Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

Transkript

1 RAPPORT M Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet

2 Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Rapport fra Faglig forum, Overvåkningsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanene M-nummer: M År: 2014 Sidetall: 248 Utgiver: Miljødirektoratet Tittel - norsk og engelsk: Faglig grunnlag for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Scientific Basis for the updating of the Norwegian Management Plan for the Norwegian Sea 4 emneord: Norskehavet, forvaltningsplan, økosystembasert forvaltning, havforvaltning 4 subject words: Norwegian Sea, management plan, integrated management, ecosystem based management Forside: Forside: (motiv) Illustrasjon over Norskehavet - Arild Sæther Bilde: (rettigheter) Havforskningsinstituttet Design: Guri Jermstad Sammendrag: Denne rapporten legger frem det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, ). Rapporten oppsummerer de viktigste endringene i Norskehavet etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i Dette innbefatter endringer i miljøtilstand, aktivitet, risiko og kunnskapsbasis. Den gir også en vurdering av måloppnåelse. Summary: This report presents the scientific basis for the updated management plan for the Norwegian Sea (Report no. No. 37, to the Storting). The report summarizes the main changes in the Norwegian Sea after the Norwegian Parliament handled the Management Plan in It includes changes in environmental conditions, activity, risk and knowledge base. It also provides an assessment of goal achievement/target attainment.

3 Forord Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen til den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanene. Denne rapporten legger frem det faglige grunnlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, ). Rapporten oppsummerer de viktigste endringene i Norskehavet etter at Stortinget behandlet forvaltningsplanen i Dette er konsentrert rundt endringer i miljøtilstand, aktivitet og risiko. Den gir også en vurdering av måloppnåelse. Rapporten er utarbeidet av de tre oppnevnte rådgivende gruppene Faglig forum (ledet av Miljødirektoratet), Overvåkingsgruppen (ledet av Havforskningsinstituttet) og Risikogruppen (ledet av Kystverket) med bistand fra eksterne kompetansemiljøer. Sluttbehandlingen av rapporten er foretatt av Faglig forum. Miljødirektoratet har hatt det overordnede ansvaret for prosessen. Faglig forum har bestått av følgende institusjoner: Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet (HI) Kystverket Miljødirektoratet Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Norsk Polarinstitutt (NP) Oljedirektoratet (OD) Petroleumstilsynet (Ptil) Statens strålevern Sjøfartsdirektoratet 3

4 Innhold Sammendrag Innledning Tilstanden i økosystemet og utvikling i havområdet Evaluering av tilstanden i økosystemet Grunnlaget for vurdering av status og endringer Fysisk miljø Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr Sårbare og truede arter og naturtyper Fremmede arter Forurensning Vurdering av systemet med indikatorer og referanseverdier Identifiserte kunnskapsbehov Særlig verdifulle områder (SVO) Innledning Remman Verdier Endring i status for verdiene siden Froan Verdier Endring i status for verdiene siden Mørebankene Verdier Endring i status for verdiene siden Haltenbanken Verdier Endring i status for verdiene siden Sklinnabanken Verdier Endring i status for verdiene siden Korallrev: Sularevet og Iverryggen Verdier Endring i status for verdiene siden Vestfjorden Verdier Endring i status for verdiene siden Jan Mayen med Vesterisen Verdier Endring i status for verdiene siden Eggakanten Verdier Endring i status for verdiene siden Den arktiske front Verdier Endring i status for verdiene siden

5 3.12 Kystsonen Verdier Endring i status for verdiene siden Aktivitet i SVOer Identifiserte kunnskapsbehov Verktøy for miljøvurdering av havområdene; Vurdering av grunnlag for endring av grenser Utvikling i aktivitetsbildet og påvirkning fra aktiviteten Innledning Petroleum Status 2012 og endring i aktivitet Endring av aktivitet fram mot Petroleumsvirksomhetens virkning på miljø Skipstrafikk Innledning Skipstrafikk i Norskehavet status og endring Ny og planlagt aktivitet i Norskehavet Skipstrafikkens påvirkning på miljø status og endring Fiskeri og akvakultur Innledning Status og endringer Fiskerienes påvirkning på miljø status og endring Forventet aktivitet - Endringer frem mot Akvakultur Fornybar energiproduksjon til havs Status 2013 og endring i aktivitet Havvindkrafts påvirkning på miljø Kjernekraft Status Endring i aktivitet Endring i aktivitet fram mot 2025 Framtidsbilde Mulig påvirkning fra kjernekraft og forurensning fra radioaktive stoffer Langtransportert forurensning Generelle vurderinger Persistente organiske forbindelser og tungmetaller Radioaktiv langtransportert forurensning Marin forsøpling Tilførsel av næringssalter Annen påvirkning Aktiviteter i kystsonen Taretråling Påvirkning på arter som er utenfor Norskehavet i deler av sesongen Risikoutvikling Innledning Ulykkesrisiko Petroleumsvirksomhet Skipstrafikk Kjernekraft Viktige bidrag til reduksjon av ulykkesrisiko i perioden Petroleumsvirksomhet Sjøsikkerhetstiltak Atomsikkerhet 123 5

6 5.4 Miljørisiko ved akutte utslipp Petroleum Skipstrafikk Kjernekraft - Konsekvenser av alvorlig atomuhell Konsekvensreduserende tiltak i perioden Boretidsbegrensinger for petroleumsvirksomhet Kapsling for å redusere varigheten av en oljeutblåsning Beredskap mot akutt forurensning til sjø Atomberedskap Konsekvenser av menneskeskapt påvirkning Tilnærming Plankton Konsekvenser av dagens aktiviteter i Norskehavet Ytre påvirkning Akutt forurensning av olje Samlet vurdering for plankton Bunnsamfunn Konsekvenser av dagens aktiviteter i havområdet Ytre påvirkning Akutt forurensning av olje Samlet vurdering for bunnsamfunn Fiskebestander Konsekvenser ved dagens aktiviteter i havområdet Ytre påvirkning Akutt forurensning av olje Samlet vurdering for fiskebestander Sjøfugl Konsekvenser ved dagens aktiviteter i havområdet Ytre påvirkninger Akutt forurensing av olje Samlet vurdering for sjøfugl Sjøpattedyr og isbjørn Konsekvenser ved dagens aktiviteter i havområdet Ytre påvirkning Akutt forurensning av olje Samlet vurdering for sjøpattedyr Identifiserte kunnskapbehov Generelt Plankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr og isbjørn Arealinteresser og sameksistens Innledning Endring i arealbruk i Norskehavet Petroleum Skipstrafikk Fiskeri Fornybar energiproduksjon til havs Overlappende arealinteresser og sameksistens fram mot Petroleum 179 6

7 7.3.2 Skipstrafikk Fiskeri Fornybar energiproduksjon til havs Framstilling av grad av overlapp i areal Seismiske undersøkelser Sameksistens Forhold med særlig relevans for sameksistens Sameksistenstiltak frem til Forventet utvikling og forslag til ytterligere samordning fram mot Oppsummering Verdiskaping og samfunn Innledning Definisjoner og datakilder Definisjoner av begreper brukt i dette kapitlet Datakilder Om metode for beregning av verdiskaping og sysselsetting Samfunnsforhold i norskehavsfylkene Befolkning Utdanning Verdiskaping og inntekt i norskehavsfylkene Verdiskaping og sysselsetting fra næringene tilknyttet Norskehavet Sjømat Petroleum Sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter) Turisme Økosystemtjenester Definisjon Ulike typer økosystemtjenester Synliggjøring og verdsetting av økosystemtjenester Sammendrag - verdiskaping og samfunn Status for måloppnåelse og behov for tiltak Mål for forvaltnings av Norskehavet Mål for beskyttelse og bærekraftig bruk av Norskehavet konkrete mål Metodisk tilnærming Naturmangfold Forvaltning av naturmangfold Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder (SVO)og naturtyper Forvaltning av arter Marine verneområder og marine beskyttede områder i Norskehavet Forurensning Forurensning generelt Helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer Operasjonelle utslipp Forsøpling Trygg sjømat Risiko for akutt forurensning Akutt forurensning 225 Referanseliste Vedlegg: 1 - Miljøgifter forklaring 2 - kap 5 - Petroleumsvirksomhet - forutsetninger og resultater oljedriftsmodelleringer 3 - kap 9 - målevaluering forurensning 7

