Plan f or kommunal atomberedskap

Transkript

1 April 2012 Plan f or kommunal atomberedskap Foreløpig ikke behandlet politisk

2 2

3 Innhold Forord 4 1. Bakgrunn 5 2. Trusselvurderinger 5 3. Atomberedskapsorganisasjonen og ansvar ved atomhendelser 6 4. Kommunens rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av Kriseutvalget 9 5. Ansvarsavklaringer lokalt ved håndtering av atom-/stråleulykker i Alta kommune 10 Vedlegg 1: Beredskapsnivåer, varsling og rapportering 15 Vedlegg 2: Øvelser og kompetansetiltak 16 Vedlegg 3: Plan for distribusjon av jodtabletter i Alta kommune 17 3

4 Forord Kommunens plan for kommunal atomberedskap er utarbeidet etter retningslinjene i Plangrunnlag for kommunal atomberedskap (revidert oktober 2008), som er utarbeidet av Fylkesmennene og Statens Strålevern. Alta har ikke vært vesentlig berørt uhell knyttet til kjernefysisk stråling. Med sin beliggenhet i Finnmark fylke har kommunen likevel en nærhet til Kolahalvøya i Russland hvor det er stor aktivitet og tilsvarende stort ulykkespotensiale knyttet til kjernefysisk brennstoff, både sivilt og militært. Forsidebildet viser åstedet for en svært dramatisk historie fra forrige verdenskrig. Tysklands slagskip Tirpitz hadde sin base i Kåfjord, under fjellet midt i bildet. Strålene på bildet er lyset fra byen Alta bak fjellet og fra nordlyset. Den kjernefysiske tidsalderen ble innledet i siste fase av verdenskrigen, men heldigvis ble ikke Norge rammet. Atomberedskapen i Norge er klart definert, både med hensyn til hvem som inngår i de ulike delene av den nasjonale beredskapen, hvilke tiltak som de ulike nivåene kan beslutte, og hvem som har ansvar for å effektuere de ulike tiltakene. Atomeberedskapsorganisasjonen er beskrevet i kapittel 3. Det er definert ni tiltak som kommunene kan få ansvar for å iverksette ovenfor sine innbyggere, og i sine geografiske områder. Det nasjonale kriseutvalget vil beslutte tiltak, og Fylkesmannen i Finnmark vil videreformidle beskjeden til Alta kommune. Disse ni tiltakene gjennomgås i kapittel 4. Den lokale tilpasningen av planen er i hovedsak i kapittel 5. Her gjennomgås de ni tiltakene nevnt over, med beskrivelse av ansvar og aktuelle ressurser. Planen inneholder tre vedlegg; ett som beskriver nasjonale beredskapsnivåer, ett som berører kompetansebygging, og ett som beskriver Alta kommunes plan for utdeling av jodtabletter. Planen er utarbeidet av assisterende kommuneoverlege Kenneth Johansen april 2012, og legges fram for politisk behandling i løpet av første halvdel av

