Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?"

Transkript

1 Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig? Anita Viga Markeds Direktør Årsmøte FHL MidtnorskHavbrukslag Bærekraftig utvikling Temamøte "Et bærekraftig Norden" "En bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer nåværende generasjoners behov uten å bringe fremtidens generasjoners muligheter til å oppfylle sine behov i fare (...) 1

2 Overordnet målsetning I Skretting: Bidra til oppdrett av en sunn, bærekraftig og delikat fisk Akvakultur en framtidsnæring Kilde: FAO Ifølge FAO, har høsting av vill fisk møtt dets naturlige restriksjon da 70% av verdens havene er over utnyttet FAO estimerer at kostnadene til å fange vill fisk, på global basis, er 25% høyere enn verdien av fangsten 2

3 Miljøvernorganisasjoner kritiserer bruken av marine fôr ressurser Fisk bør gå direkte til menneskemat og ikke brukes til å fôre dyr Dette er ikke et spørsmål om bærekraft, men om etikk Vi bruker mer fisk i fôret enn den mengde fisk (laks) som vi produserer (4 til 1, eller hva???) Dette er viktig i forhold til punktet under En voksende akvakultur næring vil legge mer og mer press på verdens fiskerier gjennom sin bruk av fiskemel og fiskeolje Ja hvis ikke tiltak blir gjort, er det grunn til bekymring 1 kg industrifisk : 1 kg laks (Forfaktor FCR=1,1) 22%= 220g 8%= 80g 25%= 250g 1 kg industrifisk = Fiskemel Fiskeolje Alt. olje =76% av tilsatt olje 1 kg laks Fôr 1,1 kg laksefôr (20%FM+7,3%FO) ~ 30% olje=300g (tilsatt) x1,1 (FCR)=330g olje 3

4 Hva er konsekvensen av å ha 1 < 1 ratio? reduserer avhengigheten av industrifisk laks får et bedre bærekraft-image lavere innhold av uønskede stoffer er ikke nødvendigvis mer bærekraftig avhenger av hva man erstatter med reduksjon i omega-3-fettsyrene EPA og DHA (pr i dag ) fôrpris produksjonskost :forholdet forfaktor og tilvekst Bruk av marine råvarer I laksefôr bruker vi fiskemel og fiskeolje Fiskemel og fiskeolje produseres fra Industrifisk fisk som tradisjonelt ikke nyttes til menneskemat Bi-produkter i forbindelse med bearbeiding av fisk til menneskemat ( for eksempel sild) 4

5 Økt kunnskap gir resultater Økt kunnskap om å kunne bytte ut fiskeolje med vegetabilske oljer I dag har vi kunnskap til å bytte ut opp til 80% Økt kunnskap om å bytte ut fiskemel med andre proteinkilder I dag kan vi klare oss med 5 15% fiskemel i fôret Dette er den teoretiske kunnskap. Praktiske nivåer i fôret er i tillegg bestemt ut fra økonomi, tilgjengelige råvarer og teknologi Mindre marine råvarer mer fôr Fra 2004 til 2007 økte Skretting laksefôrproduksjonen med 27%. I samme periode gikk forbruket av fiskemel ned med 7 % og forbruket av fiskeolje med 6 %. 5

6 Oppnådd forhold i 2007 (Skretting Norge): 22%= 550g 8,2%= 205g 147g 2,5 kg industrifisk Fiskemel Fiskeolje Alt. olje = =42% av tilsatt olje 1 kg laks + 250g fiskemel Fôr 1,1 kg laksefôr (30%FM+19%FO) ~ 32% olje=320g (tilsatt) x1,1 (FCR)=352g olje 6

7 Fokus på ressursavhengighet. Hva med ressursutnyttelse? Mengde fiskeprotein forbrukt og produsert Mengde fiskeolje forbrukt og produsert 7

