Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene"

Transkript

1 Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon

2 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne Harlem Ref. nr:. Saksnr: 2000/06481 B-B Dato: Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Et utvalg under ledelse av tidligere fylkesmann Martin Buvik avga i 1992 en rapport som tok til orde for å pålegge virksomheter med beredskapsansvar å utarbeide opplegg for internkontroll. I St.meld. nr. 24 ( ), Det fremtidige sivile beredskap, som fulgte opp Buvik-rapporten, og Innst S nr. 163 ( ), ble det forutsatt at nytt styringssystem skulle innføres gradvis. Ved innføring av internkontroll ble det uttrykt av Direktoratet for sivilt beredskap, nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, og fylkesmennene skulle tillegges et tilsynsansvar. Justisdepartementet skulle ha et overordnet ansvar for direktoratets utøvelse av tilsynsfunksjonen. Justisdepartementet er gjennom kgl.res. av gitt et samordningsansvar på beredskapssektoren. Dette endrer ikke det enkelte fagdepartementets avgjørelsesmyndighet og faglige ansvar for sine beredskapsforberedelser. Det departement som ordinært har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendig beredskapsplanlegging og eventuell iverksettelse av tiltak i en krisesituasjon. Innføring av internkontroll og tilsyn rokker ikke ved dette prinsippet. Formålet med internkontroll med beredskapsarbeidet er å innføre en systematisk metode for departementenes eget arbeid for å sikre god kvalitet på beredskapsplanleggingen og en målrettet og effektiv bruk av 1

3 ressursene til beredskapsformål. Hovedformålet med tilsynet er å sikre tilfredsstillende beredskapsarbeid under det enkelte departements ansvarsområde. Som ledd i dette må det fremskaffes oversikt over status på beredskapsarbeidet og det vil bli gitt bistand til departementene for å heve kvaliteten på arbeidet. Innføringen av systemrettet tilsyn ansees som et nødvendig virkemiddel for at regjeringen skal få oversikt over det samlede beredskapsarbeidet i samfunnet. Innføringen av systemrettet tilsyn vil også gjøre det mulig å gi bedre redegjørelser etter en ensartet mal. Som et ledd i grunnlagsarbeidet for innføring av internkontroll, er det bl.a. gjennomført to omfattende prøveprosjekter i Sosial- og helsedepartementet. Prosjektene har vært nyttig for den videre beredskapsplanlegging og resultatoppfølging i departementet. Gjennomføring av tilsyn fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) var en støtte til departements kvalitetsutvikling av beredskapsarbeidet. DSBs tilsynsrolle ble vurdert positivt. Gjennom St.meld. nr. 25 ( ) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden , varsles innføring av internkontroll og tilsyn med beredskapsfeltet i planperioden. På grunnlag av St.meld. nr. 25 ( ) er det utarbeidet et forslag til instruks. Instruksen vil gjelde for det sivile beredskap, og omfatter ikke det militære forsvar. Forsvaret må imidlertid som bruker og behovsstiller i forhold til de sivile forsyningsdepartementer, forholde seg til det internkontrollsystem som innføres for den sivile beredskapsplanlegging. Departementene skal innføre internkontroll for beredskapsarbeidet rettet mot kriser og katastrofer i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Departementene skal avgi toårlige rapporter om beredskapsarbeidet innenfor sine sektorer til Justisdepartementet. 2

4 Justisdepartementet gir statusrapport til Regjeringen. Justisdepartementet kan etter kontakt med berørt departement, bestemme at systemrettet tilsyn skal gjennomføres. Instruksen setter krav til et systematisk beredskapsarbeid i forhold til kriser og katastrofer i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Internkontrollen skal omfatte det samlede beredskapsarbeid. Dette er en oppfølging av Stortingets forutsetninger om å få en bedre sammenheng mellom freds- og krigsberedskapen. Departementene skal bl.a. ha definert sitt beredskapsansvar og oppgaver, ha etablert målstruktur, planer og styringssystemer. Tilsynene skal kunne omfatte det samlede beredskapsarbeidet i forhold til kriser og katastrofer som rammer det sivile samfunnet, med unntak av områder som dekkes av særskilte tilsynsordninger (for eksempel brann og forurensning). Tilsynet skal være systemrettet. Innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn vil ikke ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser. Kgl. res. av vil bli justert som følge av avviklingen av programråde 05 og innføring av internkontroll og tilsyn. Justisdepartementet tilrår Det vedtas instruks om innføring av internkontroll og tilsyn med beredskapsarbeidet i departementene i samsvar med vedlagte forslag. Instruksen trer i kraft

