ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005

Transkript

1 ICES FORVALTNINGSRÅD FOR FISKERIENE I 2005 Inkl. Havforskningsinstituttets kommentarer Versjon 23/ Innhold Innledning Norsk-arktisk torsk Norsk kysttorsk nord for 62ºN Norsk-arktisk hyse Sei nord for 62ºN Vanlig uer (Sebastes marinus) Snabeluer (Sebastes mentella) Blåkveite Norsk vårgytende sild Sild i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Kolmule Lodde ved Island, Øst-Grønland-Jan Mayen Innledning Vurderingen av tilstanden til våre fiskebestander foregår innenfor Det internasjonale havforskningsråd (ICES). I alt 19 land som grenser til det nordøstlige Atlanterhav har forpliktet seg til å la sine fiskeressurser bli vurdert i dette internasjonale forum av forskere. Hver av bestandene blir vurdert i en arbeidsgruppe som består av forskere fra de ulike medlemslandene som måtte ha interesse av vurderingen til den enkelte bestand. Her blir data som mengdemål og fiskeristatsitiskk samt andre relevante data om bestandene analysert. Resultatene av analysene blir gjennomgått av den rådgivende komiteen for fiskeriforvaltning i ICES (ACFM), og denne komiteen formulerer råd om hvordan bestandene bør høstes. I rådet inngår også en tilstandsvurdering av de ulike bestandene og andre vurderinger som kan være nyttig for fiskeriforvaltere. Tilstandsvurderingen, med rådene om fisket, sendes de ulike medlemslandene og fiskerikommisjoner. Det at man har et omforent vitenskapelig råd om tilstanden og høstingsnivå for fiskebestandene er en stor fordel i forvaltningen. De fleste fiskebestander deles mellom flere land, og omforente bestandsvurderinger gjør at man har et felles utgangspunkt i forbindelse med kvoteforhandlinger. Som medlem og aktiv deltaker i ICES forplikter dette også Norge. I arbeidsgruppene som gjelder våre bestander har vi stor deltakelse, og vi deltar aktivt i utformingen av rådene fra ACFM. Derfor støtter Havforskningsinstituttet rådene fra ICES. Kommentarene i dette skrivet er derfor ment å være utfyllende opplysninger der vi mener dette kan være til opplysning og nytte for forvaltning og næring. Når tilstanden til bestandene har vært beskrevet og råd om fiskerier er blitt utformet, har ICES i de senere årene brukt såkalte referansepunkt eller grenseverdier, B pa og B lim for gytebestandens tilstand, og F pa og F lim for høstingsnivået. Disse har vært benyttet for å

2 gjøre forvalterne oppmerksomme på faresonene for bestandene og som hjelp i oppbygging av bestander som er i en dårlig forfatning. I rådene vil man fortsatt forholde seg til disse grenseverdiene, men ICES vil i fremtiden i tillegg benytte et mer langsiktig referansepunkt. Det langsiktige referansepunkt gjelder høstingsnivået og tilsvarer et høstingsnivå som på lang sikt vil optimalisere produksjonen i bestanden. For de fleste bestandene vil det i årets råd fra ICES refereres til såkalte target reference points for fiskedødeligheten, og dagens høstingsnivå vil bli sammenlignet med et optimalt langsiktig nivå. Høstingsnivået (fiskedødeligheten) vi her snakker om, er i de fleste tilfeller betydelig lavere enn for eksempel F pa. Hensikten med å bringe inn dette nivået er å få forvaltere til å bli mer opptatt av hva en bestand kan produsere i det lange løp. Beregninger viser at dersom man reduserer fiskedødeligheten kraftig, vil bestanden bygge seg opp på et betydelig høyere nivå. Med et større bestandsnivå vil man kunne oppnå høye kvoter selv med lave høstingsnivå, og bestanden vil produsere mer optimalt. Det vil være naturens begrensning i produksjonsforhold som påvirker bestandens tilstand. De fleste bestander høstes idag med en altfor høy fiskedødelighet i forhold til det optimale, men vi har noen få eksempler der fiskebestander høstes mer optimalt. I forbindelse med vårens offentliggjøring av råd for fiskebestander har Det internasjonale råd for havforskning (ICES) bestemt å bruke nye begrep for å beskrive tilstanden og høstingsnivåene til bestandene. Tidligere nyttet ICES følgende begrep for å beskrive tilstanden til en gytebestand: utenfor sikre biologiske grenser når gytebestandsnivået var beregnet til et nivå som med en økt sannsynlighet kunne gi sviktende rekruttering, (under føre-var-nivået, B pa ) innenfor sikre biologiske grenser når gytebestandsnivået var beregnet til et nivå som med svært lav sannsynlighet ville gi sviktende rekruttering dersom alle andre faktorer som påvirker rekrutteringen er gunstige, (over føre-var-nivået, B pa ). Dette var de såkalte føre-var-grenseverdiene for tilstanden i bestandene og som fiskeriforvalterne brukte til å regulere etter. Begrepene kunne imidlertid lett misforstås til å bety at en bestand var i biologisk fare eller utrydningstruet, dersom det ble sagt at den var utenfor sikre biologiske grenser. Det forekommer bare ytterst sjelden at fiskebestander som høstes er utrydningstruet, og det er ingen i våre farvann som er i en slik tilstand. For høstingsnivået karakteriserte man bestanden som høstet utenfor sikre biologiske grenser når fiskedødeligheten var beregnet til å være over føre-var-nivået (Fpa). Føre-var-grenseverdiene; B pa, B lim, F pa og F lim, har imidlertid en viktig funksjon i å beskrive risiko i forbindelse med en bestands produksjonsevne og høstingsnivå. En bruker nå følgende nye begreper for å beskrive tilstanden til en gytebestand: Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med høy sannsynlighet vil gi god rekruttering, sier ICES nå at bestanden har god reproduksjonsevne (gytebestanden er over

