TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK. Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

Transkript

1 TEKNOLOGI FOR ØKT LØNNSOMHET OG REDUSERTE KLIMAAVTRYKK Vegar Johansen Adm. dir. SINTEF Ocean AS Klimamarin 2017

2 Prosessindustri Vindkraft Oppdrett Olje og gass Maritim Fiskeri Miljøteknologi Nye marine ressurser Subsea

3 Global havøkonomi x 2 USD 1,5 Trillion (1,7 Oljefond) USD 3 Trillion (3,4 oljefond)

4 Norsk havøkonomi uten olje/gass 90,0 80,0 70,0 60,0 Mrd NOK 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 4 0,0 Capture fisheries Aquaculture Fish processing Maritime and coastal tourism Port activities Shipbuilding and - repair Maritime equipment Maritime shipping Assessing the status and potential of Norway s ocean industries through the lens of the OECD Ocean Economy Database (OECD 2016b)

5 Et premiss for samfunnsutviklingen - og en sterk strategisk impuls

6 Havbasert verdiskaping mot ,0 1000,0 800,0 Mrd NOK 600,0 400,0 200,0 0, SUM Biobaserte SUM Oljebaserte SUM Maritim transport SUM offshore wind SUM Marin turisme 6

7 Mulige synergier i norske havindustrier 47% Olje og gass 15% Havbruk 12% 12% 18% 15% 7% Maritim industri 7% Fiskeri 7 Kilde: Havteknologi. Holthe, Sønvisen, Holmen (2016)

8 Viktige framtidige utviklingsområder 8 Kilde: Havteknologi. Holthe, Sønvisen, Holmen (2016)

9 9

10 Global matproduksjon og anvendelser Havbruk Korn Fiskeri Kjøtt Fôr (ca. 25%) Sukkerrør Oljeplanter Global produksjon (vekt) 10 Sources: Alexandratos, N. and J. Bruinsma (2012) World agriculture towards 2030/2050: the 2012 revision, FAOSTAT, FAO FishstatJ (2014) and World Resources Institute (2014) Creating a Sustainable Food Future

11 11

12 12

13 Kina Peru Global sjømatproduksjon Produsenter villfanget fisk Indonesia US Chile Japan Russland India Norge Global produksjon 2011 (millioner tonn) Villfanget Havbruk Sjø Brakkvann Innland/ferskvann Global produksjon 2011 (millioner tonn) Fisk Tare Produsenter oppdrett i sjø Norge Kina Chile Japan UK Andre Produksjon (millioner tonn) Produksjon (millioner tonn)

14 Industrialisering og mekanisering av ikke fôret marine akvakultur 10 kg m -1 tau etter 4,5 måned

15 Skjebnefellesskapet Laks Villfisk Marine ingredienser Leverandørindustri 15 Nye arter Tang og tare Marint fôr Høyproduktive områder

16 Globale nøkkelteknologier og deres anvendelser

17 FRA RESTRÅSTOFF TIL PLUSSPRODUKT Potensial i restråstoffet (tall fra 2014) ~ 27 mill. mennesker kunne fått sitt anbefalte daglige inntak (250 mg EPA + DHA) i ett år tonn lipider (oljer) Restråstoff fra hvitfisk: tonn tonn protein ~ 2.1 mill mennesker kunne fått sitt anbefalte daglige inntak i ett år

18 Innovativ bioraffinering Ekstraksjon Raffinering og prosessering Modifisering Stabilitet Analyse 18

19 19

20 20 LOGISTIKK- UTFORDRINGENE

21 Ubemannete fartøyer gir store gevinster Ingen lugarer Mindre maskineri Mer last Ingen mannskapskostnader Muliggjør nye transportkonsepter Ikke redningsutstyr NCE Maritime Clean Tech & NCL Nye konstruksjoner

22 Yara Birkeland et nyrr transportsystem Helt elektrisk Erstatter vogntogturer årlig 22

23 Foto: Kongsberg Maritime Noen aktuelle robotplatformer Foto: Lerow Bemannete fartøy + ROV + kraner Ubemannete fartøy Permanente fartøy Foto: Maritime Robotics 23

24 24 Eelume a snake robot

25 Testområde for autonome skip i Trondheimsfjorden 25

26 26 MASKINERI OG ENERGISYSTEMER

27 27

28 Reduksjonspotensial for CO 2 -utslipp i sjøtransport: Bouman et al 2017 Kilde: Bouman et al 2017

29 Nye Verdikjeder A vision for sustainable energy exports from Norway 29

30 Hydrogenproduksjon kan endre alt Hydrogen production cost ( /kg) 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Actual 2020 Year

31 OPERASJONS- PLANLEGGING

32 32 Illustrasjon: NTNU / AMOS

33 33 Kilde: Havbase.no

34 Havovervåking

35 35 Operasjon og driftsteknologi i rask endring

36 AUTOMATISERING

37 37 SINTEF Ocean

38 Litt vitenskapshistorie: Rudolph Kalman og måleproblemene - Vi måler det vi kan - Vi lager en matematisk modell som justeres til målingene - Det vi ikke kan måle hentes fra modellen 38

39 39 Århundrets norske ingeniørbragder

40 Kalman-inspirerte metoder er grunnmuren i værmeldingen 40

41 41 Kunstig intelligens

42 42

43 43

44 44

45 45

46 Teknologi for et bedre samfunn