid er på et optimalt nivå. Jevnlige øvelser av beredskapsorganisasjonen og oppdatering av beredskapsmateriell bidrar til redusert miljørisiko i Barentshavet. kan imidlertid vanskelig verifiseres. Barentshavet har hatt relativt liten skipstrafikk og få utslippshendelser. Det er derfor ikke statistisk grunnlag for å konkludere. Petroleumsvirksomhetens beredskap Effekten av beredskapen Usikker Den risikoreduserende effekten av beredskapen er usikker av flere grunner. Værforhold kan medføre dårlig effekt av beredskapstiltak, eller forurensningen kan treffe områder som er mindre tilgjengelig for effektive tiltak. I Barentshavet er potensialet for alvorlige miljøkonsekvenser ofte til stede og den konsekvensreduserende effekten Usikker Stor Effekten av beredskapen er usikker og det er lite trolig at ny teknologi utvikles i nær fremtid som reduserer denne usikkerheten. 53

54 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering av beredskap er ikke alltid tilstrekkelig til å sikre lav miljørisiko. Bekjemping av olje i is Usikkert Operatørene har utstyr som er testet og kan brukes i områder med noe is, men effektiviteten er redusert og det er usikkert hvor mye. Bekjemping av olje kystnært Delvis Usikkerhet knyttet til bruk av brenning som tiltak i isfylt farvann. Spesielt store utfordringer med beredskap rundt Bjørnøya. Beredskapen i Vest-Finnmark betydelig oppgradert gjennom Goliatutbyggingen, men det er fremdeles betydelige operasjonelle utfordringer. Vanskelig å vurdere. Kun få aktiviteter med mulig drift til is siden forrige fagrunnlag. Vanskelig å vurdere, avhengig av aktiviteter med potensiale med oljedrift til kysten inkl Bjørnøya. Kun få aktiviteter med mulig drift til Bjørnøya siden Middels Middels Reduksjon av effektivitet er ukjent. Usikkerhet om effektivitet av brenning og mulige miljøkonsekvenser av tiltaket. Effekt av beredskap kystnært er vanskelig å kvantifisere. 54

55 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Radioaktivitet Atomberedskap for planområdet Nei Det pågår løpende arbeid med videreutvikling av maritim atomberedskap i planområdet. Noe av arbeidet går på utvikling av tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. forrige faggrunnlag, men flere lisenser er tildelt i området. Lav Involverte etater har økt innsats og samarbeid innen maritim atomberedskap i nord betydelig, både nasjonalt og internasjonalt. 55

56 4. Naturmangfold Generelt mål: Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystem, naturtyper, arter og gener bevares, og økosystemenes produktivitet opprettholdes. Menneskelig aktivitet i området skal ikke skade økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet eller dynamikk. 4.1 Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Delmål 1: Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold. Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare skal unngås. Delmål 3: I marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk, skal aktiviteter foregå på en slik måte at alle økologiske funksjoner opprettholdes. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Målene er vanskelige å tolke. Dette gjelder særlig for områder der fiskeriaktivitet, spesielt bunntråling, har forekommet i lang tid. Fiskeriene, spesielt bunntråling, har et fotavtrykk på de mest brukte områdene. I enkelte av områdene har tråling pågått i år og områdene har fortsatt stor økologisk verdi. Dette er det tatt hensyn til i vurderingen av måloppnåelse nedenfor. Områdene der fiskeri har vært en fremtredende menneskelig aktivitet vurderes med utgangspunkt i at de allerede er påvirket. Det er således ikke et uberørt økosystem som er utgangspunktet. Måloppnåelse i forhold til at skade på marine naturtyper skal unngås (delmål 2) er vurdert i forhold til menneskelige aktiviteter i forvaltningsplanområdet. De rødlistede tareskognaturtypene er ikke vurdert, da de hovedsakelig forekommer utenfor forvaltingsplanområdet og det heller ikke er taretråling i området. Med skade ser vi på skade som kan påvirke bestander og biologisk mangfold i økosystemet, ikke skade på enkeltindivider. Skade på enkeltorganismer er dermed ikke vurdert som å være i strid med måloppnåelse. For å kunne vurdere måloppnåelse for delmål 3, må en ha identifisert hvilke marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk. Dette er enda ikke gjort, og måloppnåelse er derfor ikke vurdert. Vurderingen av måloppnåelse har ellers samme tilnærming som i 2010, med evaluering av arter/artsgrupper og sårbare naturtyper. Norsk rødliste for naturtyper ble publisert etter Sårbare naturtyper har derfor fått et større fokus i denne vurderingen av måloppnåelse, sammenlignet med i Flere av artene som også forekommer i de særlig verdifulle og sårbare områdene er dessuten omtalt under "4.2 Forvaltning av arter". Det er ikke spesifikk overvåking eller særskilte forvaltningstiltak for de fleste særlig verdifulle og sårbare områdene, med unntak av rammer for petroleumsvirksomhet. 56

57 Delmål 1 (SVO): MAREANO-programmet har kartlagt flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene i Barentshavet. I perioden er det blant annet innhentet data bestående av biomangfold (antall taxa pr videostasjon) samt sårbare naturtyper og/eller forekomst av sårbare arter i Barentshavet, observerte trålspor og observert søppel. Vurdering av måloppnåelse er for øvrig basert på informasjon fra delrapportene til det faglige grunnlaget om Næringsaktivitet og påvirkning i Barentshavet (2018) og om Særlig verdifulle og sårbare områder (2019). I tillegg er målevalueringen i det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten i brukt for å se på utvikling siden forrige vurdering. Den største utfordringen er manglende kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økosystemnivå. I tillegg er ikke alle de særlig verdifulle og sårbare områdene tilstrekkelig kartlagt, hverken med tanke på biologisk mangfold eller menneskelig påvirkning. Det er behov for økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. I områdene hvor MAREANO har kartlagt er det påvist skader på bunnfauna, men en stor del av dette er fra tidligere aktivitet. For øvrig er det usikkert om og i hvilken grad aktiviteten påvirker områdets økologiske funksjon. Det er dermed også vanskelig å beskrive hvordan økosystemet var og hvilken status dets økologiske funksjon hadde på tidspunktet for målfastsettelsen. Med bedre fiskeredskaper, samarbeid med fiskeriflåten og fiskerireguleringer er imidlertid sannsynligheten stor for at man er på rett vei, selv om det er økt fiskeriaktivitet i enkelte av områdene. Dette gjelder også for områdene ved Svalbard hvor det nå utvikles et nytt forvaltningsregime for fiskeri, blant annet for å ta hensyn til potensielle nye fiskeriområder hvor det tidligere har vært liten aktivitet. I områder som tidligere ikke er fisket er det behov for å vurdere hvorvidt det er sårbare arter og naturtyper som ikke omfattes av dagens fiskerireguleringer og som har behov for særskilt beskyttelse. For deler av disse områdene er det iverksatt kartlegging i regi av MAREANO som forventes å gi et relevant kunnskapsgrunnlag. MAREANO har påvist søppel på havbunnen, men effekten av dette på områdets økologiske funksjon og biologisk mangfold er ukjent. For snabeluer og blåkveite er bestandssituasjonen forbedret siden Se for øvrig mål 4.2 Forvaltning av arter. Det er ikke petroleumsvirksomhet i noen av de særlige verdifulle og sårbare områdene. For skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. Ved forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder i Barentshavet som begrunnes med mange ulike arter og naturtyper innenfor et område, bør alle påvirkninger i dette området sees samlet. I denne sammenheng vil også indirekte effekter kunne spille en rolle. Målet anses som nådd når det gjelder de særlig verdifulle og sårbare områdene "Polarfronten", "Iskanten" og "Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya". For områdene "Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket", "Tromsøflaket, inkludert Lopphavet", "Eggakanten" og "Kystnære områder for øvrig fra Tromsøflaket til grensen mot Russland" vurderes som delvis nådd, det vil si at noen vurderingselementer har en positiv utvikling mens andre har stabil eller negativ utvikling. 4 von Quillfeldt, C.H. (red.) Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Fisken og havet, Særnummer 1a

58 Delmål 2 (naturtyper): Måloppnåelse er vurdert for naturtypene som er klassifisert som nær truet, sårbare eller sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 5 og på OSPARs liste over truede og nedadgående arter og habitater 6. Vurderingene er basert på ekspertvurdering utført av Havforskningsinstituttet, samt Artsdatabankens vurderinger i Norsk rødliste for naturtyper Informasjon er også hentet fra relevante nettsteder 7 og enkeltarbeider. Se også besvarelsen 4.2 delmål 1, Benthos. Rødlisten ble revidert i november 2018, og det er vurdert om det er endring siden rødlisten i Aktuelle naturtyper i norsk rødliste 2011 og 2018 er i grove trekke sammenlignbare selv om avgrensning av naturtypene og vurderingskriterier er blitt videreutviklet. Det er ikke fullstendig sammenfall mellom Rødlisten og OSPARs liste. Det er behov for å se disse listene i sammenheng og gjøre en systematisk gjennomgang av påvirkning og sårbarhet for naturtyper. I sydlige deler av Barentshavet forekommer korallskoger, svampsamfunn, og korallrev (Lophelia pertusa) som også er med på OSPARs liste. OSPAR har anbefalt tiltak for å beskytte disse naturtypene i arktiske havområder (OSPARs region I). Sjøfjær med gravende megafauna er med på OSPARs liste, men er ikke rødlistet i Barentshavet. Svampsamfunn er dekket av OSPAR-habitatet Deep-Sea Sponge aggregations. Dette representerer flere naturtyper med ulikt miljø og artssammensetning. I Norge er det definert tre typer svampsamfunn, hvorav kun svampikelbunn er rødlistet. De to andre naturtypene (glassvampsamfunn på dypt kaldt vann og svampskog) er ikke rødlistet. Bambuskorallskogbunn (Isidella lofotensis) en type bløtbunnskorallskog i Atlantisk vann, forekommer i Andfjorden og i Vestfjorden, men er ikke rødlistet i Barentshavet. Naturtypen "polar havis med isfauna" er vurdert som kritisk truet i naturtyper for Svalbard. Se SVO iskantsone for vurdering av havis. I 2019 skal Norge rapportere til OSPAR på gjennomføring av OSPARs anbefalte tiltak for å beskytte naturtyper på listen. Det er vanskeligere å beskytte naturtyper som forekommer spredt, for eksempel de som er dominert av fastsittende arter så som sjøfjær og lærkoraller. Målet om å unngå skade er nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om om å unngå skade er nådd for "grisehalekorallbunn", "korallskog hardbunn", "svampspikelbunn", "sjøfjær med gravende megafauna" og "dypvannssvampsamfunn". 5 Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper Hentet høsten 2018 fra 6 OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats (Reference Number: )

59 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold SVO Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket Delvis Skipstrafikken øker i området. Høy Det har vært en økning av antall tråltimer, hovedsakelig pga en stor økning i kvotene. Fiskeriintensiteten endres i takt med kvoteendringer Dette er tatt hensyn til i vurderingen her. Bestandsstørrelsen til vanlig uer er nå lavere enn noensinne og er nå listet som sterkt truet (EN). Også kysttorsk er på et lavt nivå. Øvrige fiskearter er i hovedsak i god forfatning, dvs stabile eller i oppgang (snabeluer har endret rødlistestatus til livskraftig (LC) siden Bestandsnedgangen for krykkje og lunde i hekkekoloniene har med noen unntak fortsatt siden Korallrevområder er beskyttet gjennom fiskerireguleringer. Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging av vanlig uer, både nasjonalt og innenfor norsk-russisk fiskerikommisjon, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. ICES anbefaler at tiltak fortsetter (Se for øvrig mål 4.2). For flere andre naturtyper er det ikke truffet tiltak for å Ulikt kunnskapsnivå for ulike arter og naturtyper på de ulike trofiske nivåene innenfor området, inkl. kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økologiske funksjoner og biomangfold. Skader på korallrev er påvist med sikkerhet, men usikkert om dette utgjør en trussel mot hele områdets økologiske funksjoner og/eller biologisk mangfold. Det er usikkerhet forbundet med Behov for å vurdere eventuelle konsekvenser av skader på korallrev for økologiske funksjoner og biologisk mangfold. 59

60 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar 2010 (næringssvikt), men noen arter som f.eks. lomvi, har varierende status, avhengig av lokalitet. begrense skade (se delmål 2). Skipstrafikken øker i området, men samtidig er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten. Det er imidlertid gode data for sjøfuglbestandene. Området omfattes av rammer for petroleumsvirksomhet. SVO Tromsøflaket, inkludert Lopphavet Delvis Svampområder er berørt av tråling også forut for at målene ble fastsatt og det er overlapp mellom svamputbredelse og Fortsatt nedgang i flere sjøfuglbestander. Utvikling av fiskeredskaper som Høy Skader på svampområder er påvist, men usikkert om dette utgjør en Behov for kunnskap om omfang av skader på svampsamfunn. 60

61 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar tråling på grunn av at dette også i dag er mye brukte fiskeområder. Påvirkningen fra tidligere aktivitet holdes utenfor vurderingen her så langt det gjelder de fiskede delene av havområdet. De fleste fiskeartene i området er vurdert som livskraftige. Totalestimater av koloniene i området indikerer at lundekoloniene i området ikke har gått tilbake på samme måte som de lenger sør. reduserer påvirkning på havbunnen. Samarbeid mellom MAREANO og fiskeflåten. trussel mot hele områdets økologiske funksjoner og/eller biologisk mangfold. Imidlertid har påvirkninger eksistert i år uten at vi kjenner til effekter på økologisk funksjon eller biologisk mangfold. Se for øvrig «Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket». Behov for å vurdere eventuelle konsekvenser av skader på svamp for økologiske funksjoner og biologisk mangfold. Påvirkning fra menneskelig aktivitet som for området «Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket» SVO Eggakanten Delvis Kun enkeltarter er vurdert og ikke det totale biologiske mangfoldet pga. begrenset tilgang på informasjon. Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging av vanlig uer både nasjonalt og innenfor Høy Høy, da det er usikkert om dokumentert påvirkning utgjør en trussel, men lav mht. dokumentasjon Nåværende forvaltningsregime for de kommersielle fiskebestandene har gitt gode resultater. 61

62 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Bestanden av vanlig uer på historiske lavmål, mens gytebestandene til snabeluer og blåkveite ligger over føre-var nivået. (Se mål 4.2). I tillegg er de fleste andre fiskeartene er vurdert som livskraftige norsk-russisk fiskerikommisjon, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. ICES anbefaler at tiltak fortsetter. og informasjon om bestandsstatus for snabeluer og blåkveite (middels for vanlig uer), Det er behov for å vurdere eventuelle konsekvenser av skader på sårbar bunnfauna for økologiske funksjoner og biologisk mangfold. SVO Kystnære områder for øvrig fra Tromsøflaket til grensen mot Russland Delvis Se for øvrig «Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket». I dette området er det positiv bestandsutvikling for arter som har negativ bestandsutvikling lenger sør. Unntaket er krykkje, som har hatt en svært dårlig bestandsutvikling. De fleste fiskeartene i området er vurdert som livskraftige. Påvirkning fra menneskelig aktivitet er for øvrig som for området «Havområdene utenfor Mulighet for vern av sårbar bunnfauna under havressursloven er under utredning. Det er fortsatt nedgang i krykkjebestanden. Høy Se «Havområdene utenfor Lofoten til Tromsøflaket» og «Tromsøflaket» Som for øvrige områder er det behov for kunnskap om omfang av skader på bunnfauna og eventuelle konsekvenser slike skader har for økologiske funksjoner og biologisk mangfold i området. 62

63 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Lofoten til Tromsøflaket» og «Tromsøflaket». SVO Polarfronten Ja Ingen negative effekter av menneskelig aktivitet i forvaltningsområdet er påvist med tilgjengelige data. SVO Iskanten Ja Ingen negative effekter av menneskelig aktivitet i forvaltningsområdet er påvist med tilgjengelige data. Middels Kartlagte lokaliteter i MAREANO viste både trålspor og søppel på havbunnen. Det pågår fiske også utenfor området som MAREANO har vært i, men omfanget av skadet bunnfauna for hele polarfrontområdet er ikke undersøkt. Det kan være lokale effekter av bunntråling på økologisk funksjon og biologisk mangfold, men effekten for hele området er ukjent. Middels Se over. Se over. Klimaendringer er største påvirkning per i dag i området. Arter som påvirkes negativt av dette er ekstra utsatt for effekter av andre påvirkninger. Samlet påvirkning bør derfor inngå i vurderingen av forvaltningstiltak i området. 63

64 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar SVO Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya Ja Ingen negative effekter av menneskelig aktivitet i forvaltningsområdet er påvist med tilgjengelige data. Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare skal unngås Middels Se over. Se over. Grisehalekorallbunn (en type bløtbunnskorallskog dominert av arten Radcipes gracilis) Usikkert Truet, kategori sårbar (VU), i Norsk rødliste Sterkt truet (EN) i Norsk rødliste Grisehalekorallbunn dekker et svært lite område med relativt få lokaliteter. Korallskoger er på OSPARs liste vurdert sårbar/truet i region I. Ikke truffet tiltak for å begrense skade. Det er i 2018 vurdert behov for tiltak. Middels Lite kunnskap om blant annet lokal fiskeriintensitet. Mangler målrettede tiltak. Det er lite kunnskap om utbredelse. Arten er sjelden og antas å ha svært spesifikke miljøkrav. Korallskog hardbunn (dominert av hornkoraller) Ingen beskyttende tiltak er iverksatt. Nyere data viser at området har vært mer benyttet til bunntrål før 2011, men nå pågår det mest linefiske. Usikkert Korallskog er truet (NT) i rødliste for naturtyper (2011 og 2018) og er på OSPARs liste vurdert sårbar/truet i region I. Ikke truffet tiltak for å begrense skade, bortsett fra at hornkoraller også er utbredt i korallrev. Middels Lite kartlagt i kystområdene, hvor denne naturtypen forekommer hyppigst. Line og garnfiske er største trussel. 64

65 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Lite kartlagt. Naturtypen er sjelden og spredt på sokkelen, derfor vanskelig å beskytte som enkeltforekomster. MAREANO har observert skadd korallskog. Tiltak er utredet og foreslått i Korallrev Ja/ delvis 8 Forbud mot bruk av bunnslepne redskap i flere områder. Det gjelder et generelt forbud mot å ødelegge koraller. Tiltaket er effektivt for de etablerte korallrevområdene, men ukjent effekt for områder som ikke er beskyttet. Korallrev er i Norsk Rødliste 2018 vurdert som nær truet, og som truet i Det er i 2018 vurdert behov for tiltak. Disse er antatt effektive for de beskyttede korallrevområdene. Selv om effekten er ukjent for områder som ikke er beskyttet, må en regne med at utviklingen er positiv. Lav Skader fra bunntrål påvist og tiltak satt i verk, men det vil ta lang tid å oppnå full effekt av tiltak. Andel ukjente korallrev er redusert. Arbeidet med kartlegging og beskyttelse/vern av korallrev antas å ha god effekt. Forskning på redskapstyper som er skånsomme mot bunnfauna må fortsette. Svampspikelbunn Usikkert Svampspikelbunn er i Barentshavet Sør i Rødliste 2018 vurdert som nær truet (NT) pga tråling. Dette er områder der tråling har foregått i lang tid, Middels Mangler kunnskap om skaden påvirker bestanden. 8 Delvis: Viser til ukjente korallrev 65

66 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar noe det er tatt hensyn til i vurderingen. Dypvannsvampsamfunn Usikkert Sårbar, men ikke rødlistet. Spredt og vanlig, utbredelsen lite kjent. Middels Noen skader forårsaket av tråling i kjente trålfelt er påvist med stor sikkerhet, men omfang er lite kjent. Behov for nye redskapstyper som beskrevet over. Sjøfjærbunn med gravende megafauna Usikkert med på OSPARs liste, men ikke truet i region I. Spredt og vanlig artskompleks, kjerneområder er lite kjent. Derfor vanskelig å kartlegge. I nordlige del av Barentshavet er denne naturtypen utbredd. Høy Manglende kunnskap om utbredelse. Det er behov for kartlegging av naturtypen i nordlige del av Barentshavet og kunnskap om påvirkning. Sårbar for bunntråling. Dette må tas hensyn til dersom bunntråling flyttes inn i nye områder. 66

67 4.2 Forvaltning av arter Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes. Delmål 2: Arter som høstes skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestandene har god reproduksjonsevne. Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Delmål 4: Truede og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal reduseres så langt det lar seg gjøre innen Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Målevalueringen følger i all hovedsak evalueringen fra , med evaluering av de samme arter/artsgrupper. Den vesentligste endringen ligger i delmål 4 der det nå også er tatt med en mer konkret vurdering av forvaltning av ansvarsarter. Målene vurderes som adekvate for å vurdere forvaltning av arter. Generelt er det et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere måloppnåelse for de store kommersielle fiskebestandene, bestander av sjøpattedyr og sjøfugl, mens for benthos, ikke-kommersielle fiskearter og mindre viktige fiskearter er kunnskapsgrunnlaget dårligere og usikkerheten i målevaluering er større. Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes. For de store fiskebestandene, sjøpattedyr og dyreplankton er nådd, mens det er mer usikkert for benthos og ikke-kommersielle fiskebestander. Sjøfuglbestandene er i nedgang pga omfattende hekkesvikt, så er ikke nådd for disse, eller de mindre fiskebestandene som vanlig uer og kysttorsk som fremdeles er under de føre-var-nivåene som gjelder nå. Ved forrige evaluering var blåkveite og snabeluer i kategorien "mindre fiskebestander", det vil si at de var i en dårligere forfatning. Nå er de i en bedre forfatning og dermed løftet opp i kategorien "store bestander". Det har med andre ord vært en positiv utvikling. Det er ellers ingen endring i måloppnåelse ift Delmål 2: Arter som høstes skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestandene har god reproduksjonsevne. Med unntak av de mindre fiskebestandene som kysttorsk og vanlig uer forvaltes arter som høstes innenfor sikre biologiske grenser. Målet er nå oppnådd for kongekrabbe, en forbedring ift von Quillfeldt, C.H. (red.) Det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Fisken og havet, Særnummer 1a

68 Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Målet er oppnådd for alle arter, og det er ingen endring fra Delmål 4: Truede og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal reduseres så langt det lar seg gjøre innen Målet er ikke nådd for de arter som etter vurderinger i Norsk Rødliste er vurdert som truede eller nær truede slik som vanlig uer, polarlomvi, lunde, krykkje, stellerand, men det er observert en positiv bestandstrend for lomvi (med unntak av kolonien på Hjelmsøya). Mange av de mest truede marine artene som Norge har et særskilt forvaltningsansvar for finnes i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås. Det er mangelfull overvåking av organismer som spres med ballastvann eller påvekstorganismer, så det er ikke mulig å vurdere måloppnåelse for disse artene. For kongekrabbe er spredningen stabilisert vestover som er en forbedring ift 2010 og gjør at vi mener er nådd for denne arten. For ballastvann er vi usikre på om er nådd i og med at ballastvannskonvensjonen ble innført i 2017, og det er ennå for tidlig å kunne observere effekter av dette tiltaket. Det er også usikkert hva som er effekten av IMOs retningslinjer for håndtering av begroing på skip. Samlet sett betyr dette at man ikke kan vurdere om er nådd. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes Store kommersielle fiskebestander (torsk, hyse, lodde, snabeluer, blåkveite og sei) Ja Lav Det er hovedsakelig gode data for bestandsstørrelse for de ulike artene. Gytebestandene til de store fiskebestandene ligger over føre-var nivå. Bestandene antas derfor å være levedyktige og at det genetiske Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. 68

69 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Mindre, kommersielle fiskebestander (kysttorsk, vanlig uer, kveite, gråsteinbit, flekksteinbit m.fl.) Ikke-kommersielle fiskebestander Delvis Usikkert mangfoldet opprettholdes. Bestander av vanlig uer og kysttorsk er på lave nivå. De andre bestandene nevnt i venstre kolonne er vurdert som livskraftige En del av bestandene er klassifisert som sårbare, men det er uklart om deres levedyktighet og genetiske mangfold er redusert (se delmål 4). Endringer i fiskesamfunn som følge av temperaturøkning har ført til at Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging både nasjonalt og innenfor norsk-russisk fiskerikommisjon, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. ICES anbefaler at tiltak fortsetter. Middels Bestandsvurderingen for vanlig uer og kysttorsk er noe mangelfulle. Høy Data mangler for mange av bestandene. For ikkekommersielle bestander er det derfor vanskelig å verifisere om om levedyktige bestander og opprettholdelse av genetisk mangfold er nådd Ikke-kommersielle bestander blir overvåket i forbindelse med Havforskningsinstituttets tokter og v.h.a. indikatorer basert på tilgjengelige kilder. Ved fortsettelse vil en for mange arter kunne få et grovt anslag om utbredelsen av bestanden øker eller minker. 69