5 1. Bakgrunn I følge lov om helsemessig og sosial beredskap av er kommunene pålagt å utarbeide beredskapsplaner. Planleggingsplikten gjelder også i forhold til atomhendelser og andre strålingshendelser. Etater med oppgaver i den nasjonale atomberedskapen plikter å følge samordnet planverk jf. lov om strålevern og bruk av stråling av Planen må ses i sammenheng med den kommunale kriseplanen. Annen relevant informasjon om atomplaner og strålefare er tilgjengelig på Statens stråleverns nettsider eller 2. Trusselvurderinger (Statens strålevern 2008) Sannsynligheten for at en alvorlig atomhendelse skal inntreffe og ramme Norge eller norske interesser vurderes som liten. Dersom en hendelse imidlertid først inntreffer, kan konsekvensene bli svært store. Forurensning, nedfall og eksponering for ioniserende stråling kan føre til helsemessige konsekvenser for befolkningen i form av akutte stråleskader, senskader og/eller psykologiske virkninger. Utslipp og spredning av radioaktive stoffer kan også føre til konsekvenser for miljøet. I tillegg kan radioaktiv forurensning gi samfunnsmessige konsekvenser som forurensning av næringsmidler, økonomiske konsekvenser som følge av tap av markedsanseelse, forurensing av eiendom og landområder, tap av infrastruktur, behov for midlertidig evakuering eller permanent flytting av lokalsamfunn og samfunnsmessig uro og usikkerhet. Enkelte grupper i befolkningen, for eksempel knyttet til reindrift eller utmarksbruk, er spesielt sårbare. Forskningsreaktorer Der er begrenset nukleær virksomhet i Norge. Institutt for energiteknikk (IFE) opererer to forskningsreaktorer på Kjeller og i Halden. Hendelser ved disse anleggene kan kreve iverksettelse av tiltak i nærområdet. Reaktordrevne fartøy Norge grenser også til farvann hvor det tradisjonelt har vært stor trafikk av reaktordrevne fartøy, og allierte reaktordrevne fartøy anløper jevnlig norske farvann og norske anløpshavner. Atomhendelser ved kystnære reaktordrevne fartøy kan få store konsekvenser for befolkning og miljø. Strålekilder i helsevesen, industri og forskning En rekke små og store strålekilder er i bruk i helsevesen, industri og forskning i det norske samfunnet. De største strålekildene er bestrålingsanlegg, store strålekilder ved enkelte sykehus og industrielle radiografikilder. Hendelser med store strålekilder kan gi konsekvenser for enkeltpersoner, og kan medføre behov for betydelig opprydningsarbeid lokalt. I Rogaland er oljeindustrien bruker av verktøy som inneholder strålekilder. Strålekilder på avveie og villede handlinger med strålekilder Strålekilder på avveie og villede handlinger med strålekilder vil gi spesielle utfordringer. Generelt vil slike hendelser ha lokale virkninger, som helseeffekter til de berørte og forurensning av nærmiljøet. Bruk av radiologiske våpen, som skitne bomber, kan gi stor uro i befolkningen og ressurskrevende opprydning. Utenlandske atomanlegg Det er rundt 200 km fra den norske grensen til nærmeste utenlandske kjernekraftverk. De ærmeste kjernekraftverkene finnes i Russland, Litauen, Sverige, Finland, Storbritannia og 5

