Statens strålevern. Seminar om risiko for akutt forurensing

Transkript

1 Seminar om risiko for akutt forurensing Statens strålevern Av Øyvind Aas-Hansen; Statens strålevern Nordområdeseksjonen Presentert av Louise Kiel Jensen, Statens strålevern - Nordområdeseksjonen Miljødirektoratet, Helsfyr 24. januar 2018

2 Statens strålevern Statens strålevern er Norges myndighet og kompetanseorgan for atomsikkerhet, all bruk av stråling, naturlig stråling og radioaktiv forurensing i miljøet Statens strålevern er direktorat for HOD, KLD, UD, (FD), og støtter andre departementer ved behov

3 Atomberedskap Statens strålevern leder den norske atomberedskapsorganisasjonen Ansvar for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser (i prioritert rekkefølge) Kystverket er medlem av KU Miljødirektoratet, Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt (m. fl.) er også del av atomberedskapsorganisasjonen som rådgivere

4 Radioaktiv forurensing Statens strålevern er forurensingsmyndighet etter forurensingsloven -forvaltning og tilsyn av virksomheter innen radioaktivt utslipp og radioaktivt avfall -beredskap akutt forurensing Statens strålevern er også fagdirektorat for KLD - radioaktiv forurensning og avfall - ansvar for overvåking av radioaktivitet i miljøet. Statens strålevern koordinerer miljøsektoren i sin rolle som forurensningsmyndighet og fagmyndighet for KLD - samordnet planverk for miljøsektorens operative beredskap ved akutt radioaktiv forurensing - Beredskap, krisehåndtering - Felles øvelser

5 Forvaltningsplanarbeidet Statens strålevern deltar i Faglig forum og i gruppene: Aktivitet Risiko Samlet påvirkning Dessuten er strålevernet med i Overvåkingsgruppen

6 Forvaltningsplanarbeidet - Koordinering med andre etater Miljødirektoratet: Samarbeid innen radioaktivt avfall, miljøplanverk og vurdering av forurensingslovens for radioaktiv forurensing. Kystverket: Samarbeidsavtale, årlig etatsmøte, felles arbeidsgruppe og en rekke kunnskapsprosjekter innen atomberedskap og beredskap mot akutt forurensing Norsk Polarinstitutt og Havforskningsinstituttet: Samarbeid innen miljøovervåking, norsk-russisk samarbeid, miljøplanverk

7 Arbeid i risikogruppa A. Aktivitet / objekter - endringer siden sist faggrunnlag -Leveranse til aktivitetsgruppa - oppsummeres i faggrunnlag Risiko -Status, endringer, prognose B. Ny kunnskap -Ulykkesrisiko -Reduksjon av ulykkesrisiko / sannsynlighetsreduserende tiltak -Miljørisiko -Konsekvensreduserende tiltak -Miljøsårbarhet(?) C. Kunnskapsbehov, Måloppnåelse og behov for tiltak

8 Rapporteringsområder Stasjonære kilder - Landbaserte kjernekraftverk, reprosesseringsanlegg m.m. - Dumpede og sunkne objekter Sjøtransport av radioaktivt materiale - brukt kjernebrensel (SNF) og høyradioaktivt avfall (HLRW) Sivile og militære reaktordrevne fartøy Flytende atomkraftverk og potensielle nye kilder

9 Endringer (eksempler*) Økt militær aktivitet i nord Anløp av allierte reaktordrevne fartøy til Norge Russiske reaktordrevne isbrytere i norske nærområder Sjøtransport av radioaktivt materiale langs kysten av Norge Utskiping av radioaktivt avfall fra Andrejeva Sivile kjernekraftverk (e.g. ny NPP i nord-finland) Flytende kjernekraftverk Bruk av kjernevåpen *) Utredes blant annet som del av ny trusselvurdering for den Norske atomberedskaps-organisasjonen, 2018.

10 Ny kunnskap (eksempler) Statens strålevern har stor aktivitet innen faggrunnlag og konsekvenser for FVP-risiko temaene, blant annet: Konsekvensutredninger og andre fagrapporter/publikasjoner - Konsekvensvurderinger for den sunkne russiske atomubåten K-159 i Murmanskfjorden - Konsekvensvurdering flytende atomkraftverk Maritim atomberedskap og beredskap mot akutt radioaktiv forurensing, prosjektgrupper innen bl.a.: - Behov for måleressurser til sjøs - Tiltaksplaner og nødhavner - Slepebåtberedskapen - Anløp av reaktordrevne fartøy Ny trusselvurdering og ny målestrategi for atomberedskapsorganisasjonen med økt fokus på havområdene

11 Økt fokus på maritime RN-scenarier Maritime scenarier ulykke som involverer: Transporter av brukt atombrensel (SNF) eller high-level radioactive waste (HLRW) Fartøy med atomreaktor STRENGE internasjonale sikkerhetskrav (IAEA, IMO) Miljøkonsekvensvurderinger av ulike kilder - Eks. ubåten K-159

12 Eksempelscenario: Brann i reaktordrevet isbryter «Worst-case»: reaktorulykke Utslipp til luft Radioaktiv «sky» som kan forflytte seg over store avstander og ramme store områder Kan gi nedfall også over land På skadested Kan være betydelig økte strålenivåer Utslipp til marint miljø Fortynnes og skjermes av sjøvann Transporteres sakte med havstrømmene Kan ha konsekvenser for marint miljø

13 Internasjonalt arbeid Arbeid under Atomhandlingsplanen Norsk-Russisk og Nordisk-Russisk atomberedskapssamarbeid Arktisk Råd - EPPR arbeidsgruppa OSPAR-RSC CBRN-beredskap (nasjonalt og internasjonalt) Andre fora; IAEA-arbeidsgrupper, AMAP, m.m.

14 Takk for oppmerksomheten! Den russiske atomisbryteren 50 Let Pobedy