3 B pa -nivået). En god rekruttering forutsetter at miljømessige faktorer som påvirker overlevelsen av yngel er gunstige. Når gytebestandsnivået er beregnet til et nivå som med økende sannsynlighet gir redusert rekruttering, sier vi at den har risiko for redusert reproduksjonsevne (gytebestanden er under B pa -, men over B lim - nivået). Dette forutsetter igjen at de miljømessige faktorene er gunstige for rekruttering. Når gytebestanden er beregnet til et nivå som med svært høy sannsynlighet gir dårlig rekruttering uansett miljøforhold, sier vi at bestanden har sviktende reproduksjonsevne (gytebestanden er under B lim -nivået). Nye begreper for å beskrive høstningsgraden: Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være under føre-var-nivået (F pa ), sier vi at bestanden høstes bærekraftig. Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over føre-var-nivået (F pa ), men under det som ICES har definert som grenseverdien for bærekraftighet (F lim ), sier vi at det er risiko for at bestanden ikke høstes bærekraftig. Det er da økt sjanse for at fiskedødeligheten har et nivå som vil bringe bestanden under føre-var-grensen (B pa ). Dersom fiskedødeligheten er beregnet til å være over grenseverdien for bærekraftighet (F lim ), sier vi at bestanden høstes ikke bærekraftig. De enkelte bestandene: Råd fra ICES og Havforskningsinstituttets kommentarer Norsk-arktisk torsk ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne, men at det er risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Gytebestandens størrelse er over føre-var-grensen (B pa ), men beskatningen er høyere enn føre-var-grensen (F pa ). Gytebestanden har vært over B pa siden 2002, etter en periode ( ) da den var under B pa. Fiskedødeligheten har minket siden 1999 og er for 2003 bereknet til 0,46 (15prosent over F pa ). Fiskedødeligheten i perioden var blant de høyeste i tidsserien. Toktene indikerer svake og 2003-årsklasser og en gjennomsnittlig 2002-årsklasse. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen tok høsten 2003 i bruk en ny forvaltningsregel for norsk-arktisk torsk og hyse. ICES har testet forvaltningsregelen ved simuleringer basert på torskens populasjonsdynamikk. For at regelen skal være i samsvar med førevar-tilnærmingen, må den inneholde spesifiserte tiltak for gjenoppbygging når bestanden

4 er beregnet å være under B pa. En enkel regel som sikrer en reduksjon av fiskedødelighet ned mot null når beregnet gytebestand nærmer seg B lim er tilstrekkelig for å tilfredstille dette. Effekter av overskridelse av avtalte kvoter er ikke direkte undersøkt i simuleringene. Konklusjonen fra disse simuleringer kan derfor være for optimistiske i en situasjon med store urapporterte landinger, slik det har forekommet i det siste. Forvaltningsregelen tilsier en fangst på tonn i En slik fangst ventes å gi uendret bestandsstørrelse i 2006 sammenliknet med Beregninger tyder på at langtidsutbyttet kan økes ytterligere ved å holde fiskedødeligheten enda lavere enn det fangstregelen tilsier. Beregninger for 2002 og 2003 indikerer urapporterte landinger som tilsier omlag 20 prosent tillegg til offisiell fangst. Urapporterte landinger reduserer effekten av forvaltningstiltak og underminerer målsetningene i den vedtatte forvaltningsregelen. Endringer i vekst, modning og kannibalisme hos torsk er koplet til mengden lodde. Loddebestanden har minket siden 2000 og ventes å være liten i Variasjoner observert over de siste 20 år indikerer en viss forsinkelse mellom loddesvingningene og endringer i vekst, modning og kannibalisme hos torsk. Torskeprognosen er basert på litt nedgang i vekst, men uendret modning og kannibalisme. Sammenliknet med bestandsvurderingen for ett år siden viser årets bestandsvurdering omlag samme antall ved alder i 2003, med unntak av årsklassene 1999 og 2000 som er noe nedjustert. Toktene sist vinter viste betydelig tidligere kjønnsmodning (og dermed større gytebestand) i 2004 enn antatt i den siste prognosen. Havforskningsinstituttets anbefaling Havforskningsinstituttet støtter ICES sitt råd om at TAC for 2005 settes i henhold til den avtalte fangstregelen og understreker betydningen av at fangstregelen også får et ledd som spesifiserer tiltak for gjenopbygging når gytebestanden beregnes å være under Bpa. Behovet for vern av norsk kysttorsk tilsier at fisket etter norsk-arktisk torsk i kystnære farvann må innrettes slik at fangst av kysttorsk i størst mulig grad unngås. Havforskningsinstituttet vil også understreke behovet for bedre kontrolltiltak for å sikre at all fangst av torsk reknes mot de avtalte kvoter. Siden 1998 har det skjedd en gradvis bedring i beskatningsmønsteret ved at vi idag fisker en større andel eldre fisk enn tidligere. Hvis fiskedødeligheten holdes moderat, vil denne bedringen i beskatningsmønster gi betydelig ekstragevinst i form av bedret utnytting av individveksten og bedret overleving fram til gytealder. For å opprettholde dette beskatningsmønsteret er det viktig å beholde de innførte seleksjonsanretninger (rist og kvatdratmaskesekker) og å videreføre høy innsats på overvåkning og stenging av felt med mye undermåls fisk.