8 Netto produsent av fisk, eller mer presist - fiskeprotein Fishmeal 45,00 % 40,00 % 35,00 % 30,00 % 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Historical level fishmeal in diet Projected level fishmeal in diet Når vi kommer under ca. 25% fiskemel i gjennomsnitt for å produsere en kg laks vil vi produsere mer fiskeprotein enn vi forbruker. Avhengighet av villfisk 2007 Summary: Farmed fish produced kg Amount wild fish to produce fishmeal kg per kg farmed fish Amount wild fish to produce fishoil kg per kg farmed fish Wild fish depenendcy is based on Fish oil I 2007 måtte det fanges 2,55 kg villfisk per kg produsert laks for at vi skulle ha nok fiskeolje For å dekke behovet for fiskemel trengte vi 1,25 kg villfisk 8

9 Hvordan har forholdet utviklet seg: Før 2002 (kun bruk av fiskeolje): 7:1 (forutsatt 5% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 4:1 (forutsatt 8% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2002 (erstatning av ca 30% fiskeolje): 5:1 (forutsatt 5% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 3:1 (forutsatt 8% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2007 (erstatning av ca 40% fiskeolje): 2,5:1 (erfaringstall: 8,2% fiskeoljeutbytte i industrifisk) 2008 ca (erstatning opp til 60% fiskeolje): 2:1 (forutsatt: 8,2% fiskeoljeutbytte i industrifisk) Fettsyreutvikling i fôr og fisk 20 EPA+DHA % av fettet Fôr Fisk 2004*

10 Ikke feil å bruke fiskemel og fiskeolje så lenge de er basert på bærekraftige fiskerier Leverandørspesifikasjoner 1. Fiskeri regulert av offentlige myndigheter og ha begrensninger på totalfangsten 2. Offentlig kontroll skal baseres på vitenskapelig overvåkning og vurdering 3. Hver leveranse må følges av dokumentasjon på hvilke fiskearter som er brukt 4. Marine råvarer skal ikke være produsert av truede fiskearter. Dokumentere hvilke fiskerier som vi benytter Det viktigste punktet er at de fiskeriene vi høster fra blir bærekraftig forvaltet Her er det ingen konflikt mellom laksenæringen og miljøvernorganisasjoner vi har mye å tape hvis de bestandene vi er avhengige av ikke forvaltes bærekraftig Hvis de forvaltes bærekraftig, vil en i framtiden kunne velge om de skal gå til lakseoppdrett eller direkte til humant konsum 10

11 Hva med fiskemel og fiskeolje fra Sør Amerika Fiskeriene i Peru er godt forvaltet Vitenskapelig vurdert Kvotesystem er i ferd med å bli innført Fiskemel og fiskeolje fra Peru bidrar til mindre klimautslipp en tilsvarende råvarer fra Nord Atlanteren (etter at de er transportert til Norge) Matproduksjon og utslipp av klimagasser Matproduksjon fører også til klimagass utslipp i form av karbondioksyd og metan Matproduksjon står for ca. 25% av samlede klimagass utslipp i verden Utslipp av klimagasser kan analyseres i en Life Cykle Analyses 11

12 Lakseoppdrett og utslipp av klimagasser Omtrent 90% av klimagass utslipp kommer fra fôret Dette er summen av alle klimagass utslipp fra råvarene sås i jorden og til råvarene blir bearbeidet Hva forteller dette oss?? Foreløpige data fra LCA prosjekt med SIK Swedish Institute for Food and Biotechnology Lakseoppdrett klimavennlig? Det nyttes lite energi i produksjonen Vannet pumpes ikke vi bruker vind, bølger og kraften i vannstrømmene Laks er et vekselvarmt dyr vi trenger ikke å varme opp vannet i mæren Golfstrømmen sørger for energi 12

13 Lakseoppdrett og klimagassutslipp i forhold til annen kjøttproduksjon Ut fra foreløpige studier synes lakseoppdrett å gi litt høyere klimagass utslipp enn kylling og noe mindre enn svineproduksjon Økt effektivitet av fôret redusert FCR Impact of changes in dietary digestible energy (DE) content on the biological feed conversion ratio of Atlantic salmon in seawater Progressive changes in the DE content of salmon feeds over 2 decades have reduced the FCR that can be achieved which, coupled with improvements in feeding technology and strategy, have resulted in substantially improved use of the feed resource. Feed conversiion ratio (biological) s 1990s 2000s 1980s 1990s 2000s Crude protein (%) Crude fat (%) Ash (%) Crude fibre (%) NFE (%) Moisture (%) DE (MJ/kg) FCR, biological

