Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Transkript

1 Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen: Forslag til metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og konsekvenser Utført av arbeidsgruppen for samlede konsekvenser for faggruppen for Nordsjøen TA-nummer: 2782/2011 1

2 Forord Regjeringen signaliserte i St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) at denne vil danne utgangspunkt for arbeidet med helhetlige forvaltningsplaner for andre norske havområder. Stortinget har gjennom behandlingen av forvaltningsplanen gitt sin tilslutning til utarbeidelse av helhetlige forvaltningsplaner for de andre havområdene. Arbeidet med forvaltningsplanene for Barentshavet-Lofoten og Norskehavet (St.meld. nr. 37 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (forvaltningsplan)) har gitt en modell for utarbeidelse av en tilsvarende forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Mye er lært underveis i arbeidet med de to første forvaltningsplanene, og mange av de samme grepene kan benyttes i arbeidet med Nordsjøen-Skagerrak. Generell bakgrunn fra rapporter på enkelte tema fra både arbeidet med Barentshavet-Lofoten og Norskehavet forventes også i en viss grad å kunne overføres til forholdene i Nordsjøen-Skagerrak. Nordsjøen og Skagerrak er et havområde som vi deler med sju andre land. Miljøfokus og miljøinnsats i disse landene er viktig for utviklingen, både med hensyn til økosystemer og ressurser. Det internasjonale havmiljøsamarbeidet er derfor nødvendig for å få til en god forvaltning i havområdet. Regjeringen har derfor lagt opp til at Norge skal være en pådriver i arbeidet med økosystembasert havforvaltning. Forankret i mandatet for faggruppen ble det etablert ei arbeidsgruppe som skulle skal legge fram et forslag til metodikk for sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser (og samvirkende effekter mellom disse). Direktoratet for naturforvaltning har ledet gruppen og har hatt ansvar for utarbeidelse av notatet. Arbeidsgruppen har bestått av: Direktoratet for Naturforvaltning Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Kystverket Oljedirektoratet NVE Sjøfartdirektoratet Statens forurensningstilsyn Cecilie Østby, Anne Britt Storeng, Thorbjørn Thorvik, Modulf Overvik Gro van der Meeren Rolf Jørn Fjærbu Tor Fadnes Gudmund Bartnes Geir Høvik Hansen, Jens Henning Koefoed Marianne Kroglund, Christine Olseng 2

3 Innhold Innhold Innledning Bakgrunn Metodegruppens mandat Merknader til arbeidet Oppfylling av mandatet Anbefalinger for senere arbeid Metodikk i sektorutredninger Felles metodikk Metodikk for utredning av konsekvenser i de enkelte sektorutredninger Samordning mellom sektorutredningene Forslag til metodikk for sammenstilling av konsekvenser Statusbeskrivelse for miljøtilstanden Samlet vurdering av resultatene fra sektorutredningene Sammenstilling av påvirkninger Miljøkonsekvenser knyttet til den enkelte sektor Samlede konsekvenser for utredningstema Sammenstilling av miljømessige konsekvenser Særlig verdifulle områder Utfordringer / begrensinger Håndtering av risiko for akutt oljeforurensing Vedlegg

4 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Regjeringen har satt i gang en prosess for å etablere en helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak. Formålet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, skipstrafikk og petroleumsvirksomhet innenfor rammene av en bærekraftig utvikling. Forvaltningsplanen skal baseres på kunnskap om konsekvenser som kan påvirke miljøtilstanden, ressursgrunnlaget, samfunnsforhold og/eller mulighetene til å utøve annen næringsaktivitet i havområdet. Først og fremst gjelder dette mulige effekter av næringsaktivitet knyttet til havområdet (petroleumsvirksomhet, fornybar energiproduksjon, fiskeri inkludert havbruk, og skipstrafikk), landog kystbasert aktivitet, samt effekter av klima, havforsuring og langtransportert forurensning. Det skal utarbeidet i seks parallelle utredninger: Utredning av konsekvenser av petroleumsvirksomhet Utredning av konsekvenser av fornybar energiproduksjon Utredning av konsekvenser av fiskeri Utredning av konsekvenser av sjøtransport Utredning av konsekvenser av land og kystbasert aktivitet Utredning av konsekvenser av klima, havforsuring og langtransporterte forurensning Utredningene skal sammen gi grunnlag for å se på konsekvenser av samlet påvirkning på Nordsjøen og Skagerrak. I tillegg vil Arealrapporten (Ottersen et al 2010), utgjøre et underlag for disse vurderingene. 1.2 Metodegruppens mandat Metodegruppen brukte de første møtene til å utarbeide et forslag til mandat for det videre arbeidet med metodikken for vurderingene av de samlede konsekvensene. Mandat for metodegruppen (omtalt som arbeidsgruppen under) som avklart med Faggruppen er gjengitt under: Arbeidsgruppen skal legge fram et forslag til metodikk for sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser (og samvirkende effekter mellom disse). Metodikken skal sikre at konsekvensene spesielt belyses for de særlig verdifulle områdene som identifiseres i arealrapporten. 1. Arbeidsgruppen er nedsatt av faggruppen for Nordsjøen. Gruppen består av representanter fra: Klima og forurensningsdirektoratet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet (HI), Oljedirektoratet (OD), Sjøfartsdirektoratet, Kystverket, Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). DN leder arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal løpende vurdere om gruppen har den kompetanse som er nødvendig for å løse oppgaven, og ved behov foreslå for faggruppen en eventuell utvidelse av arbeidsgruppen. 2. Arbeidsgruppen skal legge fram et forslag til en omforent metodikk som skal ligge til grunn for sektorutredninger og sammenstilling av samlet påvirkning og konsekvenser. Metodikken skal inn i fellesdelen i utredningsprogrammet, og dermed også første del av de seks sektorprogrammene. Metodikken skal sikre at alle sektorutredninger i størst mulig grad bygger på samme forutsetninger, slik at resultater blir så sammenlignbare som praktisk mulig når vurderinger av samlede konsekvenser skal gjøres. Metodikken for å aggregere på tvers av 4