6 Tyskland. Lagre med store mengder brukt kjernebrensel og annet radioaktivt materiale finnes blant annet flere steder på Kolahalvøya i Russland og er i utilfredsstillende stand. Både Storbritannia, Frankrike og Russland har gjenvinningsanlegg for brukt reaktorbrensel. Hendelser ved atomanlegg kan gi vidt forskjellige konsekvenser, alt fra mindre lekkasjer til marint miljø, til store utslipp til luft som gir nedfall over store geografiske områder. Satellitter med radioaktivt materiale Styrt av satellitter eller andre romfartøy med radioaktivt materiale om bord kan berøre Norge eller norske interesser. Denne type hendelser vil som regel være forutsigbare en tid før de inntreffer. Utfordringen vil i første rekke være knyttet til forberedelser og opprydning i etterkant. Nordmenn i utlandet Økt globalisering har ført til at nordmenn på reise i utlandet i større grad enn før kan bli rammet av hendelser som ikke berører norsk territorium. Nordmenn som tjenestegjør i konfliktområder kan være spesielt utsatt for strålekilder som har kommet på avveie, men også for sabotasje- og terrorhandlinger. Det betyr at kommunene kan få pasienter som har vært utsatt for radioaktiv bestrålning i forbindelse med feriereiser eller tjenestereiser i utlandet. I Norge er det Ullevål sykehus som har kompetanse til å håndtere pasienter som har vært utsatt for radioaktiv stråling. Kjernevåpen Kjernevåpen er i en særstilling. Konsekvensene av en kjernefysisk detonasjon vil være øyeblikkelige og enorme, og vil gi langt mer alvorlige konsekvenser enn øvrige atomhendelser. Det finnes store arsenaler av kjernevåpen på Kolahalvøya og våpenbærende fartøyer i våre nærområder. Bruk av kjernevåpen mot Norge anses i dag som svært lite sannsynlig. 3. Atomberedskapsorganisasjonen og ansvar ved atomhendelser (Statens strålevern 2008) Den nasjonale atomberedskapen er hjemlet i kongelig resolusjon av 17. februar Beredskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern), Kriseutvalgets informasjonsgruppe og Fylkesmennene inkludert Sysselmannen på Svalbard. Kriseutvalget for atomberedskap er representert ved følgende sentrale myndigheter: Statens strålevern, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsdepartementet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet og Mattilsynet. Statens strålevern er leder og sekretariat for Kriseutvalget. Kriseutvalget for atomberedskap er opprettet for å oppnå en effektiv og hurtig håndtering av akuttfasen ved atomhendelser, rådgi departementer og andre myndighetsorganer i senfasen av en hendelse og gi en faglig tilfredsstillende behandling i det løpende beredskapsarbeidet. Hovedmålet er å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Statens strålevern er myndighet og fagetat for strålevern og er i tillegg nasjonalt og internasjonalt kontaktpunkt ved atomhendelser. Ved mindre hendelser med kilder, vil Strålevernet håndtere situasjonen på vegne av Kriseutvalget. Lokalt vil redningstjenesten håndtere situasjonen på skadested. Statens strålevern har ekspertise og utstyr til å kunne bistå i håndteringen av slike situasjoner. Kriseutvalget vil i akuttfasen av en atomhendelse være ansvarlig for koordinert informasjonsformidling til sentrale myndigheter og samarbeidspartnere i inn- og utland, 6

7 Fylkesmannen, media og allmennheten. Kriseutvalget kan jf. kgl.res. iverksette hensiktsmessige tiltak i akutt fase av en atomulykke. Tiltakene iverksettes av den medlemsetat i Kriseutvalget som har hjemmel/fullmakt til dette. Tiltakene er: 1. pålegge sikring av forurensede områder, 2. pålegge akutt evakuering av små lokalsamfunn, 3. pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjonen av næringsmidler, 4. pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer, 5. gi råd om opphold innendørs, 6. gi råd om opphold i tilfluktsrom, 7. gi råd om bruk av jodtabletter, 8. gi kostholdsråd, og 9. gi råd om andre dosereduserende tiltak. Fylkesmannen er Kriseutvalgets regionale ledd. Fylkesmannen skal gjennom tilrettelegging og veiledning medvirke til at regionale og lokale etater etablerer nødvendige planer som del av samordnet planverk. Ved en atomhendelse skal Fylkesmannen sørge for koordinering og bidra til iverksettelse av samordnede tiltak regionalt og lokalt. Dette gjelder både beskyttelsestiltak og formidling av informasjon til presse og publikum. Fylkesmannen vil sørge for informasjon fra Kriseutvalget til kommunene og samle lokal informasjon for rapportering til sentrale myndigheter. Ved atomhendelser som involverer liv og helse, har Hovedredningssentralene (HRS) eller Lokal redningssentral (LRS) ansvaret for redningsaksjonen. Det er politiet som leder Lokal redningssentral. Derfor vil politiet og de samarbeidende i LRS, særlig brann og helsevesenet, Mattilsynet samt de rammede kommuner være de som må samhandle om å sette inn umiddelbare tiltak. Dersom hendelsen også har konsekvenser for befolkningen i et område (ikke akutt livredning), vil tiltak rettet mot befolkningen være Kriseutvalgets ansvar. Departementene har i samsvar med sektorprinsippet ansvaret for at beredskapen innen egen sektor er tilfredsstillende og koordinert med øvrige sektorer. 7