8 Sammendrag Denne rapporten presenterer det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, ). Rapporten legger vekt på å vise endringer av betydning siden det forrige faggrunnlaget ble lagt fram i 2008 og fram til i dag. Helhetsvurderingen av miljøtilstanden i Norskehavet som ble gitt i St.meld. nr. 37 ( ) var at miljøtilstanden var god. Det ble pekt på at det likevel var betydelige utfordringer i forvaltningen av Norskehavet, særlig knyttet til effekter av klimaendringer og forsuring av havet, overbeskatning av enkelte fiskebestander, risiko for akutt forurensning, nedgang i sjøfuglbestandene og behov for bevaring av korallområder. I 2014 ser man at miljøtilstanden fortsatt er god for havområdet som sådan, men utfordringene er i hovedsak de samme. Det er vanskelig å se de store endringene i et så kort tidsperspektiv ( ). Aktivitetsnivået har ikke endret seg vesentlig. Tilstanden i økosystemet og utvikling i havområdet Det fysiske miljøet setter de grunnleggende rammene for de økologiske prosessene i Norskehavet. Både sjøtemperaturen og saltholdigheten i atlanterhavsvannet har hatt en oppadgående trend i tidsperioden Temperaturøkningen har totalt vært på ca. 1 C og saltholdigheten har steget med ca. 0,1 for de to snittene som er undersøkt. De siste 20 årene er det vist en nedgang i silikatog nitratkonsentrasjonen vinterstid. Dette kan ha betydning for sammensetningen av plante planktonsamfunnet i Norskehavet, som igjen kan påvirke dyreplanktonet. Siden 2008 har man påvist at påvirkningen fra økt CO2-innhold i atmosfæren nå er målbart som forsuring i Norskehavet. Analyser av eldre data tilbake til 1981 viser at det er registrert en nedgang på 0,1 phenheter i Norskehavsbassenget og 0,07 ph-enheter i Lofotenbassenget. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor raskt og på hvilken måte klimaendringene og havforsuring vil påvirke havmiljøet i Norskehavet. FNs klimapanel (IPCC) har i første delrapport fra 2013, som omhandler den globale klimautviklingen, påpekt at de største endringene er ventet på nordlige breddegrader. Endringene i de nordiske hav (Norskehavet, Islandshavet og Grønlandshavet) vil kunne påvirke hele vannssirkulasjonssystemet i Atlanterhavet. De klimatiske endringene og effektene av disse forventes å foregå raskere og bli mer alvorlige jo lenger nord vi befinner oss. De menneskeskapte klimaendringene i Norskehavet kan i de nærmeste årene bli delvis maskert av naturlige variasjoner. Dyreplanktonmengden i Norskehavet har vist en nedadgående trend siden tidlig på 2000-tallet og ligger nå i nedre sjiktet av den naturlige variasjonen. De siste årene har nedgangen imidlertid flatet ut, og i 2011 og 2012 var det en liten økning. Fiskesamfunnet i Norskehavet domineres av de tre pelagisk fiskeartene sild, makrell og kolmule. De viktigste endringene i økosystemet siden 2007 er veksten og ekspansjonen i makrellbestanden, nedgangen i sildebestanden etter 2009 og den betydelige nedgangen i bestanden av kolmule. Gode årsklasser i 2010 og 2011 gir imidlertid en økning i kolmulebestanden i 2013 i forhold til de foregående årene. Den betydelige nedgangen i bestanden av sei, i forhold til de historisk høye bestandsmålingene i første del av 2000-tallet, er også et viktig trekk. Andre viktige endringer siden 2007 er at bestanden av snabeluer nå er vurdert til å være restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå, og at nedgangen i bestanden av vanlig uer har fortsatt. Vanlig uer er i rødlisten for 2010 klassifisert som sterkt truet. Tilgjengelige data for brosme og lange fra 2000 til 2010 viser en positiv utvikling for artene. Sjøfuglbestandene har i store trekk fulgt samme utvikling som fram til 2008 ved at nedgangen har fortsatt for de samme artene som var i tilbakegang den gangen. Krykkje- og lomvibestandene har gått betydelig tilbake på fastlandet, lundebestandene har hatt mange år med dårlige eller helt mislykkede hekkinger mens andre bestander har holdt seg forholdsvis uendret. Svært få bestander har vist positiv utvikling i perioden. De fleste sjøfuglbestandene på Svalbard som bruker beiteområder inn i utrednings området er ganske stabile. Polarlomvi er imidlertid nå også i nedgang på Svalbard, og ble inkludert på Rødlista for øygruppen i Når det gjelder øvrige endringer i rødlistestatus, har 6 arter 8

9 på fastlandet fått en forverret status per 2010, hvorav alke (VU), svartand (NT) og fiskemåke (NT) tidligere ble vurdert å ha livskraftige bestander (LC). Mytetellinger av ærfugl langs kysten fra Ofoten til Bergen i 2012 viser en betydelig nedgang i forhold til tellinger på og 1990-tallet. Bestandene av toppskarv og storskarv er også i nedgang, men bildet er ikke entydig i hele området. Bestanden av steinkobbe for området fra Møre og Romsdal til og med Nord-Trøndelag viser en nedgang på 35 % for tellinger foretatt i 2011 og På landsbasis viser derimot tellingene en liten økning i samme periode. For havertens vedkommende tyder bestandsmodelleringer generelt på stabilitet eller vekst. Den positive utviklingen i ungeproduksjon på landsbasis gjorde at rødlistestatus ble endret fra sårbar (VU) til livskraftig (LC) i Grønlandsselbestanden i Vesterisen har vist tegn til betydelig vekst de seneste ti-år, mens bestanden av klappmyss er på et historisk lavmål. Forekomstene av vågehval i Norskehavet har holdt seg stabile. Telletoktene for vågehval registrerer også andre hvalarter, hvorav de hyppigst forekommende er knølhval, spermhval og finnhval. Forekomstene av disse har vært svakt stigende siden 1988, da tellingene begynte. Gjennom kartleggingsprogrammet MAREANO er det gjort en rekke nye funn av korallrev, korallskog, sjøfjær og svamp. Det er også avdekket mange forekomster av koraller på sokkelområdene i Norskehavet i forbindelse med havbunnsundersøkelser ved planlegging av petroleums virksomhet. Dette er data som så langt ikke er samlet og systematisert. Den nye kunnskapen tilsier at det er større forekomster av koraller i Norskehavet enn hva man kunne anta i 2008, men de totale forekomstene er fremdeles ikke kjent. Det er grunn til å tro at verdens tetteste utbredelse av Lophelia pertusa-rev finnes i dette havområdet. Undersøkelser har vist at en rekke bunndyrarter, som følge av et varmere vann, har utvidet sin utbredelse fra sør mot nord. Av vel 1600 bunnlevende marine arter som tidligere ble definert som sydlige arter for Norge, har 565 arter forflyttet seg lenger nord i tidsperioden I gjennomsnitt har disse artene forflyttet seg mil på de siste 13 årene. Godt over 100 nye arter har kommet fra mer tempererte områder og har etablert seg i norske farvann fra 1997 og fram til i dag. I Artsdatabankens Svarteliste over fremmede arter fra 2012 er 30 marine arter risikovurdert. Forekomst av fremmede arter undersøkes i noen havner i Norskehavet, men det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag til å vurdere hvilken risiko fremmede arter utgjør i havområdet. Overvåking av forurensning i Norskehavet viser som i 2008 at tilstanden generelt er god. Hovedkilden er langtransportert forurensning som kommer via luftog havstrømmer. Stoffene spres i hele forvaltningsplanområdet, noe som understrekes av at mange miljøgifter kan spores i godt målbare konsentrasjoner også ved Jan Mayen. I tillegg tilføres det miljøfarlige stoffer fra lokale kilder. Fordi miljøgifter fortynnes i vannmassene, er konsentrasjonene målt i sedimenter og vannmasser lave. Nye undersøkelser siden 2008 viser at det likevel er funnet miljøgifter i flere arter av fisk, sjøfugl og sjøpattedyr. I enkelte arter overskrides grenseverdier for miljøgifter, med nivåer som er høye nok til at stoffene potensielt kan gi effekter i enkeltindivider. Sedimentundersøkelser viser at det i enkelte områder kan måles en svak økning av kvikksølv de siste 100 årene. Videre finner man nivåer av kvikksølv i biota over miljøkvalitetsstandarden i prøver fra arter som reke, sild, brosme, blåkveite og vågehval. Kvikksølv er også funnet i egg fra ærfugl, toppskarv og gråmåke. I en kartleggingsundersøkelse på øyene Røst og Sklinna ble det påvist hele 149 miljøgifter i egg fra sjøfuglartene ærfugl, toppskarv og gråmåke. Kartleggingen avdekket mange nye miljøgifter sammenlignet med tidligere undersøkelser. Det knyttes bekymring til den samlede effekten av miljøgiftblandinger på sjøfugl. Det er påvist nivåer over miljø kvalitets standarden for kvikksølv eller HCB, i alle indikatorartene for fisk. Noen organiske miljøgifter som PCB og klororganiske plantevernmidler viser nedadgående trender i luft, sediment, fisk, sjøpattedyr og fugl. De registrerte nivåene er likevel så høye at de følges nøye opp. Det er imidlertid nye utfordringer knyttet til miljøgifter som ikke er regulert, eller nylig har blitt regulert (for eksempel: polyklorerte naftalener eller miljøgifter som inneholder fluor eller brom). Nivåene av radioaktiv forurensning i havvann, sedimenter og biota er generelt synkende. Rensing av utslipp fra reprosesseringsanlegget Sellafield har gitt en nedgang i nivåene av 99 Tc og 90 Sr i norske havområder, 9