5 Havforskningsinstituttets kommentarer Den høye fiskedødeligheten i perioden førte til svært lav overlevelse fram til gytealder og til en svært lav andel flergangsgytere. En vedvarende reduksjon i fiskedødelighet vil øke overlevelsen og innslaget av eldre fisk i gytebestanden. Kommentarer til effekter av overfiske ICES-arbeidsgruppen for Arctic Fisheries har også gjort en bestandsvurdering uten det urapporterte fisket. Dette viste 12 prosent lavere F(5-10) i 2003, og den overlevende bestanden ved starten av 2004 minket litt for fisk yngre enn 7 år (3 prosent lavere for aldersgruppene 3-6 samlet) og økte litt for eldre fisk (7 prosent for 7 år og eldre samlet). 20 prosent endring i fangst for 2002 og 2003 ga altså ikke særlig endring i bestand ved starten av Dette skyldes at det er først og fremst toktmålingene i vinterhalvåret 2003/2004 som er hovedgrunnlaget for beregnet bestand ved starten av I denne type (fangst ved alder-baserte) beregninger vil altså endringer i historisk fangst først og fremst påvirke de historiske tall for bestanden. Hvis fangsten endres for mange år, kan også nå-bestand endres vesentlig, fordi det historiske forholdet mellom tokt og bestand kan endres. Et overfiske i nåtid/framtid har mer ubehagelige konsekvenser, da det vil føre til en lavere bestand enn det som lå i prognosen da kvoten ble fastsatt. Følsomheten for slike feil i prognosene er størst når avtalt kvote allerede i utgangspunktet tilsier høy fiskedødelighet. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) = 0,74 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) = 0,40 Ventet fiskedødelighet i 2004: 0,63 Ventet gytebestand i 2005: tonn Avtalt TAC(2004) = tonn tonn norsk kysttorsk. Norsk kysttorsk nord for 62 N ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, og at den ikke høstes bærekraftig. Bestanden har avtatt kontinuerlig fra Fiskedødeligheten økte fra 1991 til 1999, gikk noe ned til og med 2001, for så å øke i 2002 og Dette har ført til en ytterligere reduksjon av en allerede historisk lav gytebestand, som i 2004 var den laveste observerte i tidsserien og under halvparten av det den var i Rekrutteringen de seneste årene har avtatt raskt, og er på et faretruende lavt nivå. Fangstene økte fra 1991 til 1997, for så å avta noe frem til og med I 2002 økte fangsten betraktelig, men gikk noe ned i 2003.

6 Det er ikke etablert referansepunkter for norsk kysttorsk. Bestandens tilstand kan derfor ikke evalueres i henhold til slike, men rekrutteringen forverres åpenbart ved gytebestander under om lag tonn. Gytebestanden er beregnet til tonn i 2004 og kommer til å bli ytterligere redusert til Dagens fiskedødelighet er altfor høy. ICES anbefalte allerede i 2000 at fangstene burde reduseres for 2001, og kvoterådene fra ICES har siden blitt redusert. I 2003 anbefalte ICES ingen fangst for Bestanden har avtatt videre, slik at rådet om å gjenoppbygge bestanden på kort sikt fortsatt gjelder. Gytebestanden i 2006 kan ikke bygges opp til det den var i 2003 selv om fisket stoppes i ICES anbefaler null fangst fra denne bestanden i For å unngå fangst av norsk kysttorsk anbefaler ICES at det settes restriksjoner på de fiskerier hvor norsk kysttorsk inngår. Det anbefales videre at en gjenoppbyggingsplan utarbeides og implementeres som en forutsetning for gjenåpning av fisket. Gjenoppbyggingsplanen bør inkludere overvåking av bestandens utvikling, klare spesifiserte gjenåpningskriterier, samt overvåking av fisket når det gjenåpnes. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentar Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Det å opprettholde torskebestander som gyter lokalt er viktig for økosystemene langs kysten og er grunnlaget for en stor del av kystfisket. Gjenoppbyggingsplanen må inneholde: innretting av fisket etter norsk-arktisk torsk og andre arter på en slik måte at en i størst mulig grad unngår å beskatte kysttorsk en nøye overvåking av bestandsutviklingen, definerte reguleringstiltak for i størst mulig grad å unngå bifangst av kysttorsk områdereguleringer, tidsreguleringer og redskapsreguleringer klart definerte gjenåpningskriterier (f. eks et nivå på gytebestanden) hvilken geografisk detaljeringsgrad man ønsker/trenger å forvalte overvåking av fisket når det gjenåpnes Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Ventet fiskedødelighet i 2004: 0,62 Ventet gytebestand i 2005: tonn Ventet fangst i 2004: tonn Anbefalt kvote 2004: Ingen fangst Avtalt TAC 2004: tonn Norsk-arktisk hyse Hysebestanden har god reproduksjonsevne, men det er en risiko for at den ikke høstes bærekraftig. Beregnet fiskedødelighet for 2003 tilsvarer føre-var-grensen. Gytebestanden