5 utredningstemaer og påvirkninger må være tydelig og etterprøvbar. Det er viktig at metodikken bidrar til at resultatene blir mest mulig beslutningsrelevante og tilpasset formålet. 3. I tillegg til (2) skal arbeidet munne ut i: a. anbefalinger om hvordan utredningsprogrammene skal utformes innspill til en felles mal (jf punkt i mandatet fra styringsgruppa), både fellesdelen og de sektorvise programmene. b. en anbefalning om hvilke utredningstemaer/økosystemkomponenter som bør inngå i utredningsprogrammene. Det er viktig å synliggjøre sammenhenger mellom påvirkninger og valgte/anbefalte utredningstemaer. Det er videre viktig å synliggjøre/identifisere utredningstemaer/økosystemkomponenter som kan inngå i et helhetlig overvåkingssystem (påvirkningsindikatorer). c. anbefalinger om evt. behov for samordning av konsekvensvurderinger mellom de ulike sektorutredningene, eks. for grupper av miljøverdier (sjøfugl, fisk etc.) eller typer av påvirkninger d. et forslag til hvordan ulykkesrisiko og dens utvikling over tid kan fremstilles i de ulike sektorene og samlet på tvers av sektorene. e. en vurdering av om, og i så fall hvordan miljørisiko kan integreres i metodikk for sammenstilling av konsekvenser, samt spille inn forutsetninger for miljørisikovurderinger/analyser i felles mal for de sektorvise utredningene (ref. pkt. 2). f. en vurdering av behov og mulighet for å beskrive arealbeslag som underlag for det videre utredningsarbeidet. g. en felles forståelse og definisjon av viktige begreper. 4. Arbeidet i arbeidsgruppen avgrenses til metodikk for vurdering av samlet påvirkning og samlede miljømessige konsekvenser. Samfunnsmessige konsekvenser skal håndteres av en egen arbeidsgruppe. Det er viktig at arbeidet i disse gruppene koordineres. Arbeidet bør bygge på metoder benyttet i forvaltningsplanarbeidet for Barentshavet og Norskehavet, men arbeidsgruppen bes om å vurdere hvorvidt metodene kan forbedres basert på erfaringer/ metoder i andre prosesser som OSPAR, ICES og EUs havstrategidirektiv, samt erfaringer fra oppdateringen av kunnskapsgrunnlaget for Barentshavet-Lofoten. 5. Metodikken skal kunne brukes i alle deler av havområdet, men det er viktig at den legger til rette for at konsekvensene innenfor de særlig verdifulle og sårbare områdene belyses særlig. 6. Metodikken bør sikre at konsekvensvurderingene i så stor grad som mulig bygger på økologisk relevant, eksisterende og oppdatert kunnskap om status for de menneskeskapte påvirkninger og status for relevante økosystemkomponenter. 7. Metodikken som utarbeides skal kunne brukes på aktivitet utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone sør for Stad 62 N, inkludert norsk del av Skagerrak, samt områder innenfor grunnlinja og utenfor norsk økonomisk sone der dette er relevant for å beskrive påvirkning og konsekvenser i forvaltningsplanområdet. 5

6 8. Arbeidsgruppen bes om å redegjøre for styrker og svakheter med den metodikken de foreslår, hvilke alternativer som er vurdert, samt foreslå hvordan metodikken kan forbedres i framtiden. 9. Arbeidet skal koordineres ift det øvrige arbeidet i faggruppen for Nordsjøen, i første omgang ift arbeid med aktivitetsrapportene og arealrapporten (fram til 1. juni 2011). Det er også viktig å se arbeidet i sammenheng med rapport om kunnskapsstatus og behov, samt indikatorrapporten. 10. Arbeidet bør koordineres, så langt det lar seg gjøre, med utviklingen av KU program for vindmøller i hav (Havvind-prosjektet). 11. Når arbeidet er avsluttet bør gruppen komme med en evaluering av metodikken basert på det arbeidet hvor metoden er benyttet samt en evaluering av prosessen. Metodegruppen har hatt følgende deltagere: Deltagere: Anne Britt Storeng Cecilie Østby Gro van der Meeren Marianne Kroglund Torbjørn Thorvik Modulf Overvik Svein Munkejord Geir Høvik Hansen Jens Hening Koefoed Rolf Jørn Fjærbu Gudmund Bartnes Jan Stenløkk Etat: Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Havforskningsinstituttet Klima og forurensingsdirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedrirektoratet 1.2 Merknader til arbeidet Oppfylling av mandatet Metodegruppen har følgende kommentarer til enkelte av punktene i mandatet: Punkt 3 d) og e): Metodegruppen har ikke kunnet besvare punktene fult ut. Punktene er omtalt under avsnitt 3.5. Punkt 9: Dette er et punkt som gruppen oppfatter ligger utenfor hva gruppen kan løse, og anbefaler at dette punktet videreføres til arbeidsgruppen som vil jobbe med selve sammenstillingen av påvirkninger og konsekvenser. Punkt 8 og 11: En vurdering av styrker og svakheter med metodikken som er foreslått, samt innspill til hvordan metodikken kan forbedres i framtiden bør gjennomføres av arbeidsgruppen som skal benytte metodikken i videre sammenstillinger av påvirkninger og konsekvenser i Nordsjøen (ref punkt 8). Likeledes bør den benyttede metodikken i etterkant evalueres av arbeidsgruppen som skal bruke metodikken i videre sammenstillinger av påvirkninger og konsekvenser i Nordsjøen (ref. punkt 11). 6

7 1.2.2 Anbefalinger for senere arbeid Arbeidet med metodikken for å gjennomføre økosystembasert forvaltning er et utviklingsarbeid, og metodikken som anvendes er under stadig utvikling. Metodikken som er blitt foreslått for Nordsjøen er videreutviklet basert på det som ble startet opp i Barentshavet og som ble tatt videre i Norskehavet. Selv om metodikk gjerne videreutvikles i forbindelse med det praktiske arbeidet under hver enkelt forvaltningsplan, bør man gjøre dette med tanke på at metodikken til slutt bør bli mest mulig felles for alle de tre forvaltningsplanene. Videreutviklingen bør derfor etter hvert forankres i de relevante gruppene som er etablert innenfor forvaltningsplansystemet. For Nordsjøen har gruppen vurdert muligheter for samordning med internasjonal utvikling av metodikk for vurdering av samlet belastning. I de internasjonale forumene som jobber med tilsvarende metodikk (havstrategidirektivet, HELCOM, OSPAR, ICES, mv) har man per i dag ingen ferdig metodikk eller verktøy som vi kan samordne oss mot. Gruppen har imidlertid, så langt det har vært mulig, hentet inspirasjon fra blant annet havstrategidirektivet (mhp systematisering av påvirkningsfaktorer) og ICES WG ECO (blant annet vurdering av arealpåvirkning). Det bør være en så tett sammenheng mellom det praktiske arbeidet med forvaltningsplaner for norske havområder, og den mer teoretiske utviklingen av metodikk for økosystembasert forvaltning som pågår internasjonalt som mulig. Så langt det er mulig bør relevant metodikk integreres i arbeidet med marine forvaltningsplaner nasjonalt. Dette betinger imidlertid nasjonal forankring hos de deltagende etatene (enighet om metoden). 2 Metodikk i sektorutredninger 2.1 Felles metodikk I program for utredning av konsekvenser Del I: Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser (fellesdelen) er det beskrevet en felles metodikk som skal benyttes så langt mulig i utredning av konsekvenser i de ulike sektorutredningene. I fellesdelen blir det gitt noen føringer for hvordan påvirkningsfaktorer skal grupperes og en oversikt over felles utredningstemaer, som skal benyttes så langt det er relevant, for utredning av effekter og miljøkonsekvenser (figur 1). Figur 1: Oversikt over hvilke aktiviteter som skal utredes og hvordan påvirkningsfaktorer skal grupperes og brukes opp mot felles utredningstemaer for utredning av effekter og miljøkonsekvenser. 7

