Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen

Transkript

1 Virkemidler for økt bearbeiding og lønnsomhet i sjømatnæringen Bent Dreyer Årsmøte NNN 1

2 Verdens fremste sjømatnasjon Sosial bærekraft Bearbeidingsgrad Økonomisk bærekraft Lønnsomhet Økologisk bærekraft Naturgitte ressurser Årsmøte NNN 2

3 Årsmøte NNN 3 Økologisk bærekraft

4 Nasjonale fortrinn i en global økonomi Reint hav, verdifulle bestander og produktive oppdrettslokaliteter God kompetanse til å forvalte, høste og dyrke disse ressursene Produserer store volum næringsrik sjømat effektivt med lave klimagassutslipp, uten subsidier, med lite sukker og uten åreforkalkende fett til et voksende globalt matvaremarked Årsmøte NNN 4

5 Produksjonskonsepter Salg Salg Salg Foredling Foredling Foredling Slakting Slakting Fôring Fôring Tradisjonell fangst Villfangst Levende fangst Fangstbasert havbruk Yngelproduksjon Oppdrett Årsmøte NNN 5

6 Kilde: Statistisk sentralbyrå Årsmøte NNN 6

7 Biologi og bærekraft Stor bestand Lav fangstkapasitet Allmenningens tragedie Fangstreguleringer Fjerning av subsidier Liten bestand Høy fangstkapasitet Årsmøte NNN 7

8 Eksportverdi 60,00 Næringsstøtte og eksportverdi Støtte 3,00 50,00 2,50 40,00 2,00 30,00 1,50 20,00 1,00 10,00 0,50 0,00 0, ,00-0,50-20,00 Kilde: EFF og FHF Eksportverdi Næringsstøtte -1, Årsmøte NNN 8

9 Hvordan går det med villfangsten? Potensial Torsk Hyse Sei Lodde NVG-Sild Sum Hvordan kan vi nå maksimalt langtidsutbytte? Hvilke arter skal prioriteres? Hvordan skal vi fordele og høste dem? Årsmøte NNN 9

10 Årsmøte NNN 10

11 Fangstregulering Råfiskpris Fangstrate + + Konsentrasjon av fiske i tid og rom - - Alternativkost Avstand Valgmuligheter Årsmøte NNN 11

12 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Fangstrate Pris Alt. kost Avstand Årsmøte NNN 12

13 % % % % 15% Ideal % % 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 0% Årsmøte NNN 13

14 Tonn Torsk konvensjonell; 2013 vs * Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Årsmøte NNN 14

15 Sesongsvingninger virkemidler Leveringsplikt Periodisering Distriktskvote Kvotebonus Strukturering Kvotebank Endring av kvoteåret Bifangstordning Stopp i kjøp på vinteren Fra kyst til hav Ombordfrysing Oppdrett Levendefangst Årsmøte NNN 15

16 Havbruk versus villfangst Begrensede og ofte avtakende ville ressurser Økt volum og verdiskaping fra begrensede ressurser Konsumentene foretrekker fersk sjømat Reduserer usikkerhet om tilgang på råvare: Hva (art og kvalitet) Hvor Når Hvor mye Årsmøte NNN 16

17 Utfordringer i oppdrett Hvor ble det av røya, kveita, blåskjellet, steinbiten, torsken, osv? Voksesmertene: Arealkonflikter Sykdom Rømming Tilgang på fôr Mangel på lokaliteter Årsmøte NNN 17

18 Miljøutfordringen En voksen torsk svømmer omlag 1000 nautiske mil hvert år for å gyte Gjennom et anlegg med 3000 tonn laks strømmer det 3 millioner liter sjøvann pr minutt Hvordan forvalte kjerneressursene - reint hav, produktive ville bestander og oppdrettslokaliteter økologisk bærekraftig? Årsmøte NNN 18

19 Årsmøte NNN 19 Økonomisk bærekraft

20 Kostnadsposisjon Lav Verdiposisjon Normal Høy Lav Normal Høy Hunt & Morgan Årsmøte NNN 20

21 Varige konkurransefortrinn Ulik fordeling av ressurser Begrenset ressursmobilitet Verdifulle Sjeldne Begrenset mulighet for imitering Vanskelig å erstatte Varige konkurransefortrinn Barney Årsmøte NNN 21