7 i 2004 er beregnet til å være på samme nivå som i fjor, dvs tonn, som er over føre-var-grensen på tonn. Årsklassene etter 1997 er beregnet til å være over det historiske gjennomsnittet. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen har blitt enige om en høstingsstrategi med et jevnere uttak basert på et treårs gjennomsnitt. En slik regel er ikke evaluert for hyse og er derfor ikke lagt til grunn for ICES sin anbefaling. Dynamikken i denne bestanden er drevet av sporadisk sterke årsklasser som kan føre til store variasjoner i gytebestandsnivået. Dette bør det tas hensyn til når høstingsregelen for hyse blir bestemt. For at bestanden skal ha god reproduksjonsevne og samtidig høstes bærekraftig, tilrår ICES at fiskedødeligheten blir redusert til under føre-var-grensen på Det tilsvarer at fangstene i 2004 blir lavere enn tonn. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentar Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES og er enig i at man legger seg under en F pa fiskedødelighet neste år. Årets bestandsvurdering representerer en nedjustering av resultatene fra fjorårets bestandsvurdering. Et par av de nye årsklassene viste seg å ikke være så sterke som beregnet i fjor. Det er en generell tendens til at denne bestanden overestimeres årsklassen ser ut til å være godt over gjennomsnittet slik at vi regner med vekst i bestanden fremover. ICES har ikke evaluert den vedtatte forvaltningsregelen for hyse, men Havforskningsinstituttets foreløpige analyser av treårsregelen tyder på at den ikke er i samsvar med en føre-var-tilnærming. Generelt sett er fordelen med den vedtatte treårsregelen at når det forventes en nedgang i bestandenen kan man redusere fiskepresset tidlig for å unngå en drastisk reduksjon av fiskbar bestand. Ulempen får man i omvendte situasjoner, at man øker fiskepresset før en sterk årsklasse er rekruttert inn i den fiskbare bestanden. Dette vil vanligvis gi et vekstoverfiske og en dårlig utnyttelse av ressursen. For torsk er det foreslått en endring i den vedtatte treårsregelen at fiskedødeligheten reduseres når gytebestanden er beregnet til å være under føre-var-nivået. Med en tilsvarende endring for hyse og en noe lavere fiskedødelighet enn dagens føre-var-nivå, vil nok regelen kunne regnes å være i samsvar med en føre-var-tilnærming. Havforskningsinstituttet er av den oppfatning at andre fangstregler bedre kan møte den bakenforliggende målsetting om et høyt langtidsutbytte, slik som fiskedødelighet som sikter mot maksimalt bærekraftig utbytte. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = tonn Føre-var-grensen for gytebestand (B pa ) = tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) = 0.49

8 Føre-var-grensen for fiskedødelighet (F pa ) = 0.35 Ventet fiskedødelighet i 2004: 0.44 Ventet gytebestand i 2005: tonn Avtalt TAC for 2004: tonn Sei nord for 62 N ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonskapasitet og til å være høstet bærekraftig. Fiskedødeligheten er stabil og har siden 1996 vært under F pa =0,26, og gytebestanden har siden 1995 vært godt over B pa = tonn. Etter en lang periode med lav bestand bygget den seg opp igjen utover 1990-tallet pga. god rekruttering gjennom flere årsklasser med over middels styrke. ICES anbefaler at fiskedødeligheten holdes under F pa som tilsvarer en TAC for 2005 under tonn. ICES mener videre at nåværende beregnede fiskedødelighet (F=0.18) er like over den laveste fiskedødeligheten som ville lede til høyt langtidsutbytte (F 0.1 =0,12). Det vil ikke bli noen økning i langtidsutbyttet ved å ha fiskedødeligheter over F 0.1 (=0,12). Fiske ved så lave dødeligheter ville lede til høyere SSB, og dermed lavere risiko for å fiske utenfor føre-var grenser. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES og er enig i at man legger seg under en F pa fiskedødelighet neste år. Med tanke på gytebestandsutvikling og størst mulig stabilitet i fangst bør man ikke øke beskatningsgrad og TAC ut over dagens nivå, dvs. rundt tonn. Dette vil i så fall være litt over både langtidsutbyttet (for nåværende beskatnings-mønster, vekt ved alder og gjennomsnittlig rekruttering) og gjennomsnittsfangst ( tonn). I perioden var fangstene godt over tonn, men fiskedødeligheten økte til over 0,6, gytebestanden ble gradvis redusert fra et nivå litt over dagens til godt under B pa og det ble stort sett bare produsert årsklasser under middels styrke. Det er vanskelig å ha pålitelige mål på rekrutterende årsklasser av sei fordi de først kommer fullt inn i toktberegningen samtidig med at de kommer inn i not- og snurrevadfisket. Framskrivninger utover neste kvoteår vil derfor i stor grad bero på forutsetninger om gjennomsnittlig rekruttering. Havforskningsinstituttet etablerte i 2000 et nytt observatørprogram for seiyngel langs kysten fra Finnmark til Møre. Tidsserien er foreløpig for kort til å brukes i rekrutteringsprognoser, men nyere årsklasser er stort sett vurderte til å være av middels styrke eller bedre. Det samme viser seilarveindeksene fra sildelarvetoktet som gjennomføres i april. Under det akustiske seitoktet er det i senere år registrert bra med ungfisk, noe som også tyder på god rekruttering. Men de siste toktene indikerer at beskatningsgraden av fire-fem år gammel sei kan ha vært økende. Dette er spesielt foruroligende for fireåringene som i