10 og det er sakte nedadgående trender eller ingen forandring for de andre radionuklidene som overvåkes. Resultater fra den pågående overvåkingen i Norskehavet med hensyn til sjømattrygghet viser at nivået av fremmede stoffer i sjømat generelt er under grenseverdiene. Sjømat fra disse områdene er i hovedsak vurdert som trygg, og området er per i dag å anse som lite forurenset. Både sild, torsk (filet), kolmule og reker har verdier av miljøgifter som ikke overskrider grensene for trygg sjømat. Blåkveite kan derimot akkumulere så høye nivåer av både kvikksølv, dioksiner og dioksinlignende PCB at den kan være problematisk i forhold til sjømattrygghet. Som følge av dette er to fiskefelt utenfor Nordland midlertidig stengt for fiske av blåkveite. Den fettrike torskeleveren ligger også høyt i nivå på dioksiner og dioksinliknende PCB. Særlig verdifulle områder (SVO) Gjennom arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen for Norskehavet, ble det identifisert særlig verdifulle områder (SVO). SVOene er definert som geografisk avgrensede områder som inneholder en eller flere særlig betydelige forekomster av miljøverdier, og som er viktig for biologisk mangfold og/eller biologisk produksjon. Områdene er av natur svært forskjellige, og varierer fra klart avgrensede områder som Mørebankene og korallområder, til store systemer som Den arktiske front. Det er fremkommet ny kunnskap om verdiene i SVOene Iverryggen, Sularevet, Mørebankene og Eggakanten gjennom MAREANO. Samtidig har sjøfuglprogrammet SEAPOP bidratt med ny kunnskap om sjøfugl i Norskehavet. Den kunnskap som har kommet frem siden SVOene ble etablert har bidratt til å bekrefte miljøverdiene som allerede var registrert i områdene. Det er per i dag ikke noen systematisk overvåkingsaktivitet av tilstanden i SVOene. Det er fremdeles høy fiskeriaktivitet innenfor SVOene Mørebankene, Haltenbanken Sklinnabanken, i Vestfjorden og på deler av Eggakanten. For petroleumsvirksomhet er den viktigste endringen siden 2008 at det nå er tildelt utvinningstillatelser tettere opp mot SVOene Froan/Sularevet, Iverryggen, Vestfjorden og Kystsonen. Det har blitt gjennomført enkelte leteboringer på Eggakanten, samt i nærområdene til Sularevet. Skipstrafikken har ikke endret seg vesentlig verken i omfang eller arealbruk. Innføringen av trafikkseparasjonssystemet (TSS - Runde) har ført deler av skipstrafikken lenger ut fra land, særlig i områdene utenfor Mørebankene/Stad. Utvikling i aktivitetsbilde og påvirkning fra aktivitetene Petroleum Det er i dag 16 felt i produksjon i Norskehavet (10 felt i 2008). Oljeproduksjonen fra de store feltene i området er fallende. I 2008 ble det boret 16 letebrønner. I perioden har det blitt boret henholdsvis 18, 12, 11 og 7 letebrønner, samt at det ble gjennomført 13 seismiske undersøkelser pr år. Halten- og Dønnterrassen utenfor Trøndelag og Nordland er det området der petroleumsvirksomheten har vært størst i Norskehavet. Petroleumsvirksomheten kan generelt påvirke miljøet negativt gjennom driftsutslipp av tilsatte kjemikalier, olje, eller andre naturlige komponenter inkludert radioaktive stoffer til sjø, utslipp til luft av nitrogenoksider, flyktige organiske forbindelser og karbondioksid (NOx, nmvoc og CO2). Videre andre påvirkninger som fysisk påvirkning av havbunnen og påvirkning på fisk og marine pattedyr ved seismiske undersøkelser. Utslippsprognosene både for CO2 og NOx antas med dagens kunnskap å ligge i samme størrelsesorden som i 2011 fram mot For nmvoc og metan ser man ikke for seg store endringer i utslipp i forhold til prognosene fra Utslipp av produsert vann og olje har økt siden 2008, noe som skyldes økende vannproduksjon fra aldrende felter og også en liten økning i oljekonsentrasjon i utslippsvannet, men fremdeles innenfor grenseverdiene. Prognosene for produsert vann forventes redusert noe framover i tid, til ca. 2/3 av 2011 nivået i Skipstrafikk Skipstrafikken i Norskehavet har endret seg lite fra 2008 til Skipstrafikken er tettest i farledene (hoved- og biled) langs kysten. Litt over halvparten av skipstrafikken i utseilt distanse både i 2008 og 2011 skjedde innenfor grunnlinjen. Den største endringen i trafikkmønsteret er knyttet til innføring av trafikkseparasjonssystemet (TSS Runde). Tankskip og skip over 5000 bruttotonn følger de anbefalte rutene og går nå lenger fra kysten. 10