8 Figur: Atomberedskapsorganisasjonen Beredskapsorganisasjonen består av Kriseutvalget for atomberedskap, Kriseutvalgets rådgivere, Kriseutvalgets sekretariat (Statens strålevern), Kriseutvalgets informasjonsgruppe og fylkesmennene inkludert Sysselmannen på Svalbard. Beredskapsorganisasjon har sin hjemmel i Kongelig resolusjon av Atomberedskap - Sentral og regional organisering. 8

9 4. Kommunens rolle og utfordringer ved tiltak iverksatt av Kriseutvalget (Statens strålevern 2008) Kommunens viktigste oppgaver ved en atomhendelse, vil, som ved andre hendelser, være å ta seg av sine innbyggere og å bidra til en raskest mulig normalisering av situasjonen. Kommunen må planlegge handlinger og være forberedt på å kunne gjennomføre eller bistå andre etater i gjennomføringen av en rekke forskjellige oppgaver. Det er dessuten ønskelig at kommunene har oversikt over hvilke bistandsressurser (utstyr og kompetanse) som er tilgjengelig innenfor egen kommune. I de tilfeller Kriseutvalget for atomberedskap trer sammen, vil melding om iverksetting av tiltakene komme fra Kriseutvalget, via Fylkesmannen til kommunen. Parallelt vil alle tiltak som besluttes iverksatt av Kriseutvalget alltid bli formidlet i forvaltningskanal, fra Kriseutvalgets medlemsinstitusjoner til deres ytre etater. Kommunen skal videreformidle informasjon fra Kriseutvalget til egen befolkning. Om nødvendig skal informasjonen tilpasses lokale forhold. Kommunen rapporterer tilbake til regionalt nivå. Kriseutvalgets ni tiltak er hentet fra fullmakter i akuttfasen (jf. kgl.res. av ) Disse tiltakene danner utgangspunktet for kommunens planlegging og dette utdypes nedenfor. 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt forurenset, for eksempel begrensning av tilgang og trafikk eller sikring og fjerning av radioaktive fragmenter. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Politiloven. Kommunen må kunne bistå politiet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av oppgaver knyttet til bl.a. evakuering, transport, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring og informasjon. 2. Pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden, for eksempel lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor eller fragmenter fra satellitt, utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Politiloven. Kommunen må kunne bistå politiet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av oppgaver knyttet til bl.a. evakuering, transport av evakuerte, innkvartering, forpleining, avsperring, kunngjøring og informasjon. Kommunen må kunne planlegge eventuelle lokale tilpasninger ved evakuering. 3. Pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler, for eksempel å holde husdyr inne eller å utsette innhøsting. Tiltaket iverksettes med hjemmel i Matloven. Kommunen må kunne bistå Mattilsynet lokalt (distriktskontorer) og må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå i å bistå i forhold til informasjon til produsenter og distributører, tiltak for å skaffe fôr til husdyr og transport, se til husdyr (eks. ved fraflyttede gårdsbruk). 4. Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. Tiltaket iverksettes evt. med hjemmel i Politiloven, men kan også gis som råd. Kommunen må kunne bistå og tilrettelegge for at Sivilforsvaret, evt. Forsvaret kan gjennomføre rensing av enkeltpersoner eller grupper av befolkningen. Dette kan bestå av bl.a. å stille rensemuligheter til disposisjon (dusjanlegg), forsvarlig håndtering og deponering av radioaktivt forurensede artikler/materiale (spesialavfall), transport, innkvartering, forpleining, 9