5 Instruks om internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet. 1. Virkeområde Denne instruks gjelder den sivile beredskap og ikke det militære forsvar. Forsvaret må imidlertid som bruker og behovsstiller i forhold til de sivile forsyningsdepartementer forholde seg til det internkontrollsystem som innføres for den sivile beredskapsplanleggingen. 2. Ansvar for beredskapsarbeidet i departementene Det enkelte fagdepartement er ansvarlig for egne beredskapsforberedelser for kriser og katastrofer i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Det departement som ordinært har ansvaret for et fagområde, har også ansvaret for nødvendig beredskapsplanlegging og eventuell iverksettelse av tiltak i en krisesituasjon. Innføring av internkontroll og tilsyn rokker ikke ved dette prinsippet. Justisdepartementet er gjennom kgl.res. av gitt et samordningsansvar på beredskapssektoren. Denne instruks har som formål å bidra til ivaretakelsen av dette ansvaret. 3. Internkontroll Departementene skal etablere et internkontrollsystem for sitt beredskapsarbeid. Systemet skal sikre: en systematisk metode for departementenes eget arbeid med å sikre god kvalitet på beredskapsplanlegging, og en målrettet og effektiv bruk av ressursene til beredskapsformål. Departementene skal kunne dokumentere at de har gjennomført tiltak som setter departementet og deres underliggende etater i stand til å håndtere prioriterte funksjoner og oppgaver under kriser og katastrofer i fred, under sikkerhetspolitiske kriser og krig. De krav som stilles til departementenes internkontrollsystem gjelder også om oppgaver ivaretas av andre etater eller av fylkesmenn. 4

6 Justisdepartementet skal følge opp departementenes internkontroll gjennom innhenting av rapporter. 4. Rapportering Departementene skal med to års mellomrom avgi rapport til Justisdepartementet om status for beredskapsarbeidet. Justisdepartementet har fullmakt til å endre rapporteringsintervallene. Justisdepartementet kan gi nærmere retningslinjer om rapportenes form og innhold. 5. Tilsyn Justisdepartementet kan etter kontakt med det aktuelle departementet beslutte at systemrettet tilsyn skal gjennomføres i et departement innenfor de områder hvor Justisdepartementet til enhver tid har et samordningsanvsar. Systemrettet tilsyn omfatter målstruktur, planer og styringssystemer. Et slikt tilsyn skal være basert på risiko og vesentlighet. 6. Statusrapporter På grunnlag av rapportene fra departementene, samt eventuelle tilsyn, utarbeider Justisdepartementet rapporter om status for den sivile beredskapen. Justisdepartementet gis ansvar for statusrapportering til Regjeringen. Kommentarer til instruks om internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Generelt: Buvik-utvalget avga i 1992 en rapport etter en bred gjennomgang av det sivile beredskap. I rapporten ble det foreslått at internkontrollmetoden med tilhørende systemrettede tilsyn skulle gjøres gjeldende for det sivile beredskapsarbeidet. Anbefalningen ble tatt til følge i St.meld. nr. 5

7 24 ( ) Det fremtidige sivile beredskap. Dette ble senest fulgt opp gjennom St.meld. nr. 25 ( ) Hovedretningslinjer for det sivile beredskaps virksomhet og utvikling i tiden , hvor det ble fastslått at internkontroll og tilsyn skulle gjelde for alle nivåer i det sivile beredskap. På departementsnivå er metoden testet ut gjennom to omfattende prøveprosjekter i Sosial- og helsedepartementet i perioden fra 1995 til På denne bakgrunn er Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med beredskapsarbeidet i departementene utarbeidet. Justisdepartementet er gjennom kgl. res. av gitt et samordningsansvar for det sivile beredskap. Dette endrer ikke det enkelte fagdepartements avgjørelsesmyndighet og faglige ansvar for beredskapsforberedelser innen egen sektor. Det departementet som ordinært har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendig beredskapsplanlegging og eventuell iverksettelse av tiltak i en krisesituasjon. Innføring av internkontroll og tilsyn rokker ikke ved dette prinsippet. Formålet med internkontroll med beredskapsarbeidet er å innføre en systematisk metode for departementenes eget arbeid for å sikre kvaliteten på beredskapsplanleggingen og en målrettet og effektiv bruk av ressursene til beredskapsformål. Hovedformålet med tilsynet er å sikre tilfredsstillende beredskapsarbeid under det enkelte departements ansvarsområde. Som ledd i dette må det fremskaffes oversikt over status for beredskapsarbeidet og det vil bli gitt bistand til departementene for å heve kvaliteten på arbeidet. Innføringen av systemrettet tilsyn skal gjøre det mulig å gi bedre redegjørelser til Regjeringen og Stortinget om status for det sivile beredskapsarbeid. Innføringen av systemrettet tilsyn anses som et nødvendig virkemiddel for at Regjeringen skal få en samlet oversikt over beredskapsarbeidet i samfunnet. 6