9 store deler av året er under de nye minstemålene som ble innført Dette tilsier også en viss forsiktighet i uttaket. Føre-var grensen for fiskedødelighet (F pa = 0,26) vil bli evaluert og eventuelt justert når de nye minstemålene resulterer i forbedret beskatningsmønster. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (Blim) tonn Føre-var gytebestandsnivå (Bpa) tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (Flim) 0,45 Føre-var fiskedødelighetsnivå (Fpa) 0,26 Ventet fiskedødelighet i ,20 Ventet gytebestand i tonn TAC(2004) tonn (tilsvarte F=0,24 da kvoten ble satt) Vanlig uer (Sebastes marinus) ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne, siden den har vist rekrutteringssvikt siden Det er ikke definert referansepunkter for denne bestanden. Toktresultat og fangstrater fra trålfisket viser en klar reduksjon i forekomst, og indikerer at bestanden er nær et historisk lavmål. Årsklassene det siste tiåret har vært svært svake og blir stadig mindre. Lave forekomster av yngel og ungfisk og reduserte fiskbare forekomster tyder på en svært urovekkende bestandsnedgang. Selv uten fiske ventes bestanden i de kommende år å bli ytterligere redusert, som følge av den svake rekrutteringen. ICES tilrår mye strengere reguleringer enn de som nå gjelder på grunn av fortsatt nedgang i gytebestand og rekruttering. Dagens reguleringstiltak er utilstrekkelige for gjenoppbygging av bestanden. ICES anbefaler å innføre strengere vernetiltak som for eksempel å utvide fredningen i månedene med størst fangst for alle fiskerier, unntatt trål, og å forsterke bifangstreguleringene for trål. Det er også viktig med maksimalt yngelvern for å sikre at rekrutterende årsklasser bidrar så mye som mulig til å redusere nedgangen i bestanden. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Havforskningsinstituttet ønsker sammen med forvaltende myndigheter å utvikle en langsiktig forvaltningsplan for vanlig uer. Vanlig uer er en langlivet art og blir gytemoden først ved alder år. Det tar derfor svært lang tid før effekten av reguleringstiltak kan hentes ut som økt fangst. Havforskningsinstituttet anbefaler at innsatsen i fisket blir redusert til 1/4 av nivået i 2002, slik at årlig totaluttak av vanlig uer de nærmeste årene ikke blir større enn ca 2500 tonn rund vekt. Foreløpige tall for 2003 er 7848 tonn, hvorav Norge fisket ca 7000 tonn.

10 Det foregår fortsatt et åpent og tildels uregulert fiske med andre redskaper enn trål på denne bestanden. Det er nå innført forbud mot direkte fiske etter vanlig uer med konvensjonelle redskap i mai. Det er likevel åpnet opp for at man i fredningsperioden kan ha inntil 20 prosent bifangst av vanlig uer, avregnet over en hel uke, i fiske etter andre arter. Denne fredningen vil i beste fall redusere fangstuttaket med tonn til et nivå som fortsatt er om lag 85 prosent av fangstuttaket med konvensjonelle redskap i I tillegg kan man imidlertid vente en positiv effekt av at den begrensede fredningen kommer i yngletiden da hunnfisk samles i konsentrasjoner for å føde levende unger. Utenom fredningstiden er det fortsatt et åpent og ubegrenset fiske med konvensjonelle redskaper. Dersom de forvaltende myndigheter ønsker å regulere ved hjelp av fredningsperioder med forbud mot direkte fiske etter vanlig uer, støtter Havforskningsinstituttet ICES anbefaling om utvidelse av fredningen til månedene med størst fangst. Som en reaksjon på ICES sin kommentar vedrørende bifangstprosenten i alt trålfiske bør en lavere uerbifangst tilstrebes, og det bør undersøkes om en lavere bifangstprosent enn 20 kan være forenlig med utøvelsen av fisket etter andre arter. Effekten av nåværende bifangstregulering av trålfisket vises ved at trålfangsten i 2003 (det første året med nevneverdig begrensning i trålfisket etter vanlig uer) var rundt 60 prosent av fangsten i Vi ser altså en større effekt av trålreguleringene enn det som ventes med nåværende reguleringer av det konvensjonelle fisket. Likevel, ifølge Havforskningsinstituttets beregninger haster det med å begrense fisket ytterligere for å sikre at uttaket fremover blir ned mot 1/3 av det man hadde i Avtalt kvote for 2004: Ingen fastsatt kvote, men regulert ved at det bare er tillatt med inntil 20 prosent bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 62N, og ved at noen områder som er helt stengt (egentlig rettet mot snabeluer). Dessuten skal det ikke fiskes direkte etter vanlig uer med konvensjonelle redskaper i mai måned. Russland og EU er begge tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) på inntil henholdsvis 2000 tonn og 500 tonn. Snabeluer (Sebastes mentella) ICES klassifiserer bestanden til å ha redusert reproduksjonsevne siden den har hatt sviktende rekruttering siden Det er ikke definert referansepunkter for denne bestanden. Toktresultater viser at bestanden er nært et historisk lavmål. De eneste årsklassene som kan bidra til gytebestanden i nevneverdig grad, er de som ble født før 1991, siden de etterfølgende 13 årsklassene er svake. Årsklassene fra er langt svakere enn årsklassene på 1980-tallet. Årsklassene før 1991 må derfor vernes siden disse utgjør den eneste muligheten for å øke gytebestanden i årene som kommer. Basert på de opplysninger man har om gytebestand og årsklassene på 1990-tallet vil bestanden av snabeluer ikke kunne opprettholde et direkte fiskeri på mange år. For å hindre at