10 avsperring, kunngjøring, informasjon. 5. Gi råd om opphold innendørs for publikum. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon, drift av skoler, daginstitusjoner, barnehager, helse- og pleieinstitusjoner og tiltak for at lokalsamfunnet skal fungere i en forurensningssituasjon. 6. Gi råd om opphold i tilfluktsrom (som for evakuering). Dette tiltaket vil først og fremst være et tiltak som kan bli iverksatt ved sikkerhetspolitisk krise/krig. Tiltaket innebærer klargjøring og drift av tilfluktsrom for publikum. Om nødvendig skal kommunen, i samarbeid med politiet, Sivilforsvaret og Forsvaret, tilpasse rådene og anbefalingene til lokale forhold. 7. Gi råd om bruk av jodtabletter. Kommunen (kommunehelsetjenesten) har ansvaret for å ha en plan for distribusjon og utdeling av jodtabletter til aktuelle grupper i befolkningen. De aktuelle kommunene får informasjon om dette. Hvilke kommuner dette gjelder vil kontinuerlig bli vurdert ut fra en løpende trusselvurdering. 8. Gi kostholdsråd, for eksempel råd om å avstå fra konsum av visse kontaminerte næringsmidler. Kommunen må kunne bistå Mattilsynet lokalt (distriktskontorer) for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av bl.a. kunngjøring, informasjon til produsenter og distributører, kontrolltiltak og rapportering. 9. Gi råd om andre dosereduserende tiltak. Kommunen må forberede seg på å kunne stille ressurser til rådighet for gjennomføring av tiltaket. Dette kan bestå av en rekke forhold som er nødvendige å gjennomføre for å sikre liv, helse og økonomiske verdier. 5. Ansvarsavklaringer lokalt ved håndtering av atom-/stråleulykker i Alta kommune. Informasjonsformidling vil være helt sentralt for kommunen i alle ni tiltakene. Kommunen må bruke egne og eksterne ressurser systematisk for å nå ut til alle som oppholder seg i kommunen med tilstrekkelig og korrekt informasjon raskt. I forbindelse med håndteringen av svineinfluensaen og vaksinasjonstiltakene knyttet til denne høstet kommunen svært nyttige og positive erfaringer som tas videre i denne planen. De viktigste kanalene som kommunen kan benytte for å spre informasjon er: lokalmedia*, egne nettsider (evt i krisemodus ), egen facebook-side, e-post til alle ansatte i kommunen (når ut til alle skoler, barnehager institusjoner osv i hele kommunen). Nrk radio har god dekning, men i en strålekrise vil det ventelig bli utfordrende å få ut store mengder lokal informasjon via rikskanalen. *Lokalmedia: Altaposten, altaposten.no, Finnmark Dagblad, fd.no, TV Nord, Radio Alta, Nrk Finnmark. Der det i tabellen nedenfor er anført informasjon som tiltak innebærer det vurdering av ovenstående medier. 10

11 Hendelse Hva gjør andre Hva gjør kommunen? 1 Pålegge sikring av områder som er sterkt forurenset, for eksempel begrensning av tilgang og trafikk eller sikring og fjerning av radioaktive fragmenter. Politiet sikrer med hjelp fra vegvesenet, sivilforsvaret, kommune, forsvaret, eventuelt frivillige (røde kors, norsk folkehjelp osv. ) Støtter politiet. Avsperring, informasjon utstyr m.v. Spesielle ressurser: Servicetorget Driftsavdeligen Ansvarlig: Kriseledelsen 2 Pålegge akutt evakuering av lokalsamfunn i tilfeller hvor utslippskilden, for eksempel lokal reaktor, havarert fartøy med reaktor eller fragmenter fra satellitt, utgjør en direkte trussel mot liv og helse lokalt. Politiet beslutter evakuering. De får hjelp fra kommune, sivilforsvar, forsvar, frivillige Støtter evakueringsarbeidet. Psykososial støtte til innbyggere som trenger dette. Innkvartering, bespisning, kjøretøy, annet utstyr. Aktuelle innkvarteringssteder: skolene, idrettshaller, hoteller, barnehager, kirker, grendehus. Ansvarlig: Kriseledelsen. 3 Pålegge kortsiktige tiltak/restriksjoner i produksjon av næringsmidler, for eksempel å holde husdyr inne eller å utsette innhøsting. Mattilsynet styrer dette med støtte fra flere. Kommune, sivilforsvar, forsvar og evt. innleid hjelp. Landbruksavdelingen hos FmFi hva angår pålegg som fører til tap for produsentene. Støtter Mattilsynet. Hjelper bønder og næringsproduksjonsaktører på best mulige måte. Ansvarlig: kriseledelsen, landbrukskontoret Informere innbyggerne. Ressurs: Servicetorget Ansvarlig: Kriseledelsen Psykososial støtte. Ressurs: Psyksosialt team 11