8 Instruksen vil bl.a. innebære at: Departementene må innføre internkontroll for beredskapsarbeidet rettet mot kriser og katastrofer i fred, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Departementene skal avgi rapporter med to års mellomrom om beredskapsarbeidet innenfor sine sektorer til Justisdepartementet. Justisdepartementet kan, etter kontakt mot det berørte departement, beslutte at systemrettet tilsyn skal gjennomføres i et departement. Justisdepartementet er ansvarlig for å legge frem samlede statusrapporter for Regjeringen. Instruksen setter krav til et systematisk beredskapsarbeid. Internkontrollen omfatter det samlede sivile beredskapsarbeid. Dette er en oppfølging av Stortingets forutsetninger om å få en bedre sammenheng mellom freds- og krigsberedskapen. Departementene må bl.a. ha definert sitt beredskapsansvar og oppgaver, ha målstruktur, planer og styringssystemer. Eventuelle tilsyn skal kunne omfatte det samlede beredskapsarbeidet i forhold til kriser og katastrofer som rammer det sivile samfunnet, men unntak av områder som dekkes av særskilte tilsynsordninger (for eksempel brann og forurensning). Instruksen gjelder ikke Forsvaret. Det legges til grunn at Forsvarets innmelding av behov for sivil logistikkstøtte tar hensyn til det internkontrollsystem som innføres for den sivile beredskapsplanlegging. Kommentarer til enkelte bestemmelser Pkt 2 Det enkelte departement er konstitusjonelt og parlamentarisk ansvarlig for alt beredskapsarbeid innenfor eget ansvarsområde. Dette følger av prinsippet om at den myndighet som har ansvaret for en sektor, også er ansvarlig for nødvendig beredskapsplanlegging og eventuell 7

9 iverksettelse av beredskapstiltak i krisesituasjoner som berører sektoren. Det vises også til retningslinjene for samordning på sentralt nivå under kriser og katastrofer i fred, som understreker at hvert departementet har et selvstendig ansvar for krisehåndtering og for nødvendig samordning i den forbindelse. Pkt 3 Departementene skal etablere et system for kvalitetssikring av beredskapsarbeidet innenfor sitt ansvarsområde (internkontroll). Kravet om internkontroll omfatter departementenes samlede beredskapsansvar innenfor sine sektorer i forhold til både kriser og katastrofer i fredstid, sikkerhetspolitiske kriser og krig. Dette vil bidra til å styrke sammenhengen mellom freds- og kriseberedskapen og tilrettelegge for en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av beredskapsressursene. Den konkrete utformingen av et internkontrollsystem må tilpasses virksomhetens egenart og forutsetninger, og vil derfor måtte variere fra virksomhet til virksomhet. Det er en forutsetning at departementene gjennomfører regelmessige interne tilsyn med egen beredskapsplanlegging. Departementene skal videre føre tilsyn med underliggende etaters beredskapsplanlegging som en del av sitt ordinære styringsansvar. Systematiske tilsyn vil være viktig for å sikre en mål- og behovsorientert beredskapsvirksomhet. Departementene skal kunne dokumentere resultatoppfølging i underliggende etater. Dette kan for eksempel ivaretas som en del av de ordinære styringsrutiner som departementet har etablert, eller i form av særskilte tilsynsmøter. Det vil være opp til det enkelte departement å avgjøre hvilke metoder som er mest formålstjenlig. Departementene skal også påse at det blir ført tilsyn med beredskapsplanleggingen i andre statlige myndigheter som ivaretar funksjoner og oppgaver for disse. Fylkesmennene løser beredskapsoppgaver etter oppdrag fra flere departementer. 8