14 Havbruksrevolusjonen Denne skal vi sørge for å forvalte!!!!! Kilde: FAO Ifølge FAO, har høsting av vill fisk møtt dets naturlige restriksjon da 70% av verdens havene er over utnyttet FAO estimerer at kostnadene til å fange vill fisk, på global basis, er 25% høyere enn verdien av fangsten Redusert avhengighet av villfisk Villfisk bestander som brukes er bærekraftig forvaltet Øke mengden bi produkter fra fisk Forsette arbeid med å redusere fôrfaktor Økt bærekraft Økt kunnskap om fiskeoppdrett og klimagass utslipp Sikre bærekraftige vegetabilske råvarer Ta i bruk animalske bi-produkt 14

15 Åpenhet i miljøspørsmål er viktig Skretting informerer om sitt miljøarbeid gjennom Årlig miljørapport SEA - programmet 15

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010

Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Ressursutnyttelse i norsk lakseoppdrett i 2010 Trine Ytrestøyl, Gerd Marit Berge, Mette Sørensen, Turid Synnøve Aas, Magny Thomassen, Bjarne Hatlen, Bente Ruyter, Torbjørn Åsgård (Nofima) Erik Skontorp

Detaljer

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den? Norsk oppdrettslaks, en effektiv 4-åring, - men hva spiser den? Trine Ytrestøyl (Nofima) Erik Skontorp Hognes (Sintef), Friederike Ziegler (SIK), Veronica Sund (SIK), Turid Synnøve Aas (Nofima),Torbjørn

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012 Trine Ytrestøyl ogtorbjørn Åsgård Ernæring og fôrteknologi Nofima trine.ytrestoyl@nofima.no www.nofima.no Matproduksjonen må økes med 70% innen

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst?

Hvordan s ikre sikre bærekraftig vekst? Hvordan sikre bærekraftig vekst? Aina Valland, direktør miljø Disposisjon Definisjon på bærekraft Vekst i næringen Mål Handling basert på fakta, ikke fete overskrifter kift i media Hvordan sikre bærekraftig

Detaljer

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest

Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Bærekraftig sjømatnæring verden over? Alf-Helge Aarskog, CEO Marine Harvest Agenda Oversikt over utvikling av villfangst globalt Oversikt over utvikling av oppdrett globalt Bærekraftig utvikling Fremtidens

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen FISKEOPPDRETT - Professor Atle G. Guttormsen MITT UTGANGSPUNKT Verden trenger mer mat (og mange vil ha bedre mat) En kan produsere mer mat på to måter 1) Bruke dagens arealer mer effektivt 2) Ta i bruk

Detaljer

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL

Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring. Aina Valland, direktør miljø i FHL Kunnskap for bærekraftig og lønnsom havbruksnæring Aina Valland, direktør miljø i FHL Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Næringspolitikk og arbeidsgiverspørsmål Tilsluttet NHO Representerer

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse

Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Trude H Nordli Fagsjef Miljø og Helse Sjømat Norge Sjømat Norge er en medlemsstyrt organisasjon tilsluttet NHO Representerer majoriteten av bedrifter i norsk fiskeri- og havbruksnæring Ca. 600 medlemsbedrifter

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse? Agenda Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse? Til hvilke områder og arter kan vi bruke ingrediensene? Hva begrenser

Detaljer

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS

Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS Laksevekst basert på biprodukter; kan vi knekke flaskehalser? Petter Martin Johannessen, Forsyningsdirektør EWOS 1. Økt produksjon med bærekraft 2 1. Økt produksjon med bærekraft 3 Mer oppdrett krever

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN. Veramaris produserer de to essensielle omega-3-fettsyrene EPA og DHA ved fermentering av naturlige mikroalger. EPA og DHA er viktige ingredienser

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Oppdrettsnæringens behov for fôr

Oppdrettsnæringens behov for fôr Oppdrettsnæringens behov for fôr Trygve Berg Lea, Bærekraftsansvarlig Skretting Seminar Genøk Juni 2015 - GM fôr: markedsbehov og forbrukeraksept Gardemoen 5 juni 2015 1 Skretting produksjon av fôr til