11 I Norskehavet er det stykkgodsskipene som har størst aktivitet, målt både i utseilt distanse og i antall havneanløp. Det er en generell tendens at skipene blir større. Skipstrafikk kan påvirke miljøet gjennom driftsutslipp til luft og sjø, risiko for introduksjon av fremmede organismer via ballastvann og begroing på skipsskrog, samt støy. I tillegg kommer akutte utslipp som følge av uønskede hendelser. Siden 2008 er det kommet til flere internasjonale reguleringer gjennom bl.a. IMO som vil bidra til å redusere forurensningen til luft fra skip, det samme gjelder for utslipp av søppel og annet avfall. I utgangspunktet er alle utslipp av søppel og avfall forbudt. Det har ikke vært tilfeller av større akutte utslipp fra skipstrafikken i Norskehavet i perioden Innføring av TSS - Runde, samt nivået på trafikkovervåking og slepeberedskap, medvirker til at beregnet utslippsfrekvens fra skipstrafikken har gått ned i Norskehavet siden Fiskeri Siden 2006 er det blitt færre fiskefartøy, men gjennomsnitts størrelsen på fartøyene har økt. I 2006 var det registrert 7300 fiskefartøyer, mens det i 2011 var Den største fiskeriaktiviteten foregår som før utenfor Møre, ved Haltenbanken, på Sklinnabanken og Sklinnadjupet og langs Eggakanten. Fangstkvantumet var tonn i 2006 og tonn i 2012, men litt høyere årene i mellom, tonn i De viktigste bestandene for fiskeriene er sild, kolmule, makrell, sei, vassild og uer. Norge deler nesten alle sine fiskebestander med andre land. Den største påvirkningen fra fiskeriene er den planlagte og målrettede beskatning av ulike målarter for fiskeriaktiviteten. Denne påvirkningen medfører at en betydelig andel (kan variere fra 10 til 40 % avhengig av de ulike fiskebestanders livssyklus og størrelse) av den fiskbare delen av bestand (fisk over minstemål) tas ut som følge av fiskeriaktiviteten. Dette er en påvirkning som er basert på en langsiktig og bærekraftig forvaltnings strategi, noe som bl.a. reflekteres i kvoterådene som blir gitt fra ICES. Uønsket bifangst forekommer i et visst omfang av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk (feil målart). Målsettingen er å redusere denne påvirkningen til å være så liten som praktisk mulig, noe det arbeides kontinuerlig med. Fiskeri kan også ha en uønsket påvirkning på bunnsamfunn hvor hovedfokus i denne forbindelsen har vært på ødeleggelse av korallrev ved bruk av bunntrål. I løpet av de siste 15 årene er mye gjort for å redusere påvirkningen på bunnsamfunn. En ny forskrift om regulering av fiske med bunnredskaper i Norges økonomiske sone, fiskerisonen rundt Jan Mayen og i fiskevernsonen ved Svalbard trådte i kraft 1. september Forskriften definerer all havbunn dypere enn 1000 meter som sårbar, og dermed utsatt for skade fra fiskeredskaper. For norske fartøy gjelder disse nye reglene også i internasjonalt farvann, det vil si i Smutthavet. Norge har dermed gått foran ved å innføre regler som gir samme beskyttelse for sårbare habitat i et helt havområde som er delvis nasjonalt og delvis internasjonalt farvann. Fornybar energiproduksjon til havs I NVEs strategiske konsekvensutredning (SKU) fra 2013 ble det anbefalt at fem områder i Norge kunne åpnes for konsesjonssøknader i første omgang. Ingen av disse ligger i Norskehavet. Utbygging av vindkraft og annen energiproduksjon til havs vil kunne ha virkninger på naturmiljøet. Radioaktiv forurensning De største kildene til radioaktiv forurensning i havområdene er nedfall fra atmosfæriske prøve sprengninger av atomvåpen, og utslipp fra reprosesseringsanlegg, og forurensning fra Tsjernobyl-ulykken. Reprosesseringsanleggene Sellafield i Storbritannia og Cap de la Hague i Frankrike har utslipp som måles i norske havområder. Det er fortsatt rester av utslipp fra Tsjernobyl-ulykken i naturen. Konsentrasjonene av 137 Cs i Østersjøen er ca. ti ganger høyere enn langs norskekysten. 137 Cs strømmer ut fra Østersjøen og føres inn i den norske kyststrømmen og videre mot Barentshavet. Dette er det største bidraget av 137 Cs til norske havområder, sammen med forurensninger fra sedimenter i Irskesjøen. Radioaktiv forurensning kan generelt påvirke miljøet gjennom driftsutslipp fra kjernekraftindustrien og annen industri. Ulike radioaktive stoffer har forskjellige kjemiske egenskaper og vil, avhengig av disse egenskapene, oppføre seg ulikt i naturen. 11

12 Langtransportert forurensning I 2008 ble det konkludert med at havstrømmer og atmosfærisk transport var de viktigste tilførselsveiene for forurensning til havområdet. Andre transportveier/ kilder er avrenning fra land, offshorevirksomhet og skipstrafikk. Siden 2008 er modellene for tilførsler blitt videreutviklet. Nyere beregninger viser at tilførslene av miljøskadelige stoffer med luft - og havstrømmer er langt høyere enn det som ble estimert den gang, uten at dette er en sannsynlig reell økning av tilførslene. For PAH var de estimerte tilførslene tidligere urealistisk lave, og nye beregninger gir nå verdier som er ca ganger så høye for tilførsler med luft, og ca ganger så høye for transport med havstrømmer. Også for tilførsler av kvikksølv med havstrømmer er estimatene nå opp mot 1000 ganger så høye som tidligere. For andre stoffer er endringene vesentlig mindre. Konklusjonen fra 2008 om at luft- og havstrømmer er de viktigste kildene er med dette styrket. De stoffene som tilføres Norskehavet i største mengder via atmosfæren er sink, kobber, nikkel, bly, og PAH (sum av 9 forbindelser). Av klorpestisidene er det HCB og α-hch som utgjør de største tilførslene. Tilførsler med havstrømmer er beregnet for kvikksølv, PCB-153 og PAH-forbindelsen benzo(α)-pyren. For kvikksølv er havstrømmer den desidert viktigste transportvei inn i havområdet. For PCB-153 og benzo(α)-pyren er havstrømmer og atmosfæriske tilførsler i samme størrelsesorden. Dette viser at det samlede langtransporterte bidraget er vesentlig større enn bidraget fra lokale kilder for alle de undersøkte stoffene unntatt for THC (Total Hydrocarbons), som har viktige kilder inne i forvaltningsplanområdet. Stoffene som fraktes inn i Norskehavet vil i stor grad fraktes videre med havstrømmer til andre havområder, men en del vil også brytes ned, sedimenteres eller tas opp i biota. Marin forsøpling Marin forsøpling av Norskehavet skyldes i stor grad tilførsler fra sør via havstrømmer. I tillegg kommer bidrag fra lokale kilder på land og fra ulovlige utslipp av søppel fra fiske, offshore, skipstrafikk og akvakultur. Det er begrenset kunnskap om hvor mye avfall som befinner seg i forvaltningsplanområdet. Risikoutvikling Ulykkesrisiko Petroleum En vurdering av relevant informasjon gir ikke grunnlag for å si at ulykkesrisiko har endret seg i planområdet. Risiko handler om fremtiden, og lav risiko samt ytterligere risikoreduksjon forutsetter et bevisst og systematisk arbeid med ulykkesforebygging og kontinuerlig forbedring. Systematisk innsamling av informasjon om risikoutvikling og risikopåvirkende faktorer kan gi indikasjoner på endringer og dermed mulighet til å komme i forkant av hendelser. Med bakgrunn i informasjonsinnhenting gjøres tiltak, og prosesser settes i gang for å forebygge og forsøke å redusere ulykkesrisiko. Siden siste stortingsmelding har overvåkning av risikoutvikling, Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP), blitt utvidet til å rapportere spesifikt for akutte utslipp (RNNP Akutte utslipp). Dette er et viktig sikkerhetsmessig tiltak som sammen med andre vurderinger fremmer en mer helhetlig tilnærming til forebygging av ulykker. Storulykkes risiko i norsk petroleumsvirksomhet har vært et høyt prioritert oppfølgingstema og det er igang satt en rekke prosjekter og tiltak for å bidra til nødvendige erkjennelser, ny kunnskap og effektive forbedringsprosesser. I denne sammenhengen kan det fremheves bl.a. prosjekter knyttet til brønnintegritet, hydrokarbonlekkasjer, rammebetingelsers betydning for storulykkesrisiko, kultur og læring, ledelse og storulykkesrisiko, aldring og levetidsforlengelse m.m. Mye arbeid er lagt ned for å trekke ut lærdom fra Deepwater Horizon-ulykken, våren Den endelige rapporten for oppfølgingsarbeidet i Ptil konkluderer med at det i Norge er gjort synlige forbedringer innenfor de viktigste læringspunktene, men at det fortsatt er behov for oppfølging. I 2010/2011 ble brønner som står midlertidig forlatt år etter år identifisert som en sikkerhetsutfordring på norsk sokkel i forhold til akutte utslipp. For å bedre brønnsikkerheten gjelder det fra 2014 skjerpede regelverkskrav om at midlertidig forlatte brønner plugges og forlates permanent innen avgrenset tid. Miljørisiko Potensialet for miljøkonsekvenser knyttet til eventuelle uhellsutslipp av olje i ulike deler av Norskehavet varierer betydelig. Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av potensiell 12