10 Justisdepartementet foretar en årlig prioritering mellom de av fylkesmannens beredskapsoppgaver som faller innenfor rammen av denne instruks. Departementenes prioritering formidles gjennom det ordinære tildelingsbrevet fra AAD. Direktoratet for sivilt beredskap (DSB)* har etatsstyring for fylkesmennene på beredskapsområdet. DSB skal også føre tilsyn med fylkesmennenes ivaretakelse av beredskapsoppgavene. DSB planlegger og gjennomfører tilsynene med fylkesmennenes beredskapsvirksomhet i samråd med de berørte departementer og tilsynsmyndigheter. Gruppene skal gjennomføre tilsyn med fylkesmennene sammensettes i samarbeid med de aktuelle fagdepartement ut fra målsettingene med tilsynet. Tilsyn med fylkesmennene ledes av DSB. Pkt 4 Departementene skal annet hvert år avgi kort rapport til Justisdepartementet om status for beredskapsarbeidet. Det kan legges opp til mer fullstendig rapportering i forbindelse med utarbeidelse av langtidsplaner. Tidsintervallene for rapportering kan utvides dersom dette synes hensiktsmessig. I den grad beredskapsnivået ikke samsvarer med fastsatte mål, kan Justisdepartementet be departementene gjøre nærmere rede for hvor raskt man vil kunne nå disse målsetningene og hvilke kostnader som vil være forbundet med dette. Etter behov skal Justisdepartementet bl.a. kunne be om følgende fra de andre departementer: En beskrivelse av ansvar og oppgaver på beredskapsområdet, herunder en beskrivelse av ansvar og oppgaver som er delegert til underliggende etater eller satt til andre statlige myndigheter. En oversikt over de viktigste sikkerhets- og beredskapsmessige utfordringer innenfor den enkelte sektor. *Nå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 9

11 En oversikt over strategi for å følge opp overordnede politiske mål og andre krav. En oversikt over beredskapsplanverket. Med planverk forstås i denne sammenheng bl.a. omstillingsplaner, plan for kriseledelse, informasjonsberedskapsplan, varslings- og rapporteringsplan og eventuelle planer for å ivareta særskilte faglige utfordringer. Departementene bør også kunne redegjøre for vesentlige avvik mellom mål og status innenfor beredskapsområder, samt redegjøre for årsaken til vesentlige avvik. Pkt 5 Justisdepartementet kan beslutte at systemrettet tilsyn skal gjennomføres i et annet departement. Justisdepartementet skal før beslutningen treffes ta kontakt med det berørte departementet. Tilsynet skal bli gjennomført i forståelse med det aktuelle departementet. Et særskilt mål med tilsynene er å veilede departementene. Pkt 6 Som følge av kgl.res. av , har Justisdepartementet et helhetlig, sektorovergripende samordningsansvar innenfor beredskapssektoren. På bakgrunn av rapportering fra departementene og systemrettet tilsyn som en del av dette ansvaret, skal Justisdepartementet utarbeide rapporter om den sivile beredskapen. Det er en målsetting at rapportene skal kunne legges fram for Regjeringen annet hvert år og at de skal kunne danne grunnlag for redegjørelser til Stortinget. 10

12 Postboks Tønsberg Telf.: Faks: HR-2152 ISBN

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter

Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap det generelle koordineringsansvaret og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker Kongelig

Detaljer

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og

Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, tilsynsfunksjon og sentral krisehåndtering Kongelig resolusjon 15.06.2012 Utgitt

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Tilsynsstrategi Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Tilsynsstrategi 2008-2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Januar 2008 Tilsynsstrategi Tilsynsstrategien utdyper etatens strategiske plan når det gjelder beskrivelse av virkemiddelet

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Overføring av ansvar for risikoog krisekommunikasjon og ansvar for Reg jeringens krise informasjonsenhet fra Moderniserings departementet til

Overføring av ansvar for risikoog krisekommunikasjon og ansvar for Reg jeringens krise informasjonsenhet fra Moderniserings departementet til Overføring av ansvar for risikoog krisekommunikasjon og ansvar for Reg jeringens krise informasjonsenhet fra Moderniserings departementet til Justisog politidepartementet fra 1. juli 2005 nedleggelse av

Detaljer

Innst. S. nr. 226. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:4 (2007-2008)