Detaljer

"Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS

Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS "Muligheter for norsk leverandørindustri til et voksende internasjonalt sjømatmarked" Atle Kvist Administrerende direktør, EWOS AS Muligheter for norsk leverandørindustri Havbruksnæringen Se litt tilbake

Detaljer

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr BIO SUSTAIN FORSKNING FOR ØKT BÆREKRAFT BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr Foto: Husmo Vi må bruke ressursene våre fornuftig Hva er bærekraft Bærekraft er et begrep som brukes

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge

Hvordan redusere utslipp av klimagasser. Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge Hvordan redusere utslipp av klimagasser Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Sjømat Norge Sjømatnæringene kan bli en av de store klimataperne Forsuring og økt temperatur med redusert oksygennivå skaper bekymring

Detaljer

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet?

Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Salmon Aquaculture Dialogue og standarder for mer bærekraftig havbruk- heft eller mulighet? Petter Arnesen Vice President Feed & Environment Marine Harvest ASA Techmar 2010 2 Ikke samsvar mellom persepsjon

Detaljer

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode. Nils Haga Direktør Innovasjon og Forretningsutvikling AKVAFORSK - Institutt for akvakulturforskning

Detaljer

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet

Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Grønn omstilling og næringsutvikling bærekraftige løsninger i havrommet Nils A. Røkke Direktør Bærekraft SINTEF 1 Tema Klima og 2 graders målet Behovet for en omstilling Sjømatnæringen - klimagassutslipp

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? FHF 900966: Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB? Bjarne Hatlen, Sven Martin Jørgensen, Bente Ruyter (Nofima) Øystein Evensen (NMBU) % av resept Utvikling i oljetilsetning

Detaljer

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje «Føre var» i laksenæringa: Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje Presentasjon basert på notat med samme tittel Gro Steine, NILF Ragnar Tveterås, Universitetet i Stavanger og NILF Ivar

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Norge i førersetet på miljøsertifisering

Norge i førersetet på miljøsertifisering Norge i førersetet på miljøsertifisering Nina Jensen WWF- Norge FHL generalforsamling Trondheim 25. mars 2010 WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig

Detaljer

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Tareseminar: Marine ressurser et kjempepotensial for Norge Vegar Johansen Administrerende direktør SINTEF Fiskeri og havbruk AS Møte med næringskomiteen på Stortinget, 14. april 2015 1 Etter foredraget

Detaljer

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet Maring fagdag Gardermoen 29.11.2012 Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Aktuelle saker Marine omega -3 oljer til humant konsum Nye helsepåstander

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR?

PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? PELAGISK FISK - INGEN MARKEDSUTVIKLING. HVA SKJER DE NESTE 5 ÅR? TRONDHEIM 17. AUGUST 2016 EGIL MAGNE HAUGSTAD, DAGLIG LEDER PELAGIA PELAGISK => MANGE TONN Pelagia (inkl andel Islandsk sjømat samlet Norsk

Detaljer

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund Mål og kjerneverdier Sunnere fisk og forbrukere God forvaltning basert på forskningsbaserte råd Kunnskapsbaserte valg om sjømatkonsum

Detaljer

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008 Liv B. Ulriksen Adm. Dir Nofima Marin Akvaforsk Fiskeriforskning Matforsk Norconserv 2008 Fusjon Hovedkontor Tromsø

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås Produksjon av fiskefôr Behov for fiskefôr og prognoser mot 2030 Global fôrproduksjon: Totalt

Detaljer

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet

Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Av Torbjørn Trondsen, Professor, dr.scient. Norges fiskerihøgskole UiT, Norges arktiske Universitet Hvilke faktorer vil påvirke den fremtidige lønnsomheten i oppdrettsnæringen? Norske vekstvilkår Fôrkostnader

Detaljer

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Trond Mork Pedersen Innovasjonsdirektør Produs Aqua as Bioraffinering - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig Møteplass Marin, Fôrressurser for fremtiden 13.november,

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF

Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF Hvorfor miljømerking? Karoline Andaur, marine team leder WWF-Norge 2. juni 2010 FHF WWFs grunnleggende prinsipper Verdensomspennende og politisk uavhengig Bruke best tilgjengelig vitenskaplig dokumentasjon

Detaljer

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory.