8 Påvirkningsfaktorer Sektorutredningene skal beskrive type og omfang av sektorens påvirkning, i forhold til grupperingen som angitt i tabell V-1 i vedlegg. Sektorene skal supplere og spesifisere hvis det er noe som mangler i tabellen, for å dekke sektorens aktivitet. Felles utredningstema/undertema Det er etablert felles utredningstema for biologisk miljø (plankton, bunnsamfunn, fisk, sjøfugl, sjøpattedyr, strandsonen, verdifulle områder og økologiske relasjoner/prosesser), som skal omhandles i sektorutredningene. Innen hvert utredningstema ble det definert spesielle undertemaer som skulle belyses spesielt i utredningene. Se tabell V-2 i vedlegg. Dagens aktivitetsnivå / fremtidsbilde Miljøkonsekvensene som følge av de ulike påvirkningsfaktorene beskrives for utredningstemaene i fire ulike situasjoner; dagens aktivitetsnivå (2009) og fremtidsbilde (2030), samt aktuelle uhellssituasjoner, både i dagens aktivitetsnivå og i fremtidsbildet. 2.2 Metodikk for utredning av konsekvenser i de enkelte sektorutredninger De ulike sektorutredningene skal i utredningen av konsekvenser, benytte de felles utredningstemaene/ undertemaene, og supplere med eventuelle andre temaer som er relevante for sektoren/ påvirkningsfaktoren. Bruken av metodikk for analysering/vurdering av konsekvenser, både for ulike aktiviteter innen en sektor og mellom ulike sektorer, vil imidlertid variere blant annet med hva som er normal praksis for gjennomføring av slike vurderinger innen en sektor og hvilke aktører som gjennomfører vurderingene. Utredningene av konsekvenser forventes å variere fra kvantitative tallfestinger med til dels detaljert metodikk, til rent kvalitative vurderinger. 2.3 Samordning mellom sektorutredningene I følge den felles malen for utredning av miljømessige konsekvenser skal den enkelte sektorutredning utrede miljøkonsekvenser ut i fra tilgjengelig kunnskap og benytte faglig anerkjente metoder for å foreta slike analyser/vurderinger. Så langt det er faglig forsvarlig skal konsekvenser rapporteres kvantitativt, alternativt med faglige vurderinger så langt det er mulig. For å gjennomføre en samlet vurdering av sammenlignbare påvirkninger og konsekvenser fra alle sektorer, må sammenlignbare konsekvenser fra sektorutredningene rapporteres mest mulig enhetlig. Uten en omforent rapporteringsmal vil erfaringsvis konsekvenser i de enkelte sektorutredninger rapporteres på ulike formater og med ulike skaleringer, og det er derfor hensiktsmessig å anbefale hvordan konsekvenser bør beskrives fra sektorutredningene. I forbindelse med opparbeidelse av det faglige grunnlaget til forvaltningsplan for Barentshavet- Lofoten (St. meld. nr. 8 ( ), og forvaltningsplan for Norskehavet (St.meld. nr. 37 ( ) ble det utarbeidet skalaer for rapportering av konsekvenser fra sektorutredningene. Basert på erfaringer fra disse arbeidene, er det i dette arbeidet foreslått å gjøre noen ytterligere justeringer mhp hvordan konsekvenser rapporteres. Det foreslås at det i første omgang beskrives hvorvidt det er påvisbare forurensninger/ konsekvenser eller ei, eller eventuelt om konsekvensene er ukjente. Dersom det er påvisbare forurensinger/konsekvenser må eksponering og miljøkonsekvens så langt det er mulig dokumenteres og begrunnes, herunder nivåer og effekter av forurensing. Avslutningsvis er det ønskelig at det gjøres en vurdering av alvorlighetsgraden av alle identifiserte miljøkonsekvenser så langt det er faglig mulig, som innspill til videre sammenstillinger av påvirkninger og konsekvenser. Under er informasjon som ønskes rapportert fra sektorutredningene illustrert i tre trinn. Videre er det gitt tre støttetabeller (tabell 1-3), som det anbefales å bruke som oppslag og veiledning når nivå for dokumentasjon av påvirkninger og konsekvenser skal angis. 8

9 RAPPORTERING AV PÅVIRKNINGER OG KONSEKVENSER: De ulike påvirkninger og konsekvenser for de felles utredningstemaene skal vurderes for nåtid og for framtidsbilde, drift og akutt, som angitt i kap 3 i fellesdelen. Ved rapportering av konsekvenser er det viktig med følgende informasjon: 1. For alle konsekvensvurderinger for de ulike påvirkningsfaktorer og utredningstema skal det (jf tabell 1) komme fram hvorvidt det er; påvisbare konsekvenser = forurensninger/konsekvenser påvist og dokumentert; ikke påvisbare konsekvenser = Ingen forurensning/konsekvens påvist etter grundige undersøkelser; eller om konsekvensene er ukjente = mangel på undersøkelser eller mangelfulle undersøkelser. Alle vurderinger begrunnes og dokumenteres med referanser/referansevurderinger. Der slik dokumentasjon ikke er mulig skal kunnskapsbehov synliggjøres. 2. Dersom det er påvisbare forurensninger/konsekvenser, skal det så langt mulig gis en dokumentasjon av (jf tabell 2) a. Nivåer/eksponering/påvirkning b. Miljøkonsekvens Alle konsekvensangivelser skal begrunnes, beskrives og dokumenteres så nøyaktig som mulig. Det er ønskelig at sektorutredningene omtaler konsekvenser i tråd med temaer og detaljeringsnivå i tabell 2. Usikkerhet i vurderingene skal angis. 3. Som underlag for det videre arbeidet med samlede konsekvenser er det ønskelig at resultatene fra punkt 2 (jf tabell 2) vurderes i forhold til alvorlighetsgrad av påvirkning og konsekvenser (jf tabell 3). Dette vil være en forenkling, som må begrunnes i forhold til de faglige vurderingene gjort under punkt 2. Bruk av tabell 3 forutsetter imidlertid at en faglig dokumentert og veldefinert gradering etableres av fagekspertiser involvert i utredningsarbeidet. 4. Det vil være nødvendig med oppsummeringer av vurderingene i 1, 2 og 3 enten som tekst eller i tabeller, slik at informasjonen blir lett tilgjengelig for videre arbeid med vurderinger av samlede konsekvenser. Det er ikke laget forslag til oppsummeringstabeller, men dette kan eventuelt utformes basert på tabellene 2 og 3 sett i sammenheng. Tabellene er tenkt benyttet på følgende måte: Tabell 1 benyttes som støttetabell for vurderinger (jf punkt 1). Tabellen kan benyttes for avkryssing/utfylling dersom det finnes hensiktsmessig i den enkelte utredning. Tabell 2 benyttes som støttetabell eller sjekkliste for å synliggjøre hvilket detaljeringsnivå dokumentasjonen av nivåer/eksponering/påvirkning og miljøkonsekvens for den enkelte påvirkningsfaktor, ønskes vurdert og dokumentert på (jf. punkt 2). Tabellen er ikke laget for utfylling. Det antas at de vurderingene som skal foretas for de ulike påvirkninger knyttet til sektorenes aktiviteter er for så vidt forskjellige og vil kreve ulike former for vurderinger. Tabellen er heller ikke 9