12 Hendelse Hva gjør andre Hva gjør kommunen? 4 Pålegge/gi råd om rensing av forurensede personer. Politiet har hjemmel til å gjennomføre dette, men vil ikke kunne utføre dette selv. Sivilforsvaret har renseutstyr. Helseforetakene har også det. Forsvaret kan støtte dette arbeidet fordi de har beskyttelsesutstyr for egne mannskaper. Brannvesenet har utstyr som i en del tilfeller gir beskyttelse for egne mannskaper. Kommunene vil i stor grad måte bistå til at dette blir gjennomført. Rensing av personer kan bli gjennomført i offentlige dusjanlegg. Aktuelle anlegg er Skolene, svømmeanlegg og idrettshaller. Dersom mange personer skal renses, vil det bli et stort arbeid. Informasjon Ressurser: Alle Ansvarlig: Kriseledelsen 5 Gi råd om opphold innendørs for publikum. Flere etater vil måtte støtte politiet i dette arbeidet. Sivilforsvaret og Forsvaret vil være aktuelle for vakthold, transport m.m. Støtte politiet. Besørge midlertidig innkvartering, transport, bespisning osv. Støtte til vakthold? Aktuelle innkvarteringssteder: skolene, barnehagene, idrettshaller, hoteller, kirke og grendehus. Stort informasjonsbehov. Informasjonen må samkjøres med fagetater og Fylkesmannen Planlegge for drift av institusjoner dersom fasen vedvarer. Ressurser: Sevicetorget institusjonene, alle. Ansvar: Kriseledelsen 12

13 Hendelse Hva gjør andre Hva gjør kommunen? 6 Gi råd om opphold i tilfluktsrom (som for evakuering). Først og fremst ved sikkerhetspolitisk krise/krig. Klargjøring og drift av tilfluktsrom. Tilpasse råd til lokale forhold. Kartlegge og rydde/klargjøre tilfluktsrom. Stort informasjonsbehov. Ressurser: Driftsavdelingen Servicetorget. Ansvarlig: Kriseledelsen. 13

14 Hendelse Hva gjør andre Hva gjør kommunen? 7 Gi råd om bruk av jodtabletter. Kriseutvalget (Statens Strålevern) vil iverksette tiltaket. Alta er en av få kommuner i Norge som har jodtabletter forhåndslagret. Jod er kun anbefalt til de under 18 år, samt gravide og ammende. Andre har ikke nytte av jod! Ventelig vil råd om å oppholde seg innendørs komme i tilknytning til råd om å innta jodtabletter. Dette kan gjøre distribusjon/henting krevende. Planen er beskrevet i vedlegg 3. Ressurser: Kommuneoverlege Skoler og barnehager Driftsavdelingen Ansvar: Kriseledelsen 8 Gi kostholdsråd, for eksempel råd om å avstå fra konsum av visse kontaminerte næringsmidler. Mattilsynet sitt ansvar. Informasjonsutfordring. Dersom vann er det som skal avstås fra blir utfordringen spesielt stor, men hovedvannkilden i Alta er grunnvann, slik at dette ventelig vil gjelde de mindre overflatevannkildene. Kommunale oppgaver blir informasjon, samt eventuelt transport av alternative matvarer (vann) til hele eller deler av befolkningen. Ressurser: Servicetorget. Kommuneoverlege Driftsavdelingen. Ansvar: Kriseledelsen 9 Gi råd om andre dosereduserende tiltak. Mange ulike typer tiltak som kan bli besluttet av nasjonal kriseledelse. Vil kunne kreve støtte fra mange regionale og lokale aktører. Støtte iverksettelse av tiltaket. Informasjon. Ressurser: Servicetorget Driftsavdelingen Kommuneoverlege Alle Ansvar: Kriseledelsen 14