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010. PDF created with pdffactory Pro trial version www.pdffactory. LAXA FEEDMILL Ltd LAXA RØYEFÔRR Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars 2010 Laxa Feedmill Ltd Etablert på Island året 1985 som ISTESS. Eiere var Islandske bedrifter med 52% og Skretting

Detaljer

Tenke globalt, handle lokalt

Tenke globalt, handle lokalt Tenke globalt, handle lokalt NORGES UNIKE FORTRINN Vår lange kystlinje, med store sjøarealer og god vannutskifting, har gitt Norge helt unike fortrinn med tanke på havbruksbasert matproduksjon. De naturgitte

Detaljer

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater

Detaljer

Matproduksjon og verdiskapning

Matproduksjon og verdiskapning De gode argumenter for sjømatnæringen Matproduksjon og verdiskapning Andreas Kvame 1 VERDENS MATPRODUKSJON NORGES MATPRODUKSJON Jordbruk: 85,1 % Sjømat: 88 % Sjømat: 1,8 % Kjøtt: 13,1 % Kjøtt: 12 % FN:

Detaljer

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 De enorme verdier i marint restråstoff stoff Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, 14-16 februar. Bergen 2007 Disposisjon Villfisk og oppdrettet fisk Kvantum restråstoff Smakebit på hvilke produkter som kan

Detaljer

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers muligheter og utfordringer Gro-Ingunn Hemre Litt om NIFES Fôr basert på planter Hvordan unngå feilernæring og opprett- holde god fisketarmhelse?

Detaljer

Laksenæringen inn i en ny epoke!

Laksenæringen inn i en ny epoke! Laksenæringen inn i en ny epoke! Året 2013, utsikter 2014 (og litt videre) Innlegg ved Lars Liabø Årssamling, FHL Nord Norsk Havbrukslag 9. Januar 2014, Radisson Blu, Tromsø Disposisjon: - Fortid - Framtid

Detaljer

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed)

Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed) Partnerskapssamling NCE Aquaculture 12.mai 2016 Eksponert havbruk - hvilke FoU utfordringer står vi overfor (SFI Exposed) Arne Fredheim Forskningssjef Avdeling for havbruksteknologi, SINTEF Fiskeri og

Detaljer

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget

Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Oslo, 18.06.2013 Norsk sjømat - en klimavinner som kan øke forspranget Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk 1 Meny SINTEF Fiskeri og havbruk Et klimavennlig måltid Hva er et klimaregnskap? Klimapåvirkning

Detaljer

Havet som matfat i globalt perspektiv

Havet som matfat i globalt perspektiv Havet som matfat i globalt perspektiv Havdagen, Hav i sentrum Litteraturhuset, Oslo, 11. oktober 2011 Torgeir Edvardsen 1 Bakgrunn Verdensbefolkningen Verdens matproduksjon Landarealer er begrenset Knapphet

Detaljer

Mikroalge-biomasse som marint råstoff

Mikroalge-biomasse som marint råstoff Mikroalge-biomasse som marint råstoff Protein og omega-3 fettsyrer-bruk av industrielt bioteknologi verktøy Kjell Inge Reitan kjell.i.reitan@ntnu.no NTNU Inst. Biologi & Inst. Bioteknologi i samarbeid

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det Jon Arne Grøttum Direktør havbruk Det skal satses på havbruk, men 1 STATUS NORSK HAVRBRUK Ingen vekst, superprofitt og på vei inn i

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Har vi bommet på fett:protein i fôr?