10 uttømmende, slik at det kan legges til grunn andre relevante kriterier/tilleggskriterier der det vurderes relevant. Hovedmålsettingen er at alle konsekvensvurderinger skal begrunnes, beskrives og dokumenteres så nøyaktig som mulig ut i fra dagens kunnskap, mhp varighet og intensitet av påvirkning (tid angis), omfang av fysisk påvirkning (der relevant), omfang av biologisk påvirkning/eksponering og videre type og omfang av miljøkonsekvenser. Tabell 3 Arbeidet med vurdering av konsekvenser knyttet til de enkelte påvirkningsfaktorer er en del av sektorutredningene. Det er viktig for videre vurdering av samlede konsekvenser at miljøkonsekvensene rapporteres i sektorutredningene i forhold til alvorlighetsgrad. Ved angivelse av alvorlighetsgrad, er det ønskelig at en gradering på hhv. stor, middels, lav benyttes, slik angitt i tabell 3. Det er viktig at de grensene som benyttes i vurderingene, klart defineres og fremgår av sektorutredningen. Påvirkning / konsekvens ønskes vurdert mhp forurensningspåvirkning, samt for de felles utredningstemaene som angitt i tabell 3 i fellesmalen. Der det innen en sektor eksisterer terminologi for vurdering av påvirkning/konsekvens, kan det være fornuftig at graderinger av alvorlighetsgrad gjøres i samsvar med denne terminologien. Eventuell bruk av slik terminologi må forklares godt, slik at den kan forstås riktig også utenfor sektorene. Når grad av miljøkonsekvenser rapporteres i hver sektor er det ønskelig at de rapporteres i så lik skala som mulig på tvers av sektorene, av hensyn til arbeidet med samlede konsekvenser. Det er laget en metodikk for hvordan de ulike utredningstemaene skal vurderes mhp alvorlighetsgrad av evt påvirkning, ved at vurderinger gjennomføres i hht en gradering som angitt i tabell 3. Dette for å sikre en best mulig konsistens i angivelsen av alvorligheten av konsekvenser for hvert enkelt utredningstema, på tvers av arbeidsgruppene som skal gjøre utredningsarbeidet i de enkelte sektorutredningene. Det er ikke forsøkt å etablere spesifisert detaljerte felles skalaer for rapportering av konsekvenser fra de enkelte sektorutredningene, i hht graderingene i tabell 3. De ulike sektorene har noe ulikt syn på bruk av graderinger av alvorlighetsgrad i vurderinger av påvirkninger og konsekvenser, og hvor egnet dette vil være for alle påvirkninger. Dette er spesielt påpekt av Fiskeridirektoratet med hensyn til vurderinger av alvorlighetsgrad knyttet til påvirkninger fra fiskeriene. Dersom bruk av tabell 3 blir helt irrelevant, bør årsaken til dette forklares i teksten, sammen med den best egnete beskrivelsen av vurdert påvirkning på denne gruppen. Der det er relevant, er det i tillegg ønskelig at det oppgis for hver av de dokumenterte påvirkningene hvor betydelige den er i relasjon til naturlige drivkrefter og den naturlige dynamikken i det påvirkete økosystemet. Tabell 1: Trinn 1 - Tabellen synliggjør hvordan vurderingen av henholdsvis påvisbare/ikke påvisbare og ukjente konsekvenser for de ulike påvirkningsfaktorene ønskes vurdert. Gruppering av påvirkningsfaktorer (ref. tabell 3.2 i Del I: Felles mal for utredning av miljømessige konsekvenser) Fysisk påvirkning på havbunnen Andre fysiske påvirkningsfaktorer Endring i hydrologiske prosesser Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer Annen forurensing Typer påvirkningsfaktorer (som angitt i de enkelte sektorutredninger) Påvisbar konsekvens - dokumentert (se tabell 2 og tabell 3) Ikke påvisbar konsekvensdokumentert Ukjent konsekvens Referanser 10

11 Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Biologisk påvirkning Tabell 2: Trinn 2 - Støttetabell til bruk ved beskrivelse av påvirkning og miljøkonsekvens knyttet til den enkelte påvirkningsfaktor. Tabellen angir ønsket detaljeringsnivå. Da tabellen ikke er uttømmende er det angitt muligheter for å komme med tilleggskriterier. Usikkerhet i vurderingene må angis. Hva som er lagt til grunn mhp utredningstemaenes sårbarhet for de enkelte påvirkningsfaktorer må tydelig komme fram i sektorutredningene (se omtale i del 1 felles mal kap 3.4). TYPE PÅVIRKNINGSFAKTORER DOKUMENTERES: Eksponering / påvirkning Beskrivelse av varighet og omfang av eksponeringen / påvirkningen fra den gitte påvirkningsfaktor Varighet og intensitet av påvirkningen (tid angis) - Permanent / kontinuerlig - Dager - Uker - Måneder - År (avhengig av generasjonstid) - For forurensning: beskrive omfang (varighet og intensitet, nivå/konsentrasjoner i vann, sediment, luft) Usikkerhet Omfang fysisk påvirkning (areal påvirket angis) - Område påvirket (m/m 2, km/km 2, hele områder). - Andel av planområde påvirket (km/km 2, andel av område, hele området påvirket) - For forurensning: beskrive eks. lokalisering, fordeling, spredning Omfang av biologiske påvirkning / eksponering - Enkeltindivid, bestand, årsklasse, system (eks. som andel berørt, reduksjon i reproduksjon, reduksjon i overlevelse) Hele bestander, systemer påvirket Andre relevante kriterier / tilleggskriterier Miljøkonsekvens Type og omfang av miljøkonsekvens: Under denne sorterer forventet miljøkonsekvens gitt ved eksponering fra den identifiserte påvirkningen (som etterspurt i kolonnen over) Type miljøkonsekvens Usikkerhet - Bioakkumulering - Fysiologisk skade - Reproduksjonsskade / hormonskade - Sykdom, død - Beskattbare arter skal også omtales i forhold til bærekraft der slik informasjon foreligger - Direkte effekter - Indirekte effekter skade / skadenivå som følge av annen økosystempåvirkning 11