22 Naturgitte ulemper Høykostnadsland Må eksportere 80-90% i markeder med tunge støtteordninger og handelspolitiske barrierer Økende konsentrasjon i detaljistleddet De ville ressursene svinger stor usikkerhet; krevende forvaltningsoppgaver krevende kapasitetstilpasning Sårbar for valutasvingninger Årsmøte NNN 22

23 Færre hender i arbeid Kilde: Statistisk sentralbyrå Årsmøte NNN 23

24 Stor spredning i ordinært resultat 40% 30% 20% 10% 0% -10% -20% -30% -40% Årsmøte NNN 24

25 Ordinært resultat før skatt i % av omsetning Lønnsomhet i ulike sektorer 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% -1% Hvitfisk Laks Pelagisk -2% Årsmøte NNN 25

26 Lønnsomhet i hvitfiskindustrien 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% -4% -6% -8% -10% Tørrfisk Saltfisk Filet hvitfisk Klippfisk Årsmøte NNN 26

27 Omsetning per årsverk (mill NOK deflatert) Verdiskaping per årsverk (1000 NOK deflatert) Fiskeindustrien øker produktiviteten ,2% per år +3,6% per år Norsk industri: +2,8% Norsk industri: +3,1% Omsetning pr årsverk Verdiskaping per årsverk Årsmøte NNN 27

28 Magic pelagic NVG-sild Fra 88 tusen tonn 1992 via 1 mill. tonn i 2009 til 378 tusen tonn i 2013 Fra 60% konsum i 1998 til nesten 100% etter tusen tonn landet og produsert i januar 2010 Både flåte og landindustri tjener penger (35% driftsmargin i 2011) CO 2 -e/kg: noen bedre? Årsmøte NNN 28

29 Filétindustrien etter år 2000 Antall bedrifter: -55% Antall sysselsatte: -64% Produksjonsvolum: -60% Akkumulert underskudd (2010-kroner): 650 mill. Torskekvoten: +75% Trålerne fra 50% til 90% fryst Årsmøte NNN 29

30 Strukturering av norske torsketrålere Antall aktive fartøy 102 (80) 41 Fangst (torsk+sei+hyse) 2000 tonn 6500 tonn Driftsinntekt 20 mill 63 mill Driftsmargin 2% ( ) 11% ( ) Alder 18 år 12 år (2013) Arbeidsgodtgjørelse 6 mill 19 mill Årsmøte NNN 30

31 Lønnsomhet Finanspolitikk valuta/renter Lønns- og skatteforhold Handelspolitikk Prioritering av FoU Nasjon Fangstregulering Fordeling av rettigheter (Struktur) Kontroll Subsidiering FKD Produktvalg Teknologivalg Organisering (hva og hvor) Kapasitetsvalg Bedrift Årsmøte NNN 31

32 Årsmøte NNN 32 Sosial bærekraft

33 Omdømme Økologisk bærekraft Lovlydighet Konfliktnivå Sunn, god og billig mat Trygge og gode arbeidsplasser Lønn Arbeidsmiljø Arbeidsoppgaver Ressursfordeling Konsentrasjon Eierforhold Geografisk fordeling Økonomisk betydning Antall sysselsatte Eksportinntekter Andel BNP Skatt Subsidier Årsmøte NNN 33

34 Sysselsatte i landbasert industri Årsmøte NNN 34

35 Økologisk og økonomisk bærekraft: Antall aktører redusert Antall sysselsatte redusert Økt global arbeidsdeling Sosial bærekraft: Omdømme Trygge og gode arbeidsplasser (arbeidsoppgaver/lønn/skatt) Ressursfordeling Bidrag nasjonaløkonomi Ressursrente Årsmøte NNN 35

36 Innovasjonskraft og modernisering De delene som er mest regulerte sliter mest Er det riktige aktører som har rettighetene? Hvordan få på plass mer dynamiske markeder og større global konkurransekraft? Driftsmønster og kvalitet (fra minstepris til auksjon) Konsesjoner (ressursrente og omsettelighet) Globale verdikjeder (handelspolitikk og forbrukeren) Marin og maritim sektor (nasjonale fortrinn og FoU) Årsmøte NNN 36

37 Årsmøte NNN 37 Fremtidsklynga a la 2012

38 Årsmøte NNN 38 Fremtidsklynga a la 2012

39 Fremtidsklynga ala 2012 Barrierer; Biologi Marked Lønnsomhet Teknologi Lovverk Årsmøte NNN 39

40 Og den største utfordringen er Årsmøte NNN 40

41 Takk for oppmerksomheten! Årsmøte NNN 41