13 akutt forurensning fra dagens felt i drift vurderes å være på et generelt lavt nivå pga. generelt lav sannsynlighet for uhellsutslipp og lave sannsynligheter for alvorligere konsekvenser ved eventuelle utslipp. Krav til forebyggende tiltak og beredskap bidrar til å redusere risikoen ytterligere. Enkelte leteboringer har imidlertid vist et betydelig høyere risikonivå som resultat av beliggenhet nærmere land og sårbare ressurser, eller potensielt høyere utblåsningsrater enn de etablerte feltene som ligger lenger fra land og har redusert trykk i reser voarene. Både administrative tiltak som boretidsbegrensinger, teknologiske tiltak, samt beredskapstiltak, kan bidra effektivt som konsekvensreduserende tiltak. Den reelle effekten av slike tiltak vil variere med hvor og når de iverksettes, samt om konsekvensbildet varierer gjennom året. Skipstrafikk Når det gjelder skipstrafikk er det gjort en rekke tiltak for å forbedre statistikkgrunnlaget både for ulykker og akutt forurensning, som i framtiden vil gjøre det lettere å ta ut spesifikke data for forvaltningsplanområdet Norskehavet og gjøre vurderinger av risikoutviklingen. Pr i dag er det ikke gode og sammenlignbare tidsserier for en slik vurdering. I Norskehavet med tilhørende kystområder har det ikke vært en statlig oljevernaksjon siden Gudrun Gisladottirs forlis ved Vestvågøy i 2003, hvor ca. 300 m 3 diesel lakk ut i sjøen. Kystverket har beregnet sannsynlighet for utslipp i 2008 og framskrevet til Fokus var primært frekvenser for utslipp av olje, produkt eller bunkers langs kysten. Analysen viser lav sannsynlighet for akuttutslipp i kystområdene knyttet til Norskehavet, sammenliknet med andre kystområder som for eksempel deler av Vestlandet og Oslofjorden. De sannsynlighetsreduserende tiltakene som ble vurdert i sannsynlighetsanalysen for 2025 er i stor grad innført, og dagens situasjon er derfor mest sammenlignbar med Sannsynligheten for utslipp øker ikke i noen av segmentene tilknyttet Norskehavet. 7 av 11 SVOer dekkes av kystsegmentene. For Mørebankene, Iverryggen og Sklinna er sannsynlighet for utslipp redusert fra 2008-beregningene til Kystverkets miljørisikoanalyse for kysten av Fastlands-Norge viser at det er større sannsynlighet for store miljøkonsekvenser i nord enn i sør frem mot For både sjøfugl og marine pattedyr vil miljørisikoen være størst i Sør- Norge, grunnet høyere utslippssannsynlighet der, mens dersom det skulle skje et utslipp så kan man forvente alvorligere konsekvenser i nordområdene. I og med at det ikke forventes en vesentlig økning i skipstrafikken i Norskehavet vil sannsynlighet for utslipp fra skipstrafikken der ikke endres i betydelig grad. For fisk vil det være størst miljørisiko fra Møre og sørover, mens de største konsekvensene relatert til gyteområder for sild og torsk er utenfor Mørekysten og fra Lofoten og nordover. Her er miljørisikoen noe lavere grunnet lavere utslippssannsynlighet. Kjernekraft Det er liten sannsynlighet for store ulykker med radioaktivt materiale, men erfaring viser at ulykker skjer og kan forurense større områder. Hendelser i forbindelse med transport av radioaktivt materiale og med reaktordrevne fartøy som trafikkerer norske havområder kan forårsake forurensning i forvaltningsplanområdet, og atomdrevne isbrytere og transport av radioaktivt materiale vil holdes kontinuerlig under oppsikt i norske farvann. Transport av brukt høyanriket kjernebrensel fra tidligere Øst- Europa med skip langs norskekysten til Murmansk, har kommet i gang i tiden etter forrige forvaltningsplan. Mulige uhellsutslipp fra reprosessering eller kjernekraft til havområdene er også en miljørisiko. Risikoreduserende tiltak utføres på flere nivåer, både som en følge av myndighetssamarbeid og internasjonale og nasjonale avtaler og bestemmelser, og det er en kontinuerlig prosess for å redusere sannsynlighet for alvorlige atomhendelser. Miljøkonsekvensene i forvaltningsplanområdet av et akutt utslipp i eller rundt Norskehavet vil være avhengig av flere faktorer, som mengde, tid, sted og hva slags radioaktivt stoff som slippes ut. Akutte utslipp av radioaktive stoffer kan ramme arter som befinner seg i ulike deler av vannsøylen eller på havbunnen. Radioaktive stoffer akkumuleres i ulik grad i marine organismer og i næringskjeden. 13

14 Miljøkonsekvenser av menneskeskapt påvirkning Det er ikke utviklet bedre metoder for vurderinger av konsekvenser som følge av den samlede påvirkningen, og konsekvenser er vurdert så langt det har vært mulig ut i fra dagens kunnskap og forståelse. Det er ingen ting som tyder på at konsekvensene for plankton som følge av menneskeskapt påvirkning i forvaltingsplanområdet har endret seg vesentlig siden Konsekvensene som følge av påvirkning fra de vurderte aktivitetene er fortsatt begrenset til mindre påvirkninger på primær- og sekundærproduksjonen. I fremtiden vil klimaendringer kunne gi vidtrekkende konsekvenser for plankton i forhold til både utbredelse, artssammensetning og tetthet. I hvilken grad forurensning og andre menneskeskapte påvirkninger bidrar til den samlede påvirkningen, er ikke kjent. I 2008 var vurderingen at bunnsamfunnene i deler av sokkelområdene i Norskehavet ble utsatt for høy belasting som følge av aktiviteten i havområdet, og konsekvensene ble vurdert som store både for koraller, bunndyr- og svampsamfunn. Skader på korallrev tar lang tid å restituere (tiår til hundreår), og tidligere skader antas ikke å være restituert. Det er fremdeles bunntråling og petroleumsvirksomhet som står for den viktigste bunnpåvirkningen på sokkelområdene i Norskehavet. Påvirkningen fra fiskeri forventes å være redusert siden 2008, som følge av at områder er stengt for bunntråling og utvikling av mer skånsomme trålredskap. Det foregår forøvrig mer petroleumsvirksomhet i områder med koraller enn det som var kjent i Det finnes ikke systematiske undersøkelser av bunnsamfunn i området utover petroleumsovervåkningen, og endringer i bunnpåvirkningen og konsekvenser for bunnsamfunnene siden 2008 er vanskelig å vurdere. I Norskehavet er det så langt ikke avdekket konsekvenser av havforsuringen på koraller eller andre bunnlevende organismer, men dette er også undersøkt i begrenset grad. Konsekvensene forventes å bli negative i fremtiden. For fiskebestandene er det fremdeles fiskerienes uttak som utgjør den største menneskeskapte påvirkningen, men flere bestander vurderes i 2013 som sterke og til dels veldig store, sammenlignet med Vanlig uer har hatt en negativ utvikling og er ikke i god stand, og arten har fortsatt sterkt behov for vern. Temperaturøkningen kan være indirekte medvirkende til nordlig og vestlig ekspansjon for makrellens beitedyr og dermed også makrellbestanden. PROOFNYprogrammet har nylig konkludert med at risiko for langsiktig miljøskade som følge av produsert vann er moderat, og at konsentrasjonene som har gitt effekter normalt ikke forekommer lengre fra utslippspunktet enn om lag 1 km. Seismiske lydkilder kan medføre lokale, antatt forbigående konsekvenser på bunnfisk. Det er funnet menneskeskapte miljøgifter i alle indikatorartene for fisk. Selv om nivåene er generelt lave, er det bekymringsverdig at miljøkvalitetstandarden overskrides hos en rekke arter for kvikksølv og HCB. Det er så langt ikke avdekket konsekvenser på fiskebestandene, som følge av den pågående forsuringen av havet, men konsekvensene antas å øke i fremtiden etter hvert som havforsuringen utvikler seg. Flere sjøfuglbestander er ytterligere redusert siden Dette medfører at den samlete påvirkning på sjøfugl vurderes som mer alvorlig nå enn i 2008, selv om dette ikke gjenspeiles direkte i de enkelte påvirkningene. Det er grunn til bekymring spesielt for bestandene av krykkje, lomvi og lunde. Konsekvensene av den samlede belastningen på disse artene vurderes nå til å være stor. Årsaken til den dårlige tilstanden i sjøfuglbestandene er ikke entydig, men sammensatt av en rekke faktorer med svekket næringstilgang som den viktigste. Miljøgifter kan også utgjøre en tilleggsbelastning for sjøfugl i Norskehavet. Som en følge av reduserte sjøfuglbestander vil konsekvensene av eventuelle akutte utslipp av olje være mer alvorlig nå enn tidligere. Det er stor sannsynlighet for at den negative utviklingen i sjøfuglsamfunnene i Norskehavet vil fortsette. Det er siden 2008 kommet ny kunnskap som endrer forståelsen av støy og konsekvensene av støy, i form av lydpulser, seismiske undersøkelser og sonar, for hval. Det er økende oppmerksomhet for mulige effekter på sjøpattedyr av et stigende støynivå i havet på grunn av seismikk, økt skipstrafikk, vindkraftutbygginger, bruk av militære sonarer og andre mulige støykilder. De største dokumenterte endringene for marine patte dyr siden 2008 er knyttet til de kystnære artene stein kobbe og nise, som etter all sannsynlighet kan ha vært utsatt for betydelige effekter av menneskeskapte påvirkninger gjennom bifangst (nise, steinkobbe) og jakt (steinkobbe). Jakt og bifangst er sannsynligvis hoved grunnen til at bestan dene av steinkobbe i alle fylker fra Møre og Romsdal til og med Nord-Trøndelag er under det definerte målnivå. På tross av en generell nedgang i 14