Innst. S. nr. 226. (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:4 (2007-2008) Innst. S. nr. 226 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:4 (2007-2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED

RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED RETNINGSLINJER FOR REGIONALT SAMORDNINGSANSVAR VED KRISER I FRED 1. INNLEDNING I retningslinjene forstås kriser i fred som; ulykker, uværsituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Fylkesberedskapsråd og -dåd

Fylkesberedskapsråd og -dåd Fylkesberedskapsråd og -dåd Kven er vi, kva gjer vi og kvifor er vi til? Og andre tome tankar frå ein galen mann. Glomset, 9. september 2014 Kvifor er vi til? Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde 1 Dette innlegget noen refleksjoner rundt; 1. Departementstilsyn JD/DSB - fra system mot norm 2. Beredskapen

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge

Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Sikring av kritiske samfunnsfunksjoner Erfaringer fra Norge Erik Thomassen, avdelingsleder Analyse & utredning Work-shop Stockholm 28. oktober 2010 1 Samfunnssikkerhet og beredskap i Norge Sektoransvarsprinsippet

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet Justis- og beredskapsdepartementet 1 Justis- og beredskapsdepartementets budsjett og regnskap for 2015 (tall i mill. kroner) * Overført fra forrige år Bevilgning 2015 Samlet bevilgning Regnskap Overført

Detaljer

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016

Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 Fylkesberedskapsrådet, 6. april 2016 09.00 09.15 Kaffe, registrering 09.15 09.20 Velkommen v/fylkesmann Trond Rønningen 09.20 09.50 Fylkesmannens oppdrag og prioriteringer for 2016 v/espen Pålsrud, fylkesberedskapssjef

Detaljer

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016 Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret Kommunekonferansen 2016 Cecilie Daae, direktør DSB 20. mai 2016 Foto: Johnér Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017 Fylkesmannen i Troms Cecilie Daae, direktør DSB 11. januar 2017 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektorat

Detaljer

RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP

RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Statsråden Riksrevisjonen Postboks 8130 Dep 0032 Oslo Deres ref. Vår ref. Dato 2013/02274-94 15/920 - WAA 10.04.2015 RIKSREVISJONENS UNDERSØKELSE AV ARBEIDET MED SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP Jeg viser

Detaljer

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Presentasjon sikkerhetsforum Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Presentasjon sikkerhetsforum 2014 Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Regjeringens politikk Regulatoriske krav til etablering av tiltak for å sikre informasjonssikkerheten Risk management

Detaljer

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land

Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land Vedlegg: Instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land 1 Koordineringsordning 1.1 Oppgaver Petroleumstilsynet

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING

Temaveiledning til storulykkeforskriften. om strategi for å forebygge og begrense storulykker TEMAVEILEDNING TEMAVEILEDNING Temaveiledning til storulykkeforskriften 7 om strategi for å forebygge og begrense storulykker Koordineringsgruppen for storulykkeforskriften Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid

Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid Beredskapsplan i forbindelse med kriser og katastrofer i fredstid juni 2006 sist oppdatert august 2013 Innledning I henhold til kgl.res. av 3. november 2000 er det enkelte departement ansvarlig for alt

Detaljer

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Jula med Dagmar. Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jula med Dagmar Nordisk helseberedskapskonferanse Ålesund, 31. august 2012 Fylkesberedskapssjef Ketil Matvik Foldal Fylkesmannen i Møre og Romsdal Foto: Kjell Herskedal/Scanpix Det er sannsynleg at noko

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF

Styret Helse Sør-Øst RHF Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 19.06.2008 SAK NR 068-2008 - Regional beredskapsplan Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning

Detaljer

Risiko og sårbarheterfaringer

Risiko og sårbarheterfaringer Risiko og sårbarheterfaringer fra IKT16 IIA Norge årskonferanse Harald Rasmussen, avdelingsleder DSB 29. Mai 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren Eva Hildrum, departementsråd i Samferdseldepartementet Fagkonferanse Øvelse Østlandet, 19. november 2013, Oslo Konferansesenter Ekstremvær og kritisk

Detaljer

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune

Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune Oslo kommune Byrådsavdeling for finans Prosjekt virksomhetsstyring Prinsippnotat Prinsipper for virksomhetsstyring i Oslo kommune 22.09.2011 2 1. Innledning Prinsipper for virksomhetsstyring som presenteres

Detaljer

Stortinget vedtok 9. desember 2015 Kulturdepartementets budsjett for 2016.