12 (negative og positive) - Senskader - For forurensing: beskriv nivå i biota, inkludert data på sjømat Omfang miljøkonsekvenser - Dager / uker / måneder / år - Angi andel berørt enkeltindivid, bestand, årsklasse, system (eks. som andel berørt, reduksjon i reproduksjon, reduksjon i overlevelse) - Mindre / mer enn en generasjon (for en organisme), eller en naturlig syklus (for et system) - Varige (permanent) / langvarige endringer i bestandssammensetningen eller varig endring i habitatet Andre relevante kriterier / tilleggskriterier Tabell 3: Ved angivelse av alvorlighetsgrad er det ønskelig at en gradering på hhv. stor, middels, lav benyttes, slik foreslått i tabellen under. Det er ønskelig at sektorutredningene forholder seg til felles skalaer for slik rapportering for de ulike utredningstemaene. De grensegangene som benyttes i vurderingene må klart komme fram i sektorutredningene, da dette er viktig informasjon for videre sammenstillinger av konsekvenser. Denne graderingen benyttes for de tilfellene hvor det for en aktivitet er avdekket påvirkning / miljøkonsekvens Stor påvirkning eller konsekvens Middels påvirkning eller konsekvens Liten påvirking eller konsekvens Usikkerhet Grenser som benyttes må tydeliggjøres for - Forurensningspåvirknin g av en langsiktig varighet - Påvirkning på art / bestand / område / habitat - Økosystemprosesser Grenser som benyttes må tydeliggjøres for - Forurensningspåvirkning av en viss varighet - Påvirkning på art / bestand / område / habitat - Økosystemprosesser Grenser som benyttes må tydeliggjøres for - Forurensningspåvirkning - Påvirkning på art / bestand / område /habitat - Økosystemprosesser 3 Forslag til metodikk for sammenstilling av konsekvenser Det er jobbet for å videreutvikle den metodikken som ble benyttet i arbeidet med sammenstilling av konsekvenser i forbindelse med planprosessene i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og Norskehavet. Rammeverket for den metodikken som foreslås for sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser i Nordsjøen består av tre trinn: 1) Statusbeskrivelse for miljøtilstanden (selvstendig) 2) Samlet vurdering av resultatene fra sektorutredningene a. Sammenstilling av påvirkninger b. Sammenstilling av konsekvenser 3) Samlede vurderinger av konsekvenser basert på 1) og 2) 12

13 3.1 Statusbeskrivelse for miljøtilstanden Det lages en overordnet og kortfattet statusbeskrivelse basert på tilgjengelig kunnskap om tilstanden i havområdet. Statusbeskrivelsen skal fange opp status og trender i økosystemet som helhet, så langt det er mulig, og uavhengig av årsaksforhold. Statusbeskrivelsen skal omtale Relevante oceanografiske og økologiske forhold Status for naturmangfoldet, med vekt på økosystemene som helhet og viktige arter og områder (inkludert de felles utredningstemaene) Den overordnede forurensingssituasjonen mhp tilførsler, trender, nivåer påviste og mulige effekter på biota. Relevante bakgrunnsdokumenter: Eksempelvis Arealrapporten, OSPAR QSR, ICES-rapporter, Naturindeks for Norge 2010, Norsk Rødliste Samlet vurdering av resultatene fra sektorutredningene Etter at det er etablert en oversikt over statusen i økosystemet og hvordan dynamikken i økosystemet påvirkes av den naturlige påvirkningen (fysisk og biologisk), gjøres en videre vurdering av hvilke menneskelige påvirkninger som økosystemet er utsatt for, og hvordan disse påvirkningene igjen influerer på/influeres av den naturlige påvirkningen og dynamikken i økosystemet. Informasjon om de sektorspesifikke påvirkninger og miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet hentes ut fra sektorutredningene. Sektorutredningene skal totalt sett dekke sektorens påvirkninger og konsekvenser ved dagens aktivitetsnivå, samt for utvalgte fremtidsbilder. I tillegg utredes risiko for miljøet knyttet til akutte utslipp. Denne informasjonen utgjør inngangsdata for videre vurderinger av samlede påvirkninger og konsekvenser Sammenstilling av påvirkninger Det skal gis en sammenstilling av de påvirkninger som omfattes av utredningsarbeidet i forvaltningsplanområdet, for å synliggjøre den samlede belastningen i planområdet. Informasjon om den enkelte sektorers påvirkning hentes fra sektorutredningene (jf kap 2.3). Ut fra sektorutredningene skal det være mulig å hente ut tekst som informerer om påvirkningsgrad i forhold til type påvirkning og utredningstema (tabell V-1 og V-2) til den påfølgende sammenstillingen mellom alle sektorene. Kvantitative mål brukes der det er rapportert, med kildeanvisning til datamaterialet. Om dette ikke er tilgjengelig og rapportert, så må påvirkningsfaktorer beskrives kvalitativt, og understøttes av referansemateriale i sektorutredningene. Når man går videre for å beskrive/sammenstille påvirkninger er det viktig å forholde seg mest mulig til de gruppene av påvirkningsfaktorer som er gitt i tabell V-1 i vedlegg. Påvirkninger kan fremstilles på ulike måter. Eksempelvis med fokus på grupper av påvirkningsfaktorer, eller med fokus på sektor (se tabell 4). Tabell 4: Ulike nivå for fremstilling av påvirkninger. Påvirkningsfaktorer - Fysisk påvirkning - Andre fysiske påvirkningsfaktorer Sektor - Fiskeri - Petroleum 13