15 observerte nivåer for en del tradisjonelle miljøgifter i og omkring Norskehavet, er nivåene av disse stoffene i eksempelvis isbjørn og tannhvaler fort satt så høye at man kan forvente biologiske effekter på bestandsnivå. Flere studier har vist betydelige nivåer av nye typer miljøgifter. Arealinteresser og sameksistens Interessemotsetningene mellom næringene har ikke økt i perioden Ut fra forventet framtidig aktivitet ser det ut til at det fortsatt vil være få interessemotsetninger i Norskehavet. Ny petroleumsvirksomhet i området, omfattende fiskeriaktivitet, noe økende skipstrafikk og generelt økt fokus på sjømatproduksjon kan likevel gi utfordringer og større behov for samordning av arealbruk. Den tydeligste interessemotsetningen gjelder generelt mellom seismiske undersøkelser og fiskeriaktivitet. Det er gjort en rekke tiltak for å redusere interessemotsetningene. Det er generelt lav trafikktetthet i Norskehavet. Målt i utseilt distanse har ikke skipstrafikken endret seg vesentlig fra 2008 til Innføringen av trafikkseparasjonssystemet TSS Runde har gitt den viktigste endringen i skipstrafikkens arealbruk. For fiskeri har nedgang i sildebestanden og oppgang i makrellbestanden endret noe av arealbruken, spesielt i relativt kystnære områder nordover til og med Vestfjorden og Lofoten. Verdiskaping og samfunn Gjennomgangen viser at næringsaktiviteten i Norskehavet innenfor sektorene sjømat (fiske, fangst og akvakultur), petroleum, sjøfart (med gods, kystruter og slepebåter) og turisme bidrar med om lag 24 prosent av total nasjonal verdiskaping innenfor disse sektorene, og 19 prosent av total nasjonal sysselsetting. Rapporten beskriver verdiskapingen i sektorenes kjerne virksomheter samt i de største direkte leveranser til kjernevirksomhetene. Videre ringvirkningseffekter er ikke vurdert og tallfestet, selv om det er grunn til å tro at disse vil være betydelige. Det er viktig å merke seg at Norskehavet har verdi for samfunnet også utover den verdiskapingen som næringene representerer. Det har imidlertid ikke vært gjort noe forsøk på å kvantifisere verdien av økosystemtjenester som ikke omfattes av tradisjonelle verdiskapingstall. Målevaluering Målene er gjennomgått og kommentert, og har blitt tildelt en status ut fra informasjon fra indikatorer og fra vedtatte tiltak som er satt i gang, eller på grunn av andre former for resultater eller vurderinger. Mange av målene er svært vanskelig å vurdere og det er derfor i rapporten gitt en kommentar til hvert av målene. Det er videre beskrevet hva som er lagt til grunn for den målevalueringen som er foretatt. Forvaltning av særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper (SVO) Målet «aktiviteter i særlig verdifulle og sårbare områder og naturtyper skal foregå på en måte som ikke truer områdenes økologiske funksjoner eller naturmangfold» anses for nådd for SVOene Sularevet, Iverryggen og Den arktiske front, samt Jan Mayen og Vesterisen. Det er usikkert om målet er nådd for SVOene Mørebanken, Haltenbanken, Sklinnabanken, Kystsonen og Eggakanten. Målet «skade på marine naturtyper som anses som truete eller sårbare, skal unngås» er nådd for varm havkildebunn og muddervulkanbunn. De er ikke nådd for korallrev og korallskogbunn. Det er usikkert om målet er nådd for svamper på dypt vann. Målet «marine naturtyper som er særlig viktig for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal aktiviteter foregå på en slik måte at alle økologiske funksjoner opprettholdes» er vanskelig å evaluere. Slike områder er så langt ikke definert. Det finnes imidlertid ikke indikasjoner på at økologiske funksjoner har gått tapt eller er vesentlig svekket, Norskehavet sett under ett. Forvaltning av arter Målet «naturlig forekommende arter skal finnes i levedyktige bestander hvor det genetiske mangfoldet opprettholdes» er nådd for sild, makrell, sei, kolmule, snabeluer, vågehval, nise, havert, grønlandssel, ærfugl og toppskarv. Man er imidlertid usikker på om målet er nådd for blåkveite, brosme, lange, pigghå, vassild, steinkobbe, korallartene, sjøtre (Paragorgia arborea) blålange og øyekorall (Lophelia pertusa). Målet er ikke nådd for vanlig uer, blålange, klappmyss, lomvi, krykkje og lunde. 15

16 Målet «prinsippene for bærekraftig høsting skal ligge til grunn for forvaltningen av de levende marine ressursene» er nådd for større fiskebestander som sild, makrell, sei og kolmule, mens man er mer usikker for noen av de mindre bestander som blåkveite, brosme, lange, pigghå og vassild. Det er fortsatt nedgang i bestanden av vanlig uer og målet ansees ikke å være nådd for denne arten. Heller ikke for blålange ansees målet å være nådd. Målet «arter som er viktige for økosystemenes funksjon, struktur og produktivitet, skal forvaltes slik at de kan ivareta sin rolle som nøkkelarter i økosystemet» er nådd for nøkkelartene sild, makrell og raudåte. Målet «truete og sårbare arter og nasjonale ansvarsarter skal opprettholdes på eller gjenoppbygges til livskraftige nivåer, og at utilsiktet negativ påvirkning av slike arter som følge av virksomhet i Norskehavet skal unngås» har en delt vurdering. For truede og sårbare arter er målet nådd for snabeluer som er restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå siden forvaltningsplanen ble vedtatt. Målet er imidlertid ikke nådd for grønlandshval, klappmyss, narhval, lomvi, teist, lunde, polarlomvi, alke, krykkje og makrellterne. For ansvarsarter (arter der Norge har mer enn 25 % av den totale europeiske bestanden) er målet nådd for 27 fiskearter, seks pattedyrarter og to fuglearter. Det er ikke nådd for ansvarsartene storskate, vanlig uer, lunde, klappmyss og grønlandshval. Målet «menneskeskapt spredning av organismer som ikke hører naturlig hjemme i økosystemene, skal unngås» er ikke nådd. Dette begrunnes i faren fra transport av organismer via ballastvann og skipsskrog. IMOs ballastvannskonvensjon er ikke trådt i kraft og det finnes ingen pålagte tiltak for å motvirke introduksjoner via skrog. Marine verneområder og marine beskyttede områder Målet «innen 2010 skal det være opprettet noen marine verneområder og /eller flere marine beskyttede områder i Norskehavet som bidrag til OSPARs nettverk av verneområder» anses som nådd. Korallområdene Sularevet og Iverryggen ble meldt inn til OSPARs nettverk i Målet «et representativt nettverk av marine verneområder og marine beskyttede områder skal være opprettet i kyst- og havområdene i Norskehavet senest innen 2012» er ikke nådd. Bare tre av i alt 36 foreslåtte områder fra 2001 er vedtatt vernet. Av de 36 foreslåtte områdene befinner 17 seg innenfor kyst og havområdene i Norskehavet. Forurensning Målet «utslipp og tilførsler av forurensende stoffer til Norskehavet skal ikke føre til helseskader eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensende stoffer» er ikke nådd. Til tross for at miljøtilstanden i havområdet er god, viser funn av miljøfarlige stoffer over bakgrunnsnivå, funn av menneskeskapte forbindelser over "tilnærmet null" og påvirkningene fra operasjonell virksomhet i området at målet ikke er nådd. Målet «Konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer i miljøet skal ikke overskride bakgrunnsnivå for naturlig forekommende stoffer, og skal være tilnærmet null for menneskeskapte forbindelser. Utslipp og tilførsler av helse- og miljøfarlige kjemikalier og radioaktive stoffer fra virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til overskridelser av disse nivåene» er ikke nådd. Blant annet er dioksiner og dioksinlignende PCB, HCB og PCB funnet i til dels høye konsentrasjoner. I tillegg er en rekke andre prioriterte helse- og miljøfarlige stoffer påvist i prøver fra biota og sediment i havområdet. Konsentrasjonene er generelt lave, men likevel høyere enn målet om "tilnærmet null". Operasjonelle utslipp Målet «operasjonelle utslipp fra virksomhet i området skal ikke medføre skade på miljøet, eller bidra til økninger i bakgrunnsnivåene av olje eller andre miljøfarlige stoffer over tid» anses delvis som nådd. Operasjonelle utslipp i forvaltningsplan området påvirker områdene i nærheten av petroleums innretninger. Utslippene av forurensende stoffer fra petroleumsvirksomhet og skipsfart i området bidrar til forhøyede nivåer av olje og andre miljø farlige stoffer i deler av forvaltningsplanområde. Målet for utslipp av tilsatte kjemikalier fra petroleums virksomhet er nådd for hele norsk sokkel, inkludert Norskehavet. Miljøkonsekvenser av utslipp fra skips trafikk, spesielt til sjø, er vanskelig å vurdere på grunn av svakt datagrunnlag og at disse utslippene ofte ikke kan knyttes direkte til utseilt distanse. 16