Stortinget vedtok 9. desember 2015 Kulturdepartementets budsjett for 2016. Norsk lokalhistorisk institutt Postboks 8045 Dep 0031 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/985-18.12.2015 STATSBUDSJETTET 2016 - TILDELINGSBREV Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer for 2016

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

StrålevernHefte 31. Atomberedskap sentral og regional organisering

StrålevernHefte 31. Atomberedskap sentral og regional organisering StrålevernHefte 31 Atomberedskap sentral og regional organisering Kgl. res av 23. august 2013 Referanse: Atomberedskap Sentral og regional organisering. Kgl.res av 23. august 2013. StrålevernHefte 31.

Detaljer

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver.

DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. DSB: Samfunnssikkerhetsaktør, tilsynsmyndighet og konsesjonsgiver. Direktør Jon A. Lea, Samfunnssikkerhetskonferansen 2009 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar DSBs roller: DSB skal ha et helhetsperspektiv

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET

AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET AVTALE OM BISTAND TIL FORVALTNINGEN AV TILSYNET ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET MELLOM OLJEDIREKTORATET OG KYSTDIREKTORATET Lov om petroleumsvirksomhet av 22.3.85 med kgl res av 28.06.85 om sikkerhet

Detaljer

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt RVR-samling i Bergen 18.05.2011 Hans Kr. Madsen Avdelingsleder DSB 1 430 kommuner 340 milliarder kroner 1/3 av statsbudsjettet 66.600 kr. pr. innbygger 12.000 lokalpolitikere

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsråd: Jan Tore Sanner Revidert utredningsinstruks Ref nr.: Saksnr.: 2015005739 Dato: 19. februar 2016 1. Innledning Formålet med utredningsinstruksen

Detaljer

OPPDRAGSDOKUMENT 2014

OPPDRAGSDOKUMENT 2014 OPPDRAGSDOKUMENT 2014 TIL NASJONAL IKT HF Foretaksmøte 24. februar 2014 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. OVERORDNEDE STYRINGSBUDSKAP... 3 3. STYRINGSBUDSKAP FRA DE REGIONALE HELSEFORETAKENE FOR 2014... 4

Detaljer

Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt

Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt Fylkesmennenes tilsyn med kommunal beredskapsplikt Beredskapspliktseminar på NUSB 26.-28. mars 2012 1 Første av mange plansjer.. Agenda: historikk kommuneloven om tilsyn om utkast til veiledning skjermingsverdig

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet Kari Jensen Avdelingsleder Enhet for forebyggende samfunnsoppgaver Visjon Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Virksomhetsidé Direktoratet

Detaljer

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse

Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Endringsoppgave: Krise- og beredskapsledelse Nasjonalt topplederprogram Erlend Vandvik Trondheim, 31. mars 2016 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven Administrerende direktør har ansvar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alt kan gå gale. Fylkesmannens beredskapsrolle. Kristiansund 01.oktober 2015 Fylkesberedskapssjef Stine Sætre

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Alt kan gå gale. Fylkesmannens beredskapsrolle. Kristiansund 01.oktober 2015 Fylkesberedskapssjef Stine Sætre Fylkesmannen i Møre og Romsdal Alt kan gå gale Fylkesmannens beredskapsrolle Kristiansund 01.oktober 2015 Fylkesberedskapssjef Stine Sætre Fylkesmannen sine roller og oppgåver Fylkesmannen er Kongen og

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Departementenes systematiske samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid

Departementenes systematiske samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid VEILEDER Departementenes systematiske samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid Veileder 2015 Versjon 1.0 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 Omslagsfoto: Colourbox.com ISBN:

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Rikskonsertene

Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Rikskonsertene Rikskonsertene Postboks 4261 Nydalen 0401 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/990-22.02.2016 Statsbudsjettet 2016 tildelingsbrev Rikskonsertene Brevet er disponert i følgende deler: 1. Budsjettrammer 2. Mål

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING DP2 Mål Å identifisere de overordnede strategiske områdene innen beredskap og krisehåndtering som etatene før, under og etter hendelser bør samarbeide

Detaljer

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012

Mål og strategier. kommunikasjonsstrategi 2009 2012 Mål og strategier kommunikasjonsstrategi 2009 2012 innledning Kommunikasjonsstrategien gir retningslinjer for hvordan DSB skal jobbe med kommunikasjon, og omfatter DSBs totale informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet,