70 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Sjøpattedyr (unntatt rødlistearter) Ja utbredelsesområdet til arktiske arter har blitt redusert betraktelig og disse artene er blitt presset lenger nord og øst. Artene er innenfor sikre biologiske grenser og for de som høstes er uttaket lavere enn føre-vâr nivået. Unntak er rødlistearter (se delmål 4). Middels God informasjon om bestandsutvikling for kommersielle arter, men lite data for andre arter. Sjøfugl Nei Omfattende hekkesvikt samt langvarig bestandsnedgang hos flere sjøfuglarter. Kan føre til at enkelte arter forsvinner fra større områder. Benthos Delvis Bestander i enkelte områder blir og har blitt påvirket av Ingen tegn til stans i bestandsnedgang for enkelte arter. Lav Det er gode bestandsdata for sjøfugl Middels Utstrakt toktvirksomhet (norsk/russisk Kartleggingsarbeidet må fortsette på et omfattende nivå. Arbeid for utvikling av 70

71 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar fiskeriaktivitet, men det er usikkert om dette utgjør en trussel mot levedyktighet og/eller genetisk mangfold. økosystemtokt) har kartlagt fordelingen av makrobenthos i Barentshavet. Sammen med MAREANOprogrammet har dette gitt en ny forståelse av fordelingen og mengden av ulike benthosarter og usikkerheten er redusert siden forrige vurdering av måloppnåelse Dyreplankton Ja Lav Det har fortsatt å være omfattende overvåking og studier av dyreplankton i Barentshavet redskaper som reduserer bunnpåvirkning må fortsette. Fiske med bunnredskap er i utgangspunktet forbudt på områder dypere enn 1000 meter i norsk økonomisk sone (NØS). Det foreligger forslag om beskyttelse av nye bunnområder dypere enn 800 m i NØS, Jan Mayensonen og Svalbard-sonen. Overvåkning av plankton bør fortsette på nåværende nivå Delmål 2: Arter som høstes skal forvaltes innenfor sikre biologiske grenser slik at gytebestandene har god reproduksjonsevne Store fiskebestander Ja Se delmål 1 Lav Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Mindre Delvis Se delmål 1 Lav Bedre overvåkning fiskebestander 71

72 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Kongekrabbe Ja Se delmål 1 og delmål 5 Reke Ja Det er en stor rekebestand i Barentshavet Middels Ressursmessig forvaltes bestanden innen sikre biologiske grenser, og videre spredning vestover er begrenset (se delmål 5). Overvåkingen dekker bestanden og er godt egnet til å følge med på endringer i utbredelse Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet og dynamikk skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Lodde Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater Torsk Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater Ungsild Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater 72

73 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 4: Truede og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer så raskt som mulig. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal reduseres så langt det lar seg gjøre innen Arter og bestandstrend for arter i kategoriene CR (kritisk), EN (sterkt truet), VU (sårbar) samt nær truet (NT) Nei Selv om situasjonen er forbedret ift 2010 er fremdeles mange sårbare arter og nasjonale ansvarsarter ikke på livskraftige nivåer ift Norsk Rødliste 2015 Se tabell 1 under Lav Det generelle datagrunnlaget er tilstrekkelig for å trekke den overordnede konklusjon om manglende måloppnåelse. Det er fangstforbud for flere arter på rødlisten, for eksempel ål og pigghå. Påvirkning skjer i form av uunngåelig og/eller tilfeldig bifangst. Havressurslovens bestemmelser om bærekraftighet i utnyttelsen av disse bestandene må fortsatt følges opp v.h.a. tokt og indikatorer. Arter og bestandstrend for nasjonale ansvarsarter Nei Flere norske ansvarsarter i havområdet er vurdert som truede og ikke livskraftige Se tabell 1 under Med tanke på bedre vern vurderes sårbare/truede arter av fisk og sjøpattedyr jevnlig. 73

74 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås Kongekrabbe Ja Mål om å hindre spredning gjelder området utenfor 12 nautiske mil og innenfor 12 nautiske mil vest av Nordkapp. Det er innført fritt fiske i dette området for å stoppe spredning, men det er uklart hvilken effekt dette har. I området Nordkapp-Varanger skal kongekrabben forvaltes om en utnyttbar biologisk ressurs. Middels En viss økning i den lokale bestand i Balsfjorden, men ingen tilsvarende økning i fjorder mellom Balsfjord og vestgrensen (Nordkapp). Disse bestandene ansees ikke å ha en økologisk betydning. Årlige tokt indikerer at den vestlig utbredelsen er stabilisert og ikke øker. Målet om å begrense utbredelsen til Nordkapp er derfor ikke nådd, men det er indikasjoner på at arten har nådd en mer stabil vestlig grense ved Balsfjorden. Organismer i ballastvann Usikkert Organismer spres via ballastvannsutslipp ved bulkhavner. Middels Det er ikke fastslått hvorvidt organismer er spredt inn til området via ballastvann. Det er mangelfull overvåking. Ballastvannskonvensjonen som trådte i kraft i 2017 innførte effektive tiltak 74

75 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring / eller uendret? Faglig forums kommentar Påvekstorganismer Usikkert Organismer spres via vekst på utsiden av skipsskrog. Middels Det er ikke fastslått at denne spredningsveien har medført spredning av organismer inn i området. Det er mangelfull overvåking I 2011 vedtok IMO retningslinjer for håndtering av begroing på skip. Tabell 1 Sårbare fisker, fugler og sjøpattedyr i Barentshavet og havområdene utenfor Svalbard på Norsk Rødliste 2015, innen kategori CR (kritisk truet), EN (sterkt truet) og VU (truet) og ansvarsarter som også er truede. Ansvarsarter er arter med forekomst i Norge med mer enn 25 prosent av europeisk bestand. Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? Fisker Storskate CR Nedgang (det har ikke vært observert storskate i Barentshavet siden 2006 og 1-5 % (?) Tilfeldig og uunngåelig bifangst. Fiskeriregulering Utdøingsrisiko antas å være lav, men ytterligere tiltak må vurderes 75

76 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? det er usikkert om identifiseringen fra er korrekt eller gråskate som er feilklassifisert) Pigghå EN Stabil lav bestand, tegn til oppgang (<5) Uunngåelig bifangst Klimaendring Fiskeriregulering Utdøingsrisiko antas å være lav, men ytterligere tiltak bør vurderes for å opprettholde og forsterke oppgang Blålange EN Stabil lav bestand 5-25 (25-50) Uunngåelig bifangst Forurensing Menneskelige forstyrrelser Fiskeriregulering Utdøingsrisiko antas å være lav, men overvåking og evt. ytterligere forvaltningstiltak må vurderes for å snu 76

77 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? tallrikhetstrend Vanlig uer EN Lav bestand, nedadgående trend (25-50) Begrenset fiske Uunngåelig bifangst Forurensing Menneskelige forstyrrelser Fiskerireguleringer/ fredningsperioder Utdøingsrisiko antas å være lav, men ytterligere forvaltningstiltak må vurderes for å snu tallrikhetstrend Fugler Lomvi CR, VU* Positiv, med unntak av Hjelmsøya (svak negativ) Næringssvikt, bifangst Indikator: overvåkes Polarlomvi EN* Negativ Klimaendringer, jakt Indikator: overvåkes 77

78 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? Alke EN, EN* Stabil, svakt negativ Ukjent Tiltak ikke igangsatt Makrellterne EN Overvåkes ikke Ukjent Havhest EN Stabil, svakt negativ Lunde VU Negativ 25-50% (25-50%) Næringssvikt, bifangst Indikator: overvåkes Krykkje EN Negativ Næringssvikt, ukjent Indikator: overvåkes Stellerand VU Negativ 25-50% overvintrer (>90% ) Ukjent Tiltak ikke igangsatt Overvåkes årlig (Varanger) Teist VU Ukjent Ukjent 78

79 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? Ismåke VU Svakt negativ Klimaendringer, miljøgifter Nøkkel-lokalitet Barentsøya: overvåkes Sjøpattedyr Grønlandshval CR Usikker >50% (>50%) Klimaendring, Påvirkning på habitat Undersjøisk støy - potensiell trussel Fredet Innhentet kunnskapsstatus på effekter av menneskeskapt støy på havmiljø Narhval EN Usikker Klimaendring Undersjøisk støy - potensiell trussel Fredet Innhentet kunnskapsstatus på effekter av menneskeskapt støy på havmiljø Ringsel VU* Usikker, antagelig nedadgående pga endring i Klimaendring, påvirkning på habitat Regulert fangst 79

80 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? isforhold Blåhval VU Ny vurdering 2018 Undersjøisk støy - potensiell trussel Fredet Innhentet kunnskapsstatus på Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø Hvalross VU Økende, ny telling 2018 Klimaendring, forurensning Fredet Steinkobbe på Svalbard VU Antagelig økende, kun en telling Ingen klare trusler, klimaendring gunstig Fredet Hvithval Datamangel Usikker, første telling gjennomført (2018) >50 % (>50%) Forurensning, klimaendringer Undersjøisk støy - potensiell trussel Fredet Innhentet kunnskapsstatus på effekter av menneskeskapt støy 80

81 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosentandel av europeisk bestand i Norge (%-andel i Ba/Lo) Trusler Iverksatte tiltak, generelt ift. trusler? på havmiljø 4.3 Bevaring av marine naturtyper Mål: Et representativt nettverk av marine beskyttede områder skal opprettes i norske kyst- og havområder senest innen Dette inkluderer også de sørlige delene av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Målet innebærer at marine beskyttede områder for alle norske kyst- og havområder samlet skal danne et representativt nettverk som omfatter både områder innenfor og utenfor grunnlinjen. Målet reflekterer det nasjonale om representativ bevaring av norsk natur og delvis også internasjonale mål, herunder OSPARs mål 10 og Aichi-mål Ca. 3,1 prosent av Norges totale sjøareal (4566,4 km 2 ) innenfor territorialgrensen er vernet i medhold av naturmangfoldloven. Det aller meste etter andre kategorier enn "marine verneområder", jf. naturmangfoldloven OSPAR: a network of marine protected areas which: i. by 2012 is ecologically coherent, includes sites representative of all biogeographic regions in the OSPAR maritime area, and is consistent with the CBD target for effectively conserved marine and coastal ecological regions ii. by 2016 is well managed (i.e. coherent management measures have been set up and are being implemented for such MPAs that have been designated up to 2012). 11 CBDs Aichi-mål 11: Innen 2020 er minst 17 prosent av land- og ferskvannsarealer og 10 prosent av kyst- og havområder, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk mangfold og økosystemtjenester, bevart gjennom effektivt og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive bevaringstiltak, og er en integrert del av landskapet. 81

82 Miljødirektoratet leverte i desember 2018 et forslag til KLD om hvordan det bør arbeides med helhetlig plan for marint vern, jf oppdrag fra KLD. Det beskriver hvordan det bør arbeides for å nå det nasjonale om representativ bevaring av natur når det gjelder marine områder, samt tilsvarende internasjonale forpliktelser, herunder Aichi-mål 11. Oppdraget er knyttet til Norges territorialfarvann, økonomiske sone og kontinentalsokkel. Forslaget vil benyttes som grunnlag for å legge fram en sak om helhetlig plan for marint vern for Stortinget senest i Dette arbeidet vil dekke opp det som tidligere ble benevnt som "marin verneplan fase 2". Beskyttelse av korallrev i forskrift etter fiskerilovgivningen begynte i 1999, og antallet korallrev beskyttet i forskrift har senere gradvis økt. For er å beskytte representative korallrevområder mot ødeleggelse som følge av fiskeriaktivitet. Flere av områdene er meldt inn til OSPARs nettverk av marine beskyttede områder. Beskyttelse av arealer i form av ulike typer fiskeforbud har en lang historie i norsk fiskeriforvaltning, bl.a. er hovedregelen at det er forbudt å fiske med bunntrål nærmere land enn 12 nautiske mil. På dyphavet (dypere enn m) er bunntråling forbudt, og det foreligger forslag om stenging av nye områder for bunntrål hovedsakelig i områdene rundt Svalbard. Internasjonalt innen Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD) er det i 2018 gjort en nærmere vurdering av hva slags arealbaserte bevaringstiltak som skal kunne bidra til oppnåelse av Aichi mål 11 om 10 prosent bevaring av marine områder. CBD vedtok på partsmøtet i 2018 en definisjon av slike områder og veiledning for vurdering av hvilke andre arealbaserte vernetiltak som er relevante. Denne definisjonen og veiledningen er grunnlaget for at ulike typer av fiskeriforvaltningens arealbaserte reguleringer skal vurderes nærmere med tanke på et nettverk av beskyttede områder. Videre arbeid nasjonalt med komplettering av et representativt nettverk av marine beskyttede områder må ses i lys av dette. Barentshavet vurdering Vurdering av måloppnåelse er basert på vurdering av status for arbeidet med marin verneplan, korallområder opprettet i medhold av havressursloven og verneområdene rundt Svalbard. Åtte områder var pekt ut som kandidater til marin verneplan. Av disse er Røstrevet beskyttet mot bunntråling i medhold av havressursloven. Arbeid med vern i medhold av naturmangfoldloven pågår for fem av områdene, mens de to siste ikke er startet opp. I 2016 ble ytterligere fire korallområder beskyttet mot bunntråling i medhold av havressursloven. Dette utgjør ikke et representativt nettverk der variasjonsbredden av naturtyper i havområdet er bevart. Målet anses derfor ikke som nådd. Dette vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med helhetlig plan for marint vern. 87 prosent av territorialfarvannet rundt Svalbard er vernet i medhold av Svalbardmiljøloven og inngår i nettverket av marine beskyttede områder og er meldt inn til OSPARs nettverk av marine beskyttede områder. Det er ikke etablert nye marine beskyttede områder rundt Svalbard siden den tid, men arbeid med tanke på utvidelse av Nordenskiöld Land nasjonalpark er igangsatt av Sysselmannen på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Vernet vil omfatte Van Mijenfjorden med tilgrensende landområder. Departementet begrunner ønsket om vern blant annet med at Van Mijenfjorden er ett av de få 82

83 fjordområdene på vestkysten som fortsatt har bra med sjøis om vinteren og våren, noe som er viktig for både ringsel og isbjørn. De store sjøarealene som er vernet rundt Svalbard er representative for variasjonsbredden i naturtyper i området. Sysselmannen på Svalbard har ansvaret for vernede områder på Svalbard, hvor de marine områdene av nasjonalparkene og naturreservatene inngår i forvaltningsplanområdet. For østlige del av Svalbard er det vedtatt en forvaltningsplan med gyldighet Forvaltningsplanen omfatter Nordaust- Svalbard naturreservat og Søraust-Svalbard naturreservat. Viktige marine områder og naturtyper er identifisert og kartfestet, og det er identifisert forvaltningsmål for å sikre bevaring og beskyttelse av områdene. For øvrige deler av Svalbard er arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene igangsatt. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Marin verneplan fase 1; Vern/ beskyttelse av åtte kandidatområder Nei Kun ett av de åtte områdene er beskyttet, og ingen er vernet. Gir ikke et representativt utvalg av havområdet. Det pågår arbeid med flere av områdene (Lopphavet, Ytre Karlsøy, Rystraumen, Rossfjordstraumen og Transekt fra Andfjorden). Transekt fra Tanafjorden og Indre Porsangerfjord ikke startet opp. Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Manglene bør dekkes i helhetlig plan for marint vern. Kystnære marine verneområder på Svalbard Ja De gir et representativt utvalg av naturtyper i de kystnære områdene ut til 12 nm rundt Svalbard. Forvaltningsplaner er Lav Marin del av nasjonalparker og naturreservater rundt Svalbard er representative for variasjonsbredden i naturtyper i området Områdene er under press grunnet klimaendringer og økt menneskelig aktivitet (turisme/ferdsel/skipsfart/etc) 83

84 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar under etablering for områdene og meldt inn til OSPAR. Korallområder Ja Flere områder er beskyttet etter havressursloven (Røstrevet, Sotbakken, Hola, Korallen, Fugløybanken). Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Områdene beskyttet etter Havressursloven bør vurderes meldt inn til OSPAR 84

85 Tabell b. Norskehavet 85

86 1. Forurensning Generelt mål: Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til Norskehavet skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selv fornyelse. Virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Mål: Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikaler og radioaktive stoffer i miljøet skal ikke overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikaler eller radioaktive stoffer fra virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Evalueringen av måloppnåelse er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter, undersøkelser og utredninger utført av en rekke aktører. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens statusrapport for Norskehavet fra En samlet vurdering av tilgjengelig kunnskap om tilførsler og nivåer av helse- og miljøfarlige stoffer i Norskehavet viser at om konsentrasjoner i miljøet ikke er nådd og at det fremdeles er tilførsler av prioriterte miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer til havområdet. Vurderingen av måloppnåelse og utvikling for de ulike indikatorene er i stor grad den samme som ved forrige målevaluering. Hovedkilden til forurensning i planområdet er langtransportert forurensning via luft og vann. Det er imidlertid fortsatt lite kunnskap om den samlede transporten av forurensning inn i planområdet og hvordan tilførslene endrer seg over tid. Det er ingen målestasjoner for luftforurensning i planområdet, men omtalen under Barentshavet kan sies å være representative for trendene, jf tabell a, kap Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. Det er observert en sterk økning av utslipp av kobber fra akvakulturanlegg i kystsonen, men det er til nå ikke påvist at dette har ført til økte konsentrasjoner i forvaltningsplanområdet. Noe av tilførselen av radioaktiv forurensning har gått ned de siste årene, mens det fra noen kilder er uendret over det siste tiåret. En stor andel av tilførslene av helse- og miljøfarlige stoffer til forvaltningsplanområdet fraktes med luft- og havstrømmer fra andre land. Det kreves derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid for at det skal være mulig å nå. Nivåene av miljøgifter i sediment og biota i Norskehavet er generelt lave og i de fleste tilfeller godt innenfor krav til trygg sjømat. Likevel er nivåene i en del arter over miljøkvalitetsstandarder for flere stoffer. Særlig vil toppredatorer være utsatt for å akkumulere høye konsentrasjoner av en del stoffer. Nivåer av radioaktive stoffer i havområdet er lave og synkende. Det mangler imidlertid fortsatt mye på at vi har et dekkende bilde av nivåene i planområdet. Et begrenset utvalg av stoffer måles, samtidig som stadig nye kjemikalier dukker opp i havområdet. Det måles også i et begrenset antall arter, og geografisk og tidsmessig oppløsning er i mange tilfeller lav. Særlig er det et problem at målefrekvensen i toppredatorer ofte er svært lav. Se forøvrig generell omtale av utfordringer ved vurdering av måloppnåelse under tabell a, Barentshavet, kap

87 Forurensning i sediment og biota Bunndyr Nei Nivåene av miljøgifter i reker og blåskjell er lave, men for noen stoffer overskrider nivåene i hele reker miljøkvalitetsstandarden. Taskekrabbe har høye nivåer av kadmium nord for Saltfjorden. Fisk Nei Det er funnet overskridelser av miljøkvalitetsstandardene for kvikksølv og bromerte flammehemmere i mange arter. Nivåene av organiske miljøgifter i lever av kysttorsk og sei er forhøyet og overskrider som oftest miljøkvalitets- Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Middels Overvåkning av reke i Norskehavet har foreløpig bare pågått i seks år. Omfattende kartleggingsundersøkelse for taskekrabbe har gitt et solid datagrunnlag for denne arten. Overvåking av blåskjell langs kysten har pågått i 25 år. Bedring for blåkveite, forverring for kveite, ellers uendret Lav Omfattende basisundersøkelser gjennomført for sild, torsk, sei, blåkveite, Atlantisk kveite og brosme har gitt solid datagrunnlag, og oppfølgende overvåkning pågår. Faglig forums kommentar Det er behov for å videreføre dagens overvåkning for å sikre lange tidsserier og fange opp eventuelle endringer. Vurdere å starte overvåking av flere bunndyr i åpent hav. Videreføre dagens overvåkning for å sikre lange tidsserier, samt kartlegge og overvåke nye stoffer. 87

88 standardene for flere stoffer. Blåkveite ligger over miljøkvalitetsstandarden for flere stoffer. Atlantisk kveite har forhøyede nivåer av miljøgifter i et område i ytre Sklinnadjupet, og nivåene er generelt langt over miljøkvalitetsstandardene i de største individene. Sjøpattedyr Nei Innholdet av kvikksølv og BPDE i vågehvalkjøtt fra 2011 var langt høyere enn miljøkvalitetsstandardene. Sjøfugl Nei Det er påvist et høyt antall ulike miljøgifter i toppskarvegg fra Sklinna. I 2012 ble det funnet en rekke nye miljøgifter som ikke hadde vært kjent hos toppskarv før. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Ingen trender påvist Nivåer av flere miljøgifter i toppskarvegg fra Sklinna vesentlig redusert fra 1984 til 2004, mens målinger fra 2012 viser en tendens til utflating. Kvikksølvnivåene ser ut til å holde seg stabile. Høy Middels Kun to vågehval prøvetatt fra Norskehavet. Få stasjoner, sporadiske undersøkelser. Faglig forums kommentar Det bør vurderes å etablere et langsiktig nasjonalt overvåkingsprogram. Det er behov for mer kunnskap om miljøgifter i sjøfugl. 88

89 Sediment Nei Det er påvist flere ulike POPs i overflatesedimentene, selv om nivåene er lave. Et begrenset antall analyser av PFAS, PFR, siloxaner, alkylfenoler, alkylfenoler, alkylfenoletoxylater og bisfenol A viser lave nivåer av noen enkeltforbindelser i enkelte av overflateprøvene. Tilførsler til området Atmosfæriske tilførsler Tilførsler via havstrømmer Tilførsler fra elver/kystsonen Nei Nei Nei Det måles tilførsler av en rekke miljøfarlige stoffer ved målestasjonene på Andøya (nærmest forvaltningsplanområdet) og Svalbard. (Jf tabell a Barentshavet, kap. 1.1). Modellberegninger gjort av Tilførselsprogrammet indikerer betydelige tilførsler med havstrømmer. Overvåking i elver viser tilførsler av noen tungmetaller til kystsonen. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Lav Data fra mange stasjoner i forvaltningsplanområdet (MAREANO). Jf tabell a Barentshavet kap. 1.1) Mangler kunnskap om utvikling. Tilførsler av tungmetaller avtar, Middels Høy Middels Ingen målestasjoner i forvaltningsplanområdet Korte tidsserier på Andøya. Høy usikkerhet i modellberegninger pga. datamangel. Siste beregninger gjort i Det foreligger pr. i dag svært lite data på organiske miljøgifter i Faglig forums kommentar Det er behov for bedre data på tilførsler med havstrømmer. 89

90 Radioaktive stoffer i sedimenter, vann og biota Nei Det er også store og økende utslipp av kobber fra oppdrettsanlegg. Påvisbare nivåer av menneskeskapt radioaktivitet i sedimenter, vann og biota. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? bortsett fra kobber, som øker. Radioaktiv forurensning av menneskeskapte radioaktive stoffer i området stammer hovedsakelig fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Tsjernobyl, utslipp fra Sellafield og utstrømning fra Østersjøen. Nedgang er forventet. Lav elver. Ny overvåking startet i Det er usikkert i hvilken grad tilførslene når ut til forvaltningsplanområdet. Pga et godt designet overvåkingsprogram har vi en god oversikt over nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i forskjellige komponenter av økosystemet. Faglig forums kommentar Menneskeskapte radioaktive stoffer er påvist, men aktivitetskonsentrasjonene er lave og utgjør ikke noen umiddelbar fare for mennesker og dyr. Dagens overvåking bør likevel videreføres gjennom prøvetaking under det nasjonale toktprogrammet RAME (Radioactivity in the Marine Environment) for å kunne oppdage potensielle nye kilder. 90

91 1.2. Operasjonelle utslipp Mål: Operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Se generelle kommentarer til under tabell a Barentshavet, kapittel 1.2. Nivåene av forurensning i Norskehavet er generelt lave og det gir liten grunn til å tro at tilførslene via operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet eller skipstrafikk i havområdet medfører miljøskade. Det er imidlertid fortsatt usikkerhet knyttet til skadepotensiale av utslippene, spesielt mulige langtidseffekter av miljøfarlige stoffer i produsert vann og mulig påvirkning på koraller og svamp av boreutslipp. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Hvor stor er usikkerheten i Faglig forums kommentar Utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann fra petroleumsindustrien Nei Utslippene av produsert vann var noe lavere i 2017 enn i 2012, men vannmengden har variert noe i mellomårene. Utslippene av olje og miljøfarlige stoffer med vannet har en liten økning i samme periode, med unntak av PAH. Utslippene er relativt små sammenlignet med Nordsjøen, men likevel betydelige. Utslippsrognosene for feltene i drift i Norskehavet sier at utslippene vil øke noe i årene framover Middels Det er faglig usikkerhet knyttet til skadeeffektene av utslippene spesielt på lang sikt. Resultater fra operatørenes overvåking tilsier liten eller ingen effekt, men det er usikkerhet knyttet til om 91