Har vi bommet på fett:protein i fôr? Har vi bommet på fett:protein i fôr? Dr. Jens-Erik Dessen, Nofima Prof. Kjell-Arne Rørvik, Dr. Runi Weihe, Dr. Thomas Larsson, Prof. Turid Mørkøre 6 juni Lofotseminaret 2019 Her finner du oss Tromsø Hovedkontor

Detaljer

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø

havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Status havbruksnæringen Aina Valland, direktør miljø Dagens tekst Kort om FHL Om norsk matproduksjon Verdiskaping i havbruksnæringen Status relevante miljøtema Vannrammedirektivet og havbruksnæringen Om

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk

Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng. Med fokus på havbruk Bærekraftig norsk sjømatproduksjon i en global sammenheng Med fokus på havbruk Ragnar Tveterås Havbruk 2010 Trondheim, 20. April 2010 Hvor bærekraftig er den globale veksten i havbruksproduksjon? Global

Detaljer

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen

Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Regionale ringvirkninger og økonomiske muligheter innen reststråstoff fra oppdre?snæringen Innlegg på konferansen Blå muligheter i Asta0ordene Torsdag 15.september 2014 av Roger Richardsen SINTEF Nord

Detaljer

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet? Webjørn Melle og Rolf Erik Olsen Bakgrunn Veksten i lakseoppdrettsnæringen har medført et stadig økende behov for høyverdig

Detaljer

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport

Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Rapport 51/2014 Utgitt desember 2014 Ressursregnskap og analyse av fôrråvarer 2012 Sluttrapport Trine Ytrestøyl, Turid Synnøve Aas, Erik Skontorp Hognes og Torbjørn Åsgård Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt

Detaljer

Fôr og ernæring hos ørret

Fôr og ernæring hos ørret Fôr og ernæring hos ørret Svanøy, 22. august 2018 Hege Lysne Skretting ørretfôrprodusent sidan sekstitalet 2 Ørret vs laks 3 Næringsstoff vs råvarer NÆRINGSSTOFF Protein Feitt Karbohydrat RÅVARER Fiskemjøl,

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com

Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame. griegseafood.com Sjømat- logistikk Stavanger 29.august 2017 Andreas Kvame griegseafood.com 1 Financial highlights Q2 2017 griegseafood.com 2 Business units performance YTD 2017 EBIT before FV adjustment/kg gwt (NOK) griegseafood.com

Detaljer

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017

Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen september 2017 Fagseminar om biologisk behandling, biogass og kompostering Bergen 28.-29.september 2017 Change under Header Footer 1 Siv Ingerid Østervold, CEO BÆREKRAFT I PRAKSIS «Den som med forsett kaster sild utfor

Detaljer

Tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet drøm?

Tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet drøm? Tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet drøm? Jeppe Kolding, Universitet i Bergen Debattmøte TEKNA 27. september 2017 Grunnleggende antakelser: 1. Fiskeriene i Afrika

Detaljer

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) FAO initiativ innen eksponert havbruk 1 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Strategic tematisk satsingsområde ved NTNU FAO initiativ innen eksponert havbruk Yngvar Olsen NTNU Marint strategisk satsingsområde 2 Bakgrunn: Globale

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Production of Atlantic salmon 1990-1999.

Production of Atlantic salmon 1990-1999. /DNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJHQÃÃÃHQÃRYHUVLNWÃ /DUVÃ/LDE Ã ÃEOHÃHQGDÃHWÃUHNRUGnUÃIRUÃQRUVNÃODNVHÃRJÃ UUHWQ ULQJÃ 6DOJVNYDQWXPHWÃIRUÃODNVÃ NWHÃPHGÃFDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃÈÃWLOÃ FDÃÃWRQQÃUXQGÃYHNWÃ)RUÃ UUHWÃYDUÃ NQLQJHQÃQRHÃPLQGUHÃFDÃÃ

Detaljer

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS

Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv. Miljøseminar for akvakulturnæring Florø Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS Mikroalger til fôr i eit miljøperspektiv Miljøseminar for akvakulturnæring Florø 6.2.2018 Gabriel Ossenkamp FjordAlg AS Agenda Om mikroalger & FjordAlg Heterotrofe & fototrofe alger Slam og mikroalger?

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

BEST ECONOMIC PERFORMANCE

BEST ECONOMIC PERFORMANCE BEST ECONOMIC PERFORMANCE Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer INNHOLD Nye kostnadseffektive og potente produktlinjer for laveste fôrkostnad, ved laveste kostnad pr. kg produsert laks erstatter

Detaljer

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett

Havbruk og forvaltning i Tysfjorden. Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Havbruk og forvaltning i Tysfjorden Bjarne B. Johansen Miljøkoordinator Nordlaks Oppdrett Nordlaks - from the clear arctic waters of Norway Lokalt eid havbrukskonsern Familieselskap grunnlagt i 1989 av

Detaljer

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette?

Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Vekst og innovasjon i norsk sjømatnæring hva kreves det for at den blå revolusjonen kan forsette? Global oppdrettsproduksjon kan norske storbyer spille en rolle? Frank Asche Storby marin, 22. januar 2013

Detaljer

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima

Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi. Bent Dreyer Nofima Norge, havet og sjømaten - Nasjonale fortrinn i en global økonomi Bent Dreyer Nofima Innhold Naturgitte fortrinn og ulemper Status Utfordringer Mange og til dels motstridende mål Mål Bærekraft (max. volum)

Detaljer

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Resultater fra forsøk med røye på Island Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College Samarbeidspartnere Holar University-College Matis ohf. Laxá h/f. feedmill. Holalax

Detaljer

1 million tonn laks, - og hva så?

1 million tonn laks, - og hva så? TEKMAR 2010 SINTEF-rapporten 10 år etter ; 1 million tonn laks, - og hva så? v/ adm.dir. Karl A Almås 1 1999: Norges muligheter for verdiskaping inne havbruk Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab,

Detaljer

Global Sjømat Et hav av muligheter

Global Sjømat Et hav av muligheter Global Sjømat Et hav av muligheter 1 Vi spiser jo nesten ikke fisk 1 mrd. tonn (13.1%) 140 mill. tonn (1.8%) 6.5 mrd. tonn (85.1%) Vegetables and Cereals Animal Products Fishery and Aquaculture Kilde:

Detaljer

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine

Detaljer

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog

Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen. Alf-Helge Aarskog Våre forslag og tanker om videre utvikling av havbruksnæringen Alf-Helge Aarskog Hardangerfjordseminaret, 08.05. 2015 2 Lakseoppdrett i den store sammenhengen Given the projected population growth, it

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter

Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Mikroalger i fiskefôr: - Status og muligheter Kjell Inge Reitan NTNU Institutt for biologi kjell.i.reitan@ntnu.no Globale utviklings-trender Verdens befolkning vil øke, med en prognose på 9 milliarder

Detaljer

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016

NÆRINGSFORUM S&FJ. Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 NÆRINGSFORUM S&FJ Gunnar Domstein, regionleder 29. NOVEMBER 2016 Vision It s all about the fish Your pelagic partner - the No 1 global provider of high quality marine products 30/11/2016 2 To divisjoner

Detaljer

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi?

Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi? Klimautslipp fra den norske fiskeriog havbruksnæringen hvor står vi? Klimamarin 04.06.2014 Erik Skontorp Hognes, Teknologi SINTEF for Fisheries et bedre and samfunn aquaculture AS: Mail: erik.hognes@sintef.no,

Detaljer

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk Havbruk Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk 1 Fiskeri- og havbruksnæringens landsforeni NHO Næringslivets Hovedorganisasjon FHL Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening FHL fiskemel

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg

Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Kyst- og Havnekonferansen 9.-10.nov 2011 Honningsvåg Verdiskapning i Nordområdene Kystsoneplanen som konfliktminimerer og næringsutviklingsverktøy Marit Bærøe, FHL Disposisjon Havbruksnæringas betydning

Detaljer

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen

Norsk akvakultur i kortversjon. Ole Torrissen Norsk akvakultur i kortversjon Ole Torrissen Eldre enn vi tror Bar fisk i vann Vi her drevet med utsetting av fisk i hvert fall i 1000 år. Bar fisk i vann er tekst fra en runestein fra ca 1200 tallet.

Detaljer

Fett fisk fôring. Påvirkning

Fett fisk fôring. Påvirkning Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Trygve Sigholt Avd. leder FoU BioMar - Norge 2009: Produksjon: 300 000 tonn Ansatte: 170 1 Utfordringer

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine

Norske råvarekilder. for Omega-3 oljer. utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Norske råvarekilder for Omega-3 oljer. Kan disse konkurrere med utenlandske råvarer? Odd-Ivar Lekang UMB/Tine Fiskeolje Landbruksolje Landbruksolje -100 000 000 tonn Fiskeolje 1 000 000 tonn Landbruksolje

Detaljer