11 bestanden skal bli enda mindre, må tiltak opprettholdes for å verne snabeluer mot å bli tatt som bifangst i andre fiskerier. Dette inkluderer også rekefisket. ICES anbefaler en fortsettelse av reguleringene som gjelder for 2004, dvs. ikke noe direkte trålfiske etter uer, stenging av områder og lave tillatte bifangst-rater. Denne anbefalingen gjelder inntil toktresultat kan vise til en klar økning i gytebestand og yngelforekomster. Det er viktig med maksimalt yngelvern (f.eks. begrensninger av bifangst i rekefisket) for å sikre at rekrutterende årsklasser bidrar så mye som mulig for å gjenoppbygge bestanden, og det bør derfor vurderes å redusere dagens tillatte bifangst av ueryngel i rekefisket. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES og er tilfreds med de ytterligere reguleringstiltak som ble iverksatt i Uerartene føder levende unger, og det er tett sammenheng mellom gytebestandens størrelse og årsklassestyrke. Mangel på yngel i Barentshavet er derfor en bekreftelse på lav gytebestand. Uerbestandene er for tiden ikke store nok til å utnytte tilgangen av næringsorganismer. Ueryngel er viktige planktonspisere. Fram til 1990 var det store mengder snabelueryngel i Barentshavet hver sommer og høst som utnyttet planktonproduksjonen, som igjen utgjorde et viktig næringstilbud til andre fiskeslag. Det er ikke påvist at andre planktonspisere har overtatt denne nisjen. Det er viktig å sikre at det er nok planktonspisende fisk i de ulike havområdene slik at planktonproduksjonen blir utnyttet til produksjon av fisk. Det er ønskelig at en forvaltningsplan med klare målsettinger kommer på plass for at nødvendige tiltak kan settes inn snarest. Avtalt TAC for 2004: Ingen fastsatt kvote, men regulert ved at det bare er tillatt med inntil 20 prosent bifangst av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) i alt trålfiske nord for 62N, og ved at noen områder er helt stengt. Russland og EU er begge tildelt en bifangstkvote av uer (vanlig uer og snabeluer til sammen) på inntil henholdsvis 2000 tonn og 500 tonn. Lange, brosme, blålange Det eksisterer ingen omforente forvaltningsmål for bestandene av lange, blålange og brosme. Rådgivningen baserer seg på utviklingen i fangst-per-enhet-innsats fra line og trål ved Færøyene og Island, samt fiskeriuavhengige toktresultat fra disse områdene. Basert på disse dataene gis det en samlet vurdering for hele det nordøstlige Atlanterhav.

12 Lange (Molva molva) Med dagens kunnskap om bestanden kan ICES ikke klassifisere den med hensyn til reproduksjonsevnen. Bestandsstrukturen til lange er fortsatt uklar, men analyser tyder på at Island, Færøyene og norskekysten har ulike bestander. Det er mindre sannsynlig at det er egne bestander langs kontinentalsokkelen vest og nord for De britiske øyer og i den nordlige Nordsjøen. ICES anbefaler at fiskeinnsatsen på lange må reduseres med 30 prosent i forhold til innsatsen, med unntak av området rundt Færøyene hvor innsatsen ikke må økes utover dagens nivå. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Det er uheldig at Norge ikke har oppdatert informasjon om denne ressursen i norske farvann, og hvilke forbindelser disse ressursene har til de andre områdene i nordøst-atlanteren. Havforskningsinstituttet arbeider med å få oversikt over nåværende innsats i det norske fisket etter lange, for blant annet å sammenligne med innsatsen i 1998, men dette er et omfattende arbeid fordi fangstdagbøkene fra de norske linefartøyene bare foreligger på papir. Linefartøyene er heller ikke forpliktet til å sende inn fangstdagbøkene fra sitt fiske i norsk økonomisk sone uten på direkte forespørsel. Havforskningsinstituttet arbeider nå med å få gjort fangstdagbøkene for perioden tilgjengelige for analyser, og vil deretter gjøre det samme for 1998 for å sammenligne. Både lange, blålange og brosme har store utbredelsesområder og sikkert mange gyteområder, og det er også påvist geografiske vekstforskjeller. Bestandsoppdelingen er høyst uklar, og det er nå igangsatt nytt arbeid for å analysere slektskapsforholdene mellom fisk i ulike fiskeriområder ved hjelp av DNA (arve-stoff). Blålange (Molva dipterygia) ICES klassifiserer bestanden av blålange til å ha redusert reproduksjonsevne. Bestandsstrukturen til blålange er fortsatt uklar. Arten har en vid utbredelse som kan være sammensatt av mange populasjoner. For blålange viser fiskeridata at den fiskbare delen av bestanden(e) nå er mindre enn 20 prosent av hva den var midt på 1980-tallet. ICES anbefaler at det ikke blir fisket direkte etter blålange, og at tekniske reguleringer som for eksempel stenging av gyteområder blir innført for å minske fangsten av denne arten i blandingsfiskerier. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Brosme (Brosme brosme)