92 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Hvor stor er usikkerheten i Faglig forums kommentar Utslipp av naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM) fra petroleumsindustrien Nei I årene ble det årlig sluppet ut mellom 35 og 52 GBq Ra-226 og mellom 39 og 53 GBq Ra- 228 fra petroleumsindustrien i forbindelse med utslipp av produsert vann. Utslippene kan bidra til en økning av bakgrunnsnivåene i miljøet. overvåkingsmetodene fanger opp alle langtidseffekter. Det er også usikkert om forhøyede nivåer av THC og tungmetaller skyldes boreutslipp eller produsert vann eller begge deler. Middels Vi har gode estimat på utslippene, mens der er usikkerhet rundt mulig transport av NORM fra Nordsjøen til Norskehavet. Det mangler kunnskap om skadevirkninger av de samlete utslippene. Det er nødvendig med mer kunnskap om bakgrunnsnivåer og mulige effekter av utslippene. 92

93 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Hvor stor er usikkerheten i Faglig forums kommentar Utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori fra petroleumsindustrien Utslipp av borekaks fra petroleumsindustrien Nei Ja Rapporterte utslipp av kjemikalier i svart og spesielt rød kategori har økt siden forrige oppdatering. Dette skyldes dels en omklassifisering av kjemikalier fra gul til rød kategori og dels at noen utslippskilder som tidligere ikke ble rapportert, nå rapporteres. Dette er for eksempel utslipp av brannskum. Utslippene av borevæske og borekaks er redusert siden forrige evaluering i Det har i samme periode vært boret flere brønner i områder med koraller og svamper, men kun med spredte forekomster. Det antas derfor ikke skade av betydning for bestander. Med fokus på substitusjon av de aktuelle produktene forventes utslippene å reduseres fremover Positiv utvikling forutsetter at fremtidig boreaktivitet ikke foregår i nærheten av verdifulle forekomster eller på en sånn måte at forekomstene ikke skades. Lav Middels Årlig rapportering Det er fortsatt mangel på kunnskap om korall- og svampforekomst er i Norskehavet og den økologiske betydningen av spredte forekomster. Videre er det usikkerhet 93

94 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Hvor stor er usikkerheten i Faglig forums kommentar Utslipp av olje fra skipsfarten Utslipp av miljøfarlige kjemikalier fra skipsfarten Ja Usikkert Olje i lensevann er dokumentert i aktivitetsrapporten og beregnet ut fra tillatt innhold (15 ppm). Dette er marginale utslipp uten (hittil) påviselig påvirkning på økosystemene. Utslippene vil være små også i fremtiden. Det finnes ikke gode tall for denne parameteren, men omfanget er relativt lite og mulige effekter på økosystemene er ikke dokumentert. Lav knyttet til hvilken grad av eksponering som gir effekter. Middels Det er liten kunnskap om effekten av utslipp av hylseolje på økosystemene. Det samme gjelder vaskevann fra eksosrensing og tankvasking. 94

95 1.3. Marin forsøpling Mål: Forsøpling og annen skade på miljøet som følge av utslipp og avfall fra virksomhet i Norskehavet skal unngås Generelle kommentarer til og måloppnåelse Det vises til kommentarer til under generelle kommentarer til i tabell a, Barentshavet, kapittel 1.3. For å måle forsøpling i Norskehavet bruker vi OSPARs overvåking av strandsøppel på Været på Trøndelagskysten, som startet opp igjen med årlig registrering fra Tidligere har man registrert strandsøppel her med forenklet metode de fleste år i perioden Det er særlig type søppel og antall gjenstander som registreres. For noen typer er det til dels mulig å skille på ulike kilder til avfallet. Fra MAREANO sin kartlegging foreligger informasjon om mengde og type søppel på havbunn i deler av Norskehavet ( 12 Tallene gir bakgrunnsdata som kan benyttes for utvikling av indikatorer. Annen kunnskap, særlig påvisning av mikroplast/plast i biota finnes i enkelte forskningsprosjekter, men det gjør oss ikke i stand til å evaluere skade eller utslipp. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Strandsøppel Nei Det ser ikke ut til å være noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestrendene. Pga data- og kunnskapsmangel er det vanskelig å si, men vi antar at tilførselen av marint Metodikk: Høy Datagrunnlag: Lavt Det er svært utfordrende å kartlegge mengder av strandsøppel. Det bør vurderes å ta i bruk flere referansestrender. 12 Buhl-Mortensen L, Buhl-Mortensen P Marine Litter in the Nordic Seas: distribution composition and abundance. Marine Pollution Bulletin 125:

96 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Søppel på havbunn MAREANO: nasjonal kartlegging av søppel på havbunn Nei Vi får fortsatt mange søknader om opprydding av marin forsøpling i strandområdene, noe som indikerer at det fortsatt er store mengder forsøpling på strendene langs Norskehavet. I Norskehavet er gjennomsnittsverdi 678 søppelenheter per km 2 (estimert 601 kg/ km 2 ). Søppel fra norsk og internasjonal fiskeriaktivitet utgjør 70 80%. 29% av videoene inneholdt søppel. Mengden var høy på 2% og middels på 4% av observasjonene iht. europeisk skala avfall til Norskehavet er den samme og at mer havner i havet enn det som fjernes med strandrydding Det er lite rydding på havbunnen. Imidlertid drives det årlig opprydding av tapte fiskeredskaper. Dette har pågått de siste 35 år i Norge. Nordisk samarbeidsprosjekt om marint søppel ledes av Norge. Metodikk: Middels Datagrunnlag: Lavt/middels Vi mangler data om utslipp av marint søppel i selve området. Vi har noe strandsøppeldata både fra kilder i havområdet, fra land og fra langtransporterte tilførsler. Data varierer mye med tid og sted for registrering. Vi mangler data om skader på miljø. Lav usikkerhet om tetthet, men type søppel kan ikke alltid identifiseres. Det krever en stor innsats for å kartlegge mengden av marint avfall på havbunnen siden områdene er store. Overvåking av søppelforekomst kan gjøres på utvalgte lokaliteter. Søppel bør kartlegges med video-transekter i områder som ikke er kartlagt av MAREANO og da fortrinnsvis i marine 96

97 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Godt i kartlagte områder, men store områder er ennå ikke kartlagte. landskap som akkumulerer søppel. 97

98 2. Trygg sjømat Delmål 1: Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene. Delmål 2: Virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Evalueringen av måloppnåelse for trygg sjømat er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter og andre undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens arbeid, sist i overvåkingsgruppens statusrapport for Norskehavet fra 2016 (ny statusrapport for Norskehavet kommer våren 2019). Evalueringene for Norskehavet er basert på overvåkning av miljøgifter i indikatororganismer (torsk, sild, brosme, blåkveite, reker og blåskjell) og undersøkelser for sei, atlantisk kveite og taskekrabbe. For radioaktive stoffer baseres evalueringen på overvåking av fisk og reker. Se tabell a, Barentshavet, kapittel 2, for omtale av vurderingen av måloppnåelse i forhold til grenseverdier for mattrygghet. Nivåene av miljøgifter i sjømat i Norskehavet er stort sett lave og under grenseverdiene for mattrygghet. Likevel er det noen unntak. Nivået av organiske miljøgifter i fiskelever er generelt høyt og ligger ofte over grenseverdien for mattrygghet. Mattilsynet har derfor gitt en generell advarsel for barn, gravide og ammende mot å spise fiskelever og en generell advarsel til hele befolkningen mot å spise lever fra selvfanget fisk tatt i skjærgården. I tillegg er det for noen arter påvist overskridelser i bestemte områder. I Vestfjorden er nivået av kvikksølv i brosmefilet over grenseverdien for mattrygghet, og nivået av kadmium i taskekrabbe er høyt nord for Saltfjorden. Det siste har ført til en advarsel fra Mattilsynet mot å spise taskekrabbe fangstet fra Saltfjorden og nordover. I Atlantisk kveite er det funnet høye nivåer av både kvikksølv og organiske miljøgifter i et område i ytre del av Sklinnadjupet som har ført til at dette området ble stengt for kveitefiske fra oktober Svært høye nivåer av miljøgifter i store kveiter har i tillegg ført til utkastpåbud for all kveite over to meter. For blåkveite har det på den annen side vært en positiv utvikling med funn av lavere nivåer av miljøgifter enn tidligere som førte til at to områder langs eggakanten som var stengt for blåkveitefiske i , ble åpnet igjen i mai Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat er lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. 98

99 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene Miljøgifter i indikatororganismer av betydning for sjømattrygghet Delvis Sild, torsk, reker og blåskjell har verdier av miljøgifter under grenseverdiene for trygg sjømat, med unntak av torskelever. I to områder der det tidligere ble funnet høye nivåer av dioksiner og dl-pcb i blåkveite, er nivåene nå lavere og under grenseverdiene for mattrygghet selv om noen få enkeltindivider fremdeles har nivåer over grenseverdiene for flere miljøgifter. Nivåene av kvikksølv i filet av brosme i Vestfjorden er over grenseverdi for mattrygghet, og nivåene av organiske miljøgifter i brosmelever er ofte over grenseverdiene. Middels Vi har gode data- og tidsserier som gir god dokumentasjon på sjømattryggheten for mange arter. For enkelte arter er tidsseriene fortsatt korte. Det er behov for kontinuerlig overvåking av miljøgifter for å fange opp eventuelle endringer. Det er behov for overvåkingsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Brosmelever konsumeres i liten grad. Miljøgifter i andre arter Delvis Filet av sei har verdier av miljøgifter under grenseverdiene for trygg sjømat, men seilever har nivåer av Tiltak er iverksatt for atlantisk kveite for å unngå negative Middels Vi har gode data- og tidsserier som gir god dokumentasjon på sjømattryggheten for mange arter. For Det er behov for kontinuerlig overvåking videre for å fange opp eventuelle 99

100 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar dioksiner og PCB over grenseverdiene. I Atlantisk kveite er nivåene av miljøgifter høye i et område i ytre Sklinnadjupet, og nivåene er generelt svært høye i de største individene over 100 kg (2 meter). Taskekrabbe viser høye nivåer av kadmium nord for Saltfjorden. konsekvenser av miljøgifter. enkelte arter er imidlertid tidsseriene fortsatt korte. Videre undersøkelser pågår for atlantisk kveite for å avdekke om flere områder kan være problematiske. Vi har foreløpig lite data på makrell og potensielle nye marine ressurser som for eksempel marine makroalger. endringer. Det bør også vurderes om det er andre arter som bør overvåkes. Det er behov for overvåkingsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Seilever konsumeres i liten grad. Menneskeskapte radioaktive stoffer (Cs- 137) i fisk Ja Det påvises menneskeskapte radioaktive stoffer i marine fisk og reker, men aktivitetskonsentrasjonene er lave. Lav Det er løpende overvåking av menneskeskapte radioaktive stoffer i fisk. Nivåene som finnes i dag er lave. Samtidig er det viktig å vedlikeholde overvåkingen for å dokumentere nivåer og trender. Videre kan eksporten av norsk fisk skades av rykter om økt 100

101 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 2: Virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat. (se også kap. 1.2, operasjonelle utslipp) Menneskelig aktivitet Usikkert Det er grunn til å tro at tilførsler av miljøgifter fra land og kyst og langtransportert forurensning (ytre påvirkning) i størst grad bidrar til nivåene i sjømat. Det er lite kunnskap om den direkte sammenhengen mellom menneskelig aktivitet i Norskehavet og nivåer av miljøgifter i sjømat. Høy Manglende kunnskap om direkte sammenheng mellom menneskelig aktivitet i forvaltningsplanområdet og nivåer av miljøgifter i sjømat. radioaktiv forurensning. 101

102 3. Risiko ved akutt forurensning Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Se tabell a, Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Delmål 1: Petroleumsvirksomhet Ulykkesrisiko Det vises til vurderingen av måloppnåelse Barentshavet for betraktinger om ulykkesrisiko som gjelder uavhengig av havområde. Vurderinger av utviklingen for hendelser og ulykker og av forhold som kan påvirke ulykkesrisiko gir ikke grunnlag for å anta en endring i ulykkesrisiko i rapporteringsperioden. Det at vurderes nådd sier noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i disse årene og om tiltak som kan understøtte arbeid med å forhindre ulykker fremover. Måloppnåelse i perioden sier ikke noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i neste periode. Miljørisiko Miljørisiko knyttet til det meste av felt- og boreaktiviteten i Norskehavet ligger innenfor hva som vil kunne forventes for denne typen aktivitet i havområdet. Dette skyldes i hovedsak at sannsynligheten for alvorlige hendelser er lav og at konsekvenspotensialet for de mest sårbare områdene er begrenset for mange av aktivitetene. Enkelte aktiviteter har imidlertid skilt seg ut med høy miljørisiko, som følge av potensial for alvorlige miljøkonsekvenser. Dette har vært brønner med høy miljørisiko både på åpent hav og i kystsonen som følge av veldig høye utslippsrater og noen brønner nærme kysten. Skipstrafikk Sjøsikkerhetstiltak som er iverksatt har medført at størstedelen av risikotrafikken seiler lengre fra land og sannsynligheten for uhell er dermed redusert. Farledstiltak i kystnært område forbedrer sjøsikkerheten for små områder. Tiltakene bidrar hvert år til at sjøsikkerheten forbedres. Miljørisikoen for Norskehavet er som følge av sjøsikkerhetstiltakene også redusert. Delmål 1 er dermed delvis oppnådd, men nye tiltak vil vurderes og iverksettes for ytterligere reduksjon av uhellssannsynligheten. 102

103 Radioaktivitet Risikoen for skade på miljøet som følge av akutt forurensing fra radioaktive stoffer vurderes i forhold til aktiviteten og sikkerhets- og beredskapsarbeid i det gjeldende havområdet. I Norskehavet er det økning i trafikken med reaktordrevne fartøy. Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet fra denne aktiviteten anses derfor ikke som nådd. Delmål 2: Oljevernberedskap Dimensjonering av beredskap er utfordrende. Både statlig, kommunal og privat beredskap er risikobasert. Usikkerhet knyttet til risikonivå og type hendelser som kan inntreffe og medfører at vurdering av riktig utformet og dimensjonert beredskap er utfordrende. Statlig beredskap er dimensjonert i henhold til miljørisikoanalysen og beredskapsplanen fra henholdsvis 2009 (Norskekysten), og 2011(Beredskapsanalyse Norskekysten). Tiltakene i handlingsplanen for Beredskapsanalysen for Norskekysten er gjennomført. Petroleumsvirksomhetens beredskap i planområdet utformes og dimensjoneres basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi. Teknologien er videreutviklet og tilgjengelige beredskapsressurser har økt i perioden siden forrige oppdatering. Den risikoreduserende effekten av beredskapen er imidlertid varierende og derfor usikker. På grunn av usikkerhet knyttet til den faktiske risikoreduserende effekten av beredskap anses måloppnåelsen også som usikker. Atomberedskap Den nasjonale maritime atomberedskap i planområdet har blitt noe styrket men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Delmål 2 som definerer at beredskapen skal dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet anses derfor ikke som nådd for atomberedskapen i Norskehavet. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. Petroleumsvirksomhet Ulykkesrisiko 103

104 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Utvikling for hendelser og ulykker Kunnskap om forhold som kan påvirke ulykkesrisiko generelt Ja Usikkert Informasjonen om utvikling for hendelser og ulykker på norsk sokkel gitt i Risikorapporten kap er relevant for alle havområdene. Positiv utvikling i for hendelser med akutt forurensning de siste årene. Det gjelder også hendelser med akutte utslipp av kjemikaler. Samlet utslippsmengde for kjemikalier har høye verdier i senere år. Ulykkesrisiko er ikke en tilstand, men avhenger av svært mange risikopåvirkende forhold og kombinasjoner av disse. Disse forholdene er i stadig endring. I Risikorapporten (kap. 3.1 og 4.1) peker vi også Uendret Høy Høy Historisk utvikling for mindre alvorlige hendelser kan ikke informere om storulykkerisiko. Det er stor usikkerhet om storulykkerisiko i fremtidig virksomhet. Systematisk innsamling av informasjon om hendelser og ulykker kan gi indikasjoner på endringer og dermed en mulighet til å iverksette tiltak og forebyggende arbeid før alvorligere ulykker skjer. Ulykkesrisiko handler om fremtiden og påvirkes av svært mange og ulike forhold i kontinuerlig endring. Dette er forhold som alene Kapittel 8 i risikorapporten peker på kunnskaps- og utviklingsbehov av betydning for framtidig måloppnåelse. Generelt Videreutvikling av RNNP-AU. Videreutvikling av arbeid med myndighetenes risikovurderinger. Videreutvikling av en tilnærming for forebygging og stansing av ulykker fra havbunnsinnretninger. Behov for å vurdere iverksatte tiltak i lys av erfaringer, kunnskapsog teknologiutvikling. 104

105 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering på forhold og endringer i disse som kan påvirke ulykkesrisiko generelt, både positivt og negativt. eller i kombinasjon, kan ha betydning for aktørenes evne til å forebygge, forhindre, begrense og stanse ulykker. Miljørisiko: miljørisiko på et lavt nivå? Delvis Miljørisiko knyttet til felt i drift vurderes å være på samme nivå som ved forrige vurdering. Miljørisiko knyttet til enkelte aktiviteter har imidlertid skilt seg ut med høyere miljørisiko og behov for risikoreduksjon. Spesielt Uendret (felt i drift) Forverring (økt som følge av enkeltaktiviteter) Stor faringer bidrar til særlig usikkerhet om forebygging av ulykker og effektiviteten til barrierer som kan oppdage ulykker under vann. Det gjelder både eksisterende og fremtidig virksomhet i alle havområder. Som følge av stor usikkerhet knyttet til ulykkesrisiko, utslippsparametere og konsekvensnivå. For enkeltaktiviteter med høyt miljørisikonivå er det behov for videre arbeid med risikoreduserende tiltak. 105

106 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Bidrar myndighetsutøvelsen til reduksjon av miljørisiko? risikoreduksjon styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning? Delvis Delvis knyttet til høye utslippsrater og kystnær aktivitet. Gjennom myndighetsutøvelsen jobber HMSmyndighetene kontinuerlig for risikoreduksjon. Det er imidlertid ikke alltid mulig å stille tilstrekkelig krav til risikoreduksjon i enkeltsaker der miljørisiko er høy. Samme begrunnelse som for Barentshavet Nye aktiviteter med høyere miljørisiko (høye rater, kystnær aktivitet) Liten/ middels Det kan være ulike betraktninger av hva som skal til for at nås, herunder hva som er tilstrekkelig lav risiko. Skipstrafikk: Lav/redusert sannsynlighet for uønskede hendelser Ja Bedre overvåking av skipstrafikken i Norskehavet gjennom forbedret AIS-dekning. Nye rutetiltak har ført til at risikotrafikken seiler lengre fra land. Lav Hendelsesstatistikk og sannsynlighetsberegninger antyder at innførte tiltak mer enn oppveier den økte hendelsessannsynlig heten som følger av 106

107 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Lav risiko for skade på miljø Delvis Forbedret merking av farledene samt slepebåtberedskapen har ført til redusert sannsynlighet for ulykker som medfører utslipp. Tiltakene som reduserer sannsynligheten for uhell bidrar også til at miljørisikoen reduseres. Nye tiltak vil vurderes og iverksettes for ytterligere reduksjon av uhellssannsynligheten. Lav den registrerte trafikkøkningen i Norskehavet. Hendelsesstatistikk og sannsynlighetsberegninger antyder at innførte tiltak mer enn oppveier den økte hendelsessannsynlig heten som følger av trafikkøkning i Norskehavet. Det er imidlertid ikke gjennomført spesifikke vurderinger av miljørisiko, noe som bidrar til usikkerheten. Radioaktivitet: Reaktordrevne fartøy Nei Varierende aktivitet av sivile reaktordrevne fartøy i Norskehavet, Lav Det har tidligere forekommet flere Risiko- og konsekvensvurderinger 107

108 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering men økning i militære reaktordrevne fartøy i Norskehavet grunnet anløp uønskede hendelser med reaktordrevne fartøy i planområdet. Vi har et utvidet samarbeid med trafikksentralen i Vardø for å overvåke på den sivile trafikk i planområdet. bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Transport av radioaktiv last Nei Det forekommer transporter med radioaktiv last i planområdet Lav Skjerpede krav til anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner. Der kan være risiko for en økning i årene som kommer pga gradvis åpning av NØ-passasjen. Risiko- og konsekvensvurderinger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. 108

109 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Sunkne og dumpede objekter og avfall Nei Komsomolets ligger i Norskehavet Lav Vedvarende forvitring av sunkne og dumpede objekter og avfall, samtidig som radioaktiviteten henfaller over tid. Risiko- og konsekvensvurderinger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Utslipp fra landbaserte anlegg Nei Tross løpende risikoreduserende arbeid ved landbaserte anlegg, som f.eks. Sellafield, kan ikke ulykker utelukkes. Lav Ref. regjeringens atomhandlingsplan Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring / forverring / uendret? Faglig forums vurdering Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene 13. Oljevernberedskapen Effekten av oljevernberedskapen (statlig og privat) Usikkert Beredskapen i planområdet er utformet og dimensjonert basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi. Middels Effekten av beredskapen er usikker og det er lite trolig at ny teknologi utvikles i 13 Sjøsikkerhet omhandles under delmål

110 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring / forverring / uendret? Faglig forums vurdering Radioaktivitet Atomberedskap for planområdet Nei Det vil imidlertid fortsatt kunne inntreffe akutt forurensning under værforhold som gir ingen eller dårlig effekt av beredskapstiltak, eller der forurensningen treffer områder som er mindre tilgjengelig for effektive tiltak. Den konsekvensreduserende effekten av beredskap er ikke alltid tilstrekkelig der miljørisiko er høy. Det pågår løpende arbeid med videreutvikling av maritim atomberedskap i planområdet. Noe av arbeidet går på utvikling av tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. nær fremtid som reduserer denne usikkerheten. Usikkerhet gjelder spesielt store oljemengder og kystnær beredskap. Lav Involverte etater har økt innsats og samarbeid innen maritim atomberedskap i nord betydelig, både nasjonalt og internasjonalt. 110

111 4. Naturmangfold Generelt mål: Norskehavet skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes. Menneskelig aktivitet i området skal ikke skade økosystemenes funksjon, struktur eller produktivitet. 4.1 Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Delmål 1: Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold. Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare skal unngås. Delmål 3: I marine naturtyper som er særlig viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal aktiviteter foregå på en slik måte at alle økologiske funksjoner opprettholdes. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Det vises til tabell a. Barentshavet, kapittel 4.1 for omtale av tolkning av mål. Delmål 1 (SVO): MAREANO-programmet har kartlagt flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet. I perioden er det blant annet innhentet data bestående av biomangfold (antall taxa pr videostasjon) samt sårbare naturtyper og/eller forekomst av sårbare arter i Norskehavet, observerte trålspor og observert søppel. Vurdering av måloppnåelse er forøvrig basert på informasjon fra delrapporter til det faglige grunnlaget om næringsaktivitet og påvirkning i Norskehavet og delrapport om særlig verdifulle og sårbare områder 14. I tillegg er målevalueringen i det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet 2014 brukt for å se på utvikling siden sist. Den største utfordringen er manglende kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økosystemnivå. I tillegg er ikke alle de særlig verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet tilstrekkelig kartlagt, hverken med tanke på biologisk mangfold eller menneskelig påvirkning. Det er behov for økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. 14 Faglig forum (2019) Særlig verdifulle og sårbare områder. Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder. M-1303/