14 - Endring i hydrologiske prosesser - Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer - Annen forurensning - Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale - Fornybar energiproduksjon - Skipsfart - Land og kystbasert aktivitet - Klima, havforsuring og langtransportert forurensning Så langt det er mulig benyttes kart for fremstilling av samlede påvirkninger. Som et minimum bør kartfestet sektoraktivitet fremstilles på kart, for å synliggjøre i hvilke områder påvirkninger fra disse aktivitetene kan forventes. I den grad det er hensiktsmessig bør det benyttes felles basiskart og kartutsnitt. NVE har i sitt Havvind-prosjekt utviklet en kartmodul for presentasjon av blant annet sektoraktivitet. Det anbefales at det undersøkes hvorvidt denne kartmodulen er egnet for videre bruk inn i forvaltningsplanarbeidet. Videre bør det vurderes om det kan være hensiktsmessig å lage oversiktstabeller over den menneskelige aktiviteten i planområdet, med angivelse av noe målbar nøkkelinformasjon om sektoraktivitet, som et uttrykk for den aktiviteten som påvirker området (se eks tabell i Det faglige grunnlaget for oppdatering av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdet utenfor Lofoten rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppa og Risikogruppa) Miljøkonsekvenser knyttet til den enkelte sektor Det skal gis en sammenstilling av miljøkonsekvenser i forvaltningsplanområdet. Informasjon om miljøkonsekvenser knyttet til påvirkninger fra den enkelte sektor hentes fra sektorutredningene. Beskrivelser av miljøkonsekvenser bør hentes ut og beskrives for de enkelte utredningstema (se tabell V-2 i vedlegg), basert på tilgjengelig informasjon fra sektorutredningene og med kildehenvisning til faglig og kvantitativ dokumentasjon. Noe av formålet med å definere felles utredningstemaer for sektorutredningene var å legge grunnlaget for videre sammenligninger og sammenstillinger av konsekvensene fra ulike aktiviteter og påvirkningsfaktorer på tvers av sektorene, samt for å identifisere det samlede trykket på enkeltarter / grupper. Det er viktig å hente ut oversikter over hva som er benyttet av måleserier, grunnlagsdata og tilgjengelige analyser og modeller i sektorutredningene, eller hvorvidt det er mangel på dokumentasjon. Dette er nødvendig informasjon når ulike vurderinger av konsekvenser skal sees i sammenheng. 3.3 Samlede konsekvenser for utredningstema Informasjon fra den enkelte sektorutredning, om mulige konsekvenser for det biologiske miljø gitt ulike påvirkninger fra sektorens aktiviteter, skal videre benyttes i samlete vurderinger av konsekvenser på tvers av sektorene. Konsekvenser oppsummeres som verbale beskrivelser for de enkelte utredningstema/undertema og eventuelle tilhørende tabelloppsummeringer. Dette utgjør utgangspunktet for vurderinger av samlede konsekvenser. Samlede konsekvenser kan vurderes på flere ulike måter: 1. Med fokus på de enkelte påvirkningsfaktorene (eks. konsekvenser av støy fra ulike kilder som skip, vindmøller, seismikk osv). 2. Med fokus på den enkelte sektor (eks. samlet påvirkning fra sektor fiskeri gitt alle vurderte påvirkningsfaktorer). Disse vurderingene foretas i sektorutredningene. 3. Med fokus på det enkelte utredningstema (eks. alle mulige påvirkningsfaktorer som vil kunne ha en effekt på sjøfugl). For vurdering av samlede konsekvenser i Nordsjøen vurderes alle fremstillingsmåtene som aktuelle, da de vil gi ulik informasjon som hver for seg er nyttig. 14

15 Vurderinger per påvirkningsfaktor, dvs. det første alternativet, vil kunne gi: informasjon om miljøkonsekvenser av en type påvirkningsfaktor på tvers av sektorer mulighet for å se samlet på en type påvirkning i forhold til tid og rom, uavhengig av sektor Målsettingen er å få et bilde på hvordan hver påvirkningsfaktor, uavhengig av sektor, direkte og indirekte (ringvirkninger og sekundære effekter) påvirker økosystemet. Her må også naturlige påvirkninger og/eller den naturlige dynamikken beskrives og vurderes. Vurderinger per utredningstema, dvs. det tredje alternativet, vil kunne gi nyttig informasjon om. miljøkonsekvenser for et utredningstema på tvers av påvirkningsfaktorer og sektorer informasjon om de samlede påvirkningene og kjente konsekvensene utredningstemaene utsettes for Hva som kan forventes av samlede konsekvenser av mange aktiviteter og påvirkningsfaktorer på ulike utredningstema/undertema er meget komplekst og utfordrende å vurdere. Flere samtidige påvirkningsfaktorer vil kunne virke sammen og ha betydning for både mulige effekter og videre konsekvenser for de arter og naturtyper man vurderer. Man kan se for seg flere ulike utfall; Additive effekter: direkte summering av effekter uten å ta hensyn til hvordan eventuelle effekter påvirker hverandre. Synergistiske effekter: to påvirkningsfaktorer kan virke sammen og medføre en større/mer alvorlig effekt enn summen av effekter av de to påvirkningsfaktorene alene Antagonistiske effekter: en påvirkningsfaktor medfører mindre effekt av en annen påvirkningsfaktor. Forventet effekt er mindre enn summen av effekter av de to påvirkningsfaktorer alene. Indirekte eller sekundære effekter: påvirkningsfaktoren har ingen direkte effekt, men vil kunne ha en sekundær effekt eks. ved ødeleggelse av viktige habitat, endringer i næringstilgang osv. Man har hverken tilstrekkelig oppløsning på inngangsdata, kunnskap nok eller verktøyene til å kunne gjennomføre så komplekse vurderinger av effekter og konsekvenser av samlet påvirkning i foreliggende prosess. Etter som kompleksiteten i de vurderingene som skal gjennomføres øker, vil også behovet for forenklinger tilta. Forenklinger må likevel være grundig vurdert og faglig begrunnet så de ikke reduserer den faglige troverdigheten til vurderingene. Målsettingen er å gjennomføre forenklede vurderinger av mulig samlet belastning på Nordsjøen basert på dagens kunnskapsnivå, som innspill til videre forvaltning og bærekraftig utvikling av havområdet. Vurdering av samlede konsekvenser må basere seg på den oppløsningen konsekvenser rapporteres på i sektorutredningene og vil derfor i hovedsak være rene vurderinger og summering av konsekvenser (jf. additive effekter) for de enkelte utredningstema/undertema. Oppsummeringer av konsekvenser for utredningstema/undertema vurderes i forhold til statusbeskrivelsen for økosystemet, for å gjøre noen vurderinger av hva som anses som de største utfordringene for miljøet fremover. En evaluering basert på sektorrapportene og den samlete påvirkningen av de forskjellige påvirkningsfaktorene skal også, i den grad det er mulig, diskutere hva som påvirker mest hvor påvirkningen er størst (geografisk) for hvilke utredningstemaer utfordringene vurderes størst i fremtiden Målsettingen er å gi noen vurderinger knyttet til kunnskap om status for havområdene, samt kunnskap om påvirkninger knyttet til konkrete aktiviteter i området, og evt. fremtidsutsikter. Dette vurderes som relevant informasjon å viderebringe som beslutningsstøtte for fremtidig forvaltning av områdene, og som innspill for videre arbeid med identifisering av miljømål, indikatorer for overvåkning, samt behov for tiltak knyttet til forvaltning av sektoraktiviteter. 15

