Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping. Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

Transkript

1 Arealtilgang en forutsetning for verdiskaping Regionsjef FHL Hans Inge Algrøy

2 Norsk matproduksjon er sjømat! Norsk kjøtt produksjon i volum Kilde: Budsjettnemda for jordbruket, FHL, Fiskeridirektoratet. Verdier oppgitt i tonn hel slakt kjøtt. Betegnelsen hel slakt inkluderer kjøtt og bein, men ikke innmat. Ca. 20% av et helt slakt består av bein. Fisk er oppgitt i rund vekt

3 Verdens matvarebehov Marked Source: UN 2004 projections Vi blir flere på kloden Stort potensial for mattilførsel fra havet

4 Gode produksjonsforutsetninger

5 Arealeffektivisering - økt volum på mindre areal

6 Svært begrenset arealbruk Arealbeslag samlet havbruk versus jordbruk i Norge: Havbruk*: 200 km2 (= Karmøy) Jordbruk: km2 (= Rogaland) 5 promille av tilgjengelig sjøareal Karmøy Rogaland fylke * Inkludert fiskeforbudssone. Anleggene alene utgjør kun 60 km2

7 Ringvirkninger fra en lokalitet med 4 konsesjoner 53 årsverk direkte og indirekte Kjøper varer og tjenester for 62 millioner og fiskefôr for 68 millioner.

8 Utfordringen: Et enormt uforløst potensiale til økt verdiskaping, ikke minst synliggjort gjennom FHLs Sjømat 2025 og i rapporten Verdiskaping basert på produktive hav i Verdiskaping for både enkeltselskaper og for hele samfunnet Men: - Må ha aksept for videre vekst innen havbruk - Må ha tilgang på lokaliteter; de best egnede lokalitetene - Historisk lokalitetsstruktur gir ikke optimal arealutnyttelse

9 Fremover: Økt behov for lokaliteter Fra 1. januar 2013 ble det innført et tak på laks per merd. Dette vil kreve bruk av større areal for å opprettholde dagens produksjon En eventuell økt innfasing av produksjonsområder og soner av fiskehelsemessige årsaker vil i enda større grad kreve at havbruksnæringen gis tilgang til mer areal og flere lokaliteter for å opprettholde dagens produksjon Statlige inngripen i næringsaktiviteter som f eks, nye verneområder skaper behov for nye lokaliteter og gir et potensiale for økt konfliktnivå Og ikke minst planlagt vekst skaper nye arealbehov

10

11

12 God plass for fisken En typisk laksemerd består av et flyteelement i overflaten og en notpose som fisken svømmer i. Et havbruksanlegg består av flere merder. Merdene kan ha ulike størrelser. De største har en omkrets på 160 meter. Uansett størrelse på merden kan det ikke være mer enn 2,5% fisk i merden. Resten er vann.

13 Arealutfordringer for fremtiden? Fiskeri Ferdsel Friluftsliv Vern Andre anlegg/ fiskehelse Vil kommunen?

14 Viktig at kommunene vil Ikke forpliktet til å planlegge i sjø, men veldig viktig at det gjøres Konfliktminimering Forutsigbarhet Attraktivt å drive i kommunen Lønnsomhet, som igjen kommer kommunen til gode

15 Lokalitetsbehov og -struktur Lokalitetsbehov og -struktur påvirkes av: avstand mellom lokalitetene. den biologiske bæreevnen for den enkelte lokaliteten. antall konsesjoner. hvordan transportårene for settefisk og slaktefisk går i forhold til lokalitetene, samt lokaliseringen til, og størrelsen på, settefiskanleggene og slakteriene. størrelsen på selskapene.

16 Potensiell konflikt mellom nasjonale målsetninger om sjømatproduksjon - og lokale interesser Innenfor jordbruket skal jordvernet bidra til å sikre en overordnet politisk målsetting å verne om den beste dyrka jorda og forbeholde denne for matproduksjon På samme måte er det en overordnet nasjonal målsetting å legge til rette for og videreutvikle en bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring, og det er en nasjonal målsetting å sikre havbruksnæringen tilgang til areal men ingen lov sikrer areal i sjø til matproduksjon

17 Kommunene er helt avgjørende for norsk havbruksnæring Kommunene kan være havbruksnæringens beste venn, men kan også være den fremste begrensning for videre utvikling Kommunene er langt på vei suverene idag i fht arealplaner

18 Kommunene har stor autonomi Det er en grunnfestet holdning i Norge at den enkelte kommune skal forvalte sine egne arealer, på sjø og på land Begrunnelsen er at den enkelte kommune selv vet best hvilke utfordringer og behov som skal løses gjennom de kommunale planprosessene Bør en effektiv og bærekraftig forvaltning av kystarealene der ulike interesser ses i sammenheng, være en kommunal oppgave alene?