112 Flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet er mindre sammenlignet med Barentshavet, og ofte identifisert på grunn av færre verdier. Noen ganger er ikke verdiene tilstede i området gjennom hele året. Områder som "Kystsonen" og "Eggakanten" strekker seg imidlertid over større deler av forvaltningsplanområdet. Bifangst av sel er pekt på som en trussel. MAREANO har dokumentert søppel på havbunnen og skader på sårbare naturtyper, men det er usikkert i hvilken grad dette truer områdenes økologiske funksjon og biologisk mangfold. Det er gode data for mange av sjøfuglbestandene, men det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten som sjøfuglene erfarer i flere av de særlig verdifulle og sårbare områdene i Norskehavet. Det er ikke petroleumsvirksomhet i noen av de særlige verdifulle og sårbare områdene. For skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten. For øvrig har nåværende forvaltningsregime for de kommersielle fiskebestandene gitt gode resultater. Målet anses som nådd når det gjelder de særlig verdifulle og sårbare områdene "Haltenbanken", "Vestfjorden", "Områdene ved Jan Mayen Vesterisen" og "Den arktiske front". Målet er delvis nådd for "Remman" og "Iverryggen". Det er usikkert om er nådd når det gjelder "Sklinnabanken", "Mørebankene", "Eggakanten", "Froan med Sularevet" og "Kystsonen". «Delvis» betyr at noen vurderingselementer har en positiv utvikling, mens andre har stabil eller negativ utvikling. Delmål 2 (naturtyper): Vurderingen av måloppnåelse er basert på ekspertvurdering utført av Havforskningsinstituttet, samt Artsdatabankens vurderinger i Norsk rødliste for naturtyper Informasjon er også hentet fra relevante nettsteder 15 og enkeltarbeider. Se også besvarelsen 4.2 delmål 1, Benthos. Måloppnåelse er vurdert for naturtypene som er klassifisert som nær truet, sårbare eller sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 16 og på OSPARs liste over truede og nedadgående arter og habitater 17. Rødlisten ble revidert i november 2018, og det er vurdert om det er endring siden rødlisten i Muddervulkan (Håkon Mosby) som var med i vurderingen i 2014, er tatt ut da sjeldenhet ikke lenger er et kriterium for rødlisting. Aktuelle naturtyper i norsk rødliste 2011 og 2018 er i grove trekke sammenlignbare selv om avgrensning av naturtypene og vurderingskriterier er blitt videreutviklet. Det er ikke fullstendig sammenfall mellom listene. Det er behov for å se disse listene i sammenheng og gjøre en systematisk gjennomgang av påvirkning og sårbarhet for naturtyper. 15 MAREANO: 16 Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper Hentet høsten 2018 fra 17 OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats (Reference Number: ) 112

113 I Norskehavet er korallskoger, svampsamfunn på dypt vann og korallrev (Lophelia perthusa) med på OSPARs liste, og der anbefalte tiltak gjelder arktiske havområder, OSPAR Region I. Sjøfjær med gravende megafauna er med på OSPARs liste, men er ikke vurdert som sårbar eller truet på Norsk rødliste i forvaltningsplanområdet. I 2019 skal Norge rapportere til OSPAR på gjennomføring av OSPARs anbefalte tiltak. Det er vanskeligere å beskytte naturtyper som forekommer spredt, for eksempel de som er dominert av fastsittende arter så som sjøfjær og lærkoraller. Målet om å unngå skade er nådd for "varm havkildebunn", og nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om om å unngå skade er nådd for " korallskog hardbunn", "sjøfjærbunn med gravende megafauna" og "dypvannssvampsamfunn". Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller biologiske mangfold SVO Remman Delvis: Ja for tareskog (hovedverdi i området). Mer usikkert for øvrige verdier. Remman er et referanseområde for stortare, og det er derfor fredet for tarehøsting. Det er en begrenset øking i sårbarhet til sjøfugl som følge av bifangst i garn og linefiske. Forøvrig sårbar i forhold økt ferdsel generelt, fordelt på Det jobbes med å redusere bifangst i fiskeriene. Flere beredskapstiltak er iverksatt for blant annet å motvirke effekten av økende skipstrafikk (gjelder langs hele kysten). Lavmiddels Overvåking av tareskogen i område gir godt grunnlag for statusvurderinger. For tareskog i området er det relativt god kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økologiske funksjoner og biomangfold, men det er mere variabelt for andre naturtyper og organismegrupper. Selv om tareskog er rødlistet i flere områder langs kysten i Norskehavet pga. kråkebollebeiting, så er stortarebestandene i akkurat dette område stabile og lite påvirket av kråkebollebeiting. Da det heller ikke høstes tare i området har området stor betydning økologiske studier av tare. 113

114 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar turisme, fritidsfiske og skipstrafikk. SVO Froan med Sularevet Delvis Bestanden av vanlig uer er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt. Andre leveområder er også viktige for vanlig uer. De fleste fiskearter i området er vurdert som livskraftige. Mange av sildemåkekoloniene er i nedgang. Det samme gjelder teist og ærfugl. Krykkje ser ut til å ha forsvunnet. Ungeproduksjonen av havert er mer enn halvert siden 2006 på strekningen Frøya Lofoten. Selve Sularevet er beskyttet mot bunntråling. I området for øvrig er bunntrålaktivitet redusert siden Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging av vanlig uer, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. Utviklingen for brosme og lange er positiv (har gått fra nær truet (NT) til livskraftig (LC)). Det er også indikasjoner på bedret rekruttering hos sei. Middels Ulikt kunnskapsnivå for ulike arter og naturtyper på de ulike trofiske nivåene innenfor området, inkl. kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på områdets økologiske funksjoner og biomangfold. Det er imidlertid et betydelig mindre område enn SVO-områdene i Barentshavet og tilsvarende mindre komplekst mht forskjeller i samfunnstyper og påvirkning innenfor området. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner. 114

115 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Bestanden av steinkobbe nasjonalt er svakt økende, men har i Trøndelagsfylkene vist en tilbakegang, sannsynligvis pga. bifangst i garnfiskeriene. Også havert har økt sårbarhet som følge av bifangst i garnfiskeriene. eventuelt påvirker næringssvikten. Det er tildelt letelisenser på Sularevet, men det har ikke vært aktivitet og følgelig heller ikke påvirkning. SVO Mørebankene Delvis MAREANO har påvist en middels tetthet (maks 5/100m) av trålspor på havbunnen, noe som er tatt hensyn til i vurderingen her siden dette er et tradisjonelt brukt trålområde. Fortsatt nedgang i flere sjøfuglbestander. Tråleaktiviteten er nær halvert fra 2012 som følge av kvotestørrelse og tilgang på fisk. Beskatningen av sild vurderes nå som bærekraftig, men rekruttering fra unge Middels Det er mangelfull kunnskap om hvordan bunntråling og søppel påvirker områdets økologiske funksjon og biomangfold. Man antar imidlertid at fiskeriaktiviteten kan øke igjen uten at det nødvendigvis vil endre sårbarhetsvurderingen fordi dette er et Som for «Froan med Sularevet» 115

116 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Gytebestanden til sild og sei ligger over føre-var nivå. De fleste fiskearter i området er vurdert som livskraftige. årsklasser til gytebestanden har vært dårlig i mange år årsklassen er foreløpig estimert til å være over middels og ventes å bidra til å bremse nedgangen i gytebestanden. fiskeområde som har vært mye brukt lenge. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten. MAREANO har observert avfall på flere av de undersøkte stasjonene på Mørebanken, og spesielt kysten vest av Ålesund peker seg negativt ut. Det meste av avfallet her kan spores til fiskeriene. Havsule og storjo er i vekst, og for toppskarv kan det se ut som om det er lokale variasjoner mht hekkesuksess. Som for øvrige områder, vil miljørisiko som følge av petroleumsvirksomhet i området avhenge av om det innføres boretidsbegrensninger eller ikke for perioder hvor skadepotensialet er størst. Bestand av lomvi, lunde og toppskarv er i nedgang. 116

117 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Både steinkobbe og havert har en bestandsnedgang. SVO Haltenbanken Ja Gytebestanden til sild ligger over førevar nivå. Se forøvrig 4.2. SVO Sklinnabanken Delvis Gytebestanden til sild og sei ligger over føre-var nivå. Se forøvrig 4.2. Bestandsveksten har vært negativ for lunde, gråmåke, storskarv, toppskarv og ærfugl. Trålingen i området i 2017 var omtrent en fjerdedel av hva den var i Trålingen i området i 2017 var omtrent en fjerdedel av hva den var i Alke, lomvi, teist, sildemåke og svartbak har en positiv bestandsvekst på Sklinna. Lav Lav Viktigste begrunnelse for området er at det er viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild, men også flere andre fiskeslag. Det er gode data for bestandsstørrelse for sild. Viktigste begrunnelse for området er at det er viktig gyte- og tidlig oppvekstområde for NVG sild og sei og et høyproduktivt retensjonsområde hvor drivende fiskeegg og larver har lang oppholdstid. Det er gode data for bestandsstørrelse for sild og sei. Nåværende forvaltningsregime for de store fiskebestandene bør fortsette. Som over. Det er også generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner, inkl. mulige indirekte effekter som gir utslag på f.eks. sjøfugl. 117

118 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar SVO Iverryggen Delvis Avhenger av organismegruppe: Tilstanden til korallrevene på Iverryggen er vurdert som god. Bestanden av vanlig uer er nå på det laveste nivået som noen gang har vært målt. De fleste fiskeartene i området er vurdert som livskraftige Det var et begrenset trålfiske i 2012, men i 2017 forgikk det ikke bunntråling. Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging av vanlig uer, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. Utviklingen for brosme og lange har gått fra nær truet (NT) til livskraftig (LC)) er positiv. Det er også indikasjoner på bedret rekrutering hos sei. Middels Det er usikkerhet om/ hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten. Variabel kunnskap da området ikke overvåkes, men usikkerheten anses som middels da det ikke har vært tråleaktivitet på korallrev med god tilstand. Det er gode data for bestandsstørrelse av uer, lange og brosme. Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner. 118

119 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar SVO Vestfjorden Ja Gytebestandene til nordøstarktisk torsk og NVG sild ligger over føre-var nivå. For øvrig se 4.2. SVO Områdene ved Jan Mayen - Vesterisen Ja Grunnet kvoter og tilgjengelighet av fisk var det ikke bunntråling i området i Potensialet for oljeog gassressurser er kartlagt i de norske havområdene ved Jan Mayen, men det er ikke gjennomført prøveboringer. Det er en samlet nedgang i skipstrafikk på 2 prosent. Tråletimene har gått opp fra 2012 til 2017, men endringene er ikke større enn det som kan forventes at er naturlig gitt endringer i kvotestørrelse og tilgjengelighet på fisk. Lav Lav Det er gode data for bestandsstørrelse for de ulike artene. Det har vært såpass begrenset aktivitet i området at det er liten grunn til å tro at områdets økologiske funksjoner eller biologisk mangfold er truet. Klimaendringer er den den største påvirkningsfaktoren i området, hvor bla. en langsiktig oppvarming av vannmassene i vinterområder utenfor SVO-området har betydning for f.eks. polarlomvi og problemene til Nåværende forvaltningsregime for fiskebestandene bør fortsette. Generelt behov om økt kunnskap om effekter av samlet påvirkning, inkludert menneskelig aktiviteter, på økologiske funksjoner. 119

120 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar SVO Eggakanten Delvis Skadde korallrev som skyldes bunntråling er observert flere steder. De mest omfattende skadene på korallrev stammer sannsynligvis fra tiden før forskrift og vernetiltak som skal hindre trålskader trådde i kraft. Se delmål 2. Fiskeartenes bestandsstatus i dette området skiller seg ikke spesielt fra den i andre områder. Bestanden av vanlig uer på historiske lavmål, mens gytebestandene til Eggakanten er et gammelt og attraktivt fiskeområde og omfanget av bunntrålingen i hele området er stabil. Utvikling av mer skånsomme fiskeredskaper for bunntråling. Det er satt i gang en rekke tiltak for gjenoppbygging av vanlig uer, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt. Middels klappmyssen kan ha sammenheng med reduksjonen i isdekket (færre og tynnere drivisflak). Usikkert hvilken betydning korallrevene og annen sårbar bunnfauna har for hele områdets økologiske funksjon og biologisk mangfold. Ellers er det klimaendringer og forurensning som påvirker i området, men hvilket utslag dette har på total belastning er usikkert. Konsentrasjonen av enkelte organiske miljøgifter og kvikksølv i blåkveite er til dels betydelig over miljøkvalitetsstandarde n. Selv om nivåene av bromerte Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. For øvrig bør nåværende forvaltningsregime for de kommersielle fiskebestandene fortsette. 120

121 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar snabeluer og blåkveite ligger over føre-var nivået. (Se mål 4.2). Også andre fiskearter er vurdert som livskraftige. Iverksatte beredskapstiltak for å motvirke økt skipstrafikk innvirker på dette området som i Norskehavet for øvrig. flammehemmere har stabilisert seg, er de fortsatt godt over miljøkvalitetsstandarde n. SVO Den arktiske front Ja I et kjerneområde som omfatter områdene rundt sokkelkanten av Norskehavet fra Vøringsplatået og til vest av Spitsbergen, har forekomsten av finnhval om sommeren vært stabil siden Det foregår ikke aktivitet i området som man antar vil kunne påvirke områdets økologiske funksjon eller biologisk mangfold. SVO Kystsonen Delvis Det er gjenvekst etter høsting av Det er ikke mye petroleumsvirksomhet langs Eggakanten ettersom de fleste brønnene blir boret lenger inn på sokkelen. Bruk av bunntrål er halvert Lav Middels Klimaendringer er den den største påvirkningsfaktoren i området. Det er økt kunnskap om sårbarhet for havert og steinkobbe som følge av Generelt behov for økt kunnskap om stedspesifikke effekter av 121

122 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar stortare fra Stadt til Helgeland. De fleste fiskeartene i området er vurdert som livskraftige. Ungeproduksjonen av havert er mer enn halvert siden 2006 på strekningen Frøya - Lofoten. Bestanden av steinkobbe har vist en tilbakegang i Trøndelag. Spesielt bestandene av de pelagiske sjøfuglene har blitt dramatisk redusert i den siste tiårsperioden, men også flere av de mer kystbundne artene har hatt en nedgang. Det er imidlertid noen lokale i 2017 sammenlignet med Bestanden av steinkobbe nasjonalt er svakt økende, unntatt i Trøndelag. Fortsatt nedgang i flere sjøfuglbestander. bifangst i garnfiskeriene, men fortsatt knyttet usikkerheter til bestandseffekter. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten som sjøfuglene erfarer. Det er imidlertid gode data for mange av sjøfuglbestandene. Det er ikke alltid like lett å skille mellom effekter av klimaendringer og annen påvirkning og effekter av menneskelige aktiviteter. Gjelder bl.a. i forhold tareskog, men positivt at det nå er tilbakegang av kråkeboller og gjenvekst av tareskog langs ytre menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. For øvrig har nåværende forvaltningsregime for de kommersielle fiskebestandene gitt gode resultater. 122

123 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar forskjeller langs kysten. Delmål 2: Skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare skal unngås del av kysten opp til sørlige deler av Nordland. Korallrev Ja/delvis 18 Hovedforekomstene er på norsk sokkel fra Mørekysten og nordover til Vest- Finnmark. Forbud mot bruk av bunnslepne redskap i flere områder. Det gjelder et generelt forbud mot å ødelegge koraller. Tiltaket er effektivt for de etablerte korallrevområdene. i Norsk Rødliste 2018 vurdert som nær truet, og som truet i Tiltakene er antatt effektive for de beskyttede korallrevområdene. Selv om effekten er ukjent for områder som ikke er beskyttet, må en regne med at utviklingen er i positiv retning. Lav Skader fra bunntrål påvist og tiltak satt i verk, men det vil ta lang tid å oppnå full effekt av tiltak. Andel ukjente korallrev er redusert. Arbeidet med kartlegging og vern av korallrev antas å ha god effekt og bør fortsette. Forskning på redskapstyper som er skånsomme mot bunnfauna må fortsette. Korallskog hardbunn Usikkert Korallskog er truet (NT) i rødliste for Ikke truffet tiltak for å Middels Manglende kunnskap om forekomster. Vanskelig å kartlegge for å iverksette tiltak. 18 Delvis: Viser til ukjente korallrev 123

124 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Dominert av hornkoraller naturtyper (2011) og er på OSPARs liste vurdert sårbar/truet i region I. Lite kartlagt. Naturtypen er sjelden og spredt på sokkelen, derfor vanskelig å beskytte som enkeltforekomster. MAREANO har observert skadd korallskog. begrense skade, bortsett fra at hornkoraller også er utbredt i korallrev. Line og garnfiske er største trussel på kysten. Varm havkildebunn Ja Åtte områder med hydrothermale kilder langs den midtatlantiske ryggen. Ingen kjent negativ påvirkning pr i dag, men det er mulighet for framtidig mineralutvinning. Dypvannsvampsamfunn Usikkert Ikke rødlistet i Norskehavet. Ødeleggelse av svampforekomster på grunn av tråling, Ingen kjent endring Lav Middels Det foregår kartlegging langs den midtatlantiske ryggen, men ingen annen menneskelig aktivitet. Skader forårsaket av tråling er påvist med stor sikkerhet. Omfanget er lite kjent, men det skjer i stor Behov for nye redskapstyper som beskrevet over. 124

125 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Sjøfjærbunn med gravende megafauna Usikkert men mindre enn i Barentshavet. Spredt og vanlig, utbredelsen lite kjent. Spredt og vanlig art, kjerneområder er lite kjent, derfor vanskelig å kartlegge. Det er ikke truffet tiltak for å begrense skade. Middels grad i de mest brukte fiskeområdene. Vanskelig å påvise kjerneområder, pga at den lever spredt Vanskelig å kartlegge for å iverksette tiltak. Sjøfjær er sårbar for fysisk påvirkning, som bunntrål, men det er generelt lite overlapp mellom kjent utbredelse av sjøfjær i dette havområdet og antatt ubetydelig påvirkning. 4.2 Forvaltning av arter Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes. Delmål 2: Prinsippene for bærekraftig høsting skal ligge til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene. Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. 125

126 Delmål 4: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Norskehavet skal unngås. Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Målevalueringen følger i all hovedsak evalueringen fra , med evaluering av de samme arter/artsgrupper. Den vesentligste endringen ligger i delmål 4, der det nå også er tatt med en mer konkret vurdering av forvaltning av ansvarsarter. Målene vurderes som adekvate for å vurdere forvaltning av arter. Generelt er det et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere måloppnåelse for de store kommersielle fiskebestandene, bestander av sjøpattedyr og sjøfugl, mens for benthos, ikke-kommersielle fiskearter og mindre viktige fiskearter er kunnskapsgrunnlaget dårligere og usikkerheten i målevaluering er større. Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes Målet er nådd for de store fiskebestandene og høstede sjøpattedyr, usikkert for ikke-kommersielle fiskebestander og bunnfauna, mens det ikke er nådd for mindre fiskebestander, sjøfugl og for klappmys. Det er ingen endring ift Delmål 2: Prinsippene for bærekraftig høsting skal ligge til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene. Målet er nådd for store fiskebestander, men ikke oppnådd for mindre fiskebestander. Det er en endring fra usikker til ikke oppnådd for de mindre fiskebestandene. Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Målet er nådd for alle sentrale arter (sild, makrell og raudåte). Det er ingen endring fra Delmål 4: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Norskehavet skal unngås Målet er ikke nådd. Det er fremdeles mange sårbare arter og nasjonale ansvarsarter som ikke er på livskraftige nivåer i forhold til Norsk Rødliste Norsk Rødliste er oppdatert siden 2010, og evalueres nå for flere arter enn i 2010, slik som ål og håbrann. Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås Vi er usikre på om er nådd i og med at ballastvannskonvensjonen ble innført i 2017, og det er ennå for tidlig å kunne observere effekter av dette tiltaket. 19 Faglig forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanene Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet. M

127 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes Store kommersielle fiskebestander (NVG-sild, makrell, sei, kolmule) Mindre, kommersielle, fiskebestander (vanlig uer, snabeluer, blåkveite, brosme, lange, blålange, pigghå, vassild) Ikke-kommersielle fiskebestander Ja Delvis Usikkert Gytebestandene til de store fiskebestandene ligger over føre-var nivå. Bestandene antas derfor å være levedyktige og at det genetiske mangfoldet opprettholdes. Bestander av vanlig uer og blålange er på lave nivå (vanlig uer er sterkt truet). De andre bestandene nevnt i venstre kolonne er vurdert som livskraftige. Norskehavet har færre ikkekommersielle fiskebestander enn Barentshavet og Nordsjøen. Det er satt i gang en rekke forvaltningstiltak for gjenoppbygging, selv om disse så langt ikke har hatt ønsket effekt for alle artene. Lav Lav Det er gode data for bestandsstørrelse for de ulike artene. Det er gode data for bestandsstørrelse for de ulike artene. Høy Data mangler for mange av bestandene. For ikkekommersielle bestander er det derfor vanskelig å verifisere om om levedyktige bestander og Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Nåværende forvaltningsregime for de mindre kommersielle bestandene har gitt resultater Ikke-kommersielle bestander blir overvåket i forbindelse med Havforskningsinstituttets tokter og v.h.a. indikatorer basert på tilgjengelige kilder. Denne aktiviteten bør 127

128 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar En del av bestandene er klassifisert som sårbare, men det er uklart om deres levedyktighet og genetiske mangfold er redusert (se delmål 4). opprettholdelse av genetisk mangfold er nådd. fortsette. Her vil en for mange arter kunne få et grovt anslag om utbredelsen av bestanden øker eller minker. Sjøpattedyr (vågehval, nise, havert, grønlandssel, steinkobbe, klappmyss, narhval, blåhval) Delvis Unntak er arter (som klappmyss) som er sterkt truet på Norsk Rødliste For høstede bestander som har moderat beskatning eller der beskatning har opphørt (eks. blåhval) ser man en stabil bestandsutvikling. Sjøfugl Nei De fleste sjøfuglartene, bortsett fra havsule, har hatt en negativ utvikling de senere årene. Lundefuglene Ingen tegn til stans i bestandsnedgang for enkelte arter. Middels God informasjon om bestandsutvikling for kommersielle arter, men lite data for andre arter. Lav Det er gode bestandsdata for sjøfugl. 128

129 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar har hatt mange år med dårlige eller mislykkede hekkinger. Krykkje og lomvi har gått betydelige tilbake. Bunnfauna (sjøtre Usikkert Sjøtre og øyekorall Det kartlegges stadig mer Paragorgia arborea er med på Norsk Middels av slike forekomster, men og øyekorall Rødliste 2015 for de totale forekomstene og Lophelia pertusa) arter som nær truet hvorvidt bestandene er levedyktige, har man ikke kunnskap om. Delmål 2: Prinsippene for bærekraftig høsting skal ligge til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene. Store kommersielle fiskebestander Mindre, kommersielle fiskebestander Ja Se delmål 1 Lav Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Ja Se delmål 1 Lav Se delmål 1. Delmål 3: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Sild Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater. 129

130 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Makrell Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater. Raudåte Ja Lav Nåværende forvaltningsregime har gitt gode resultater. Delmål 4: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Norskehavet skal unngås Arter og bestandstrend for arter (kun fisk, fugl og sjøpattedyr er vurdert) i kategoriene CR (kritisk), EN (sterkt truet), VU (sårbar) Nei Selv om situasjonen er livskraftig for snabeluer og steinkobbe og forbedret for ål, siden rødlisten i 2010, er fremdeles mange sårbare arter og nasjonale ansvarsarter ikke på livskraftige nivåer ift Norsk Rødliste Sjøfugl har fått en forverret tilstand. Se tabell 2 under Lav Det generelle datagrunnlaget er tilstrekkelig for å trekke den overordnede konklusjon om manglende måloppnåelse Det er fangstforbud, men en viss påvirkning i form av tilfeldig og/eller uunngåelig bifangst. Havressurslovens bestemmelser om bærekraftighet i utnyttelsen av disse bestandene bør fortsatt følges opp v.h.a tokt og indikatorer. Med tanke på bedre vern vurderes sårbare/truede arter av fisk og sjøpattedyr jevnlig. Delmål 5: Menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene skal unngås Organismer i Usikkert Organismer spres via Middels Det er ikke fastslått Ballastvannskonvensjonen 130

131 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar ballastvann utslipp av ballastvann ved bulkhavner. hvorvidt organismer er spredt inn til området via ballastvann. Det er mangelfull overvåking. som trådte i kraft i 2017 innførte effektive tiltak. Påvekstorganismer Usikkert Organismer spres via organismer som vokser på utsiden av skipsskrog. Middels Det er ikke fastslått at denne spredningsveien har medført spredning av organismer inn i området. Det er mangelfull overvåking. I 2011 vedtok IMO retningslinjer for håndtering av begroing på skip. 131