17 Forsøpling Målet «Forsøpling og annen skade på miljøet som følge av utslipp og avfall fra virksomhet i Norskehavet skal unngås» er ikke nådd. Selv om det er behov for mer dekkende data for selve forvaltningsplanområdet, kan man ut fra tilgjengelig data fastslå at den store mengden avfall som generelt observeres i alle havområdene understøtter vurderingen om at målet ikke er nådd for Norskehavet. Trygg sjømat Mål «fisk og annen sjømat skal være trygg og oppleves som trygg for forbrukere i de ulike markedene» er delvis nådd. Målet er nådd for filet av torsk, sei, sild, og reke. For noen arter, spesielt blåkveite, er målet ikke nådd pga. forhøyede verdier av dioksin og dioksinlignende PCB, delvis over gjeldende grenseverdier, som har ført til at det er blitt satt i gang geografiske avgrensinger i fisket. Mens torskefilet er trygg, har torskelever forhøyet nivå av dioksin og dioksinlignende PCB. Lever med forhøyede nivåer kan gå til tranproduksjon men må renses først. Nivåene i skreilever er vurdert som trygge for direkte humant konsum. Til målet «virksomhet i Norskehavet skal ikke bidra til forhøyede nivåer av forurensede stoffer i sjømat» er det knyttet usikkerhet om hvorvidt målet er nådd eller ikke. For å svare sikkert på dette måtte man ha drevet spesifikke sporingsforsøk for å finne kildene og tilfeller med forhøyede verdier som kan redusere sjømatstryggheten. Akutt forurensning «Risikoen for skade på miljøet og de levende marine ressursene som følge av akutt forurensning skal holdes på et lavt nivå, og skal kontinuerlig søkes ytterligere redusert. Dette skal også være styrende for virksomhet som medfører fare for akutt forurensning.» For å vurdere dette er petroleumsvirksomheten, skipstrafikk og kjernekraft vurdert hver for seg. For skipstrafikk er målet nådd. Det er beregnet sannsynlighet for utslipp i 2008 og disse er framskrevet til 2025 med fokus på frekvenser for utslipp av olje, produkt eller bunkers langs kysten. De sannsynlig hetsreduserende tiltakene som ble vurdert i sannsynlighetsanalysen 2008 er i stor grad innført. For kjernekraft er målet nådd. Det er lav sannsynlighet for at det skal skje en atomulykke eller en annen hendelse i planområdet som medfører radioaktiv forurensning med betydelige konsekvenser utenfor et begrenset område. Målet «Sjøsikkerhet og oljevernberedskap skal utformes og dimensjoneres slik at den bidrar effektivt til fortsatt lav risiko for skade på miljøet og de levende marine ressursene», er vurdert med hensyn til sjøsikkerhetstiltak og oljevernberedskap. For sjøsikkerhetstiltak er målet nådd. IMO-godkjente rutetiltak er gjennomført og implementert (TSS- Runde). Helårig, statlig slepeberedskapstjeneste er etablert langs deler av Norskekysten. For oljevernberedskap er måloppnåelsen avhengig av hvor og når utslippet skjer og type utslipp. Dimensjonering av beredskap er utfordrende og risikobasert. Statens beredskap (Kystverkets beredskapsplan) er revidert i 2012 med tanke på en tydeligere systemtankegang enn på enkeltkategorier av oljevernutstyr, og det har i perioden vært en betydelig utbygging av operatørenes kystnære beredskap. Det vil imidlertid fortsatt kunne inntreffe akutt forurensning under værforhold som gir ingen eller dårlig effekt av beredskapstiltak, eller der forurensningen treffer områder som er mindre tilgjengelig for effektive tiltak. For petroleumsvirksomhet vurderes både ulykkesrisikoen og miljørisikoen. Det er usikkert om målet er nådd for ulykkesrisiko. Det har vært både positive og negative bidrag til risiko i perioden. Målet anses nådd for miljørisiko i forhold til dagens aktivitet. 17

18 1 Innledning St.meld. nr. 12 ( ), Rent og rikt hav, som Stortinget ga sin tilslutning til våren 2003, ga de første føringene for en mer helhetlig havmiljøforvaltning og utarbeidelsen av de helhetlige forvaltningsplanene for de norske havområdene. Rekken av forvaltningsplaner ble fullført i 2013 da den siste forvaltningsplanen ble lagt fram for Nordsjøen og Skagerrak (St.meld. nr 37, ). Med oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet (St.meld.nr 10, ) kom man inn i en ny fase i forvaltningsplanarbeidet, hvor planen etter noen års funksjon blir oppdatert ut i fra erfaringer og ny kunnskap. Formålet med forvaltningsplanen er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, sjøtransport, petroleumsvirksomhet og havvind innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Utfordringen er derfor å opprettholde en god miljøtilstand gjennom styrket forvaltning. St.meld. nr. 37 ( ), Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplanen), ble lagt frem 8. mai 2009 og godkjent i statsråd samme dag. Det ble gjennom planen fastsatt ambisiøse mål for bærekraftig bruk av områdene og ressursene, beskyttelse av naturgrunnlaget, forurensning, trygg sjømat, biologisk mangfold osv. Arbeidet med oppfølgingen av forvaltningsplanen koordineres av en styringsgruppe bestående av Klima- og miljødepartementet (leder), Arbeidsog sosialdepartementet, Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunalog moderniseringsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet. I revidert mandat for Faglig forum datert 22. juni 2011 fikk Miljødirektoratet, da Direktoratet for naturforvaltning, i oppgave å koordinere og lede utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for oppdateringer/revideringer av forvaltningsplanen for Norskehavet i samarbeid med Risikogruppen og Overvåkingsgruppen innen 15. april I mandatet sto det følgende som angikk oppdatering av forvaltningsplanen: «Det faglige grunnlaget skal legge vekt på sentrale utviklingstrekk i havområdet siden forrige forvaltningsplan/oppdatering, og skal bl.a. inneholde: status for kartlegging, forskning og overvåking, beskrivelse av miljøforhold, -tilstand og utvikling, beskrivelse av utvikling i aktivitet og påvirkning på økosystemet og andre næringer, beskrivelse av utvikling i risiko for akutt forurensning og beredskap mot akutt forurensning basert på Risikogruppens vurderinger og resultater, beskrivelse av samlet belastning på økosystemet, beskrivelse av utvikling knyttet til verdiskaping, samfunn og identifisering av kunnskapsbehov. Vurdering av status for oppfyllelsen av forvaltningsmålene, og behov for tiltak.» Alle de tre nevnte gruppene har bidratt inn i arbeidet. Overvåknings gruppen, ledet av Havforskningsinstituttet, har bidratt med den nyeste kunnskapen om tilstanden i Norskehavet, basert på informasjon fra indikatorer og annen relevant informasjon. Risikogruppen, ledet av Kystverket har hatt ansvar for å samle inn informasjon om endring i aktivitet, gi en beskrivelse av endring i utvikling i risiko for akutt forurensning, herunder miljørisiko og beskrivelse av sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak. Faglig forum har foruten Miljødirektoratet bestått av representanter fra Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kystverket, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning, Norsk polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet, Sjøfartsdirektoratet og Statens strålevern. I tillegg til å koordinere innspill og utarbeide tekst, har Faglig forum sørget for utsjekking, forankring og sluttbehandling og står som ansvarlig for rapporten. Norges vassdrags- og energidirektorat har bidratt med tekst om havvind og Norsk institutt for naturforskning har bidratt med tekst og kvalitetssikring av vurderinger knyttet til sjøfugl. Faggrunnlaget som nå legges fram har hatt fokus på å vise endringer siden forvaltningsplanen ble godkjent i Forvaltningsplanen viste da utviklingen fram til 2008 og man har derfor valgt å ta utgangspunkt i endringer som har skjedd siden 2009 og fram til i dag. Avgrensningen av forvaltningsplanområdet Norskehavet er gitt i St. melding nr 37 og er basert på både økologiske og administrative vurderinger. Forvaltningsplanen dekker området utenfor grunnlinja i norsk økonomisk sone fra 62 N ved Stadt og nord til 80 N i Framstredet nordvest for Svalbard, inkludert dypvannsområdene i Norsk økonomisk sone vest for 18