13 Med dagens kunnskap om bestanden kan ICES ikke klassifisere den med hensyn til reproduksjonsevnen. Bestandsstrukturen til brosme er fortsatt uklar. Dataene viser at den fiskbare delen av bestanden(e) nå er mindre enn 20 prosent av hva den var midt på tallet. ICES anbefaler at innsatsen i fisket etter brosme blir redusert med 30 prosent i forhold til 1998-innsatsen. Brosme er mer utsatt for overfiske enn lange på grunn av langsomere vekst og senere kjønnsmodning. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Havforskningsinstituttets videre kommentarer under lange (ovenfor) gjelder også for brosme. Blåkveite Situasjonen for blåkveite-bestanden er usikker. Beregningene viser at dagens totalbestand og gytebestand er lav sett i forhold til tidligere i historien, men det har vært en moderat vekst i senere år. I 2003 er både gyte- og totalbestand beregnet til å være over gjennomsnittet for de siste 20 år. Fiskedødeligheten har de siste år vært litt under langtidsgjennomsnittet, med 2003-verdien som den laveste siden Rekrutteringen har vært stabil, men lav siden ICES anbefaler at fangstene ikke må overstige tonn i 2005 for å ha fortsatt vekst i bestanden. De fleste fiskeriuavhengige data (tokt) viser en positiv bestandsutvikling de siste årene, men bestandsvurderingen er fortsatt usikker. En reduksjon i fiskedødelighet er derfor ønskelig for å sikre videre vekst. Ytterligere tiltak for å begrense fangstene, slik som utvidet kvoteregulering, stengning av områder og strengere bifangstgrenser bør innføres og håndheves effektivt. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES og viser til at en gjennomsnittlig årlig fangst på 1990-tallet på tonn resulterte i en langsom økning av bestanden. Havforskningsinstituttet vil imidlertid understreke at dagens reguleringer er for liberale dersom man ønsker et fremtidig bærekraftig utbytte på om lag tonn. Havforskningsinstituttet etterlyser mål for hvordan blåkveite-bestanden skal forvaltes. Blåkveite er en relativt langlivet art der hunnfisken først blir kjønnsmoden i 8-10 års alderen. Dette fører til at det tar lang tid å gjenoppbygge gytebestanden. Det arbeides med å etablere føre-var-referansepunkter for fiskedødelighet og biomasse basert på den nye gytebestandsserien for moden hunnfisk og rekruttering. Avtalt TAC for 2004:

14 Ikke fastsatt kvote, men regulert i form av et fire ukers direkte norsk kystfiske innenfor rammen av 2500 tonn, og dessuten bifangst i annet fiske. Anbefalt fangst 2004: Under tonn Norsk vårgytende sild ICES klassifiserer bestanden til å ha god reproduksjonsevne og at den høstes bærekraftig. Årets analyse av bestanden er i tråd med tidligere prognoser, og gytebestanden i 2004 er estimert til like under 7 millioner tonn. En regner med at gytebestanden vil, ved anvendelse av avtalt beskatningsgrad, minke til 6,3 millioner tonn i Dette på grunn av at årsklassene 1998 og 1999 nå er ferdig rekruttert og at de rekrutterende årsklassene 2000 og 2001 er svakere årsklassen er relativt sterk og den er observert både i Barentshavet og i Norskehavet. De fem kyststatene EU, Norge, Russland, Island og Færøyene, som forvalter denne bestanden i felleskap, ble i 1999 enige om en langsiktig forvaltningsstrategi. Et viktig element er at en tar sikte på å holde fiskedødeligheten for denne bestanden lavere enn Videre ble partene i 2001 enige om at fiskedødeligheten skal reduseres dersom gytebestanden blir mindre enn 5 millioner tonn (B pa ). Målsettingene i forvaltningsplanen vurderes å være i tråd med føre-var-tilnærmingen. Imidlertid, er det ikke oppnådd felles enighet for 2004 om totalkvote og fordeling av denne. ICES anbefaler at fisket bør forvaltes i henhold til avtalt forvaltningsplan som innebærer en kvote på tonn i Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentarer ICES anbefaling for kvote for Norsk vårgytende sild i 2005 er i tråd med den langsiktige forvaltningsstrategien som er nedfelt i kysstatsavtalen av Denne avtalen vurderes å være i tråd med føre var prinsippet. Havforskningsinstituttet støtter ICES anbefaling for Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 2,5 mill. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = 5,0 mill. tonn Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) = 0,15 Ventet fiskedødelighet i 2004: 0,17 Ventede landinger i 2004: tonn Ventet gytebestand i 2005: 6,3 mill. tonn Anbefalt kvote 2004: tonn Det er ikke oppnådd avtale om TAC for 2004