132 Tabell 2 Sårbare fisker, fugler og sjøpattedyr i Norskehavet på Norsk Rødliste 2015, innen kategori CR (Kritisk truet), EN (sterkt truet) og VU (truet) og ansvarsarter som også er truede. Ansvarsarter er arter med forekomst i Norge med mer enn 25 prosent av europeisk bestand. Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Norskehavet) Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Fisker Storskate CR nedgang 1-5 (?) (usikker artsbestemmelse) Tilfeldig og uunngåelig bifangst. Fiskeriregulering Fangstforbud Pigghå EN Stabil lav bestand, tegn til oppgang (5-25) Uunngåelig bifangst, Klimaendring, Tilfeldig mortalitet Fiskeriregulering Fangstforbud Blålange EN Stabil lav bestand 5-25 (25-50) Uunngåelig bifangst Forurensing, Menneskelige forstyrrelser Fiskeriregulering Fangstforbud 132

133 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Norskehavet) Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Vanlig uer EN Lav bestand, nedadgående trend (25-50) Begrenset fiske, Uunngåelig bifangst. Forurensing, Menneskelige forstyrrelser Fiskerireguleringer/ fredningsperioder Brugde EN Lav bestand, ukjent trend Tilfeldig dødelighet Fredning: Fiskeri forbudt siden 2007 Ål VU Stabil lav bestand Tilfeldig mortalitet, Forurensing, Fremmede arter, Påvirkning på habitat, Påvirkning utenfor Norge Fredning, Fiskeriregulering Forskningsfiske 133

134 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Norskehavet) Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Håbrann VU Stabil lav bestand Ukjent Tilfeldig bifangst, Klimaendring Fiskeriregulering Fangstforbud Fugler Lomvi CR Stabil negativ utvikling, CR ( ) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Polarlomvi EN Negativ utvikling fra NT (2006), VU (2010), EN (2015) Høsting, påvirknings fra stedegne arter Alke EN Negativ utvikling fra LC (2006) til EN (2015) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Makrellterne EN Negativ utvikling fra VU (2006, 2010) til EN (2015) Påvirkning fra stedegne arter Havhest EN Negativ utvikling fra LC (2006) til EN Påvirkning fra stedegne arter 134

135 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Norskehavet) Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? (2015) (predatorer, næringsdyr) Lunde VU Stabilt sårbar VU ( ) (25-50) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Krykkje EN Negativ utvikling fra VU (2006) til EN (2010, 2015) 5-25 (5-25) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Teist VU Negativ utvikling fra NT (2006) til VU (2010, 2015) 5-25 (25-50) Fremmede arter, høsting, menneskelig forstyrrelse Pattedyr Klappmyss EN Negativ utvikling fra VU (2006) til EN ( ) > 50 (>50) Høsting (opphørt), klimaendringer Narhval EN Usikker negativ utvikling, vurdert som datamangel Klimaendring Fredet Innhentet 135

136 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Norskehavet) Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? DD (2006) til EN (2010, 2015) kunnskapsstatus på effekter av menneskeskapt støy på havmiljø Grønlandshval CR Usikker negativ 50 ( - ) Klimaendring, Påvirkning på habitat Undersjøisk støy - potensiell trussel Fredet Innhentet kunnskapsstatus på Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø Blåhval VU Endret status fra NT ( ) til VU (2015) 5-25 (25-50) Undersjøisk støy - potensiell trussel Innhentet kunnskapsstatus på effekter av menneskeskapt støy på havmiljø 136

137 4.3 Bevaring av marine naturtyper (marine verneområder og marine beskyttede områder) Delmål 1: Det skal være opprettet noen marine verneområder og/eller flere marine beskyttede områder i Norskehavet som bidrag til OSPARs nettverk av verneområder innen Delmål 2: Et representativt nettverk av marine verneområder og marine beskyttede områder skal være opprettet i kyst- og havområdene i Norskehavet senest innen Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Delmål 1 er oppnådd, jf Faglig grunnlag 2014 for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Målet er utdatert. Delmål 2 innebærer at marine beskyttede områder for alle norske kyst- og havområder samlet skal danne et representativt nettverk som omfatter både områder innenfor og utenfor grunnlinjen. Målet reflekterer det nasjonale om representativ bevaring av norsk natur og delvis også internasjonale mål, herunder OSPARs mål og Aichi-mål 11. Vurdering av måloppnåelse for delmål 2 er basert på vurdering av status for marin verneplan og korallområder opprettet i medhold av havressursloven. Fire marine verneområder og syv marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper, er etablert i Norskehavet og i kystsonen og fjorder. I tillegg er sjøarealene av Jan Mayen naturreservat med i nettverket av marine verneområder. Det er ingen endringer siden forvaltningsplanen ble oppdatert i Målet anses ikke som nådd fordi det mangler mye på gjennomføring av marin verneplan for Norskehavet og fordi de områdene som er opprettet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk som bevarer variasjonsbredden i naturtyper. Dette vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med helhetlig plan for marint vern. Det vises til generelle kommentarer til i tabell a, Barentshavet, kapittel 4.3. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Det skal være opprettet noen marine verneområder og/eller flere marine beskyttede områder i Norskehavet som bidrag til OSPARs nettverk av verneområder innen Målet ble nådd, jf Faglig grunnlag 2014 for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

138 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 2: Et representativt nettverk av marine verneområder og marine beskyttede områder skal være opprettet i kyst- og havområdene i Norskehavet senest innen Marin verneplan fase 1: Vern/beskyttelse av 19 kandidatområder Nei. Områdene som er vernet (Saltstraumen, Tauterryggen, Gaulosen, Rødberget)/beskyttet, er for få og har for lite arealomfang til at det er snakk om representativ bevaring (variasjonsbredden i den undersjøiske naturen er ikke fanget opp). Det pågår arbeid med mange av de resterende områdene. Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Manglene bør dekkes i helhetlig plan for marint vern. Korallområder Ja Flere områder er beskyttet etter havressursloven (Iverryggen, Sularevet, Trænarevet, Storneset, Selligrunnen, Breisunddjupet, Aktivneset) Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Flere av områdene beskyttet etter Havressursloven bør vurderes meldt inn til OSPAR. 138

139 Tabell c. Nordsjøen Skagerrak 139

140 1. Forurensning Generelt mål: Utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til Nordsjøen og Skagerrak skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 1.1 Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Delmål 1: Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer fra virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene. Delmål 2: Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot miljøet i de norske havområdene skal kontinuerlig reduseres med mål om å stanse utslippene innen Generelle kommentarer til og måloppnåelse Se generell omtale av utfordringer ved vurdering av måloppnåelse under tabell a, Barentshavet, kap Evalueringen av måloppnåelse er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter, undersøkelser og utredninger utført av en rekke aktører. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens statusrapport for Nordsjøen-Skagerrak fra Delmål 1: En samlet vurdering av tilgjengelig kunnskap om tilførsler og nivåer av helse- og miljøskadelige stoffer i Nordsjøen-Skagerrak tilsier at om konsentrasjoner i miljøet ikke er nådd og at det fremdeles er tilførsler av prioriterte miljøfarlige stoffer og radioaktive stoffer til havområdet. Hovedkilden til forurensning i forvaltningsplanområdet er langtransportert forurensning via luft og vann. Det er imidlertid fortsatt lite kunnskap om den samlede transporten av forurensning inn i planområdet, og hvordan tilførslene endrer seg over tid. Målinger av luftforurensninger ved stasjonen på Birkenes viser reduserte tilførsler av mange stoffer, samtidig som en del andre stoffer har mer stabile nivåer. Tilførsler med havstrømmer er betydelige, men det finnes bare svært grove estimater på tilførslene for enkelte stoffer, så vi vet lite om hvordan tilførslene endrer seg. Langs kysten mot Nordsjøen har tilførselen av kobber fra oppdrettsnæringen økt, men det er usikkert om dette påvirker forvaltningsplanområdet. Tilførselen av radioaktiv forurensning har gått ned de siste årene. Nivået av miljøgifter i biota i Nordsjøen og Skagerrak er generelt noe høyere enn i Barentshavet og Norskehavet, men det finnes unntak fra dette mønsteret, for eksempel for enkelte sjøfuglarter. Nivåene av kvikksølv, PCB og PBDE i de fleste indikatorartene er over miljøkvalitetsstandardene, som er satt svært lavt for å beskytte toppredatorer som sjøfugl og sjøpattedyr. Likevel er nivåene av miljøgifter og radioaktive stoffer stort sett under 140

141 grenseverdier for mattrygghet, med unntak av nivåene i fiskelever. På grunn av kortere avstand til kilder for radioaktiv forurensing er nivåene av radioaktiv forurensning i Nordsjøen og Skagerrak høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Det er ikke grunnlag for å fastslå at det har vært noen endring i forurensningsnivået i biota i Nordsjøen siden Det mangler imidlertid fortsatt mye på at vi har et dekkende bilde av nivåene i planområdet. Et begrenset utvalg av stoffer overvåkes, samtidig som stadig nye kjemikalier dukker opp i havområdet. Det måles også i et begrenset antall arter, og geografisk og tidsmessig oppløsning er i mange tilfeller lav. Særlig er det et problem at målefrekvensen i toppredatorer ofte er svært lav. En stor andel av tilførslene av helse- og miljøfarlige stoffer til forvaltningsplanområdet fraktes med luft- og havstrømmer fra andre land. Det kreves derfor et utstrakt internasjonalt samarbeid for at det skal være mulig å nå. Delmål 2: De stoffene som miljømyndighetene anser gir størst grunn til bekymring for miljøet er oppført på prioritetslisten. Bruk og utslipp av disse skal reduseres vesentlig med sikte på å stanse utslippene innen I 2018 omfatter denne listen 35 stoffer og stoffgrupper, men nye stoffer føres opp på prioritetslisten når vi får ny kunnskap om at de fyller gitte kriterier. Det er oppnådd store reduksjoner i bruk og utslipp av mange av miljøgiftene på prioritetslisten. Resultatene er oppnådd gjennom strenge utslippskrav, reguleringer, krav til avfallsbehandling og oppryddingstiltak. Utslipp av miljøgifter fra industrien er kraftig redusert de senere årene, og utslippene av flere av de tradisjonelle miljøgiftene på den nasjonale prioritetslisten er redusert med over 90 prosent siden I dag antas det at den største kilden til utslipp av mange av stoffene på prioritetslisten er knyttet til produkter. Utslipp kan skje både under produksjon, i bruksfasen og når produktene ender som avfall. Mye produksjon skjer i dag utenfor Europa, og importerte produkter er en kilde til spredning av miljøgifter. Mange miljøgifter sprer seg også fra andre land med luft- og havstrømmer, noe vi blant annet vet fra overvåkingsresultater. Vi har imidlertid lite kunnskap om hva det utgjør i mengder tilført norske havområder. Internasjonalt samarbeid om forbud og strenge reguleringer av miljøgifter er høyt prioritert. Utviklingen mot å nå vurderes som positiv, men ikke tilstrekkelig for at kan nås. Enda fins det bruk og utslipp av kjemikalier som må reduseres, særlig for de nyere stoffene på prioritetslisten. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal bringes ned mot bakgrunnsnivået for naturlig forekommende stoffer, og tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier eller radioaktive stoffer fra virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene. Forurensning i sediment og biota 141

142 Bunndyr Nei Nivåene av miljøgifter i reker og i blåskjell fra stasjoner langs ytre kyst er generelt lave, men er over miljøkvalitetsstandarde r for enkelte stoffer. Fisk Nei Nivået av kvikksølv i filet og av organiske miljøgifter lever fra torsk og sei er forhøyet, med nivåer over miljøkvalitetsstandardene for flere stoffgrupper. Nivåer av miljøgifter i tobis og filet av rødspette og nordsjøsild er over miljøkvalitetsstandarden for noen stoffer/stoffgrupper. Sjøpattedyr Nei Innholdet av kvikksølv og PBDE i kjøtt fra Vågehval fangstet i 2011 var langt høyere enn miljøkvalitetsstandarde ne. (Purpursnegl: ) Det er i hovedsak stabile eller nedadgående nivåer i reker og blåskjell. Det er lave og nedadgående nivåer av TBT og imposex hos purpursnegl langs kysten. Ingen trender påvist Middels/ Lav Lav/ Middels Høy Tidsserien for reker er foreløpig kort, med data fra 2007 og Overvåking av blåskjell langs kysten har pågått i 25 år, og for purpursnegl i 10 år. Vi har en lang tidsserie for kysttorsk (over 20 år), men tidsserien for nordsjøtorsk, rødspette, nordsjøsild og tobis er foreløpig relativt kort. Omfattende basisundersøkelser gjennomført for nordsjøtorsk og nordsjøsild gir likevel et solid datagrunnlag for disse artene Kun tatt prøver fra tre vågehval fra Nordsjøen. Det er behov for å videreføre dagens overvåkning for å sikre lange tidsserier. Vurdere å starte overvåking av flere bunndyr i åpent hav. Det er behov for å videreføre dagens overvåkning for å sikre lange tidsserier, samt kartlegge og overvåke nye stoffer. Det bør vurderes å etablere et langsiktig nasjonalt overvåkingsprogram. 142

143 Sjøfugl Nei Nivåer i 2015 i tjeld og makrellterne i en del lokaliteter i Nordsjøen- Vadehavet i Tyskland overskrider grenseverdier definert av OSPAR (EcoQO) for flere stoffer. Mangler tilstrekkelig kunnskap om utvikling Tidsserier fra Nordsjøen- Vadehavet i Tyskland, på tjeld og makrellterne viser overvekt av negative trender for ulike stoffer og bestander. Høy Det finnes lite data på miljøgifter fra norske sjøfugler i Nordsjøen og Skagerrak. Det er behov for mer kunnskap om miljøgifter i sjøfugl Sediment Nei Det er generelt lave nivåer i sedimentene både av naturgitte stoffer som PAH og klassifiserte POPs. De finkornige sedimentene (leire/silt) i Norskerenna (Skagerrak) inneholder de høyest målte verdiene. Tilførsler til området Atmosfæriske tilførsler Nei Det måles et stort antall ulike miljøgifter i luft på Birkenes, og nivåene av mange miljøgifter er høyere Mangler kunnskap om utvikling / Nivåene av miljøgifter i luft på Birkenes er generelt stabile eller synkende. Middels Lite data etter tallet. Lav Lange tidsserier fra stasjon nær forvaltningsplanområdet. 143

144 enn ved stasjoner lenger nord. Tilførsler via havstrømmer Tilførsler fra elver/kystsonen Radioaktive stoffer i sedimenter, vann og biota Nei Nei Nei Modellberegninger gjort av Tilførselsprogrammet indikerer betydelige tilførsler med havstrømmer. Overvåking i elver som renner ut langs kysten av Nordsjøen og Skagerrak viser tilførsler av en rekke helse- og miljøfarlige kjemikalier. Påvisbare nivåer av menneskeskapt radioaktivitet i sedimenter, vann og biota. Mangler kunnskap om utvikling. Tilførsel av tungmetallene bly, kadmium og kobber i elver som drenerer mot Skagerrak viser liten endring, eller svakt nedadgående trender siden Kraftig økning av tilførsel av kobber fra oppdrettsanlegg på Vestlandet Radioaktiv forurensning av menneskeskapte radioaktive stoffer i området stammer hovedsakelig fra prøvesprengninger på 50- og 60-tallet, Tsjernobyl, utslipp fra Sellafield og utstrømning fra Østersjøen. Nedgang er forventet. Høy Høy Lav Høy usikkerhet i modellberegninger pga. datamangel. Siste beregninger gjort i Det foreligger pr. i dag svært lite data på organiske miljøgifter i elver. Ny overvåking startet i Det er usikkert i hvilken grad tilførslene når ut til forvaltningsplanområdet. Pga et godt designet overvåkingsprogram har vi en god oversikt over nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i forskjellige komponenter av økosystemet. Det er behov for bedre data på tilførsler med havstrømmer. Menneskeskapte radioaktive stoffer er påvist, men aktivitetskonsentrasjonene er lave og utgjør ikke noen umiddelbar fare for mennesker og dyr. Dagens overvåking bør likevel videreføres gjennom prøvetaking under det nasjonale toktprogrammet RAME (Radioactivity in the Marine Environment) for å kunne oppdage potensielle nye kilder. 144

145 Delmål 2: Utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot miljøet i de norske havområdene skal kontinuerlig reduseres med mål om å stanse utslippene innen Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer Utslipp av stoffer på den nasjonale prioritetslista Nei Nei Den registrerte bruken av helse- og miljøfarlige stoffer er relativt stabil. Fortsatt må bruk og utslipp av kjemikalier reduseres, særlig for de nyere stoffene på lista. Utviklingen for å nå vurderes som positiv, men ikke tilstrekkelig for at kan nås. Høy Høy av usikkerhet i datagrunnlaget er stor. Mange stoffer på prioritetslista finnes igjen i miljøet, men det er vanskelig å spore kilder og å tallfeste utslipp. I havet vil en betydelig andel av disse stoffene være et resultat av langtransport. Dette er svært vanskelig å tallfeste. 1.2 Operasjonelle utslipp Mål: Operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Se generelle kommentarer til under tabell a Barentshavet, kapittel 1.2. Operasjonelle utslipp fra petroleumsvirksomhet i Nordsjøen og Skagerrak er betydelige og bidrar til økninger i bakgrunnsnivå av olje eller andre miljøfarlige stoffer og naturlig forekommende radioaktive stoffer over tid. Det er usikkerhet om skadeeffekter, inkludert mulige langtidseffekter på svamp påvirket av borekaks. 145

146 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utslipp av naturlig forekommende miljøfarlige stoffer i produsert vann fra petroleumsindustrien Utslipp av naturlig forekommende radioaktivt materiale Nei Nei Utslipp av produsert vann i Nordsjøen er høyt. Siden 2010 har utslippene gått oppover med en foreløpig topp i 2015 og så ned igjen siden i 2016 og Utslippene av olje har imidlertid ikke gått ned som følge av mindre produsert vann, på grunn av dårligere rensegrad for en del av feltene i Nordsjøen. De ulike komponentgruppene BTEX, PAHer, fenoler, organiske syrer og tungmetaller varierer litt fra år til år og følger ikke trenden i vannutslippet. Dette skyldes lave konsentrasjoner og usikkerhet i målingene. I årene ble det årlig sluppet ut mellom 335 og 385 GBq Ra-226 og I følge prognosene vil utslippene øke fram til 2019 og deretter avta. Middels Det er faglig usikkerhet knyttet til skadeeffektene av utslippene spesielt på lang sikt. Resultater fra operatørenes overvåking tilsier liten eller ingen effekt, men det er usikkerhet knyttet til om overvåkingsmetodene fanger opp alle langtidseffekter. Middels Vi har gode estimat på utslippene, men det er store kunnskapsmangler Det er nødvendig med mer kunnskap om bakgrunnsnivåer og 146

147 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar (NORM) fra petroleumsindustrien Utslipp av kjemikalier i rød og svart kategori fra petroleumsindustrien Utslipp av borekaks fra petroleumsindustrien Nei Nei mellom 287 og 338 GBq Ra-228 fra petroleumsindustrien i forbindelse med utslipp av produsert vann. Utslippene kan bidra til en økning av bakgrunnsnivåene i miljøet. Rapporterte utslipp av stoff i svart og rød kategori har økt siden For svart stoff skjedde økningen fra 2013 som følge av endrede krav til rapportering av utslipp av brannskum. For rødt stoff har utslippsmengden økt kraftig fra 2015 som følge av at et mye brukt biocid har endret kategori fra gul til rød. Fortsatt betydelige arealer med forurenset sediment og faunaforstyrrelser knyttet til historiske utslipp av borekaks med Med fokus på substitusjon av de aktuelle produktene forventes utslippene å reduseres fremover. Positiv utvikling forutsetter at utslipp fra boreaktivitet i og ved sårbar mht videre transport av de radioaktive stoffene. Det mangler kunnskap om skadevirkninger av de samlete utslippene. Lav Årlig rapportering Lav Solide overvåkingsdata over mange år i etablerte områder. mulige effekter av utslippene. 147

148 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utslipp av olje fra skipsfarten Utslipp av miljøfarlige kjemikalier fra skipsfarten Ja Usikkert oljebasert borevæske. Forurenset areal avtar. Ikke vært utslipp av borekaks i områder med sårbar bunnfauna, jf SVO for tobis. Olje i lensevann er dokumentert i aktivitetsrapporten og beregnet ut fra tillatt innhold (15 ppm). Dette er marginale utslipp uten (hittil) påviselig påvirkning på økosystemene. Utslippene vil være små også i fremtiden. Det finnes ikke gode tall for denne parameteren men omfanget er relativt lite og mulige effekter på økosystemene ikke dokumentert. bunnfauna, som tobisfeltene, ikke medfører skade eller forringer habitater. Lav Middels Det er liten kunnskap om effekten av utslipp av hylseolje på økosystemene. Det samme gjelder vaskevann fra eksosrensing og tankvasking. 148

149 1.3 Marin forsøpling Mål: Tilførsel av søppel som har negativ påvirkning i kystområder, på havoverflaten, i vannmassene og på havbunnen skal reduseres Generelle kommentarer til og måloppnåelse Vi tolker slik at det er tilførsel av nytt avfall (både mikroplast, makroplast og avfall av andre materialer) fra ulike kilder (både landbaserte, havbaserte og langtransporterte) til Nordsjøen-Skagerak som skal reduseres. Vi har ikke mange måter å måle tilførsel av avfall på da utslipp i utgangspunktet er forbudt og ikke skal forekomme. Det tas en del avfall ut av havet ved strandrydding. Ved en reduksjon av tilførsel av avfall av en viss størrelse, vil det på sikt bli mindre avfall å rydde opp. Dette kan vi til dels måle. For å måle påvirkning av marin forsøpling: i kystområdene, deltar Norge i OSPARs overvåkning av strandsøppel på Kviljo i Rogaland (to ganger hvert år siden 2011) og Ytre Hvaler i Østfold (årlig siden 2012). på havoverflaten, deltar Norge i OSPARs overvåkning av plast i havhestmager fra utvalgte Nordsjøstrender på Jæren (innsamling av død havhest har vært gjort her siden 2002). på havbunnen, deltar Norge i ICES' årlige registrering av gjenstander som opptrer som bifangst ved fiske med bunntrål. OSPAR samarbeider med ICES om dette. Dette dekker alle kilder til bunnsøppel. Man registrerer antall gjenstander; metall, tre, plast osv. Søppel registreres også på Havforskningsinstituttets årlige reketokt i Skagerrak. Vi har ikke overvåking eller systematisk registrering knyttet til vannmassene. Forskning tyder imidlertid på at en svært liten andel av marint søppel befinner seg i vannmassene. Det aller meste ligger på havbunnen etterfulgt av kystsonen/strendene. Det vises forøvrig til generelle kommentarer til i tabell a, Barentshavet, kapittel

150 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Strandsøppel Nei Det ser ikke ut til å være noen nedgang i antall gjenstander som finnes på referansestrendene. Bunnsøppel Regional registrering i regi av ICES (OSPAR) Nei Vi får fortsatt mange søknader om opprydding av marin forsøpling i strandområdene, som indikerer at det fortsatt er store mengder forsøpling på strendene langs Nordsjøen-Skagerrak. Det ser ikke ut til å være noen nedgang i antall gjenstander man finner pr. kvadratkilometer på bunnen under årlige bunntrålinger. Vi antar at akkumuleringen på Pga data- og kunnskapsmangel er det vanskelig å si, men vi antar at tilførselen av marint avfall er den samme og at mer havner i havet enn det som fjernes med strandrydding. Vi antar at tilførselen av marint avfall fortsatt er stor fordi få tiltak har blitt gjennomført så langt. Metodikk: Høy Datagrunnlag: Lavt Metodikk: Høy Datagrunnlag: Lavt/middels Det er svært utfordrende å kartlegge mengder av strandsøppel. Vi mangler data om utslipp av marint søppel i selve området. Vi har noe strandsøppeldata både fra kilder i havområdet, fra land og langtransporterte tilførsler. Data varierer mye med tid og sted for registrering. Vi mangler data om skader på miljø. Dette er ikke en systematisk kartlegging av avfall på havbunnen. Det bør vurderes å ta i bruk flere referansestrender. Søppel bør kartlegges med video og da fortrinnsvis i marine landskap som akkumulerer søppel. 150

151 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar havbunnen er økende da tilførselen av marint avfall fortsatt antas å være stor. Bifangst av søppel i HI sitt årlige reketokt i Skagerrak Usikkert 36% av trål-hal inneholder søppel men mengden er lav. Plast i havhestmager Nei Finner fortsatt mer enn 0.1 g plast i over halvparten av fuglene (overskrider OSPARs økologiske kvalitetsmål) Lavt/middels Datagrunnlaget er mangelfullt. Sammenlikning av data fra video og trål tyder på at mengden tatt i trål er lavere enn mengden ved bunn. Andelen havhest med mer enn 0.1g plast i magen holder seg relativt stabilt. Metodikk: Middels Datagrunnlag: Lavt Det er kun døde fugler som samles inn og det er usikkert hvor representative de er. Det er relativt få fugler som samles inn og undersøkes Denne indikatoren har flere svakheter, men er trolig den beste vi har i dag. Øking av innsatsen vil trolig ha lav effekt, og vil ikke være enkel å gjennomføre da utgangspunktet er fugler som allerede er døde. 151

