Nasjonalt risikobilete 2013

Transkript

1 Nasjonalt risikobilete

2 Atomberedskap i Noreg: Kva skal ein planlegge for? ny kgl. res og litt oppfrisking 2

3 Krav til kommunane og etatar med oppgåver i atomberedskapen Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.juni 2010 ROS og atomberedskapsplan Plangrunnlag 3

4 Nytt i revidert Kgl. Res FØR: «Fylkesmannen skal påse at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens koordinerings- og samordningsansvar, har etablert tilfredsstillende planer for atomhendelser som en del av et samordnet planverk.» NÅ: «Fylkesmannen skal medvirke til at de regionale og lokale etater som kommer inn under Fylkesmannens generelle koordinerings- og samordningsansvar, har etablert tilfredsstillende planer for atomhendelser som en del av et samordnet planverk og skal rapportere regelmessig om dette til Statens strålevern som sekretariat for Kriseutvalget.» 4

5 Atomberedskap organisering (Kgl. Res ) Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern (leder) Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvarsstaben Politidirektoratet Mattilsynet Utenriksdepartementet Kystverket Sekretariat (Statens strålevern) Fylkesmannen Kommunene Ytre etater DSBs infopool Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Miljødirektoratet Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus Universitetet for miljø- og biovitenskap Veterinærinstituttet 5

6 Kriseutvalet for atomberedskap har ansvar for: å handtere atomulykker og tilsikta handlinger som rammer Norge eller norske interesser MEN OGSÅ førebyggjande før ei hending å verne liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser i akuttfase, seinfase og løpande beredskapsarbeid i fred/tryggingspolitisk krise/krig Kongelig res. av 23. august

7 Varslings- og rapporteringslinjer ved atomhendelser 7

8 Statens strålevern: 3 likeverdige nivå Skal ikkje vente på kvarandre Skal ha ROS analyser og planverk klart også for atomhendingar Dette er SAMHANDLING sett i system Viktig å kommunisere på nivået sitt Viktig å kommunisere mellom nivåer ANSVARET FOR Å LUKKAST LIGG PÅ OSS ALLE!! 8

9 9

10 Scenario I Stort utslepp til luft frå anlegg i utlandet som kan komme inn over Noreg. 10

11 11

12 12

13 EU (2003): Med ca. 500 kjernekraftreaktorar i verda 1 alvorleg ulukke pr. 40 år 13

14 Kjernekraftverk i Europa 14

15 Ingen aktive reaktorer, men brukt brensel og avfall etter ulykken i 1986 Anlegg i Ukraina Europas største kjernekraft - anlegg. 6 reaktorer 15

16 Radnett: varslings- og overvåkingsnettverk 16

17 Scenario II Utslepp til luft frå anlegg eller anna verksemd i Noreg 17

18 Scenario III Lokal hending i Noreg eller norske nærområde frå mobil kjelde 18

19 Scenario IV Lokal hending som utviklar seg over tid 19

20 Industriell radiografi Det Norske Veritas AS, avd. Stavanger 4002 Stavanger Aker Solutions MMO AS 4003 Stavanger Hvor finnes kilder i Rogaland ApplusRDT Norway A/S (Rogaland Material Inspeksjon A/S) 4029 Stavanger CAN AS 4032 Stavanger Force Technology AS 4056 Tananger Conoco Phillips Skandinavia AS 4064 Stavanger BP Norge AS 4065 Stavanger Inspecta AS 4070 Randaberg Rosenberg WorleyParsons AS 4086 Hundvåg Scana Material Technology Centre AS 4100 Jørpeland Origo Test & Inspeksjon AS 4299 Avaldsnes Aker Egersund AS 4370 Egersund Statoil ASA 5501 Haugesund Aibel 5504 Haugesund Brønnlogging Halliburton AS 4065 Stavanger Schlumberger Norge AS 4068 Stavanger Baker Hughes 4098 Tananger 20

21 Radioaktive kjelder i bruk: Mobilt utstyr med kjelder til bruk i industriell radiografi bruker stråling til å ta bilder av rør, strukturer, materiale Desse er kraftige kjelder Radiografikilder blir transportere i ein beholdar som skjermar strålinga godt og tåler mykje av temperatur, trykk mv 21

22 Scenario V Stort utslepp (eller rykte om) til marint miljø 23

23 Scenario VI Alvorlige hendingar i utlandet uten direkte konsekvenser for norsk territorium 24

24 Terror og kjernevåpen Terror: Gjelder samtlige scenarier Kjernevåpen: Ikke vektlagt: Bruk av kjernevåpen mot norsk territorium Større sannsynlighet for at kjernevåpen kan bli brukt i noen regioner i utlandet i framtiden 25

25 Kriseutvalgets mandat Innhente informasjon, data og prognoser om radioaktive utslipp Utforme og spre informasjon I akutte situasjoner, iverksette tiltak om: Sikring av forurensede områder Akutt evakuering Tiltak i næringsmiddelproduksjonen Rensing av forurensede personer Opphold innendørs Opphold i tilfluktsrom Bruk av jodtabletter Kostholdsråd Andre dosereduserende tiltak 26

26 AKTUELLE TILTAK FOR KVART SCENARIO 27

27 Strategisk planlegging «Atomtrusler» (Regjeringsbehandlet mars 2010) «Roller, ansvar, krisehåndtering og utfordringer i norsk atomberedskap» (Regjeringsbehandlet februar 2013) «Consequences in Norway after a hypothetical accident in Sellafield» «Potential consequences in Norway after a hypothetical accident at Leningrad nuclear power plant» 28

28 Kommunikasjon/ formidling 29

29 Fryktfaktoren Kjennetegn Manglende personlig kontroll Alvorlige konsekvenser stort katastrofepotensial Risiko for kommende generasjoner Urettferdig fordeling av konsekvensene ujevn fordeling Troen på økende risiko som ikke er lett å redusere Ukjent risiko Ikke observerbar fare Ny form for risiko Ufrivillig eksponering Personlig eksponering Antall mennesker eksponert 30

30 Radioaktivitet og stråling i media Ofte stor medieinteresse 317 artiklar i løpet av to dagar om atomubåten Jekaterinburg Tv, radio og sosiale medier 31

31 32

32 Kriseutvalets budskap er det som gjeld! Kgl.Res : Koordinert informasjonsformidling til sentrale styresmakter og samarbeidspartnarar i inn- og utland, fylka, media og folket. 33

33 Informasjonsressursane til Kriseutvalet Kriseutvalgets informasjonsgruppe DSB infopool Nettsider: 34

34 Spørsmål? 35