15 Sild i Nordsjøen og Skagerrak/Kattegat Bestanden er klassifisert til å ha god reproduksjonsevne, og den høstes bærekraftig. Gytebestanden i 2003 er beregnet til å være 1,74 millioner tonn i 2003 og ventes å øke til 2 millioner tonn i Dette er over B pa på 1,3 millioner tonn. Både og 2000 årsklassene er sterke i alle toktdata, mens 2002-årsklassen og den innkommende årsklassen er vurdert å være blant de svakeste i tidsserien. En må derfor regne med en nedgang i gytebestanden når disse rekrutterer til fisket i perioden EU og Norge har siden 1998 hatt en forvaltningsavtale for denne bestanden. Avtalen setter grenser for maksimal fiskedødelighet (F), 0,25 for voksen sild og 0,12 for ung sild, når gytebestanden er over føre-var-grensen (B pa ) på 1,3 millioner tonn. Kommer gytebestanden under dette nivået, vil det iverksettes tiltak for å sikre at gytebestanden så raskt som mulig kommer opp på et trygt nivå. ICES har vurdert gjeldene forvaltningsplan til fortsatt å være forenlig med føre-varprinsippet og høyt langtids utbytte. ICES anbefaler at fisket forvaltes i henhold til avtalt plan. Dette tilsvarer en totalfangst i det direkte fisket etter nordsjøsild på omlag tonn i Ved forvaltningen av høstgytende nordsjøsild blir det anbefalt å ta hensyn til bestanden av baltiske vårgytere som blander seg med nordsjøsilda i Skagerrak. Det er gitt ulike valgmuligheter for fangstnivå og fangstfordeling mellom flåter som fisker voksen og ungsild i direkte og indirekte fiskerier. De forskjellige valgmulighetene viser at det totalt kan bli fisket ca tonn i Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentar Havforskningsinstituttet støtter anbefalingen fra ICES. Den nåværende fangstregelen gir rom for økt uttak av ungsild når bestanden er i god forfatning. I de senere årene har det vært strenge reguleringer for å begrense dette fisket, og uttaket har vært under det fangstregelen gir rom for. For å ta vare på rike årsklasser, er det Havforskningsinstituttets syn at en fortsatt bør begrense uttaket av ungsild. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = 1,3 mill. tonn Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) F (2-6) = 0,25 og F (0-1) =0,12 Ventet fiskedødelighet i 2004: F (2-6) = 0,24 Ventet fiskedødelighet i 2004: F (0-1) = 0,04 Ventet gytebestand i 2004: 1,74 mill tonn TAC for 2004 av voksen sild er tonn. I tillegg er det en øvre grense for bifangst på tonn for EUs industritrålfiske.

16 Kolmule ICES klassifiserer bestanden til ha god reproduksjonsevne, men at den ikke høstes bærekraftig. Beregningene av gytebestanden og høstingsnivået er upresise, men gytebestandens størrelse er med stor sannsynlighet over føre-var-nivået. Gytebestanden ble vurdert til å være i overkant av B pa i 2003, og vil være over B pa også i 2004, men det er sannsynlig at dagens beskatningsnivå ikke er bærekraftig i det lange løp. Totalfangsten i 2003 var 2,3 millioner tonn. Det er bare uvanlig god rekruttering siden 1995, som har gjort at bestanden har tålt høstning på et nivå som betraktes som ikke bærekraftig. Det høye beskatningsnivået gjør at fisket i stor grad er basert på noen få årsklasser. Dette gjør at prognoser og estimater av gytebestanden og høstingsnivået er upresise. Usikkerheten forsterkes av at vi har en noe begrenset evne til å måle styrken til rekrutterende årsklasser. ICES anbefaler at fangstene skal være mindre enn tonn i 2005 slik at det oppnås 50 prosent sannsynlighet for at fiskedødeligheten i 2005 er mindre enn føre-varnivået (F pa ) på Dette vil også innebære høy sannsynlighet for at gytebestanden i 2006 vil være over B pa. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentar Havforskningsinstituttet støtter rådet fra ICES. Det finnes ikke internasjonalt avtalte kvoter for fiske etter kolmule, noe som har ført til nesten fritt fiske. Kun en fortsatt god rekruttering kan opprettholde bestanden og fisket ved dagens høstingsnivå. Det er en risiko for at framtidig rekruttering blir lavere, slik den var før 1995 og da vil bestanden ikke kunne tåle dagens høstingsnivå. Havforskningsinstituttet vurderer at det er viktig å oppnå enighet om en internasjonal ansvarlig regulering av kolmulefisket for å unngå sterk reduksjon av bestanden. Nøkkeltall forutsetninger for prognosen: Kritisk gytebestandsnivå (B lim ) = 1,5 mill. tonn Føre-var gytebestandsnivå (B pa ) = 2,25 mill. tonn Kritisk fiskedødelighetsnivå (F lim ) = 0,51 Føre-var fiskedødelighetsnivå (F pa ) = 0,32 Landinger i 2003: 2,3 mill tonn. TAC ikke avtalt for Lodde ved Island, Øst-Grønland og Jan Mayen Gytebestanden varierer fordi den er dominert av kun én aldersgruppe (treåringene). Nåværende tilstand av bestanden er ukjent. De akustiske undersøkelsene som brukes for å evaluere bestanden fant ingen umoden fisk høsten 2003 og vinteren Dette betyr at gytebestanden i 2005 sannsynligvis blir lav.

17 ICES anbefaler at fisket blir stoppet inntil ny informasjon om gytebestanden foreligger. Gytebestanden i mars 2005 må være minst tonn for at fisket kan åpnes. Havforskningsinstituttets anbefaling og kommentar Havforskningsinstituttet støtter ICES sin anbefaling og vurdering av bestanden. Kontaktpersoner: Reidar Toresen (ACFM): / reidar.toresen@imr.no Åsmund Bjordal forskningsdirektør: / asmund.bjordal@imr.no Ole Arve Misund forskningsdirektør: / ole.misund@imr.no Harald Gjøsæter forskningsleder: harald.gjoesaeter@imr.no Jo Høyer, informasjonssjef: / jo.hoyer@imr.no