152 1.4 Undervannsstøy Mål: Aktiviteter med støynivå som kan påvirke arters adferd skal begrenses for å unngå bestandsforflytning eller andre virkninger som kan medføre negative effekter på det marine økosystemet. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Målet bør omformuleres slik at det kommer tydeligere fram at det er et mål å begrense konsekvensen av undersjøisk støy ikke nødvendigvis å redusere omfanget av aktiviteten. Det er viktig å gjennomføre tiltak som gir mindre konsekvens og det kan være andre ting enn å begrense omfang. Det at bestanden flytter på seg er ikke nødvendigvis problematisk. Det som er viktig er hva som er konsekvensen av dette; for eksempel mindre tilgang på mat og dårligere oppvekstvilkår for avkom. Problemstillingen er også relevant for Norskehavet og Barentshavet og et mål om undervannsstøy bør gjelde også for disse havområdene. Vi har i dag ingen indikatorer som viser utvikling av aktivitet som medfører undersjøisk støy eller eventuelle konsekvenser av dette. For å kunne vurdere utvikling av konsekvens av undersjøisk støy må vi vite mer om mulige effekter på økosystemene som følge av støy fra ulike aktiviteter og utvikling av aktiviteter som medfører støy eller endring i støybildet. Vi oppsummerer kort relevant kunnskap knyttet til utvikling av aktivitet og konsekvens. En oppsummering av kunnskap om effekter av undervannsstøy finnes i FFIs rapport til Miljødirektoratet i Det vises forøvrig til delrapporten om samlet påvirkning og konsekvens for ytterligere omtale av undervannsstøy fra sektorene. Konsekvenser av undersjøisk støy Direkte skader: Direkte skader kan påføres både fisk og sjøpattedyr etter eksponering i nærområdet til lydkilder som seismikkinnsamling eller militære sonarer. Imidlertid er det lite sannsynlig at dette gir effekter på bestandsnivå. Indirekte konsekvenser: Adferdsresponser kan utløses i en mye større romlig skala enn skadeeffekter, i teorien i hele sonen hvor dyra hører lyden, og har dermed potensiale for å påvirke langt flere individer. Studier av hvordan fisk påvirkes av seismikkinnsamling har vist både unnvikelse av undersøkelsesområdet og nedsatt beiteaktivitet. Det er vist i noen undersøkelser at dette kan påvirke fiskens energibalanse. Det mangler kvantitative studier av terskelverdier for responser hos mange arter av fisk, og det er derfor vanskelig å vurdere omfanget av slike effekter. 20 Kvadsheim, P. H., Sivle, L.D., Hansen, R.R., og Karlsen, H.E Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus, FFIrapport 17/00075 eller M

153 Adferd hos sjøpattedyr kan også påvirkes av støy fra både seismiske innsamlinger, propellstøy og sonar, hvorav sistnevnte er best studert. Som hos fisk, kan sjøpattedyr reagere ved å bevege seg bort fra støyområdet, og kan avbryte pågående fødesøk eller hvile. Det er stor variasjon mellom arter i hvor sterkt de reagerer. Noen arter skiller seg ut som særlig sensitive, som nebbhval, nise, vågehval og til dels spekkhogger. Nise finnes i Nordsjøen hele året og tidvis finnes også f.eks. vågehval og spekkhogger. Det er dokumentert at energitap grunnet avbrutt beiting kan gi konsekvenser for arter som er avhengig av å beite på sesongavhengige tette byttedyrkonsentrasjoner. Forstyrrelse av kommunikasjon på grunn av maskering (det vil si overdøving av biologisk viktige lyder) kan inntreffe både fra kontinuerlig støy fra skipstrafikk og impulsiv støy fra f.eks. seismikk. Begge deler kan ha negative konsekvenser for dyra; økt vokalisering koster i form av energi, og avbrutt ekkolokalisering medfører at dyra ikke kan finne mat. Utvikling av de viktigste aktivitetene: Skipstrafikk: Vi har i dag ikke konkrete tall som sier noe om utvikling av undersjøisk støy fra skip. Det er mulig å få oversikt over utseilt distanse av forskjellige typer og størrelser av fartøy fra Kystverkets Havbase. Det er også mulig å kartlegge undersjøisk støy fra skip i stort omfang ved å benytte AISdata og koble slike data med modeller for skipstøy (som for eksempel nå blir utviklet i Canada). Det vises til aktivitetsrapporten for Nordsjøen for kart som viser omfang av skipstrafikk. Undersjøisk støy fra skip er knyttet til mengden skipsfart, men sammenhengen er avhengig av en del spesifikke variabler. Av disse er nok fartøyenes hastighet det viktigste som kan ha endret seg mye den senere tid. Et nytt prosjekt som startet opp i 2018 skal kartlegge all slik støy i Nordsjøen, hvor hvert av landene har ansvar for en lyttestasjon, samt samle VMS og AIS data for skipstrafikk i Nordsjøen. Dette skal både måles og modelleres. Vi vil i kommende år derfor ha en mye bedre kvantitativ oversikt over nivåer og i hvilke områder det er mest støy. Seismikk: Vi har ikke lydmålinger fra seismikk, men det finnes innsamlede linjekilometer med data som vil si noe om aktivitetsnivået, og hvor og når aktiviteten har foregått. Utseilt båt-kilometer er relevant. Det er ingen trend i utvikling av omfang av seismisk aktivitet. Seismikkinnsamlingen unngår gyteområder etter anbefalinger fra Havforskningsinstituttet. Seismikkinnsamling skal også unngå fiskerier (som ofte foregår på gyteansamlinger) etter anbefalinger fra Fiskeridirektoratet. "Soft-start" prosedyrer (gradvis oppstart av den seismiske lydkilden) skal gjennomføres. Sonar: Vi har ikke konkrete tall på utvikling av sonaraktivitet. Basert på forskningen stilles det nå krav til planlegging av øvelse og operative prosedyrer som bla innebærer sikkerhetsavstand til sjøpattedyr og fiskefartøy samt "ramp-up" prosedyrer (gradvis økning av utsendt effekt på sonaren). Forsvaret har utviklet et verktøy for planlegging og gjennomføring av sonaropperasjoner i norske farvann med formål å unngå skade på marint liv (fisk og sjøpattedyr) (SONATE 2015). Selv om kunnskapsnivået har økt betraktelig de siste årene, er det lite konkret kunnskap om hvordan støypåvirkning over tid, gjerne sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter. Vi vet noe om terskelverdier for direkte skade av støy hos en del enkeltarter, men ikke tilstrekkelig om slike terskler for adferdsendringer, særlig for fisk. Vi har i dag verken tilstrekkelig kunnskap om klare sammenhenger mellom støy fra ulike 153

154 aktiviteter og konsekvenser for økosystemene eller tall for utvikling av støy fra relevante aktiviteter. Det er derfor ikke mulig å si noe konkret om utvikling i forhold til. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Utvikling av omfang av seismikk Usikkert Manglende kunnskapsgrunnlag Det er siden forrige forvaltningsplan gjennomført tiltak for å redusere eventuell påvirkning fra seismikk. Gjennomførte tiltak er positivt ift ev påvirkning. Middels Det gjennomføres tiltak for å redusere eventuell påvirkning og konsekvenser av påvirkning. Det er vanskelig å si noe sikkert om måloppnåelse. Utvikling av omfang av skipstrafikk Usikkert Manglende kunnskapsgrunnlag Høy hastighet forårsaker propellkavitasjon som er den klart største kilden til støy fra skip. Energieffektiviseringsarbeidet for skip som pågår nasjonalt og internasjonalt innebærer ofte at skipene reduserer hastighet. Dette fører til kraftig reduksjon av undersjøisk støy. Gjennomføring av tiltak for å unngå påvirkning er positivt for å unngå negative effekter Middels 154

155 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar på økosystemet. Utvikling av omfang av sonar Usikkert Manglende kunnskapsgrunnlag. Det er ikke grunnlag for å si at det har vært en økning i bruk av militære sonarer i Nordsjøen og Skagerrak de siste årene. Nye fregatter har mer moderne og mer langtrekkende sonarer enn gamle. Forsvaret øver regelmessig med disse langs hele kysten. Gjennomføring av tiltak for å unngå påvirkning er positivt for å unngå negative effekter på økosystemet. Middels 1.5 Tilførsler av næringssalter, nedslamming og organisk materiale Mål: Menneskeskapt tilførsel av næringssalter, nedslamming og tilførsel av organisk materiale skal begrenses slik at vesentlige negative effekter på naturmangfold og økosystem i forvaltningsplanområdet unngås. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse 155

156 Evalueringen er basert på nasjonale overvåkingsrapporter for elvetilførsler 21, modellering av kildefordeling 22, nasjonal rapport til OSPAR for eutrofieringsstatus 23, OSPAR Intermediate assessment og Overvåkingsgruppens rapport om Nordsjøen Det er ingen rapportering på nedslamming og tilførsler av organisk materiale. For Nordsjøen som helhet har tilførsel av fosfor blitt redusert med ca 50 prosent siden 1990, mens nitrogentilførsel er redusert ca 10 prosent. For menneskeskapte tilførsler til Nordsjøen fra Norge er det imidlertid beregnet en økning for både nitrogen og fosfor først og fremst fra oppdrettsanlegg. Det er uklart hvor mye av disse utslippene som transporteres fra kystsonen og inn i selve forvaltningsplanområdet. Det er også observerte økninger i tilførsler fra enkelte store elver som drenerer ut i kyststrømmen og deler av Skagerrak. Dette gjelder Glomma (nitrogen), samt Drammenselva og Numedalslågen (nitrogen og fosfor). I Drammenselva og Numedalslågen er det også økende tilførsler av suspendert stoff, som kan gi lokal nedslammingseffekt. Noe av disse økningene kan forklares med økt vannføring, og dette kan bety at klimaendringer med mer nedbør og avrenning kan gi en økning i næringsstoff i elvene. Det er ikke mulig å se noen endring i tilførselsmønstre, det vil si forholdet mellom bidrag fra de ulike kildene, siden forvaltningsplanen fra Forvaltningsplanområdet i Nordsjøen og Skagerrak er definert som området utenfor kystsonen (>1 nautisk mil fra land) og er avgrenset av den norske kyststrømmen. De åpne havområdene i forvaltningsplanområdet Nordsjøen og Skagerrak har ikke påvist eutrofiering og nedslamming, men er påvirket av de store elvene som renner ut i Tyskebukta (Elba, Weser, Ems) og vannutløpet fra Østersjøen gjennom Kattegat, samt Nord-Atlantisk vann som kommer inn nordfra og over Vikingbanken. Sammenblandingen med ferskvannsavrenningen til Skagerrak i dette området (Glomma, Drammenselva, Numedalslågen), styrt av utstrømmingen fra Østersjøen, er med på å definere den norske kyststrømmen som fortsetter vest-nordvest rundt sydspissen av Norge. Ytre, eksponerte kystområder i Sør-Norge er i perioder påvirket av kyststrømmen og har sett en reduksjon i tilførsler av nitrogen og fosfor siden Indre kystområder i Skagerrak derimot, på grunn av avrenning fra land, er klassifisert som problemområde for eutrofiering selv om tilstanden har bedret seg noe siden forrige statusrapportering til OSPAR i Selv om tilførslene av næringssalter fra Norge øker, er det ikke påvist vesentlige negative effekter i form av eutrofiering eller nedslamming i forvaltningsplanområdet. Målet som helhet anses ikke som nådd da tilførslene av næringssalter øker. 21 Miljøstatus.no: 22 Kildefordelte tilførsler: 23 Nasjonal rapport til OSPAR: 24 OSPAR Intermediate Assessment 2017: 25 Arneberg, P., van der Meeren, G.I. og Frantzen, S. (red.) (2018). Status for miljøet og ytre påvirkning i Nordsjøen og Skagerrak rapport fra Overvåkingsgruppen Fisken og Havet, særnummer , Havforskningsinstituttet

157 Utslipp/tilførsler Nei For Nordsjøen som helhet har tilførsel av fosfor blitt redusert med ca 50% siden 1990, mens nitrogentilførsel er redusert ca 10%. For menneskeskapte tilførsler til kystsonen og den norske kyststrømmen fra Norge er det imidlertid beregnet en økning for både nitrogen og fosfor. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Tilførslene fra Norge til kystsonen og den norske kyststrømmen øker. Lav Felles harmonisert overvåkingsmetodikk i OSPAR for elvetilførsler. Faglig forums kommentar Skade/negative effekter Ja Nordsjøen og Skagerrak er klassifisert som ikkeproblemområde for eutrofiering. Indre kystområder er derimot klassifisert som problemområde, selv om tilstanden har bedret seg noe siden forrige statusrapport til OSPAR i Svak forbedring Lav Felles harmonisert overvåkingsmetodikk i OSPAR. 1.6 Klimaendringer og havforsuring Delmål 1: Bruken av marine økosystemer som karbonlagre skal ta hensyn til opprettholdelse av naturmangfold og økosystemenes naturlige funksjoner. Delmål 2: De samlede menneskeskapte belastningene på naturtyper og arter (f.eks. korallrev) som er påvirket av klimaendringer eller havforsuring skal minimeres, slik at deres funksjoner i størst mulig grad opprettholdes. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse De to delmålene er uklare og vanskelige å avgrense og rapportere på. Det er behov for tydeliggjøring av de to delmålene og det bør vurderes å etablere felles mål for klimaendring og havforsuring for alle havområdene som er rapporter- og sammenlignbare. Det bør enes om at det geografiske området som omfattes av målene strekker seg fra grunnlinjen og ut til grense for norsk økonomisk sone. Det er også verdt å nevne at selv innenfor hvert enkelt forvaltningsplanområde, er det regionale og lokale forskjeller av virkninger av klimaendringer på de marine økosystemene. Det er også behov for å opprette indikatorer som gjør det mulig å evaluere målene. 157

158 Delmål 1: Det er i dag ikke aktivitet som har som formål å bruke marine økosystemer som karbonlagre i området som dekkes av forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak (utenfor grunnlinjen). Med slik aktiv karbonlagring menes her aktiviteter som har som formål å binde og lagre karbon i det marine økosystemet. Det er økende fokus og innsats nasjonalt og internasjonalt på kunnskapsoppbygging for å forstå og tallfeste karbonlagring i marine arter og økosystemer og muligheter gjennom aktiv forvaltning av tareskog og karbonlagring i marine organismer generelt. Delmål 2: Den samlede menneskeskapte belastningen på naturtyper og arter som er påvirket av klimaendringer og/eller havforsuring omfatter det meste av menneskelig påvirkning og de fleste arter og sikkert flere naturtyper. Fiskebestander, sjøfugl, sukkertareskog og korallrev kan brukes som parametere for å vurdere i hvilken grad er nådd. Korallrev er per i dag ikke dokumentert påvirket av klimaendringer og havforsuring, men vi trenger mer kunnskap om koraller generelt. Det er svært vanskelig å si noe om utviklingen i den samlede menneskeskapte belastningen på disse, og vi har derfor ikke gjort en vurdering for de enkelte parameterne. Det er svært vanskelig å si noe om utviklingen i den samlede menneskeskapte belastningen på arter og naturtyper som er påvirket av klimaendringer og havforsuring er minimert. Likevel kan man si at det i dag innarbeides vurderinger av klimaendringer og havforsuring i reguleringen av aktiviteten for de to vesentligste sektorene som påvirker marine arter og naturtyper, fiskeri og petroleum. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Bruken av marine økosystemer som karbonlagre skal ta hensyn til opprettholdelse av naturmangfold og økosystemenes naturlige funksjoner. Aktiv forvaltning av tareskog Ikke relevant Ukjent Ikke relevant Det er i dag ikke aktivitet som har som formål å bruke marine økosystemer som karbonlagre i området som dekkes av forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak (utenfor grunnlinjen). Det er en rekke kunnskapshull knyttet til dette temaet. Pågående forskning vil på sikt gi bedre forståelse av tareskogs betydning for marint karbonbudsjett. Sukkertarebiomasse i Skagerrak-Vestlandet er vesentlig lavere enn før 158

159 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Forvaltning av akkumulasjonsområder for tarefragmenter Ikke relevant Per i dag er det ikke aktiv forvaltning av akkumulasjonsområder av tarerester. Bedring Middels Økende fokus på kunnskapsoppbygg ing om tareskog. rundt år 2000, men økende de senere år. Det er store kunnskapshull som må tettes før man kan forvalte områder med tanke på karbonlagring (uansett om det er kyst/tareskog eller sediment). 159

160 2. Trygg sjømat Mål: Virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal primært ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat. Generelle kommentarer til og måloppnåelse Målene for trygg sjømat for de tre havområdene Nordsjøen og Skagerrak, Norskehavet og Barentshavet er forskjellige og bør samordnes. Mens for Nordsjøen og Skagerrak kun henviser til at virksomhet i havområdet ikke skal bidra til forhøyede nivåer av miljøgifter i sjømat, er det for Norskehavet og Barentshavet et mål at «Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene». Vi mener at dette er et viktig mål også for Nordsjøen og Skagerrak og har derfor inkludert en evaluering av måloppnåelse også i forhold til et slikt mål i tabellen under. Evalueringen av måloppnåelse for trygg sjømat er basert på resultater fra overvåkingsaktiviteter og andre undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. Disse er i stor grad oppsummert i overvåkingsgruppens arbeid, sist i overvåkingsgruppens statusrapport fra Evalueringene for Nordsjøen og Skagerrak er basert på overvåkning av miljøgifter i indikatororganismer (torsk, rødspette, sild, reker og blåskjell) og andre undersøkelser for sei, makrell, brosme, lange og atlantisk kveite. Se tabell a, Barentshavet, kapittel 2, for omtale av vurderingen av måloppnåelse i forhold til grenseverdier for mattrygghet. Nivåene av miljøgifter i sjømat i Nordsjøen og Skagerrak er stort sett lave og under grenseverdiene for mattrygghet. Likevel er nivåene gjennomgående noe høyere i dette havområdet enn i Norskehavet og Barentshavet, og for noen arter ser vi at nivåene er høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen. Nivået av organiske miljøgifter i fiskelever er generelt høyt og ligger ofte over grenseverdiene for mattrygghet. Mattilsynet har derfor gitt en generell advarsel til barn, gravide og ammende mot å spise fiskelever og en generell advarsel til hele befolkningen mot å spise lever fra selvfanget fisk tatt i skjærgården. Fiskelever er for øvrig ikke en utbredt omsatt konsumvare. Datamaterialet for nivåene av miljøgifter i atlantisk kveite fra Nordsjøen og Skagerrak er svært begrenset, men det er likevel funnet grunnlag for å innføre utkastpåbud for kveite over to meter også i dette havområdet. Det er trolig primært aktivitet utenfor forvaltningsplanområdet som er hovedkilden til nivåene vi finner i sjømat, og det er liten kunnskap og stor usikkerhet om i hvilken grad virksomhet i Nordsjøen-Skagerrak bidrar til nivåene. Nivåene av menneskeskapte radioaktive stoffer i sjømat er lave og godt under grenseverdiene for mattrygghet. 160

161 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Mål 1. Fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg av forbrukeren i de ulike markedene Miljøgifter i Delvis indikatororganismer av betydning for sjømattrygghet Torsk, rødspette, sild, reker og blåskjell har nivåer av miljøgifter under grenseverdiene for trygg sjømat, med unntak av torskelever der nivåene av dioksiner og PCB er over grenseverdiene. Generelt er nivåene av miljøgifter noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet. Middels Vi har et omfattende datamateriale for torsk, sild og blåskjell, mens dataomfanget er mer begrenset for de andre indikatorene. Fast overvåkning startet først i 2014 (unntatt blåskjell) og tidsseriene er derfor foreløpig korte. Det er behov for kontinuerlig overvåking av miljøgifter for å fange opp eventuelle endringer. Det er behov for overvåkingsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Konsumet av torskelever fra Nordsjøen er av begrenset omfang. Miljøgifter i andre arter Delvis Generelt er nivåene av miljøgifter noe høyere enn i Norskehavet og Barentshavet, men stort sett under Middels Vi har et omfattende datamateriale for sei, makrell og brosme, mens omfanget er mer Det er behov for videre overvåking av miljøgifter for å fange opp 161

162 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Menneskeskapte radioaktive stoffer (Cs- 137) i fisk Ja grenseverdier for trygg sjømat. For noen arter er nivåene høyere i Skagerrak enn i Nordsjøen. Nivåene av miljøgifter i lever av sei, brosme og lange er over grenseverdiene for mattrygghet. I filet av brosme og lange finner vi relativt høye kvikksølvnivåer, med nivåer stort sett over grenseverdien i Skagerrak. I filet av sei og makrell er nivåene av miljøgifter under grenseverdiene, men for atlantisk kveite er det funnet høye nivåer av miljøgifter i én av åtte analyserte fisk (eneste fisk over 2 meter). Det påvises menneskeskapte radioaktive stoffer i marine fisk og reker, men aktivitetskonsentrasjonene er lave. Lav begrenset for de andre artene. For atlantisk kveite er datamaterialet svært begrenset. Vi har foreløpig lite data på potensielle nye marine ressurser, som for eksempel stillehavsøsters og marine makroalger. Det er løpende overvåking av menneskeskapte radioaktive stoffer i fisk. eventuelle endringer. Det bør også vurderes om det er andre arter som bør overvåkes. Det er behov for overvåkingsdata på mikro- og nanoplast i sjømat. Konsumet av lever fra sei, brosme og lange er av begrenset omfang. Nivåene som finnes i dag er lave. Samtidig er det viktig å vedlikeholde overvåkingen for å dokumentere 162

163 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Mål 2. Virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer i sjømat. (se også kap. 1.2, operasjonelle utslipp) Menneskelig aktivitet i forvaltningsplanområdet (oljeindustri, skipstrafikk og fiskeri) Usikkert Høy Det er grunn til å tro at tilførsler av miljøgifter fra land og kyst og langtransportert forurensing (ytre påvirkning) i størst grad bidrar til nivåene i sjømat. Det er lite kunnskap om den direkte sammenhengen mellom menneskelig aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak og nivåer av miljøgifter i sjømat. Manglende kunnskap om direkte sammenheng mellom menneskelig aktivitet i forvaltningsplanområdet og nivåer av miljøgifter i sjømat. nivåer og trender. Videre kan eksporten av norsk fisk skades av rykter om økt radioaktiv forurensning. 163

164 3. Risiko ved akutt forurensning Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Delmål 2: Sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Delmål 1: Petroleumsvirksomhet Ulykkesrisiko Det vises til vurderingen av måloppnåelse Barentshavet for betraktinger om ulykkesrisiko som gjelder uavhengig av havområde. Vurderinger av utviklingen for hendelser og ulykker og av forhold som kan påvirke ulykkesrisiko gir ikke grunnlag for å anta en endring i ulykkesrisiko i rapporteringsperioden. Det at vurderes nådd sier noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i disse årene og om tiltak som kan understøtte arbeid med å forhindre ulykker fremover. Måloppnåelse i perioden sier ikke noe om effektiviteten av ulykkesforebygging i neste periode. Miljørisiko Miljørisiko knyttet til det meste av felt- og boreaktiviteten i Nordsjøen ligger innenfor hva som vil kunne forventes for denne typen aktivitet i havområdet. Det er sjelden at enkeltaktiviteter skiller seg ut med høy beregnet miljørisiko i Nordsjøen. faringen er at miljørisikoen gjennomgående er lavere både for kystnære miljøverdier og miljøverdier på åpent hav, sammenlignet med Norskehavet og Barentshavet. Dette skyldes i hovedsak at sannsynligheten for alvorlige hendelser er lav og at konsekvenspotensialet for de mest sårbare områdene er begrenset for mange av aktivitetene. Nye felt og letebrønner med høye rater i havområdet samt noe kystnær aktivitet i de nordlige delene av Nordsjøen, har vist potensiale for å berøre kyst og strand innen korte drivtider. Selv uten utslag i de høyeste skadekategoriene i miljørisikoanalysene, vil store oljemengder som følge av høye rater kunne innebære betydelige miljøkonsekvenser og beredskapsmessige utfordringer også i Nordsjøen. Skipstrafikk Sjøsikkerhetstiltak som er iverksatt har medført at størstedelen av risikotrafikken seiler lengre fra land og sannsynligheten for uhell er dermed redusert. Farledstiltak i kystnært område forbedrer sjøsikkerheten for små områder. Tiltakene bidrar hvert år til at sjøsikkerheten forbedres. Delmål 1 er dermed delvis oppnådd, men nye tiltak vil vurderes og iverksettes for ytterligere reduksjon av uhellssannsynligheten. 164

