Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret

Transkript

1 RUBIN-rapport 208 Konsumprodukter fra biråstoff ved slakting og videreforedling av laks og ørret Gjennomført av Stiftelsen RUBIN

2 Innhold Innledning s 2 Metode s 3 Resultater s 4 Verdiskaping s 6 Konklusjon s 7 Side 1

3 Innledning Ved slakting og videreforedling dli av laks oppstår det biråstoff if form av slo, hoder, buklist, cuts og rygger. Alt av biråstoffet utnyttes i dag - enten til fôr eller i form av konsumprodukter. Mesteparten utnyttes til fôr og spesialingredienser og de siste årene har konsumproduktene vært utnyttet i svært varierende grad og med varierende inntjening. RUBIN har nå gjennomført en undersøkelse for å få en oversikt over hva som nå utnyttes til konsum i dagens slakteri- og videreforedlingsbedrifter innen oppdrettsnæringen, i hvilken form de selges og til hvilke markeder og priser. Undersøkelsen er utført av Trude Olafsen. Side 2

4 Metode Undersøkelsen er gjennomført som en spørreundersøkelse der 5 av de store lakseprodusentene er intervjuet om hva som skjer med biråstoffet i egen bedrift. Bedriftene representerer følgende utvalg: tonn slaktet laks og ørret (HOG, tilsvarer t innveid slaktekvantum), ca 50 % av den norske produksjonen av sløyd fisk Hvorav tonn laks og ørret (HOG, t innveid slaktekvantum) til filétproduksjon, ca 70 % av den norske filétproduksjonen Rapporten tar for seg alle biråstoffene som oppstår, men i analysen fokuseres det på konsumproduktene. Mengde biråstoff som oppstår er beregnet ut i fra mengde laks og ørret som slaktes og videreforedles, samt direkte tall fra bedriften på omsatte konsumprodukter. Omregningsfaktorene er oppgitt i tabellen under og når det gjelder filétproduksjon er det brukt gjennomsnittlige omregningsfaktorer for produksjon av ulike typer biråstoff, som for eksempel når det gjelder cuts. Det opereres med ulike omregningsfaktorer i forskjellige sammenhenger, noe som gjør at resultatene i denne analysen ikke nødvendigvis er sammenlignbare med tall fra andre analyser. Det er usikkerhet knyttet til tallene som presenteres. Slo Utkast Hoder Buklist Cuts Skinn Rygger I % av rundvekt 12 % 2 % 11 % 4 % 5 % 5 % 12 % Kilde: Olsen, J.V. og Tobiassen, T. Økt verdiskaping fra biprodukter og fangst. Fiskeriforskning rapport 3/2004. Side 3

5 Resultater Ttl Total mengde biråstoff som oppstår hos selskapene som deltok i undersøkelsen var tonn. Av dette blir tonn utnyttet til fôr i form av produksjon av ensilasjekonsentrat, fersk olje og en proteindel med litt ulik anvendelse tonn biråstoff selges som konsumprodukter. Alle tall i tonn Slo Utkast Hoder Buklist Cuts Skinn Rygger Sum 12 % 2 % 11 % 4 % 5 % 5 % 12 % Mengder biråstoff som oppstår fra selskapene som deltok i undersøkelsen (beregnet av RUBIN) Mengder biråstoff som ble solgt til konsum (iflg selskapene) Side 4

6 Resultater forts. Hoder: Går i hovedsak til produksjon av ensilasje for salg til ensilasjeindustrien i i for videreforedling dli eller direkte til fersk olje/proteindel. En liten andel eksporteres fryst. Vi anslår en gjennomsnittspris på kr 5,00. Buklist: Det meste tas hånd om. Hovedmarkedet er Øst-Europa (Russland, med mer). Et selskap selger til Thailand/Vietnam som tørker og maler buklistene og som igjen selges til topping på sushi i det japanske markedet. Prisene for buklist i størrelsen 3 cm + var i 2010 i underkant av 30 kr/kg. Buklist som var smalere enn 3 cm hadde en pris på ca 10 kr/kg. Cuts: Over halvparten av cuts (avskjær) går inn i konsummarkedet. Cuts fryses hovedsakelig inn i blokk og går til mange av de samme markedene som buklist. Det er vanskelig å fastsette en gjennomsnittspris for cuts i frossen blokk da innholdet varierer mye med hva slags produksjon anlegget har. Vi har valgt å bruke en gjennomsnittspris på 15 kr/kg for Eksportutvalgets kategori Laks, fryst fiskekjøtt som vi antar var mye cuts og buklist hadde en pris på 13,10 kr/kg i Rygger: Det meste går til oppmaling og produksjon av ensilasje, men ca 10 % blir fryst og går til det Øst-Europeiske markedet for i gjennomsnitt 5,00 kr/kg Slo, utkast og skinn: Alt går til produksjon av ensilasje hos de bedriftene som deltok i undersøkelsen og videre til ensilasjeindustrien. Prisene varierer mye, men vi har valgt å bruke en gjennomsnittspris på 1 kr/kg. Side 5

