Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Transkript

1 Resultater fra forsøk med røye på Island Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

2 Samarbeidspartnere Holar University-College Matis ohf. Laxá h/f. feedmill. Holalax h/f. Røye farm. Islandsbleikja Sponsor:

3 BAKGRUNN

4 Bakgrunn for forsøkene Fôr er den største kostnadsposten i røyeoppdrett (40-60%). Fiskemel og fiskeolje har vært hoved ingrediensene i fiskefôr. Økende etterspørsel Stigende priser Begrensede resurser Markedskrav til redusert bruk av marine råvarer Trenger mer bærekraftige alternativer til fiskemel og olje.

5 Litt om fiskefôr produksjon Fiskens næringsbehov for normal vekst må dekkes Behov for næringsstoffer til vekst og vedlikehold (Protein, aminosyrer, fettsyrer, vitamin og mineraler) Energy til metabolismen Ikke noe behov for spesielle fôrråvarer Råvarenes rolle i fôr produksjonen Skaffe til veie nok næringsstoffer Skaffe nok energy Minimere innhold av skadelige stoffer både for fisk og konsument. Kostnadseffektivitet

6 Effekt av ernæring/fôr på produkt kvalitet Protein Fisk bryter ned fôrproteinet for å bygge det opp igen etter sitt eget genetiske mønster Fett Fettprofilen i fôret gjenspeiles i fettprofilen i fisken Kvaliteten af fettet i fisken vil bestemmes av fôret

7 Bærekraftig produksjon Maksimere utnyttelsen av fôr Bruke mest mulig fôrråvarer som ikke har alterntiv anvendelse

8 Hvordan øke bærekraftig bruk av fôrresurser? To hovedveier: Minimere bruken av næringsstoffer Protein Aminosyrer n-3 fettsyrer? Bruk av råvarer med begrensed alternativ anvendelse som matvare Råvarer basert på biprodukter Nye typer råvarer

9 Utviklingen av laksefôr Råstoff CP/CF 45/22 42/28 40/30 38/32 35/32 35/32 Hvete Fiskemel Soya Maisgluten 0 0 Canola Fjørmjøl 10 Kylling mjøl 15 Blodmjøl 5 Fiskeolje Tilsening Fisk per kg fisk (For protein) 2,85 2,67 2,12 1,98 1,54 0,59

10 Teori: Forsøksoppsett for start fôring Hvis det går i startfôring går det for yngel og større fisk

11 Muligheter til besparelser PROTEIN BEHOV

12 Oppsett av forsøk Extrudert tørrfôr Omtrent lik energi i fôrene Råvarer: fiskemel, fiskeolje og hvete Dietter fôret i triplikater Tested på 6 ulike størrelseklasser av røye Fra 0,07 til 1050 gramm

13 Forsøksdietter

14 R Effekten av protein % på råvre kost i fôr (Priser okt 2009) 29, 479x 69, y= ²= 0, , fe d depro in te %Cru

15 Vekst fra start-fôring (0,07g-5g) i 125 dager med varierende%cp fôr. 6,0 5,0 bc c e de cd ab a Þyngd (g) 4,0 3,0 Komersielt fôr 2,0 1,0 0,0 34,7 35,9 38,1 42,6 45,5 49,2 53,0 Próteininnihald (%CP) í fóðri

16 Vekst fra g i 80 dager ved ulikt %CP i fôr Gjennomsnitt SGR = 1,05 %/dag Weight (g) ,7 35,9 38,1 42,6 45,5 49,2 Protein ratio (%CP) in feed.

17 Oppsummering av resultater fra forsøk med ulikt protein i fôr 50 y = 44,536x -0,0457 R 2 = 0, Min %CP in feed Initilal Weight (g)

18 FCR for g røye i 80 dager ved ulikt %CP i fôr. 1,30 1,20 1,10 Max = 1,11 y = -0,0098x + 1,3979 R 2 = 0,778 1,00 Min = 0,89 FCR 0,90 0,80 0,70 0,60 0, % Crude protein in feed.

19 Relativ kostnad per kg vekst auke for stor røye i forhold til protein %(Korrigert for effect på FCR) Relativ kostnad 35 42,5 CP i TS 50 0

20 Konklusjoner om proteinbehov Protein er det dyreste makro næringsstoffet i fôr Proteinbehov i fôr avhenger av fiskstørrelse Behovet avtar raskt fra startvekt til ca g Proteinbehov for røye over 100 gram ligger ikke over 34,7 % i tørrstoff Lavere proteininnhold i fôr øker mulgheten til å bruke alternative protein råvarer

21 Alternative råvarer i fôr til røye: ULIKE FETTKYLDER

22 Final weight of fingerlings (g ± SE) fed on different oil types and oil mixes. (20% CF, 48% CP). (n=600). Initial Weight = 250 mg. 6, 0 5, 5 5, 0 4, 5 4, 0 Lýsi/Soya Sterin/Pálma Sterin Repja/Sterin Soya Repja Soya/Sterin Lýsi/Repja Repja/Pálma Soya/Pálma Pálmaolía Soya/Repja Lýsi/Pálma Lýsi/Sterin Ewos Lýsi Snitt Meðalþyngd vekt(g) 3, 5 3, 0 Fôr type F ó ð u r g e r ð