19 Barentshavet og i Fiskevernsonen ved Svalbard, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen. Internasjonalt farvann det såkalte «Smutthavet» er inkludert. Grensen for forvaltningsplanområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er trukket ved foten av kontinentalskråningen på om lag 200 meters dyp. Mot Barentshavet og Svalbard er grensen trukket langs den nedre delen av kontinentalsokkelskråningen på grunn av økologisk sammenheng mellom sokkelskråninga og Barentshavet. Et område innenfor grunnlinja i Vestfjorden er tatt inn i forvaltningsplanen. En har valgt å ikke foreta en ny storstilt oppsummering av kunnskapsbehov gjennom arbeidet med denne oppdateringen. Kunnskapsbehov knyttet til forskning, kartlegging og overvåkning har i de senere årene blitt identifisert gjennom en rekke andre prosesser. Disse har vært omfattende gjennomganger som fremdeles regnes som gjeldende. Siden 2010 har dette kommet frem gjennom oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (2010) og i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (2012). I tillegg ble det i årsrapport fra Faglig forum for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten til den interdepartementale styringsgruppen for 2013 gjort en omfattende sammenstilling av kunnskapsbehov som er identifisert gjennom HAV21 og i alle forvaltningsplanene for de norske havområdene. Det som imidlertid er gjort er å identifisere kunnskapsbehov i de enkelte kapitlene. Det er her fokusert på kunnskap som ville bidratt til bedre vurderinger innenfor de ulike temaene som er omtalt. Punktene som er identifisert er på ulikt detaljeringsnivå, og det er heller ikke foretatt noen prioritering mellom dem. Foto: Morten Ekker 19

20 2 Tilstanden i økosystemet og utvikling i havområdet Dette kapittelet bygger på Overvåkningsgruppen sin rapport fra februar 2013 (Arneberg, P., et al. 2013) og er basert på rapportering på indikatorer som er gitt i forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr. 37, ). En fullstendig oversikt over gjeldende indikatorer finnes på Miljøstatus.no. Der det er relevant er opplysninger blitt oppdatert eller supplert med annen kunnskap innhentet for å få frem et bedre bilde av tilstanden og variasjonene som forekommer. Nåværende rapport har fokus på å vurdere endringer i miljøtilstanden i Norskehavet siden 2006/2007 som var grunnlag for beskrivelsene som er gitt i stortingsmeldingen. Der annet ikke er oppgitt av referanser henvises det til Overvåkningsgruppen sin rapport. 2.1 Evaluering av tilstanden i økosystemet Fysisk miljø setter grunnleggende rammer for økologiske prosesser i Norskehavet. De klimatiske forholdene i Norskehavet påvirkes i stor grad av temperatur, saltholdighet og styrke i strømmen av varmt atlanterhavsvann som går nordover langs den norske kontinentalskråningen øst i havområdet. Det er registrert en økning i både temperaturen og saltholdigheten, i transektene Svinøy og Gimsøy siden målingene startet i Temperaturen i årssnittet er ca. 1 C høyere etter 2001 og fram til i dag og saltholdigheten har fått et økt årssnitt på 0,1 promille. Den markerte økningen begynte i midten av 1990-årene. De årlige avvikene i fordelingen av næringssalter (målt som silikat, nitrat og fosfat) er små. Nitrat og silikat viser begge en nedgående trend fra 2000 til 2010, der silikat har hatt den største nedgangen med 10 % fra 2000 til Nedgangen i silikat sammenfaller med den observert økningen i saltholdigheten og temperaturen i det atlantiske vannet for samme periode. Dette skyldes hovedsakelig stor-skala endringer i havsirkulasjonen i Nord-Atlanteren. Siden 2007 har en fått ny kunnskap om forsuring i Norskehavet. Hovedkonklusjonen er at påvirkningen fra økt CO2-innhold i atmosfæren nå er målbar som forsuring i Norskehavet. Over de siste 30 årene er det registrert en nedgang i ph på 0.1 i Norskebassenget og 0.07 i Lofotbassenget. Planteplankton danner grunnlaget for livet i havet og er hovedprimærprodusenten i havet. Planktonmålingene varierer til dels mye både innen og mellom år. Det er fortsatt ikke nok data for mange nok år til å vurdere om det foreligger noen trender når det gjelder tidspunktet for våroppblomstring og artssammensetningen hos planteplanktonet. Dyreplankton er det neste leddet i næringskjeden (etter planteplankton) og er dermed viktig for alle senere ledd som næringsgrunnlag for planktonspisende fisk, pattedyr og fugl. Dyreplanktonmengdene har vist en nedadgående trend siden tidlig på 2000-tallet og ligger i nedre sjiktet av den naturlige variasjonen. De siste årene har nedgangen imidlertid flatet ut, og i 2011 og 2012 var det en liten økning. Forekomsten av Calanus helgolandicus, en sørlig hoppekreps nært beslektet med C. finmarchicus, har i varme perioder økt i sørøstlige deler av Norskehavet, men går tilbake når det blir kaldere igjen som i 2011 og Endringene i artssammensetning omfatter så langt en for liten del av den totale biomassen av dyreplankton til at det har betydelige effekter på økosystemet. Fiskesamfunnet i Norskehavet domineres av de tre pelagisk fiskeartene norsk vårgytende sild (heretter omtalt som sild), nordøstatlantisk makrell (heretter omtalt som makrell) og kolmule. Noen av de viktigste endringene i økosystemet siden 2007 er derfor veksten og ekspansjonen i makrellbestanden, nedgangen i sildebestanden etter 2009 og den betydelige nedgangen i bestanden av kolmule. For kolmule gir gode årsklasser i 2010 og 2011 en økning i bestanden i 2013 i forhold til de foregående årene. Den betydelige nedgangen i bestanden av sei, i forhold til de historiske høye bestandsmålingene i første del av 2000-tallet, er også et viktig trekk. Andre viktige endringer siden 2007 er at bestanden av snabeluer nå er vurdert til å være restituert til et bærekraftig reproduksjonsnivå men at nedgangen i bestanden av vanlig uer har fortsatt. Mens vanlig uer 20