7 Verdiskaping Det å beregne gjennomsnittelig prisnivå for konsumprodukter av biråstoff er høyst usikkert da prisene varierer fra periode til periode og fra marked til marked. I tabellen under er det anslått et prisnivå åfor de ulike produktene. Det er særlig prisen på buklist som er utslagsgivende og derfor er det gjort to beregninger den ene der 25 % av buklisten selges inn i høypris markedet på kr 30,00 (3cm +) og 75 % til kr 10,00 (3 cm -). I den andre beregningen opererer vi med halvparten av henholdsvis 3cm+ og 3cm-. Resultatene viser at verdiskapingen fra konsumprodukter fra biråstoff hos bedriftene som deltok i undersøkelsen vil variere fra i størrelsesorden 145 millioner kr til 170 millioner kr avhengig av hvor mye buklist som går inn i det høyt prisede segmentet. Total verdiskaping fra konsumprodukter fra biråstoff i hele næringen (gitt at de resterende bedriftene følger samme mønster) vil da være i størrelsesorden fra millioner kr. I tillegg omsettes biråstoff til ensilasje og spesialingredienser. Den nasjonale verdiskapingsanalysen som RUBIN gjennomførte i 2010 viser at verdiskapingen av biråstoff fra oppdrett representerer totalt 630 millioner kr. Av dette utgjør verdiskaping fra konsumproduktene ca 200 millioner kr og fôr og spesialingredienser (ferske oljer med mer) utgjør de resterende 430 millionene. Hoder Buklist Cuts Rygger Sum Mengder som ble solgt til konsum (tonn) Verdiskaping konsumprodukter - kr (buklist 50 % 3 cm+ og 50 % 3cm-) Verdiskaping konsumprodukter - kr (buklist 25 % 3cm+ og 75 % 3cm-) cm+ kr 30,00, <3 Prisnivå - kr/kg, gjennomsnitt for ,00 cm kr 10,00 15,00 5,00

8 Konklusjon Hos bedriftene som deltok i undersøkelsen selges det totalt t tonn biråstoff til konsum av totalt tonn biråstoff som oppstår fra slakting og videreforedling av laks og ørret, dvs. 9%. Buklist, sammen med annet cuts fra videreforedling er de viktigste produktene. Prisene på buklist er nå gode og det meste utnyttes til konsum. Dette kan fort endre seg hvis prisene begynner å falle. For å kunne utnytte mer av biråstoffet til konsum kreves det en oppgradering av en del av anleggene og det må legges til rette for en effektiv håndtering og logistikk. Det er ingen store teknologiske barrierer for å gjøre dette, men det er hele tiden et spørsmål om vilje fra selskapenes side som igjen er styrt av hva de oppnår av pris i markedene. Nå er interessen stor fordi prisene har vært bra de siste årene. Av en total verdiskaping på kr 630 millioner kr fra biråstoff fra oppdrettsnæringen utgjør konsumprodukter ca 30 %, fôringredienser ca 50 % og spesialingredienser som ferske oljer og proteinhydrolysat med mer ca 20 %. Hvis vi ser på verdiskapingen eller omsetningen som alle oppdrettsselskap sitter igjen med for sitt biråstoff på første ledd så utgjør det i størrelsesorden 230 mill kr fra konsumprodukter. Av de resterende 400 millionene som omfatter fôr og spesialingredienser tas det aller meste av verdien ut i neste ledd i verdikjeden, det vil si i den marine ingrediensindustrien. Side 6