23 Vekt og FCR etter fôring med ulike fettkylder i 91 dag. n = 270, Initial weight = 550 g. T= 6-8 C ,4 Weight (g) ,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Feed Conversion Ratio (FCR) 0 FO SO PO P75 P50 P50/S25 Feed 0,0

24 Effekt av ulike fett typer i 94 dager på fettsyre sammensetning i filet PO50 diet (50% palm oil and 50% fish oil) PO50/SO25 (50%palm oil, 25% soya oil 25% fish oil) Nedfôring i 76 dager

25 Utskifting av fiske olje med planteoljer. Konklusjon. Fiske olje er god fettkylde men kan erstattes av ulike planteoljer uten påvirkning på vekst. Ingen negativ effekt av planteoljer på utvikling eller deformiteter på røyelarver / småyngel. Viktigere å bruke fiskeolje I fôr til småfisk. Ingen effekt av ulike planteoljer på vekst av røye over 500 gram. Mer en 50% palmeolje i fôr reduserer fordøyelighet og gir høgere FCR Fettsyre sammensetning i muskel bestemmes av fett i fôr. Dette kan delvis rettes på ved nedfôring med fiskeolje Best resultat med mix av flere planteoljer

26 Alternative råvarer i fôr til røye: PROTEIN RÅVARER

27 Sluttvekt av yngel som har fått fôr med ulik sammensetning av protein. (CP = 42%) n= 600, startvekt 250 mg. T= 8-11 C 5,0 4,5 Meðalþyngd (g) 4,0 3,5 15% soya 10% rape 18% soya Soya 30 Super Repja 28 Mix Repja 14 LF 23 3,0 Fóðurgerð

28 Råvare sammensetning av dietter til stor røye Startvekt ca 600 g

29 Kemisk sammensetning av dietter

30 Vekt etter fôring med 6 ulike prótein kombinasjoner (6/4 5/8 2009) *

31 FCR i forsøk med stor røye 1,20 1,10 1,00 FCR 0,90 0,80 0,70 0,60 0, Fôrtype

32 Effkt av innhold av marint protein på råvarekostnad per kg vekstauke i forhold til helfiskmel. (Råvarekost okt. 2009) 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 47,8 43,5 32,2 37,9 12,6 11,4 Andel marint protein i fôr

33 Konklusjon: Fiskemels erstatning Fiskemel kan bli erstattet i betydelig grad i fôr til røye. Marint protein i røyefôr kan være så lavt som ca 12% av råstoffet. Maximum soya innblandning ser ut til å ligge mellom18-30% i fôret. Raps/Canola mel ser ut til å være bedre proteinkilde en soya i fôr til røye. Ved rimelig høgt innhold av marine råvarer kan fiskemel produsert av byprodukter erstatte mel fra hel fisk. Røye kan bli netto produsent av fiskeprotein

34 Sammendrag Røye behøver betydelig mindre protein i fôret enn det som er i dagens fôr Med riktig formulering trengs det kun ca 12% marine proteinråvarer i fôr til røye over 500 gram Det er mulig å skifte ut en betydelig del av fiskeolje med alternative oljekilder Men det virker inn på fettsyre sammensetnig i fillet Det er realistisk å redusere råvarekostnad i røyefôr i betydelig grad (30 50%)

35 VIDERE ARBEID

36 Planlagte og ønskelige forsøk Teste ut fôr med protein ned til 25% Teste ut behov for enkelte aminosyrer Prøve flere nye råvarer Etterprøving af forsøksresultater under praktiske forhold på Island, i Norge og i Sverige (NICe prosjekt)

37 Henvendelse til NICe MÅLSETNING Coordinate an effort to build up Arctic charr farming within the Nordic countries as sustainable production of high quality and high value food for existing as well as new markets. In order to obtain this a close cooperation between all stakeholders in the value chain is necessary. Industrial scale trials to confirm results from small scale trials on Arctic charr. (run simultaneously trials on small scale) Collect solid documentation on general composition and quality of farmed Arctic charr, including risk-benefit assessment with focus on hazardous contaminants. Establish the effect of different dietary composition on the acceptance of products out in the market place. This is particularly important for evaluating the quality and acceptance of fish produced using alternative raw materials. Create and launch traceability tools for the entire production cycle of Arctic charr Broad discussion with all stakeholders in the value chain on best practises in the production of Arctic charr in cooperation with the marked, regarding production, feeding, sustainability and other constrains.

38 BRUK AV PROSJEKTRESULTAT The project will strengthen the farming of Arctic char in the participating countries by stimulating cooperation between Arctic charr farmers within the Nordic countries, with the aim to: reduce production cost document the quality of the Nordic Artic charr create tools for full traceability of the product, from farm to fork use new tools, developed in the project, to measure product quality(sensory evaluation)and market acceptance The outcome of the project will be open to all Arctic charr producers in the participating countries. The results will be presented in industry meetings and international seminars. Parts of the results will be published in scientific journals.