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae, direktør DSB 6. september 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt

Detaljer

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING

KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING KOORDINERINGSAVTALE MELLOM OLJEDIREKTORATET OG STATENS FORURENSNINGSTILSYN ETTER LOV OM PETROLEUMSVIRKSOMHET OG LOV OM VERN MOT FORURENSNING INNHOLDSFORTEGNELSE Koordineringsavtale mellom Oljedirektoratet

Detaljer

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD

INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD INSTRUKS FOR VIRKSOMHETS- OG ØKONOMISTYRINGEN I SAKER SOM GJELDER KLIMA- OG SKOGSATSINGEN I NORAD Instruksen er fastsatt av Klima- og miljødepartementet i medhold av 3 i Reglement for økonomistyring i

Detaljer

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet

Detaljer

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET

SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Fylkesmann Svein Ludvigsen DSB-konferansen «Samfunnssikkerhet 2013» Radisson Blu Plaza, Oslo 5. februar 2013 SAMVIRKE, SAMHANDLING OG SAMORDNINGSANSVARET Instruks for fylkesmenn 3. Fylkesmannen skal bidra

Detaljer

Fylkesmannsrollen. Litt om rollen(e) og oppgavene

Fylkesmannsrollen. Litt om rollen(e) og oppgavene Fylkesmannsrollen Litt om rollen(e) og oppgavene 1 Fylkesmannen= «Kongens mann i Troms» Fylkesmannen= «han Stat» Fylkesmannen/Fylkeskommunen «dokker på fylket» Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen er Kongens

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO

Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015. Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Kunst i offentlige rom - KORO Postboks 6994 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/724-05.03.2015 Statsbudsjettet 2015 tildelingsbrev Kunst i offentlige rom, KORO Vi viser til budsjettsøknaden

Detaljer

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet

HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET. Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet HOVEDINSTRUKS FOR STYRINGEN AV SJØFARTSDIREKTORATET Fastsattav Nærings-og fiskeridepartementet01.01.2014 1 1 Innledning Hovedinstruksen er fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 01.01.2014

Detaljer

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Statens jembanetilsyn Postboks 7113 St. Olavs plass 0130 OSLO Deres ref Vår refdato 13/80318.12.2013 Statsbudsjettet 2014 - Tildelingsbrev Samferdselsdepartementet

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

I brev fra Statens strålevern av fremmes følgende forslag til endringer i kongelig resolusjon om atomberedskapen i Norge:

I brev fra Statens strålevern av fremmes følgende forslag til endringer i kongelig resolusjon om atomberedskapen i Norge: Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Jonas Gahr Støre KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Sakser.: 13/2162 Dato: 23.08.13 Atomberedskap sentral og regional organisering Innledning Atomberedskapen ble første

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli

Erfaringer fra terroranslaget 22. juli Erfaringer fra terroranslaget 22. juli ØISTEIN KNUDSEN JR. ekspedisjonssjef «Successful strategic crisis management is the result of 80% generic planning, 15% improvisation, and 5% luck» (Weisæth, L.,

Detaljer

1. Komiteens tilråding

1. Komiteens tilråding 1. Komiteens tilråding I Stortinget ber regjeringen evaluere etableringen av politiråd i kommunene og deres betydning for forebyggende arbeid, herunder betydningen for den lokale terrorberedskapen. II

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Introduksjonslova og tilsyn

Introduksjonslova og tilsyn Introduksjonslova og tilsyn Samling for kommunene i M&R Molde, 18.09.2012 Liv Marie Opstad Tlf. 71 25 88 22 / Mobil: 993 66 989 E-post: liv.marie.opstad@fmmr.no 1 Tilsyn med introduksjonsprogrammet Vedtak

Detaljer

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar

Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Når det virkelig gjelder. Effektiv organisering av statlege forsterkingsressursar Alfred Bjørlo, ordførar i Eid kommune og Utvalsmedlem Mandat 1. Gjennomgå organiseringen av Sivilforsvaret, Heimevernet

Detaljer

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012

RAPPORT VEILEDNING. Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 12 RAPPORT VEILEDNING Brannvesenets tilsynsaksjon 2012 Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2012 ISBN: 978-82-7768-295-2 Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien Brannvesenets

Detaljer

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn? Avd.direktør Elisabeth Longva, DSB 24.Mai 2016 Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Betydning av

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer