FEVIK kl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FEVIK 09.09.2015 kl. 0915-1000"

Transkript

1 KURS SAMFUNNSMEDISIN FEVIK kl INNHOLD Beredskap og organisering på regionalt nivå og kommunalt nivå Hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og kommunene. FOKUS PÅ: Helsemessig og sosial beredskap som en del av det helhetlige beredskapsarbeidet Helhetsforståelse og tips om samhandling Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: og Telefaks: FEVIK KL Se vår hjemmeside:

2 Krise En situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer grunnleggende verdier (liv, helse, miljø eller økonomiske interesser) og krever tiltak umiddelbart 2

3 Norges beredskap bygger på fire hovedprinsipper: Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, beredskapsforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse. Alle myndigheter sentralt, regionalt og lokalt skal planlegge for å videreføre og løse viktige oppgaver i en krisesituasjon. Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise. Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. I praksis betyr dette at kommunene har det primære ansvaret for å håndtere de fleste kriser som måtte oppstå i fredstid. Ved alvorlige kriser vil hele eller viktige deler av krisehåndteringen bli styrt av regionale eller sentrale myndigheter. I en sikkerhetspolitisk krise eller krig er det behov for sterk sentral styring. I slike tilfeller vil Regjeringen sette i verk en rekke tiltak som er forberedt på forhånd. Samvirke/samordning Enhver myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering.

4 FOREBYGGE FREMFOR KRISELØSENDE

5 Regjeringen Statsministerens kontor LEDER- DEP DEP DEP JBD Regjeringens kriseråd (RKR) Direktorat KSE Fylkesmannen Kommunene

6 Organisering atomberedskap i Norge Ny kgl. res. av 23 aug Departementer Kriserådet Kriseutvalget for atomberedskap Statens strålevern ( leder, medlem, sekretariat) Statens strålevern Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Forsvaret Helsedirektoratet Kystverket Mattilsynet Politidirektoratet Utenriksdepartementet Fylkesmannen Kriseutvalgets rådgivere Bioforsk Fiskeridirektoratet Forsvarets forskningsinstitutt Havforskningsinstituttet Institutt for energiteknikk Meteorologisk institutt Miljødirektoratet Nasjonalt folkehelseinstitutt Norges geologiske undersøkelser Norsk polarinstitutt Ullevål universitetssykehus HF Ullevål sykehus Universitetet for miljø og biovitenskap Veterinærinstituttet Kommunene Ytre etater DSB infopool

7

8 Kommunen spiller en viktig rolle i gjennomføringen av tiltak iverksatt av kriseutvalget 1. Sikring av område som er eller kan bli sterkt forurenset 2. Akutt evakuering av lokalsamfunn 3. Rensing av forurensende personer 4. Råd om opphold innendørs 5. Jod tabletter 6. Tiltak i næringsmiddelproduksjon 7. Kostholdsråd 8. Andre konsekvensreduserende tiltak

9 Eksempelskisse FM organisasjon

10 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

11 Noe av grunnlaget for FM beredskapsarbeid Fylkesmannsinstruksen av 1979 Kgl. res. av 19. juni Instruks for fylkesmannens og Sysselmannens arbeid med samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering. Ny kgl. res. av 23 aug Atomberedskap sentral og regional organisering Lov om planlegging og byggesaksbehandling av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven) (rettelser) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret av 25. juni 2010 nr. 45 (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift av 22. august 2011 Kommunal beredskapsplikt Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap m/forskrift Nasjonalt beredskapssystem (SBS + BFF) Tildelingsbrevet

12 POLITIET - FYLKESMANNEN Politiloven 27. I ulykkes og katastrofesituasjoner tilligger det politiet å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Inntil ansvaret blir overtatt av annen myndighet skal politiet organisere og koordinere hjelpeinnsatsen. Sistnevnte bestemmelse innebærer at politiet er gitt et sektorovergripende operativt ansvar ved ulykker og katastrofer i fred innenfor alle samfunnsområder. Dette samordningsansvaret kan senere overtas av Fylkesmannen når vilkårene for det er til stede. SAMARBEIDSAVTALE

13 FYLKESBEREDSKAPSRÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOMBEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB

14 Samordningsfunksjonen Tilsyn med kommuners, fylkeskommunens og regionale statsetaters kriseplanlegging Etablering av gjensidig informasjon/situasjonsbilde mellom berørte aktører når krisen inntreffer Sammenkalle fylkesberedskapsrådet, aktivt bidra til enighet Legge uenighet/uklarheter fram for Justisdepartementet Videreformidle ekstra ressurser til kommunene, avklare spørsmål fra kommuner, fylkeskommunen og regional statsforvaltning.

15 Hva gjør vi uansett hos fylkesmannen? Varsle berørte etater og kommuner Etablerer en oversikt over situasjonen Rapporterer situasjonen til ansvarlig myndighet (fagkanal) og evt DSB (samordningskanal) Fungerer som kommunikasjonsknutepunkt mellom kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet Veileder kommuner, regionalt nivå og ansvarlig myndighet

16 Lov av 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap, som trådte i kraft 1. juli 2001 Loven er en samlet beredskapslov som omfatter alle helsetjenester og sosialtjenester, og bestemmelsene i loven kan gjøres gjeldende både under kriser i fred og krig. Formålet med loven er å ".. bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid". Målet er å utnytte de ressurser helsevesenet rår over der det trengs. Helsemyndighetene er også avhengig av et godt samarbeid med andre myndigheter som har ansvar i slike situasjoner, som politi, brannvesen, Fylkesmannen og Forsvaret. I tillegg finnes det beredskapsbestemmelser i smittevernloven, strålevernloven og øvrig helselovgivning.

17 Hvem omfattes av loven? Helse- og sosialtjenesten Private som tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen Næringsmiddelkontrollen (Mattilsynet), herunder offentlige og private laboratorier Vannverk Apotek, grossister og tilvirkere av lege-midler Fylkesmannen i Aust-Agder 17

18 Innholdet i loven ROS (krav til oppdatering) Beredskapsplaner (krav til oppdatering) Kriseorganisering, sikre forsvarlig drift samordning med andre (krav til øvelser og kompetanse, beskyttelsesutstyr) Informasjon til befolkningen Samordnet beredskapsplanene internt og mot eksterne Virksomheten skal sørge for tilfredsstillende forsyninger av viktige legemidler, materiell, utstyr og personell

19 Kapittel V. Kommunal beredskapsplikt 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse 15. Kommunal beredskapsplikt beredskapsplan for kommunen

20 1. Formål Forskriften skal sikre at kommunen ivaretar befolkningens sikkerhet og trygghet. Kommunen skal jobbe systematisk og helhetlig med samfunnssikkerhets-arbeidet på tvers av sektorer i kommunen, med sikte på å redusere risiko for tap av liv eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Forskrift gjeldende fra Plikten omfatter kommunen som myndighet innenfor sitt geografiske område, som virksomhet og som pådriver overfor andre aktører.

21 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte:

22 Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet

23 Analysen skal som et minimum omfatte: f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risikoog sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.

24 OBS Skoleskyting skal fra inngå som eget analysetema i den helhetlige ROSanalysen! 24

25 3. Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen: a) utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet b) vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter plan- og bygningsloven

26 4. Beredskapsplan Kommunen skal være forberedt på å håndtere uønskede hendelser, og skal med utgangspunkt i den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen utarbeide en overordnet beredskapsplan. Kommunens overordnede beredskapsplan skal samordne og integrere øvrige beredskapsplaner i kommunen. Den skal også være samordnet med andre relevante offentlige og private krise- og beredskapsplaner.

27 4. Beredskapsplan Beredskapsplanen skal som et minimum inneholde: a) en plan for kommunens kriseledelse som gir opplysninger om hvem som utgjør kommunens kriseledelse og deres ansvar, roller og fullmakter, herunder hvem som har fullmakt til å bestemme at kriseledelsen skal samles b) en varslingsliste over aktører som har en rolle i kommunens krisehåndtering. Kommunen skal informere alle som står på varslingslisten om deres rolle i krisehåndteringen c) en ressursoversikt som skal inneholde opplysninger om hvilke ressurser kommunen selv har til rådighet og hvilke ressurser som er tilgjengelige hos andre aktører ved uønskede hendelser. Kommunen bør på forhånd inngå avtaler med relevante aktører om bistand under kriser d) evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen e) plan for krisekommunikasjon med befolkningen, media og egne ansatte Beredskapsplanen kan utarbeides som en handlingsdel til kommunedelplanen i henhold til plan- og bygningsloven.

28 5. Samarbeid mellom kommuner Der det er hensiktsmessig bør det etableres samarbeid mellom kommuner om lokale og regionale løsninger av forebyggende og beredskapsmessige oppgaver, med sikte på best mulig utnyttelse av de samlede ressurser. Hver kommune skal ha en egen beredskapsplan og helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i henhold til forskriften.

29 6. Oppdatering/revisjon Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan og bygningsloven) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommunens beredskapsplan skal til enhver tid være oppdatert, og som et minimum revideres en gang pr. år. Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert.

30 7 Øvelser og opplæring Kommunens beredskapsplan skal øves hvert annet år. Scenarioene for øvelsene bør hentes fra kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunen skal øve sammen med andre kommuner og relevante aktører der valgt scenario og øvingsform gjør dette hensiktsmessig. Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner.

31 8. Evaluering etter øvelser og uønskede hendelser Kommunen skal etter øvelser og uønskede hendelser evaluere krisehåndteringen. Der evalueringen gir grunnlag for det skal det foretas nødvendige endringer i risiko- og sårbarhetsanalysen og beredskapsplaner.

32 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt.

33 10 Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter denne forskriften. Tilsynet skal følge bestemmelser i kapittel 10A i lov 25. september nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

34 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko- og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser. Vi skal bidra til beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

35

36 Innhold i ROS Agder Forord Sammendrag Del 1 Innledning Del 2 Beskrivelse av sårbarhet på Agder Del 3 Analyser av infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 16 infrastrukturer og funksjoner er analysert Del 4 Analyse av uønskede hendelser 24 hendelser er analysert Del 5 Oppsummering og veien videre

37 Del 3 Analyse av 16 infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner 3.1 Infrastruktur og funksjoner generelt 3.2 Energiproduksjon og forsyning 3.3 Vann- og avløpsnett 3.4 Tele- og datanett 3.5 Transportnett og tjenester, veg 3.6 Transportnett og tjenester, jernbane 3.7 Transportnett og tjenester, sjø 3.8 Transportnett og tjenester, luft 3.9 Bank- og finanstjenester 3.10 Sykehus- og helsetjenester 3.11 Informasjon og kommunikasjon ved kriser på Agder 3.12 Matvareproduksjon og distribusjon 3.13 Ledelse og polititjeneste 3.14 Brannberedskap på Agder 3.15 Drivstofforsyning på Sørlandet 3.16 Kommunenes infrastruktur og samfunnsfunksjon 3.17 Tverrsektorielle sammenhenger

38 HENDELSER MODERAT RISIKO 2 - Storflom 3 - Skred 6- Jernbaneulykker HENDELSER MIDDELS RISIKO Risikomatrise - uønskede hendelser oppfølging HENDELSER HØY RISIKO 14 Brann institusjon 15 Stor skogbrann 20 - Dyresykdom 21 - Plantesykdom 16 Brann i trehusbebyggelse 22-Alvorlig h. off s 13-Datasvikt 4- Akutt vær 19 Epedemier 12-Strømsvikt 8 -Skipsulykker 9 Forurensning land 10 Forurensning sjø 11 - Industriulykker 5 - Vegtrafikkulykker 1- FLOM 7 -Flyulykker 17 -Atomulykker 18 -Dambrudd

39 Tverrsektorielle sammenhenger

40 Hendelser - eksempler 2004 Tsunamien DEN UKJENTE HENDELSEN 2010 Vulkanskyen fra Island lammet lufttrafikken 22. juli 2011 bombeangrepet på regjeringskvartalet og massakren på Utøya Ukjent : Omfang Geografisk ikke forventet Tidsmessig Type ikke inntruffet tidligere Årsak Klimautviklingen Ny teknologi Økt gjensidig avhengighet Globaliseringen

41 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre hendelser

42

43

44 Vår Virksomhetsidé i forhold til beredskap Vi skal bidra til god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering.

45 KRISELEDELSE XXXX KOMMUNE Kriseledelse Info Publikumstjeneste EPS Ressurser 1.hjelp SKADESTED EPS LRS SSHF

46 FYLKES BEREDSKAPS RÅD Fylkesmann Ass.fylkesmann ATOM BEREDSKAPS UTVALGET KRISESTAB 46

47 Varsling og rapportering

48 Tilsyn og øvelsesplanlegging en prosess sammen med kommunen, men styrt av fylkesmannen AUST-AGDER MODELLEN 6-8 uker 2-4 uker 2 uker 3-4 uker Varsel om tilsyn, opplæring og øvelser Prosessen starter i kommunen. Oppdatering av planverk Økt fokus på ansvar og oppgaver i kommunen Forberedelser til intervjuer Økt ledelsesfokus IK-gjennomgang Tilsyn Situasjonsbildet i kommunen registreres. Oppdaterte dokumenter Ansvar og oppgaver tydeliggjøres Styrke og svakheter avdekkes Øvelsestema vektlegges sterkt som et ledd i bevisstgjøringen Rapport etter tilsyn konkretiserer utfordringene Tidsplan for oppfølging Faglig påfyll Faglig påfyll basert på funn og ønsket utvikling mot øvelsen. Opplæring i presse og informasjonstjenste Tema dag om øvelsesscenario Opplæring i internkontroll, ROSanalyse Erfaringsoverføring fra tidligere øvelser Beredskapsdag Beredskapsdag for kommunens ansatte og berørte etater Kommuneledelsen gjennomgår kommunens målsettinger for beredskapsarbeidet, internkontroll systemet, rapporten etter tilsynet og planen for oppfølging. ROS, forebyggende arbeid og planverk presenteres. Øvelsesplanleggingen starter sammen med kommunen En omfattende dag med svært mange deltakere som informeres om involveres i kommunens beredskapsarbeid. Jfr Beredskapsforskriftens 1 Varsl. øvelse Fullsk. øvelse Dag 1 varslingsøvelse Dag 2 fullskalaøvelse Varsling og kontroll av oppfølging. Fullskalaøvelse eller en skrivebordsøvelse med bred deltakelse gjennomføres over en hel dag. Øvelse scenario er basert på fylkes-ros, kjøres temavis gjennom i alle 15 kommunene før nytt tema velges, Øvelsen er basert på relevante funn behov for utvikling registrert tidligere i prosessen Øvelsen er læringsarena for kommuner som skal ha øvelse senere og andre berørte etater. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE

49 Videre prosess 6 uker 1 år I LØPET AV 4 ÅR ER ALLE KOMMUNENE ØVET OG VI ER KLAR TIL STOR ØVELSE PÅ SAMME TEMA FOR KRISETAB OG FYLKESBEREDSKAPSRÅDET Rapport etter øvelsen Rapport etter standard mal med konkrete oppfølgingspunkter, tidsfrister og ansvarsfordeling. Rapporten utarbeides i et samarbeid mellom kommunen og fylkesmann. Rapporten oversendes kommuner og etater som skal øves for erfaringsoverføring Kommunen rapporterer til fylkesmannen etter oppfølging av rapporten Rapporten gjennomgås med kommuneledelsen og aktuelle etater med konkretisering av tiltak, ansvar og tid til oppfølging Videreutvikling av tilsyn og øvelser Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser øker fokus, treffsikkerhet og omfang på etterfølgende tilsyn og øvelser. Erfaringene samles og etter ca 1/3 av kommunene er fulgt opp inviteres alle kommunene i fylket til erfaringsoverføring Etterfølgende kommuner, berørte etater og fylkesmannen bedrer sine muligheter til å lykkes på deres øvelser. Etterfølgende øvelser styrkes basert på erfaringsoverføring og regional utvikling. Erfaringsvis er det en vesentlig nivå hevning på etterfølgende øvelser. Når alle kommunene har gjennomgått prosessen samles erfaringene og overføres til relevante aktører. Tilsyn og øvelser videreutvikles. Erfaringene inn i ROS Erfaringene samles og en omfattende øvelse som gjennomføres for fylkesmannens krisestab og fylkesberedskapsrådet og 2-3 kommuner Basert på erfaringer under tilsyn og øvelser oppdateres eget planverk, erfaringene overføres til egen krisestab og fylkesberedskapsrådet gjennom en temadag. Øvelsen planlegges i prosess med involverte. Mange deltar derfor på foregående øvelser, temadager og andre arenaer for erfaringsoverføring. Erfaringene samles i en temadag 2-4 uker før øvelsen for fm krisestab og fylkesberedskapsrådet. Svært brei målgruppe og alle som skal delta på etterfølgende øvelse deltar med flere aktører. Øvingsbestemmelser med etatsvise målsettinger presenteres under temadagen og kommer samtidig ut skriftlig. Det stilles krav til forberedelser til øvelsen. Første punkt på øvelsen er en etatsvis /kommunevis orientering om hvilke forberedelser som er gjort, hvilke beredskapstiltak som allerede er gjort ansvar og oppgaver Alle bedrer sine muligheter til å lykkes gjennom denne styrte prosessen Regional øvelse har bred deltakelse (inkl infomedarbeidere og mange observatører) dette sikrer god erfaringsoverføring Rapport og erfaringer føres tilbake til fylkesros, planverk og konkrete oppfølgingstiltak. Nytt tema i ROSAGDER velges for tilsvarende prosess. I LØPET AV 4 ÅR ER FYLKESROS REVIDERT AV DE ENKELTE ETATER OG VI HAR GJORT ET DYPDYKK PÅ TEMAET VI HAR BRUKT PÅ ØVELSENE

50 STATLIGE ETATER, PRIVATE, MEDIA, FOLKEOPPLYSNING KONKRETE OPPFØLGINGSTILTAK REGIONALT FOREBYGGE SKADEBØTE OVERORDNET HEHHETLIG ROS I KOMMUNENE FOREBYGGENDE TILTAK SKADEBØTENDE TILTAK KOMMUNALE PLANER KRISEPLAN TILTAKSKORT BASERT PÅ HELHETLIG ROS MANGLER OFTE: HELHET ANSVAR OG OPPGAVER (ANLS) HARMONISERING INTERNKONTROLL OPERATIVITET INTERKOMMUNALT SAMARBEID SEKTORVISE ROS FAGSPESIFIKKE PLANER Helse og sosial beredskap Smittevern Skole og barnehager Vannforsyning TILTAKSKORT

51 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! SPØRSMÅL?

KRISTIANSAND 04.03.2014 kl. 0915-1000

KRISTIANSAND 04.03.2014 kl. 0915-1000 KURS SAMFUNNSMEDISIN NOE OM : KRISTIANSAND 04.03.2014 kl. 0915-1000 Beredskap og organisering på regionalt nivå hvorfor og hvordan kan beredskapsarbeidet følges opp i et samspill mellom fylkesmannen og

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Ny lov og forskrift kommunenes rolle. Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Ny lov og forskrift kommunenes rolle Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Samfunnsavdelingen Fagdag ROS Lister 19. oktober 2011 Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret Kortnavn:

Detaljer

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell

Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog. Krav og hjelp. ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell Info-møte i Norheimsund 9. mars 2012 om interkommunal kommunegeolog Krav og hjelp ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Utdrag frå: Kgl. res. av 18. april 2008 - Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb 1 Dette har jeg tenkt å snakke om: Kort om kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune

13TC. Oversendelse av endelig rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt Alstahaug kommune STIS 131 Fylkesmannen i ;4 NORDLAND Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Sandnessjøen 31)(6)- 2 ),23,2b/i5 13TC Saksb.: SUje Johnsen e-post:fmnosjo@fylkesmannen.no Tlf: 75531685/41797641 Vår dato:25.11.13 Sak:2013/4982

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer

Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Atomberedskapen i Norge. Roller, ansvar og utfordringer Inger Margrethe Hætta Eikelmann Atomberedskapskonferanse Fredrikstad 6. november 2014 Seksjon nordområdene: Svanhovd miljøsenter (Sør-Varanger) og

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt

Kommunal beredskapsplikt Kommunal beredskapsplikt Harald Rasmussen 11. Mai 2015 Dette vil jeg komme innom Kort om DSBs roller og oppgaver Samfunnssikkerhet i kommunen Kommunal beredskapskplikt det helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012

Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 15. mars 2012 SAK NR 020-2012 ORIENTERINGSSAK - REGIONAL BEREDSKAPSPLAN Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen

ROS Agder. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy. Samfunnsavdelingen ROS Agder Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnsavdelingen Geoanalyseworkshop 27. november 2013 Grunnprinsipper for beredskap - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup

Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer. Geir Henning Hollup Atomberedskapen i Norge Ansvar, roller og utfordringer Geir Henning Hollup Noen mulige atomhendelser https://eurdep.jrc.ec.europa.eu Dimensjonering av norsk atomberedskap Alltid en utfordring i beredskapsarbeidet

Detaljer

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 Formatert: Bredde: 8.5", Høyde: 11" Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunele helse- og omsorgstjenester av

Detaljer

Strålevernets forventninger til fylkesmannen

Strålevernets forventninger til fylkesmannen Strålevernets forventninger til fylkesmannen Morten Sickel Seksjon for beredskap www.nrpa.no Statens strålevern Landets fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet Ansvar fra trådløse nettverk til atomkraftverk

Detaljer

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk

Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet hvordan kan disse løses interkommunalt et overblikk Nasjonal regionrådskonferanse Narvik 23. 24. august 2010 Refleksjoner v/erik Furevik Det skjer ingen ulykke uten

Detaljer

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse Helhetlig risikoog sårbarhetsanalyse ROS ROS grunnsteinen i kommunens beredskapsarbeid Sivilbeskyttelsesloven 14 Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Oppfølgingsplan ROS Agder, Foto: Vest-Agder sivilforsvarsdistrikt, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt, Anders Martinsen- Agder Energi, Aust-Agder sivilforsvarsdistrikt. Oppfølgingsplan ROS Agder, 2017-2020 Per 12. desember 2016 1

Detaljer

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? E E Dom: P5004980 (151765-3) n' ANALYSE El. VVVV ÅTT ~ HELHETLIGE ROS» Vedtatt av kommunestyret 19.06.2012, sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho? ~ '6 Mouélt Helhetlig ROS-analyse

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2016 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: Grafisk produksjon: 978-82-7768-380-5

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap. www.nrpa.no Atomulykker Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet Atomberedskapen i Norge roller og ansvar Risiko - scenario

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Strand kommune 28. april 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Strand kommune, postboks 115, 4126 Strand Kontaktperson i kommunen: Asgeir

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Handlingsprogram 2015

Handlingsprogram 2015 Handlingsprogram 2015 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2014 2017 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke Vedtatt i fylkesutvalget i møte 09.06.2015, sak 58/15 Foto: NVE Innhold 1.

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal T I L S Y N

Fylkesmannen i Møre og Romsdal T I L S Y N T I L S Y N T I L S Y N 9. Dokumentasjon Kommunen skal kunne dokumentere skriftlig at forskriftens krav er oppfylt. 10. Tilsyn Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune I hht forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 skal kommunen a. utarbeide langsiktig mål, strategier, prioriteringer og plan

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Kvitsøy kommune 27. mai 2014 Tidsrom for tilsynet: 2014 Kommunens adresse: Kvitsøy kommune, 4180 Kvitsøy Kontaktpersoner i kommunen: Monica Buvig

Detaljer

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef

Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet. Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef Trusselbildet i Østfold og kommunenes rolle og ansvar i beredskapsarbeidet Espen Pålsrud fylkesberedskapssjef 1. Risikobildet nasjonalt og i Østfold 2. Overordnede krav til kommunene 3. Kravene i kommunal

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Den kommunale beredskapenfungerer

Den kommunale beredskapenfungerer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Den kommunale beredskapenfungerer den? Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar Fylkesmannen skal Beredskapsinstruksen samordne samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i fylket

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger

Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Atomberedskap ansvar, roller og Atomberedskap ansvar, roller og forventninger Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap www.nrpa.no Vakttelefon 67 16 26 00 Agenda Litt om Strålevernet

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Vestre Toten kommune Dato for tilsyn: 2. november 2016 Tilsynsgruppe: Gro Taraldsen seniorrådgiver Tord E. Smestad

Detaljer

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Agenda Det legale grunnlaget Systematisk tilnærming ROS-analyse og oppfølging Komm. og info. Samhandling Handlingsevne

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON

VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON VEDLEGG UTFYLLENDE INFORMASJON Vedlegg 1 Tiltak fra Kriseutvalget: Tiltaket innebærer: Kommunens planlegging for gjennomføring av tiltaket: Kommunens tiltak: 1. Pålegge sikring av områder som er sterkt

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene

RAPPORT. Kommuneundersøkelsen. Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene RAPPORT Kommuneundersøkelsen 2015 Status for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunene Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2015 ISBN: 978-82-7768-361-4 Grafisk

Detaljer

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse.

Bjugn kommunen har flere ROS- analyser som er gjennomført de siste årene, men de er ikke sammenstilt i en helhetlig analyse. 1.Helhetlig Ros Bjugn kommune 1.1Sammendrag Risiko- og sårbarhetsanalyse Helhetlig ROS-analyse for Bjugn kommune inneholder en gjennomgang av alvorlige kriser og ulykker som kan ramme Bjugnsamfunnet. Analysen

Detaljer

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune

Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune Saksb.: Karsten Steinvik e-post: fmnokst@fylkesmannen.no Tlf: 755 31 652 Vår ref: 2015/2811 Deres ref: Vår dato: 20.12.2015 Deres dato: Arkivkode: Tilsyn med kommunal beredskapsplikt i Tjeldsund kommune

Detaljer

SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP

SAMFUNNSTRYGGLEIK OG BEREDSKAP Kommunenr.: Tal innbyggjarar: Kommunenamn: Folketalsutvikling: TILSYNSINFORMASJON Dato for dette tilsynet: Dato for formøte: Dato for førre tilsyn: Dato for sluttmøte: Ev. dato for oppfølgingsmøte: Dato

Detaljer

Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det?

Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Lovfestet kommunal beredskapsplikt Hva innebærer det? Nettverkssamling for kommunene, Egersund 8.-9.6.2010 Seniorrådgiver Line Aspøy Berge Seniorrådgiver Gry Evensen Fylkesberedskapssjef Reidar Johnsen

Detaljer

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark

Handlingsplan Fylkes-ROS for Telemark Handlingsplan 2013-2016 Fylkes-ROS for Telemark «Fylkesmannen skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i fylket, samt ha oversikt over og samordne myndighetenes krav og forventninger til kommunenes samfunnssikkerhets-

Detaljer

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. Logo XX kommune Delavtale mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) om omforente beredskapsplaner og planer om den akuttmedisinske kjede, jf. Overordnet samarbeidsavtale pkt 4.2.d)

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen Presentasjon av veileder Seniorrådgiver Karen Lie 02.09.2014 Endelig! Vi har fått Sivilbeskyttelsesloven

Detaljer

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet

VENNESLA KOMMUNE. Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet VENNESLA KOMMUNE Internkontroll Kvalitetssikringssystem for beredskapsarbeidet Bakgrunn Direktoratet for sivilt beredskap laget i mai 2001 en veileder om: Systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar 2016. Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Samfunnsplanlegging for rådmenn Solastrand hotell 14.januar 2016 Guro Andersen Seniorrådgiver DSB Hva skal jeg snakke om? Kort om DSB Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid: Kommunal beredskapsplikt

Detaljer

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms

Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune. Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Kommunebilde 2012 beredskap for fjellskred ved Nordnes Lyngen kommune Et grunnlag for dialog mellom Lyngen kommune og Fylkesmannen i Troms Sist oppdatert: 22. november 2012 Innhold 1 Innledning... 3 2

Detaljer

Beredskap i Vestfold hvem og hva?

Beredskap i Vestfold hvem og hva? Beredskap i Vestfold hvem og hva? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef i Vestfold Fylkesmannen i Vestfold 22.06.2015 Forfatter: 1 Særpreg Vestfold Korte avstander Forholdsmessig rolig natur Godt med ressurser

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap

Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) i kommunenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap Kommunene i Vestfold, Stavern 20. november 2013 1 ROS - nøkkelen til godt samfunnssikkerhetsarbeid? God risikobevissthet

Detaljer

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene?

Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Lovfesting kommunal beredskapsplikt hva gir avvik i tilsynene? Nettverkssamling for kommunene Utstein kloster 19.5.2011 Mål, hensikt, intensjon Samfunnssikkerhet vurdert i mer HELHETLIG PERSPEKTIV Komplettere

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Fylkesmannen i Rogaland

Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmannen i Rogaland Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Sandnes kommune 12. juni 2013 Kommunens adresse: Sandnes kommune, Pb. 583, 4305 Sandnes Tidsrom for tilsynet: 2013 Kontaktperson

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører

SAKSFREMLEGG. * Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til kommunens beredskapsråd: NAVN TELEFON JOBB. MOBIL- TELEFON Ordfører SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/542-5 Arkiv: X20 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: BEREDSKAPSARBEID I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: * Kommunestyret

Detaljer

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651

Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Stabssjef Asbjørn Lund (Fylkesberedskapssjef) fmopalu@fylkesmannen.no Telefon: 61 26 60 40 Mobil: 911 62 651 Sette stemning Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Ingen sektor kan

Detaljer

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune. fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF.

Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs hospital HF. ST OLAVSHOSPITAL *UNIVE RSITETSSYKEHU SET I TRO ND HEIM -Fra bord til bell Tjenesteavtale 11 for omforente beredskapsplaner mellom Værnesregionen ved kommunene Tydal, Selbu, Stjørdal, Meråker og St. Olavs

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Øvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef

Øvingsserie «Ekstremvær» Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Øvingsserie «Ekstremvær» 2014-17 Yngve Årøy Fylkesberedskapssjef Beredskapsstaben Temadag om ekstremvær 14. juni 2016 Hvorfor er vi her i dag? Hensikten med dagen er å gi alle deltakerne et faglig påfyll

Detaljer

KRISEPLAN TYNSET KOMMUNE

KRISEPLAN TYNSET KOMMUNE TYNSET KOMMUNE Sist endret: 26.05.14 Godkjent av kommunestyret i Tynset: 27.02.07 Revidert av kommunestyret: 02.10.12 KRISEPLAN TYNSET KOMMUNE INNHOLD 1.1 Planens grunnlag (hjemmel) og omfang... 3 1.2

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013

Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 14. mars 2013 SAK NR 018-2013 REGIONAL BEREDSKAPSPLAN RULLERING Forslag til vedtak: 1. Styret tar den regionale beredskapsplanen til etterretning.

Detaljer

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging

Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging Lovhjemmel for ROS i arealplanlegging v/ Odd Bjørn Suvatne Farsund 28. november 2011 Organisasjon Fylkesmannen i Vest-Agder Ann-Kristin Olsen - Fylkesmann Tom R. Egerhei - Ass. fylkesmann Informasjonsrådgiver

Detaljer

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune.

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune. SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap Lunner kommune www.fylkesmannen.no/oppland 2 Dato for tilsyn: 15. november 2012 Tilsynsgruppe: rådgiver Berit Myhren

Detaljer