15 Vedlegg 1: Beredskapsnivåer, varsling og rapportering Beredskapsnivåer: Atomberedskapsnivåene sentralt, regionalt og lokalt er følgende to trinn: informasjonsberedskap høynet atomberedskap Informasjonsberedskap: Informasjonsberedskap erklæres ved en ulykke/hendelse, eller ved et rykte om en ulykke/hendelse, som er av en slik karakter at det er nødvendig at atomberedskapsorganisasjonen utenfor sekretariatet blir informert om den. Høynet atomberedskap: Høynet atomberedskap skal erklæres ved en større ulykke/hendelse med fare for radioaktivt utslipp som kan få alvorlige konsekvenser for Norge eller norske interesser. Høynet atomberedskap kan etableres som en naturlig styrking av informasjonsberedskap. Høynet atomberedskap kan bli etablert direkte på grunnlag av varsel eller mottatt informasjon. Slik informasjon vil kunne være verifisert og/eller offisiell informasjon, innhentede måleresultater m.m. Varsling: Varsling om atomulykke/-uhell til kommunen vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Normalt vil varslingen komme fra Fylkesmannen. Varsel kan også komme fra Politiet. Rapportering: Kommunen skal rapportere til Fylkesmannen. Alta kommunes tilpasning: Rådmannen (eller fungerende leder av kriseledelsen) samler kriseledelsen ved melding om informasjonsberedskap. Ved høynet atomberedskap skal kriseledelsen være operativ kontinuerlig. 15

16 Vedlegg 2: Øvelser og kompetansetiltak Kommunen bør vurdere følgende momenter av betydning for øvelser og annen kompetanseoppbygging på atomberedskapsområdet: Kompetansebehovet i kommunen skal avledes av de ni tiltakene fra Kriseutvalget. Ved øvelser må det settes fokus på kommunens kriseledelse, samordning og samarbeid mellom berørte parter, informasjon og evakuering. Kommunen bør etterspørre overfor Fylkesmannen de styringssignalene som gis fra sentralt hold vedrørende kompetansetiltak for kommunen. Kommunen bør være spesielt oppmerksom på kompetansebehov for tilsatte i stillinger som er viktige for atomberedskapen. Kommunen bør ta opp med Fylkesmannen eventuelle behov for å skreddersy kurs / øvelser for egen kommune. Jfr. Også avsnittet om systematisk kompetansebygging i StrålevernRapport 2000:11. Kommunene bør følge med på tilbud om kurs bl.a. ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap ( Kommunen kan også være oppmerksom på muligheten for informasjon og kompetanse gjennom bruk av internettsidene til: o Fylkesmannen o DSB ( o Strålevernet ( eller 16