165 Miljørisikoen for Nordsjøen - Skagerrak er som følge av sjøsikkerhetstiltakene redusert. Det vil likevel arbeides med hvordan beredskap mot akutt forurensing ytterligere skal redusere konsekvensene av eventuelle uhell. Radioaktivitet: Risikoen for skade på miljøet som følge av akutt forurensing fra radioaktive stoffer vurderes i forhold til aktiviteten og sikkerhets- og beredskapsarbeid i det gjeldende havområdet. I Nordsjøen er det økning i trafikken med reaktordrevne fartøy samt en økning av trafikk med radioaktiv last på russisk side av Barentshavet. Målet om å redusere risikoen for skade på miljøet fra denne aktiviteten anses derfor ikke som nådd. Delmål 2: Oljevernberedskap Dimensjonering av beredskap er utfordrende. Både statlig, kommunal og privat beredskap er risikobasert. Usikkerhet knyttet til risikonivå og type hendelser som kan inntreffe og medfører at vurdering av riktig utformet og dimensjonert beredskap er utfordrende. Statlig beredskap er dimensjonert i henhold til miljørisikoanalysen og beredskapsplanen fra henholdsvis 2009 (Norskekysten), og 2011 (Beredskapsanalyse Norskekysten). Tiltakene i handlingsplanen for Beredskapsanalysen for Norskekysten er gjennomført. Petroleumsvirksomhetens beredskap i planområdet utformes og dimensjoneres basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi. Teknologien er videreutviklet og tilgjengelige beredskapsressurser har økt i perioden siden forrige oppdatering. Den risikoreduserende effekten av beredskapen er imidlertid varierende og derfor usikker. På grunn av usikkerhet knyttet til den faktiske risikoreduserende effekten av beredskap anses måloppnåelsen også som usikker. Atomberedskap Den nasjonale maritime atomberedskap i planområdet har blitt noe styrket men er fortsatt mangelfull med tanke på tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Delmål 2 som definerer at beredskapen skal dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet anses derfor ikke som nådd for atomberedskapen i Nordsjøen. 165

166 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Delmål 1: Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning. Petroleumsvirksomhet: Ulykkesrisiko Utvikling for hendelser og ulykker Ja Informasjonen om utvikling for hendelser og ulykker på norsk sokkel gitt i Risikorapporten kap er relevant for alle havområdene. Den økende tendensen de siste årene i utviklingen for antall brønnkontrollhendelser i Nordsjøen. Høy Historisk utvikling for mindre alvorlige hendelser kan ikke informere om storulykkerisiko. Det er stor usikkerhet om storulykkerisiko i fremtidig virksomhet. Kapittel 8 i risikorapporten peker på kunnskaps- og utviklingsbehov av betydning for framtidig måloppnåelse. Generelt Videreutvikling av RNNP-AU. Samlet utslippsmengde for kjemikalier har høye verdier i senere år. Systematisk innsamling av informasjon om hendelser og ulykker kan gi indikasjoner på endringer og dermed en mulighet til å iverksette tiltak og forebyggende arbeid før alvorligere ulykker skjer. Videreutvikling av arbeid med myndighetenes risikovurderinger. Videreutvikling av en tilnærming for forebygging og stansing av ulykker fra havbunnsinnretninger. 166

167 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Forhold som kan påvirke ulykkesrisiko Usikkert Ulykkesrisiko er ikke en tilstand, men avhenger av svært mange risikopåvirkende forhold og kombinasjoner av disse. Disse forholdene er i stadig endring. I Risikorapporten (kap. 3.1 og 4.1) peker vi også på forhold og endringer i disse som kan påvirke ulykkesrisiko generelt, både positivt og negativt. Uendret Høy Ulykkesrisiko handler om fremtiden og påvirkes av svært mange og ulike forhold i kontinuerlig endring. Dette er forhold som alene eller i kombinasjon, kan ha betydning for aktørenes evne til å forebygge, forhindre, begrense og stanse ulykker. Behov for å vurdere iverksatte tiltak i lys av erfaringer, kunnskapsog teknologiutvikling. Miljørisiko: faringer bidrar til særlig usikkerhet om forebygging av ulykker og effektiviteten til barrierer som kan oppdage ulykker under vann. Det gjelder både eksisterende og fremtidig virksomhet i alle havområder. 167

168 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering miljørisiko på et lavt nivå? Bidrar myndighetsutøvel sen til reduksjon av miljørisiko? risikoreduksjon styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning? Delvis Se Norskehavet Se Barentshavet Miljørisikoen vurderes til å være på et generelt lavt nivå for aktivitet i havområdet. Men enkelte leteaktiviteter har imidlertid vist et betydelig høyere miljørisikonivå som resultat av høye rater, nærhet til land eller sårbare miljøverdier (tobis, sjøfugl). Nye aktiviteter med høyere miljørisiko (høye rater, kystnær aktivitet, tobis) Stor Som følge av stor usikkerhet knyttet til ulykkesrisiko, utslippsparametere og konsekvensnivå. For enkeltaktiviteter med høyt risikonivå er det behov for videre arbeid med risikoreduserende tiltak. Skipstrafikk: 168

169 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Lav/redusert sannsynlighet for uønskede hendelser Lav risiko for skade på miljø Ja Delvis Bedre overvåking av skipstrafikken i Nordsjøen gjennom forbedret AIS-dekning. Nye rutetiltak fra Stadt og sørover har ført til at risikotrafikken seiler lengre fra land. Forbedret merking av farledene samt slepebåtberedskapen har ført til redusert sannsynlighet for ulykker som medfører utslipp. Tiltakene som reduserer sannsynligheten for uhell bidrar også til at miljørisikoen reduseres. Lav Hendelsesstatistikk og sannsynlighetsberegn inger antyder at innførte tiltak mer enn oppveier den økte hendelsessannsynligh eten som følger av den registrerte trafikkøkningen i Nordsjøen. Nye tiltak vil vurderes og iverksettes for ytterligere reduksjon av uhellssannsynligheten. Lav Hendelsesstatistikk og sannsynlighetsberegn inger antyder at innførte tiltak mer enn oppveier den økte hendelsessannsynligh eten som følger av den registrerte trafikkøkningen i Nordsjøen. Det er imidlertid ikke gjennomført 169

170 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering spesifikke vurderinger av miljørisiko, noe som bidrar til usikkerheten. Radioaktivitet: Reaktordrevne fartøy Nei Varierende aktivitet av sivile reaktordrevne fartøy i Nordsjøen og Skagerak, men økning i militære reaktordrevne fartøy i Nordsjøen grunnet anløp Lav Det har tidligere forekommet flere uønskede hendelser med reaktordrevne fartøy i planområdet. Vi har et utvidet samarbeid med trafikksentralen i Vardø for å overvåke på den sivile trafikk i planområdet. Risiko- og konsekvensvurderinger bør fortløpende gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Transport av radioaktiv last Nei Det forekommer transporter med radioaktiv last i planområdet. Lav Skjerpede krav til anløp av reaktordrevne fartøy til norske havner Der kan være risiko for en økning i årene som kommer pga Risiko- og konsekvensvurderin ger bør fortløpende 170

171 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Utslipp fra landbaserte anlegg Nei Tross løpende risikoreduserende arbeid ved landbaserte anlegg, som f.eks. Sellafield, kan ikke ulykker utelukkes. gradvis åpning av NØ-passasjen. gjennomføres, og atomsikkerhet- og beredskap bør forbedres ut ifra disse. Lav Ref. regjeringens atomhandlingsplan Delmål 2: Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene 26. Oljevernberedskap: Effekten av oljevernberedskapen (statlig og privat) Usikke rt Beredskapen i planområdet er utformet og dimensjonert basert på et analysert behov og tilgjengelig teknologi. Det vil imidlertid fortsatt kunne inntreffe akutt forurensning under vær-forhold som gir ingen eller dårlig effekt av beredskapstiltak, eller der forurensningen treffer områder som er mindre tilgjengelig for effektive tiltak. Den Middels Effekten av beredskapen er usikker og det er lite trolig at ny teknologi utvikles i nær fremtid som reduserer denne usikkerheten. Usikkerhet gjelder spesielt store oljemengder og kystnær beredskap. 26 Sjøsikkerhet omhandles under delmål

172 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums vurdering Atomberedskap for planområdet Nei konsekvensreduserende effekten av beredskap er ikke alltid tilstrekkelig der miljørisiko er høy. Det pågår løpende arbeid med videreutvikling av maritim atomberedskap i planområdet. Noe av arbeidet går på utvikling av tilgjengelige måleressurser og preventiv innsats mot havarist ved ulykke. Lav Involverte etater har økt innsats og samarbeid innen maritim atomberedskap i nord betydelig, både nasjonalt og internasjonalt. 172

173 4. Naturmangfold Generelt mål: Havområdene i Nordsjøen og Skagerrak skal forvaltes slik at mangfoldet av økosystemer, naturtyper, arter og gener bevares, og slik at økosystemenes produktivitet opprettholdes og forbedres. Menneskelig aktivitet skal ikke skade økosystemenes funksjon, struktur, produktivitet eller naturmangfold. 4.1 Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper Mål: Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter i særlig verdifulle og sårbare områder. Menneskelig aktivitet skal vise særlig aktsomhet og foregå på en måte som ikke truer økologiske funksjoner, produksjon eller naturmangfold. Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Til forskjell fra de to andre forvaltningsplanområdene er knyttet til sårbare naturtyper og arter og særlig verdifulle og sårbare områder ikke delt i tre delmål og har følgelig en noe annen ordlyd. Innholdsmessig skiller de seg imidlertid ikke vesentlig fra hverandre. Det er derfor valgt sammenlignbar tilnærming i gjennomføringen av målevalueringen, dvs. først en gjennomgang av de særlig verdifulle og sårbare områdene, inkl. relevante sårbare arter, deretter en gjennomgang av sårbare naturtyper. Det vises til tabell a. Barentshavet, kapittel 4.1 for omtale av tolkning av mål. Den største utfordringen er manglende kunnskap om effekt av menneskelig aktivitet på økosystemnivå. I tillegg er ikke alle de særlig verdifulle og sårbare områdene tilstrekkelig kartlagt, hverken med tanke på biologisk mangfold eller menneskelig påvirkning. Det er behov for økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. Det fremgår i liten grad av tabellene at mange fiskebestander som er valgt ut som nøkkelbestander for Nordsjøen-Skagerrak, er i god forfatning. Fiskebestandenes betydning for vurdering av måloppnåelse i SVO-ene i Nordsjøen-Skagerrak vil bli adressert i det videre arbeidet med forvaltningsplanene. Særlig verdifulle og sårbare områder Vurdering av måloppnåelse er basert på informasjon fra delrapporter til det faglige grunnlaget om næringsaktivitet og påvirkning i Nordsjøen-Skagerrak Faglig forum for norske havområder (2019). Næringsaktivitet og påvirkning - Faggrunnlag for oppdatering av forvaltningsplan for Norskehavet og for Nordsjøen-Skagerrak M-1280/

174 og delrapport om særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) 28. Informasjon om all aktivitet på lokalt nivå, f.eks. båtliv og fritidsfiske i kystsonen, er ikke lett tilgjengelig og er ikke innhentet. Informasjon om tarehøsting og hummerfiske er imidlertid tatt med. I Nordsjøen-Skagerrak er det flere områder som er lokalisert i strandsonen med tilhørende verdier. For slike kystnære og ofte relativt små SVOer, må også lokale forstyrrelser i forbindelse med fritidsbruk i kystsonen og turisme inkluderes og ses samlet med eventuell annen påvirkning for fullstendig målevaluering. Det har ikke vært kapasitet til å kartlegge lokal aktivitet innenfor hvert enkelt SVO i kystsonen i denne omgang. Deler av disse SVOene ligger også utenfor forvaltningsplanområdet. Samlet sett er det imidlertid ofte usikkert om, og i tilfelle i hvilken grad, aktivitet innenfor et enkelt SVO påvirker områdets økologiske funksjon, produktivitet og naturmangfold. Som for de øvrige havområder har også SVOene i Nordsjøen-Skagerrak sjøfuglarter for denne nedgangen enn i større områder. Imidlertid vil lokale aktiviteter alltid kunne påvirke enkeltarter i et område som i seg selv kan være alvorlig nok, uten at det nødvendigvis får konsekvens for hele økosystemet. Fiskeriaktiviteten i de ulike områdene er variabel, men neppe av et omfang som påvirker den økologiske funksjonen for et helt området. Alle områder er imidlertid ikke like godt kartlagt mht sårbare bunnhabitater, og det er derfor usikkert hvordan disse bunnsamfunnene med tilhørende arter påvirkes. Petroleumsvirksomhet nær eller i SVOer påvirker ikke økologisk funksjon, produktivitet og naturmangfold med mindre det skjer et uhell. For skipstrafikken er overvåkingen og beredskapen styrket langs hele norskekysten Målet er nådd for de særlig verdifulle og sårbare områdene "Korsfjorden" og "Gytefelt makrell". Det er usikkert om er nådd for "Bremanger til Ytre Sula", "Karmøyfeltet", "Boknfjorden og Jærstrendene", "Vikingbanken, tobisfelt", "Listastrendene" og "Siragrunnen". Målet er ikke nådd for "Transekt Skagerrak", "Ytre Oslofjord" og "Skagerrak" på grunn av overbeskatning av hummerbestanden og mulige indirekte effekter av menneskelig aktivitet på sjøfuglbestandene. Naturtyper Vurderingen av måloppnåelse er basert på ekspertvurdering utført av Havforskningsinstituttet samt Artsdatabankens vurderinger i Norsk rødliste for naturtyper Informasjon er også hentet fra relevante nettsteder 29 og enkeltarbeider. Se også besvarelsen 4.2 delmål 1, Benthos. Måloppnåelse er vurdert for naturtypene som er klassifisert som nær truet, sårbare eller sterkt truet på Norsk rødliste for naturtyper 30 og på OSPARs liste over truede og nedadgående arter og habitater 31. Rødlisten ble revidert i november 2018, og det er vurdert om det er endring siden rødlisten fra Aktuelle naturtyper i norsk rødliste 2011 og 2018 er i grove trekke sammenlignbare selv om avgrensning av naturtypene og vurderingskriterier er blitt videreutviklet. Det er ikke fullstendig sammenfall mellom listene. Det er behov for å se disse listene i sammenheng og gjøre en systematisk gjennomgang av påvirkning og sårbarhet for naturtyper. 28 Faglig forum for norske havområder (2019). Særlig verdifulle og sårbare områder Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder M-1303/ MAREANO: 30 Artsdatabanken (2018). Norsk rødliste for naturtyper Hentet høsten 2018 fra 31 OSPAR List of Threatened and/or Declining Species and Habitats (Reference Number: ) 174

175 I Nordsjøen forekommer "korallrev", "korallskog", "svampsamfunn" og "sjøfjærbunn med gravende megafauna". "Bambuskorallskogbunn" forekommer i Norskerenna i Nordsjøen i et område utenfor Egersund. Målet om å unngå skade er nådd eller delvis nådd for naturtypen "korallrev". Flere rev er beskyttet mot bunntråling. Det er usikkert om er nådd for "korallskog hardbunn" og "sjøfjærbunn med gravende megafauna". Målet er ikke nådd for "bambuskorallskogbunn" og "dyp slambunn i Skagerrak". Særlig verdifulle og sårbare områder SVO Området Bremanger til Ytre Sula Usikkert Sannsynligvis har stortarevegetasjonen i området god reetableringsevne etter høsting. Nedgang i sjøfuglbestandene på grunn av næringssvikt har pågått over lengre tid. Spesielt gjelder dette pelagiske arter. SVO Korsfjorden Ja Det høstes lite stortare i Hordaland. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Fortsatt nedgang i flere sjøfuglbestander. Toppskarv har forsvunnet helt fra flere tidligere hekkelokaliteter. Det samme gjelder for gråmåke, men bestanden av gråmåke er stabil på andre lokaliteter. Middels Lav Taretråling kan virke indirekte på ærfugl, toppskarv og teist. Hvor omfattende tarehøstingen er og hvilke effekter den har er imidlertid ikke studert i dette området. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten som sjøfuglene erfarer. Det er imidlertid gode data for mange av sjøfuglbestandene. Fordi det høstes lite stortare er fylket mindre Faglig forums kommentar Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og biologisk mangfold. 175

176 Det er heller ikke registret bunntråling i området (2012 og 2017). SVO Karmøyfeltet Usikkert Det har vært en økning i antall tråltimer fra 2012 til Økningen henger sammen med bedre tilgang på reke i området og påvirker ikke sårbarhetsvurderingen. Karmøyfeltet er et historisk viktig gyteområde for norsk vårgytende sild (NVG sild), men akkurat nå er det lite gyting av NVG. Det meste av fisket på den norske kvoten på NVG sild skjer på gytefeltene og i overvintrings-områdene. Derfor er det nå lite fiske på denne arten i området. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Noen sjøfuglkolonier har tilbakegang. Andre sjøfuglkolonier har økning. Storskarv er stabil. Middels prioritert i overvåkingssammenheng. Hvor omfattende tarehøstingen er og hvilke effekter den har er ikke studert for dette området. Området er viktig i økosystemsammenheng på grunn av store forekomster av reke der reke er en nøkkelart i økosystemet. I tillegg er det ikke faste overvåkningsopplegg for alle sjøfuglartene i området, f.eks. sildemåke. Faglig forums kommentar Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og naturmangfold. SVO Boknafjorden og Jærstrendene Usikkert Siste 10 år er det registrert mindre bestandsendringer for tre sjøfuglarter som overvåkes (storskarv, For steinkobben er kastingen om sommeren en sårbar Middels Det pågår taretråling, men vi har ikke kjennskap til om taretråling kan virke indirekte på ærfugl, Generelt behov om økt kunnskap om stedspesifikke effekter av 176

177 toppskarv og ærfugl), mens mengden sildemåke har avtatt (se 4.2). Det har vært en økning i antall tråltimer fra 2012 til Økningen henger sammen med bedre tilgang på reke i området og påvirker ikke sårbarhetsvurderingen. Steinkobbebetsanden er relativt stabil og arten er ikke lenger rødlistet. Det er økt kunnskap om sårbarhet for havert og steinkobbe som følge av bifangst i garnfiskerier. De øvrige verdienes tilstand og påvirkning er som for havområdet for øvrig. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? periode. Det er ingen endring i status for sårbarhet under denne perioden. Ikke tegn til stans i bestandsnedgang for enkelte sjøfuglarter. toppskarv og teist eller om dette påvirker biologisk mangfold. Hvor omfattende tarehøstingen er og hvilke effekter den har er imidlertid ikke studert i dette området. Har ikke vurdert forstyrrelser i hekke- og mytetiden ved f.eks. båtliv (turisme og friluftsliv) m.m. Gode bestandsdata for sjøfugl som overvåkes, men ikke alle arter overvåkes. Heller ikke overvåking i alle SVOer hvor artene forekommer. Faglig forums kommentar menneskelig aktiviteter på økologiske funksjoner og naturmangfold. Dette er et område med variabelt miljø og ulike økosystemer. Utilstrekkelig kunnskap om sammenhenger mellom økosystemer og om samlet påvirkning. SVO Listastrendene Usikkert VI har ikke vurdert påvirkning fra lokal aktivitet. Middels Forstyrrelser i hekke- og mytetiden ved f.eks. båtliv, turisme og friluftsliv er ikke vurdert. Som for flere av de helt kystnære og relativt små SVOene må også 177

178 SVO Siragrunnen Usikkert For tiden er det lite gyting av NVG sild på Siragrunnen. Gjennom tidene så har silda imidlertid alltid kommet tilbake. Gytebestanden av sei og hyse er nå over føre-varnivået, men tilveksten av bestandene er svak. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Middels Svært viktig overvintringsområde for lommer, dykkere og havdykkender, men heller ikke for denne årstiden er eventuell mindre lokal påvirkning vurdert. Makrellen har i de siste ti årene trukket nordover og dekker nå et svært stort havareal. Det finnes ikke datagrunnlag som kan brukes til å estimere størrelsen på bestanden av lyr og lange. Faglig forums kommentar lokale forstyrrelser inkluderes og ses samlet med eventuell annen påvirkning for å kunne vurdere måloppnåelse. Behov for mer kunnskap om økologiske funksjoner og sammenhenger i området, inkl. effekter av aktiviteter som faktisk pågår innenfor området. Rekruttering av lysing har vært lav i perioden fra 2009 til Fangstene av lysing har stadig økt og er nå femdoblet sammenlignet med Det er usikkert hvordan menneskelig aktivitet eventuelt påvirker næringssvikten som enkelte sjøfuglarter erfarer. Samlet sett har det imidlertid vært en mindre Området er pekt på som viktig for hummer i 178

179 reduksjon i antall tråltimer fra 2012 til Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? regionen, men det er ikke hummerfiske i området. Faglig forums kommentar SVO Transekt Skagerrak Nei Hummerbestanden langs norskekysten er kraftig redusert sammenlignet med perioden Hummerbestanden karakteriseres som overbeskattet. Årlig tapes 5-10% av alle teiner under hummerfisket. Dette kan medføre en skjult dødelighet (Spøkelsesfiske) på både skalldyr og fisk. Bestandsnedgang for enkelte sjøfuglarter. Det er indikasjoner på at totalt fisketrykk på hummer øker. I Skagerrak står fritidsfiske for % av fangsten av hummer og det er tegn til at andelen øker for hvert år. Antall tråltimer i området er mer enn halvert fra 2012 til Tilgang på reker er trolig en forklaring og timene kan øke igjen. Ikke tegn til stans i bestandsnedgang for sjøfuglartene i Middels Mangelfull kunnskap om konsekvens for økosystemet i området at hummerbestanden reduseres. Ikke tilstrekkelig kunnskap om omfanget (og effekten) av spøkelsesfiske, men det pågår nå kartlegging av omfanget av spøkelsesfisket. Det er usikker i hvilken grad nedgang i sjøfuglbestander kan knyttes til indirekte effekter (eller direkte, f.eks. kystnære forstyrrelser) av aktiviteter i området. Behov for mer kunnskap om økologiske funksjoner og sammenhenger i området, inkl. effekter av aktiviteter som faktisk pågår innenfor området. 179

180 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? nedgang, f.eks. sildemåke. Faglig forums kommentar Fra 2018 er det innført krav til rømningshull i hummerteiner, tilpasset ulike typer utforming av teiner, gjennom spesifisert innmontering av ubehandlet bomullstråd. Dette for å begrense spøkelsesfiske. SVO Ytre Oslofjord Nei Tilstanden for kysttorsken i SVO Ytre Oslofjord er dårlig og det er utredet regler om fiskeforbud. Bifangst av steinkobbe og havert i garnfiskerier er større enn tidligere antatt. Trålaktiviteten for øvrig er stabil når antall timer i 2012 sammenlignes med Middels Det er usikkert i hvilken grad nedgang i sjøfuglbestander kan knyttes til indirekte effekter (eller direkte, f.eks. kystnære forstyrrelser) av aktiviteter i området. Som over. Makrellterne har hatt en negativ utvikling fra sårbar (VU) til sterkt truet (EN) i 180

181 2015. Hekkebestanden til mellomskarv har stabilisert seg på -1 % i året, mens ærfugl har hatt en nedgang på 2 % i året Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Fortsatt bestandsnedgang for flere arter av sjøfugl. Faglig forums kommentar SVO Skagerrak Nei Lav rekruttering i enkelte fiskebestander. SVO Vikingbanken, tobisfelt Usikkert Lomvi er en kritisk truet art som i løpet av de siste årene har hatt dramatisk bestandsnedgang. Sannsynligvis er tilbakegang for flere andre arter av sjøfugl også. Tobisbestanden i Nordsjøen er nå på et lavt nivå. Bestandsstørrelsen varierer Det har vært en liten reduksjon i antall tråltimer fra 2012 til 2017, men sårbarhetsvurderingen påvirkes ikke av dette. Fortsatt bestandsnedgang for flere arter av sjøfugl. Tobisfisket reguleres Middels Middels Krevende å skille mulige direkte og indirekte effekter av aktiviteter i området fra effekter av klimaendringer. Lavere produksjon og tidspunkt for reproduksjon hos dyreplankton og kan ha bidratt til den lave rekrutteringen man har sett i flere fiskebestander. Det er dårlig kunnskapsgrunnlag for flere av sjøfuglartene som ikke overvåkes. Også variabel informasjon om forekomst gjennom året. Det er usikkerhet forbundet med hvordan menneskelig aktivitet Som over 181