16 3.3.1 Sammenstilling av miljømessige konsekvenser Basert på verbale beskrivelser og oppsummeringer av miljøkonsekvenser av alle påvirkningsfaktorer og aktiviteter (petroleum, skipsfart, fiskeri og ytre påvirkninger), gjennomføres vurderinger av mulige samlede konsekvenser. Hvordan dette løses rent teknisk i gjennomføringen og i rapporten som skal skrives overlates til den arbeidsgruppen som skal jobbe videre med sammenstillinger av påvirkninger og miljøkonsekvenser Særlig verdifulle områder Arealrapporten (Ottersen et al, 2010) identifiserer utvalgte særlig verdifulle områder i Nordsjøen. Samlede konsekvenser innenfor de særlig verdifulle og sårbare områdene skal belyses spesielt. Særlig verdifulle områder inngår som et eget utredningstema i fellesmalen, og det forvents at de særlig verdifulle områdene vil systematisk utredes i sektorutredningene, på lik linje med de andre utredningstemaene. Samlede vurderinger av påvirkninger og miljøkonsekvenser for de særlig verdifulle områdene, gjennomføres som angitt for øvrige utredningstema. 3.4 Utfordringer / begrensinger Det vil i alle vurderinger være begrensninger og usikkerheter og kunnskapsmangler av varierende grad. Dette er forhold som tydelig må komme godt fram i utredningene. Eksempler på utfordringer og begrensninger er vist under. Resultatene vil kun gi en vurdering av samlede konsekvenser for de felles utredningstema/undertema fra sektorutredningene. Resultatene vil således ikke vise den totale belastningen for alle arter og områder i Nordsjøen og Skagerrak som er sårbare for de felles påvirkningsfaktorene. Resultatene vil kunne benyttes for å gi et bilde av: - hvilke aktiviteter/påvirkningsfaktorer som forventes å kunne påvirke de ulike utredningstema/undertema (indikatorer) - hvilke aktiviteter/påvirkningsfaktorer som vil kunne medføre alvorlige belastninger for de feller utredningstema/undertema i utredningsområdet - hvilke utredningstema/undertema som forventes å være belastet eller utsatt i dagens aktivitetsnivå og i fremtidsbildet. Utvelgelseskriterier for definering av aktivitetsnivå, spesielt med hensyn på ulykkesscenarioer og fremtidsbilder setter premissene for de konsekvenser som avdekkes i sluttarbeidet. Konsekvensene som beskrives vil ikke nødvendigvis være dekkende for alt av ulykkesscenarioer og fremtidsbilder utover det som er beskrevet i utredningen. 3.5 Håndtering av risiko for akutt oljeforurensing Med referanse til mandatets punkter 3 d) og e) (avsnitt 1.2) skulle det: d) utarbeides et forslag til hvordan ulykkesrisiko og dens utvikling over tid kan fremstilles i de ulike sektorene og samlet på tvers av sektorene. e) gjennomføres en vurdering av om, og i så fall hvordan miljørisiko kan integreres i metodikk for sammenstilling av konsekvenser, samt spille inn forutsetninger for miljørisikovurderinger/analyser i felles mal for de sektorvise utredningene. Utarbeidelse av et forslag til hvordan ulykkesrisiko og dens utvikling over tid kan fremstilles i de ulike sektorene og samlet på tvers av sektorene er en oppgave hvor det er nødvendig med deltagelse fra flere fagmiljøer og etater. På grunn av andre samtidige prosesser og begrensninger i både tid og ressurser i 16

17 nødvendige fagmiljøer og etater, har det ikke vært mulig å komme i gang med dette arbeidet som utgangspunkt for utredningsprosessen i Nordsjøen. Det vil være et behov knyttet til alle forvaltningsplanprosessene i norske havområder, og det anbefales derfor at dette er et arbeid som videreføres i de fremtidige forvaltningsplanarbeidene i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, slik at det utarbeides standarder og metoder som benyttes på tvers av planene i de enkelte havområdene. Risikogruppen har det overordnede ansvaret for dette. Jf. punkt e) har metodegruppen via felles malen for sektorutredningene, spilt inn noen generelle føringer vedrørende risiko- og miljørisikoanalysene/vurderingene som skal gjennomføres i sektorutredningene. Av spesiell betydning for det videre arbeidet med samlede vurderinger av påvirkninger og miljøkonsekvenser, er anbefalinger om at analyser av mulige miljøkonsekvenser og risiko for miljøet ved akutt utslipp av olje fra ulike kilder, både på sjøfugl, sjøpattedyr, fisk og strand og eventuelle andre relevante miljøverdier (felles utredningstema), samordnes mellom sektorutredningene. Dette for å sikre sammenlignbare resultater vedrørende miljørisiko for den videre sammenstillingen. Ved rapportering av mulige miljøkonsekvenser knyttet til eventuelle uhellsutslipp anbefales det at tilnærningen og detaljeringsnivå beskrevet i avsnitt 2.3 brukes så langt det er mulig, på tilsvarende måte som for faktiske utslipp og påvirkninger. Det er utfordrende å vurdere samlede konsekvenser av faktisk påvirkning (normal drift petroleum, skipsfart, landbasert industri og fiskeri) og definerte uhellshendelser. Det er gruppas vurdering at konsekvenser knyttet til de definerte uhellshendelsene vurderes etter at samlede konsekvenser av faktiske påvirkninger er vurdert, for om mulig å kunne si noe om betydning av tilleggsbelastningen. Hvorvidt det vil være mulig å gjøre noen vurderinger av samlet sannsynlighet for uhellsutslipp, og total miljørisiko har sammenheng med formen risiko for uhellsutslipp og miljørisiko rapporteres i den enkelte sektorutredning, og hvorvidt anbefalingen om å samordne på tvers av de enkelte utredningene følges. 17