17 Vedlegg 3: Plan for distribusjon av jodtabletter i Alta kommune Jodtabletter er forhåndsutplassert bl.a. i Finnmarkskommunene for bruk ved eventuelle atomulykker. Grunnen til forhåndsutplasseringen er fylkets nærhet til store mengder radioktivt materiale på Kolahalvøya i Russland. Ved en ulykke som sprer nedfall i Finnmark vil Alta ventelig være av de kommunen som har lengst tid (sannsynligvis timer) til forberedelser grunnet avstanden fra Murmanskområdet. Kommunene som har lagre av jodtabletter har krav om å ha planer for distribusjon av tablettene ved behov. Behovet defineres av nasjonal kriseledelse. Organisering av distribusjonen er kommunens ansvar. Det er en utfordring for en så stor kommune som Alta å distribuere jod til mange mennesker i et stort område på svært kort tid. Sør Varanger har vallgt å sende tabletter til hjemmelagring til hele befolkningen. Utdeling skjer ved helsestasjonskontroll, og den enkelte lagrer tablettene sine til 18 års alder. Dette er utfordrende, men vurdert nødvendig grunnet Kirkenes nærhet til Russland. Sannsynligvis er bevisstheten og motivasjonen i befolkningen større der enn det som kan ventes i Alta. Dette, sammen med at vi ventelig har langt bedre tid på oss gjør at Alta ikke har valgt denne strategien. Alta kommune legger opp til å fordele tablettene fra skolene og barnehagene i kommunen, videregående skole og fødestua. Alta kommune har pr 12. april jodtabletter. Tablettene er pakket i esker a 10 stk, og i kartonger med 160 esker i hver. Alta kommune har 9 slike kartonger med 1600 tabletter i hver. Kartongene er lagret i kjelleren under legevakta, på rom H2-109 (innenfor toalett H2-108). Tablettene har utløpsdato 10/2006, men virkestoffet har i praksis uendelig holdbarhet. Fyll- og bindestoffer kan ha kortere holdbarhet, uten at man trenger å ta hensyn til dette. Pakningsstørrelsen medfører behov fro oppklipping og splitting av den enkelte tablettpakke, se tabell nedenfor. Det ligger også en kartong med informasjonsark til tablettene på rommet. Tablettene har størst effekt på de som er i vekst. Derfor er det personer under 18 år, samt gravid og ammende som skal ta jodtabletter. Tabellen viser antall tabletter som skal inntas, og hvor mange som skal deles ut. Som det framgår er totalt tablettbehov i kommunen ca 8.500, mens lageret er nesten dobbelt så stort. 17

18 Alder Dose Utdeles Antall innbyggere i Gruppen, Alta Samlet jodtablettbehov Alta kommune 0-1 mnd ¼ mnd-3 år ½ år år Gravide og ammende Ved en atomulykke hvor nasjonal kriseledelse iverksetter forebyggende inntak av jodtabletter som nødvendig vil Alta kommune bruke de naturlige samlings- og oppholdsstedene for barn og unge som distribusjonspunkter. Da vårt lager av tabletter overstiger vårt behov bringes om lag 150 % av ventet behov til det enkelte distribusjonspunkt. Behovet (100%) utregnes på basis av elevtall/barnehagebarn, og multipliseres med antall tabletter som skal utdeles til respektive aldersgrupper. Overdekningen skal gå til søsken og andre (gravide/ammende) som oppsøker distribusjonspunktet for å forenkle prosessen for den enkelte. Fødestua, helsestasjonen og legevakta skal også ha lagre med jodtabletter for distribusjon; henholdsvis 600, 1000 og 1000 tabletter. Regneeksempel: Skole og barnehage i samme enhet. 20 barnehagebarn, 100 elever trinn, 25 elever 7-10 trinn. 20 barnehagebarn á 1 tabl elever under 12 år, á 1tabl elever over 12 år á 2 tabl 50 Sum % av tabletter Barn og ungesektoren definerer den enkelte enhet i kommunen, og regner ut behovet for tabletter til hver enkelt enhet. Helsesektoren ved kommuneoverlege administrerer fordeling og pakking av tablettene, mens utkjøring besørges av driftsavdelingen, evt. drosjer. Dersom skoler og barnehager er stengt administrer barn og ungesektoren ved sektorleder opplåsing og tilgang til enheten, og utnevner distribusjonsansvarlig. Prosessen overvåkes og ledes av kommunens kriseledelse. 18