182 mye pga naturlige endringer. Fisket i Nordsjøen er sterkt regulert, både i mengde og områder, dette siste for å ta hensyn til at tobis er en svært stedbunden art. På Vikingbanken har tobisfisket vært forbudt i 10 år, og fangster av noe omfang var ikke registrert i mange år før fiskeforbudet ble innført. Dårlige naturgitte miljøforhold, samt andre uavklarte påvirkningsfaktorer kan spille inn her. Lite tobis betyr også at de som spiser tobis får mindre mattilgang, og dette kan være en medvirkende årsak til at flere fiskearter i Nordsjøen for tiden har lav rekruttering og vekst, samt at flere arter av sjøfugl og sjøpattedyr har problemer. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? områdevis for å ta vare på de enkelte populasjonene. Det er en svak økning i bunntrålaktivitet på Vikingbanken i 2017 sammenlignet med i Trålaktiviteten på tobisfeltet i sør er mer enn fordoblet i 2017 sammenlignet med Tobiskvotene og dermed antall tråltimer varierer imidlertid mye fra år til år og sammen med noe mer rødspettefiske så forklarer dette økningen. eventuelt påvirker næringssvikten som enkelte sjøfuglarter erfarer. Det kan også være ulik måloppnåelse for ulike tobisfelt. Fordi Vikingbanken mottar svært liten spredning av larver fra andre områder i Nordsjøen, kan f.eks. Vikingbanken være mer sårbar for negativ påvirkning enn andre tobisfelt. Faglig forums kommentar 182

183 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Det har vært petroleumsvirksomhet innenfor tobisfeltene, men det er ingen ting som tilsier at dette har påvirket områdets økologiske funksjon, m.m. SVO Gytefelt makrell Ja Gytebestanden til makrell er over føre-var nivå (se 4.2), bestanden vurderes å være levedyktig for langsiktig overlevelse. Trålaktiviteten er doblet fra 2012 til Antall timer er likevel begrenset, og endringen påvirker ikke sårbarhetsvurderingen jf at verdiene er knyttet til andre forhold enn benthos. Lav Tilstrekkelig data for bestandsstørrelse for makrell som er en nøkkelart i økosystemet (Se 4.2). Atlanterhavsvann med egg og larver kommer inn fra gytefeltene til makrell vest av Skottland og Irland i denne delen av nordlige Nordsjøen og er derfor verdifullt, men dette avgrensete området har ikke større betydning for selve gytingen enn områdene rundt. Nåværende forvaltningsregime for makrell bør fortsette. 183

184 Sårbare naturtyper Korallrev Ja/delvis 32 Marint vern samt beskyttelse ved forbud mot bruk av bunnslepne redskap i flere områder. Det gjelder et generelt forbud mot å ødelegge koraller. Tiltaket er effektivt for de etablerte korallrevområdene. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Tiltakene er antatt effektive for de beskyttede korallrevområdene. Selv om effekten er ukjent for områder som ikke er beskyttet, må en regne med at utviklingen er positiv. Lav Skader fra bunntrål påvist og tiltak satt i verk, men det vil ta lang tid å oppnå full effekt av tiltak. Faglig forums kommentar Korallskogbunn / hardbunnskorallskog (Dominert av hornkoraller) Usikkert vurdert som nær truet i rødliste for naturtyper (2011) og er på OSPARs liste vurdert sårbar/truet i region I. I rødliste for naturtyper 2018, er hardbunnskorallskog vurdert som nær truet. Sårbare for kontakt med fiskeredskap. Forekomster er lite kartlagt og de er ikke holdt opp mot fiskeområdene. Ikke truffet tiltak for å begrense skade, bortsett fra at hornkoraller også er utbredt i korallrev. Middels Lite kartlagt. Vanskelig å kartlegge for å iverksette tiltak. Line og garnfiske er største trussel på kysten. 32 Delvis: Viser til ukjente korallrev 184

185 Bambuskorallskogbunn Nei Korallskog på bløtbunn dominert av bambuskorall er vurdert som sterkt truet (EN) i rødliste for naturtyper Innen vurderingsområdet i Nordsjøen er trålintensiteten ikke vurdert opp mot utbredelsesområdet til bambuskorallene spesifikt. Sjøfjærbunn med gravende megafauna Dyp slambunn i Skagerrak Usikkert Nei Spredt og vanlig artskompleks/samfunn. Sjøfjær er dyr som hører til undergruppe åttetallskoraller og kan danne samfunn med bla gravende arter som sjøkreps. Kjerneområder er lite kjent, derfor vanskelig å kartlegge. Ny naturtype i rødliste for naturtyper 2018, som er vurdert som nær truet (NT). Finsedimentbunn i Skagerrak er et område med høy trålaktivitet. Kvaliteten er forringet Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Uendret Det er ikke truffet tiltak for å begrense skade. Uendret Middels Høy Lav Kunnskap om utbredelse av bambuskorallskog er basert på forekomst av Isidella lofotensis som bifangst i bunntrål ved Havforskningsinstituttets rekeundersøkelser. Mangler kunnskap om forekomster og evt. påvirkning. I Nordsjøen har det vært vist at områdene med finpartikulært sediment og lavt naturlig stress er mest følsomme for trålaktivitet og bruker lengst tid på restitusjon. Faglig forums kommentar Vanskelig å kartlegge for å iverksette tiltak. 185

186 gjennom stadig økt trålaktivitet gjennom siste 50 år. Derimot er det knyttet usikkerhet til i hvor stor grad den pågående aktiviteten vil føre til en ytterligere forringelse av kvaliteten. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Det er her vurdert at trålaktiviteten kan gi en forringelse av bunndyrsamfunnet (artssammensetning, funksjoner, produksjon, og restitusjon) på opptil 50%. Områdene har vært trålt gjennom de siste 50 årene og det er dermed en endret naturtype som skal vurderes her, jf at det er knyttet usikkerhet til i hvor stor grad den pågående aktiviteten vil føre til en ytterligere forringelse av kvaliteten. Faglig forums kommentar 4.2 Forvaltning av arter Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse. Delmål 2: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Delmål 3: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. Delmål 4: Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås. 186

187 Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Generelt er det et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere måloppnåelse for de store kommersielle fiskebestandene, bestander av sjøpattedyr og sjøfugl, mens for ikke-kommersielle fiskearter og mindre viktige fiskearter er kunnskapsgrunnlaget dårligere og usikkerheten i målevaluering er større. Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse. Målet er nådd for de store fiskebestandene, sjøpattedyr og dyreplankton, det er usikkert om det er oppnådd for ikke-kommersielle fiskebestander, mens det ikke er oppnådd for mindre fiskebestander og sjøfugl. Delmål 2: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet. Målet er nådd for alle artene som evalueres (nordsjøsild, makrell, tobis og dyreplankton). Delmål 3: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. Målet er ikke oppnådd. Det er fremdeles mange sårbare arter og nasjonale ansvarsarter er ikke på livskraftige nivåer ift Norsk Rødliste Delmål 4: Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås. Målet er ikke nådd. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander som sikrer reproduksjon og langsiktig overlevelse. Store kommersielle Ja Lav Det er gode data for fiskebestander bestandsstørrelse for de (torsk, hyse, sild, ulike artene. tobis, makrell, sei) Mindre, kommersielle Usikkert Gytebestandene til de store fiskebestandene ligger over førevar nivå. Bestandsstørrelsen for flere mindre Lav Det er gode data for bestandsstørrelse for de Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Nåværende forvaltningsregime for de 187

188 fiskebestander fiskebestander ligger fremdeles under føre-varnivå ulike artene. mindre kommersielle bestandene bør fortsette, men nye forvaltningstiltak bør vurderes. Ikke-kommersielle fiskebestander Usikkert Høy Data mangler for mange av disse bestandene. Bl.a. derfor kan det være vanskelig å verifisere om om levedyktige bestander og opprettholdelse av genetisk mangfold er nådd. Ikke-kommersielle bestander blir overvåket i forbindelse med Havforskningsinstituttets tokter og v.h.a. indikatorer basert på tilgjengelige kilder. Denne aktiviteten bør fortsette. Her vil en for mange arter kunne få et grovt anslag om utbredelsen av bestanden øker eller minker. Sjøpattedyr Usikkert Moderat beskatning og stabil bestandsutvikling for kommersielle arter Sjøfugl Nei Siste 10 år er det registrert mindre bestandsendringer for tre arter som overvåkes som indikatorer (storskarv, toppskarv og ærfugl), mens mengden Ingen tegn til stans i bestandsnedgang for enkelte arter. Middels Lav God informasjon om bestandsutvikling for kommersielle arter, men lite data for andre arter. Det er gode bestandsdata for sjøfugl 188

189 sildemåke har avtatt Dyreplankton Ja Lav Det er fortsatt omfattende overvåking og studier av dyreplankton i Nordsjøen Overvåkning av plankton bør fortsette på nåværende nivå Delmål 2: Arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet Makrell Ja Se delmål 1 Lav Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Nordsjøsild Ja Se delmål 1 Lav Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Dyreplankton Ja Se delmål 1, men Lav dyreplankton høstes foreløpig ikke i Nordsjøen Tobis Ja Se delmål 1 v Nåværende forvaltningsregime for de store kommersielle bestandene har gitt gode resultater. Delmål 3: Truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer. Utilsiktet negativ påvirkning på slike arter som følge av virksomhet i Nordsjøen og Skagerrak skal unngås. 189

190 Bestandstrend for rødlistede arter Nei Selv om situasjonen er forbedret ift 2010 er fremdeles mange sårbare arter og nasjonale ansvarsarter ikke på livskraftige nivåer ift Norsk Rødliste 2015 Se tabell 3 under Lav Det generelle datagrunnlaget er tilstrekkelig for å trekke den overordnede konklusjon om manglende måloppnåelse En del av rødlisteartene er gjenstand for fiske, enten direkte eller som bifangst. Bestemmelsene i Havressurslovens om bærekraftighet i utnyttelsen av disse bestandene må fortsatt følges opp v.h.a. tokt og indikatorer, jfr. delmål 1 for Barentshavet. Delmål 4: Menneskeskapt introduksjon og spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås. Organismer i ballastvann Nei Organismer spres via ballastvannsutslipp ved bulkhavner. Middels Det er ikke fastslått hvorvidt organismer er spredt inn til området via ballastvann. Det er mangelfull overvåking. Ballastvannskonvensjonen som trådte i kraft i 2017 innførte effektive tiltak Påvektsorganismer Nei Organismer spres via organismer som vokser på utsiden av skipsskrog. Middels Det er ikke fastslått at denne spredningsveien har medført spredning av organismer inn i området. Det er mangelfull overvåking I 2011 vedtok IMO retningslinjer for håndtering av begroing på skip. 190

191 Tabell 3. Sårbare fisker, fugler og sjøpattedyr i Nordsjøen og Skagerak på Norsk Rødliste 2015, innen kategori CR (Kritisk truet), EN (sterkt truet) og VU (truet) og ansvarsarter som også er truede. Ansvarsarter er arter med forekomst i Norge med mer enn 25 prosent av europeisk bestand. Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Nordsjøen og Skagerak Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Fisker Storskate CR Nedgang 1-5 (?) (usikker artsbestemmelse) Tilfeldig bifangst Fiskeriregulering Fangstforbud Pigghå EN Stabil lav bestand, tegn til oppgang (50-90) Uunngåelig bifangst, Klimaendring, Fiskeriregulering Fangstforbud Blålange EN Stabil lav bestand 5-25 (<25) Uunngåelig bifangst, Forurensing, Menneskelige forstyrrelser Fiskeriregulering Fangstforbud 191

192 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Nordsjøen og Skagerak Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Vanlig uer EN Lav bestand, nedadgående trend (<10) Uunngåelig bifangst Forurensing, Menneskelige forstyrrelser Fiskerireguleringer Ingen høsting Brugde EN Lav bestand, ukjent trend Tilfeldig mortalitet Fredning: Fiskeri forbudt siden 2007 Ål VU Stabil lav bestand Forurensing, Fremmede arter, Påvirkning på leveområde, Tilfeldig mortalitet Fredning, Fiskeriregulering Helt begrenset høsting 192

193 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Nordsjøen og Skagerak Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Håbrann VU Stabil lav bestand Ukjent Tilfeldig mortalitet, Klimaendring Fiskeriregulering Fangstforbud Fugler Lomvi CR Usikker, kritisk ( ) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Alke EN Negativ utvikling fra LC (2006) til EN (2015) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Makrellterne EN Negativ utvikling fra VU (2006) til EN (2015) Påvirkning fra stedegne arter 193

194 Artsgrupper Navn Kategori Bestandstrend Norske ansvarsarter Prosent (%) av europeisk bestand (%-andel i Nordsjøen og Skagerak Trusler Iverksatte tiltak Generelt ift. Trusler? Havhest EN Negativ utvikling fra LC (2006) til EN (2015) Påvirkning fra stedegne arter Lunde VU Usikker (<5) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Krykkje EN Negativ utvikling fra VU (2006) til EN (2015) 5-25 (<5) Høsting, påvirkning fra stedegne arter Teist VU Negativ utvikling fra NT (2006) til VU (2015) 5-25 (<5) Fremmede arter, høsting, menneskelig forstyrrelse 194

195 4.3 Marine verneområder og marine beskyttede områder Mål: Opprettelse av marine beskyttede og vernede områder i norske kyst- og havområder skal bidra til et internasjonalt representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder. Et representativt nettverk av marine verneområder og marine beskyttede områder skal være opprettet i kyst- og havområdene i Nordsjøen og Skagerrak senest innen Generelle kommentarer til målene og måloppnåelse Som for de andre havområdene innebærer etablering av et representativt nettverk av marine beskyttede og vernede områder. I tillegg vises det eksplisitt til at det skal bidra til et internasjonalt nettverk. Det bør etableres felles mål for alle havområdene og de bør revideres slik at de blir konsistente med internasjonale mål (nettverket skal være representativt, økologisk sammenhengende og godt forvaltet). Vurdering av måloppnåelse er basert på vurdering av status for marin verneplan og korallområder opprettet i medhold av havressursloven. Det er siden 2013 opprettet flere marine verneområder og marine beskyttede områder hvor korallrev er beskyttet mot bunnredskaper i Nordsjøen og Skagerrak. Målet er imidlertid ikke oppnådd fordi områdene som er vernet/beskyttet ikke anses å utgjøre et representativt nettverk som bevarer variasjonsbredden i naturtyper. Mer av variasjonsbredden er trolig bedre fanget opp i Skagerrak enn i Nordsjøen. Marint vern vil bli fulgt opp gjennom arbeidet med helhetlig plan for marint vern. Det vises forøvrig til generelle kommentarer til i tabell a, Barentshavet, kapittel 4.3. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Vern/beskyttelse av ni kandidatområder Nei Områdene som er vernet (Jærkysten, Framvaren, Raet, Hvaler, samt Jomfruland og Færder (de to siste ikke kandidatområder))/beskyttet, er for få og har for lite arealomfang til at det er Det pågår arbeid med ytterligere områder. Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Manglene bør dekkes i helhetlig plan for marint vern. 195

196 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar snakk om representativ bevaring (variasjonsbredden i den undersjøiske naturen er ikke fanget opp). Korallområder Ja Flere områder innenfor grunnlinjen er beskyttet etter havressursloven (Fjellknausene, Tisler, Rauerfjorden, Søndre Søster, Midtsundrevet, Straumsneset, Nakken) Lav Prosessen er konkret og målbar i henhold til stadier. Flere av områdene beskyttet etter Havressursloven bør vurderes meldt inn til OSPAR. 4.4 Bærekraftig høsting/bruk Delmål 1: Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming, og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Delmål 2: Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Delmål 3: Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå. Delmål 4: Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn. Generelle kommentarer til målene: Delmålene 1-4 er med lignende formuleringer omtalt i forvaltningsprinsippet i Havressurslova, enten direkte eller som en åpenbar tolking. Andre forskrifter i fiskerilovgivningen støtter også opp under viktigheten av disse delmålene. 196

197 Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar Delmål 1: Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming, og basert på beste tilgjengelige kunnskap. Fisk og sjøpattedyr Ja Lav torskebestand, noen mindre bestander i dårlig forfatning Uendret Lav God biologisk kunnskap Delmål 2: Høsting skal ikke ha vesentlige negative påvirkninger på andre deler av det marine økosystemet eller økosystemets struktur. Fisk og sjøpattedyr Ja Redusert innsats i fiske. Uendret Lav God kunnskap Delmål 3: Bifangst av sjøpattedyr og sjøfugl skal reduseres til et lavest mulig nivå. Sjøfugl og sjøpattedyr Usikkert Nivået av bifangst er usikkert. Pågår arbeid for å øke kunnskap om dette Høy For liten kunnskap både om omfang og effekt av bifangst på bestander. Delmål 4: Høsting av levende marine ressurser skal foregå med best tilgjengelige teknikker innenfor de ulike redskapstypene for å minimere uønskede virkninger på andre deler av økosystemet som sjøpattedyr, sjøfugl og havbunn. Sjøfugl, sjøpattedyr og havbunn Ja Bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr forekommer Arbeid pågår kontinuerlig for å forbedre redskaper, slik at deres påvirkning på økosystemet reduseres mest mulig. Middels Mangelfull kunnskap om uønskede virkninger av høsting. 197

198 Vedlegg 1. Oversikt over overordnede mål for havområdene Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St.meld. nr. 8 ( ), kapittel 7.2 (lik oppdateringen 2011) Norskehavet St.meld. nr. 37 ( ), kapittel 2.3 (lik oppdateringen i 2017) Nordsjøen og Skagerrak Meld. St. 37 ( ), kapittel 8.2: Verdiskaping, næring og samfunn. Forvaltningen av Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet. Forvaltningen av Norskehavet skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene til beste for regionen og samfunnet som helhet. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal legge til rette for bærekraftig bruk av områdene og ressursene. Forvaltningen skal ta særlig hensyn til behovet for vern og beskyttelse av sårbare naturtyper og arter, Forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden. Forvaltningen skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed sikre mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal sikre at aktivitetene i området ikke truer naturgrunnlaget og dermed sikre mulighetene for fortsatt verdiskaping i fremtiden. Forvaltningen skal supplere nødvendig og ny lovgivning ved å videreutvikle og styrke evnen til samhandling mellom norske og internasjonale rettshåndhevende myndigheter. 198

199 Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St.meld. nr. 8 ( ), kapittel 7.2 (lik oppdateringen 2011) Norskehavet St.meld. nr. 37 ( ), kapittel 2.3 (lik oppdateringen i 2017) Nordsjøen og Skagerrak Meld. St. 37 ( ), kapittel 8.2: Verdiskaping, næring og samfunn. Forvaltningen skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen. Forvaltningen skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom, og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen. Forvaltningen av Nordsjøen og Skagerrak skal legge til rette for næringsvirksomhet som er samfunnsøkonomisk lønnsom og som i størst mulig grad bidrar til verdiskaping og sysselsetting i regionen. Virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet. Virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer tilpasses hverandre, og den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet. Virksomhet innenfor planområdet skal forvaltes i sammenheng, slik at ulike næringer kan sameksistere, og slik at den samlede virksomheten tilpasses hensynet til miljøet. Høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet. Høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet. Høsting av levende marine ressurser skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunnet. Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming. Levende marine ressurser skal forvaltes på en bærekraftig måte gjennom en økosystembasert tilnærming. 199

200 Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St.meld. nr. 8 ( ), kapittel 7.2 (lik oppdateringen 2011) Norskehavet St.meld. nr. 37 ( ), kapittel 2.3 (lik oppdateringen i 2017) Nordsjøen og Skagerrak Meld. St. 37 ( ), kapittel 8.2: Verdiskaping, næring og samfunn. Det skal legges til rette for høstingsaktivitet og ressursutnyttelse som gir høy langsiktig avkastning innenfor bærekraftige rammer. Petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn. Petroleumsvirksomheten skal bidra til verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn. Petroleumsvirksomheten skal bidra til fortsatt verdiskaping og sikre velferd og næringsutvikling til beste for det norske samfunn. Det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet, som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet. Det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet, Det skal legges til rette for lønnsom produksjon av olje og gass i området innenfor rammer og krav til helse, miljø og sikkerhet som er tilpasset hensynet til økosystemene og annen virksomhet. Det skal legges til rette for utvikling av havbasert fornybar energiproduksjon som tar hensyn til miljøet og annen virksomhet. Det skal legges til rette for utvikling av havbasert fornybar energiproduksjon som tar hensyn til miljøet og annen virksomhet. Det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt verdiskaping i regionen. Det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til fortsatt verdiskaping i regionen. Det skal legges til rette for sikker og effektiv sjøtransport som tar hensyn til miljøet og bidrar til verdiskaping i regionen. 200

201 Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St.meld. nr. 8 ( ), kapittel 7.2 (lik oppdateringen 2011) Norskehavet St.meld. nr. 37 ( ), kapittel 2.3 (lik oppdateringen i 2017) Nordsjøen og Skagerrak Meld. St. 37 ( ), kapittel 8.2: Verdiskaping, næring og samfunn. Norskehavet fortsatt skal være en kilde til høykvalitets sjømat til de internasjonale markedene. Nordsjøen og Skagerrak skal være en kilde til trygg sjømat. 201

202 Vedlegg 2: Metodebeskrivelse Basert på metodedokumentet "Målevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering", Faglig forum 15. november Framgangsmåte for vurdering av målene Mål: - overordnet forvaltningsmål - delmål Generell kommentar til og måloppnåelse: - Beskriver utfordringer som målevaluering byr på og rammene som målevalueringen er foretatt ut i fra, for eksempel kunnskapsgrunnlaget og overvåking (indikatorer), som ble lagt til grunn ved evalueringen. - Diskusjon, inkludert kunnskapshull: Det kan være behov for utfyllende tekst/diskusjon av punktene i tabellen, både rundt selve måloppnåelsen, kunnskapshull og behov for tiltak. Som hovedprinsipp gjelder det at dersom ikke er nådd for et eller flere delmål er heller ikke det overordnede nådd. Forklaring til tabellen: 1) Hva evalueres: Det identifiserer relevante parametere (arter, områder, miljøgift, osv) som vurderes ved hver revisjon/oppdatering. Dersom ny kunnskap og overvåking er kommet til bør denne benyttes sammen med parameterne nevnt over. Det vurderes om/i hvilken grad det er hensiktsmessig å bruke samme parametere på tvers av havområdene. 2) nådd: Besvares med ja, nei eller usikker. Ved bruk av "usikkert", presiser om det skyldes kunnskapsmangel (vet ikke). "Delvis" kan også brukes hvis er nådd for noen arter eller aspekter innenfor en parameter. For de fleste mål (eks for arter og SVOer) vil målevalueringen måtte deles opp og besvares for hver enkelt parameter (f.eks enkeltarter og det enkelte SVO). Dette for å kunne nyansere evalueringen. 3) : Angi hvilke vurderinger som ble lagt til grunn for evalueringen. Det skal i størst mulig grad evalueres på bakgrunn av de samme parametere hver gang. Evalueringene vil da kunne gi tidsserier som kan være viktige grunnlag for videre forvaltning og prioritering av tiltak. 4) Utviklingstrend (evt. endringer over tid og forrige målevaluering): Utgangspunktet vil variere mellom parametere avhengig av eksisterende data/måleserier. Dersom ikke er nådd beskrives utviklingen framover i retning positiv, negativ eller uendret. Vurderingen skal begrunnes kort. a. Hvis ikke er nådd, men vi er på rett vei, er det i tilfelle mulig å si hva som gjenstår for å nå, eventuelt også tidsperspektiv? b. Dersom vi heller ikke er på rett vei, betyr det at det er uendret eller at det går feil vei? 202

203 5) Usikkerhet: av usikkerhet angis som høy, middels eller lav. Usikkerheten skal begrunnes kort. I den grad det er mulig skal usikkerheten deles opp med en egen vurdering på metodikk (høy, middels eller lav) og en vurdering på datagrunnlag (godt, middels, lavt). 6) Faglig forums kommentar: Eventuelle kommentarer og anbefalinger som Faglig forum mener har relevans for parameteren, men som ikke passer inn i øvrige kolonner. Hvis ikke er nådd, er utviklingen i retning av bedring, forverring eller uendret? Faglig forums kommentar 1 Ja Nei Høy Middels Usikkert Lav Delvis 2 Ja Høy Nei Middels Usikkert Lav Delvis osv Ja Høy Nei Middels Usikkert Lav Delvis 203

204