18 Vedlegg Tabell V-1: Oversikt over antropogene påvirkningsfaktorer med gruppering basert på EUs Havstrategidirektiv Direktiv 2008/56/EC (MSFD, Annex III, tabell 2), men tilpasset utredningsbehovene i Nordsjøen og Skagerrak. Gruppering av Typer påvirkningsfaktorer påvirkningsfaktorer Fysisk påvirkning på sjøbunn - Arealbeslag (for eksempel installasjoner og anlegg, kabler, rør etc.). - Tildekking (eks: massepåføring, mudring/disponering av muddermasser). Forsegling (f.eks. av permanente konstruksjoner som dekker bunnen). Fysisk påvirkning på sjøbunn - Nedslamming (for eksempel i tilknytning til punktkilder, økt avrenning fra land og via elver, etc.). - Skade knyttet til grøfting/overdekking av rør og kabler - Påvirkning som følge av ressursuttak. Undersøkelse eller utnytting av ikke-levende ressurser på og i havbunnen, herunder slitasje på havbunnen (eks fra fiskeredskap, båtkjøler, ankring). Andre fysiske påvirkningsfaktorer - Støy (for eksempel fra skipstrafikk, seismikkskyting, bakgrunnsstøy fra olje- og gassutvinning og vindmøller, støy ved anleggsarbeid) - Søppel (søppel som påvirker f.eks fisk, fugl, sjøpattedyr, og strand) - Fysiske barrierer i form av for eksempel vindmøller - Fjerning/etterlating av installasjoner Endring i hydrologiske prosesser - Kunstig temperaturendring (for eksempel støtutslipp av vann fra vannkraftverk, kjølevann fra energikrevende industri, utslipp av produsert vann og kjølevann fra petroleumsvirksomhet). - Endring i saltregime (f.eks ifm flomepisoder, utslipp fra, vannkraftverk, produsert vann). Utslipp og tilførsler av miljøskadelige stoffer - Utslipp av miljøskadelige stoffer (miljøgifter, tungmetaller, radioaktive stoffer og olje) fra aktivitet i Nordsjøen og Skagerrak til vann luft og sediment. o Driftsutslipp o Ulovlige utslipp o Akutte utslipp - Tilførsler av miljøskadelige stoffer fra kilder utenfor forvaltningsplanområdet o Tilførsler fra land og kyst o Langtranportert forurensning o Tilførsel fra andre Nordsjøland 18

19 - Påvirkning fra Nordsjøen og Skagerrak på nærliggende havområder Annen forurensing Utslipp og tilførsler av næringsstoffer og organisk materiale Annen forurensning i havområdet av væske, gass eller fast stoff, eksempelvis klimagassutslipp, søppel (mikropartikler) - Tilførsel av fosfor, nitrogen (til vann og luft) og organisk materiale fra punktkilder og diffuse kilder. Biologisk påvirkning - Tilførsler av patogene mikroorganismer - Introduksjon av fremmede arter - Høsting av arter inkludert kommersiell og ikke kommersiell (inkl bifangst) Tabell V-2: Oversikt over felles utredningstema og undertema, som grunnlag for detaljnivået for sektorrapportene på miljøstatus i forhold til aktivitet og konsekvenser. Dette er et minimum av utredningstema. I sine utredningsprogrammer har sektorene spesifisert og konkretisert ift utredningstema, og må legges til av sektorer etter behov underveis i utredningsarbeidet. Utredningstema Undertema Biologisk miljø Plankton Planteplankton Bunnsamfunn Fisk Sjøfugl Dyreplankton Fiskeegg Larver Korallrev Svamp Dyphavsreke Andre bunnsamfunn i og på bunnen Tobis Øyepål Sei Sild Torsk Makrell Rødspette Pelagisk dykkende fugl: Lomvi (hele året) Alke (hele året) Alkekonge(vinter) Kystnært overflatebeitende Krykkje Gråmåke Sildemåke Toppskarv Storskarv Sjøpattedyr Bentisk dykkende fugl Ærfugl Havert Nise 19

20 Annet Strandsonen Bunnhabitat Særlig verdifulle områder Økologiske relasjoner/prosesser Undervannseng Strandeng Tangvoll Tare Enkeltområder som angitt i arealrapporten Deler av eller hele økosystemet, essensielle prosesser, 20

21 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Utførende institusjon Direktoratet for naturforvaltning Oppdragstakers prosjektansvarlig Cecilie Østby / Anne Britt Storeng Kontaktperson i Klima- og forurensningsdirektoratet Marianne Kroglund ISBN-nummer TA-nummer 2782/2011 SPFO-nummer År 2011 Sidetall 20 Utgiver Faggruppen for Nordsjøen Prosjektet er finansiert av Forfatter(e) Cecilie Østby (leder) Anne Britt Storeng Gro van der Meeren Marianne Kroglund Torbjørn Thorvik Modulf Overvik Svein Munkejord Geir Høvik Hansen Jens Hening Koefoed Rolf Jørn Fjærbu Gudmund Bartnes Jan Stenløkk Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for naturforvaltning Havforskningsinstituttet Klima og forurensingsdirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Fiskeridirektoratet Sjøfartsdirektoratet Sjøfartsdirektoratet Kystverket Norges vassdrags- og energidirektorat Oljedrirektoratet Tittel - norsk og engelsk Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak: Forslag til metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og konsekvenser Integrated management plan of the North Sea and Skagerrak: Suggestion for a methodology to assess the cumulative pressures and impacts. Sammendrag/Summary: Gjennom faggruppen for Nordsjøen Skagerrak ble det etablert ei arbeidsgruppe som fikk i oppgave å komme fram til et forslag for en felles metodikk for vurdering av samlede påvirkninger og konsekvenser. Metodikken som er blitt foreslått for Nordsjøen er videreutviklet basert på det som ble startet opp i Barentshavet 21

22 og som ble tatt videre i Norskehavet. Metodikken gir noen anbefalinger om samordning og rapportering mellom sektorene i tillegg til et forslag til metodikk for sammenstilling av påvirkninger og konsekvenser. Rammeverket for den metodikken som foreslås består av tre trinn: 1) Statusbeskrivelse for miljøtilstanden (selvstendig) 2) Samlet vurdering av resultatene fra sektorutredningene a. Sammenstilling av påvirkninger b. Sammenstilling av konsekvenser 3) Samlede vurderinger av konsekvenser basert på 1) og 2) English summary: A national expert group for the North Sea (faggruppen for Nordsjøen), who is compiling the scientific basis for an integrated management plan for the North Sea and Skagerrak, has established a working group tasked to propose a common methodology for assessing pressures and cumulative impacts of human activities. The methodology proposed by the working group is presented in this report. The methodology is based on equivalent work for the Barents Sea and Norwegian Sea. The expert group provides recommendations for common reporting formats, and points out where further coordination between sectors might be useful. Furthermore, the report proposes a methodology for the assessment of cumulative impacts. The framework of the methodology proposed consists of three steps: 1) Assessment of environmental state (independent) 2) Assessment of results from sectoral impact assessments a. Assessment of pressures b. Assessment of impacts 3) Assessments of cumulative pressures and impacts based on 1) and 2) 4 emneord Forvaltningsplanen for Nordsjøen Skagerrak, samlede vurderinger av konsekvenser 4 subject words Integrated management plan of the North Sea Skagerrak, assessments of cumulative pressures and impacts 22