13. Desember Dyrking av havet. Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

Transkript

1 13. Desember 2012 Dyrking av havet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

2 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

3 DKNVS/NTVA rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år? Globale og nasjonale utviklingstrekk Marin verdiskaping i 2050 Anbefalinger Arbeidsgruppen Karl A. Almås, adm.dir. SINTEF Fiskeri og havbruk (leder) Christina Abildgaard, avdelingsdirektør Norges Forskningsråd Edel Elvevoll, dekan Universitetet i Tromsø Jørn Krog, Fylkesmann i Sør-Trøndelag Leif Inge Nordhammer, tidligere konsernsjef, SalMar ASA Yngvar Olsen, professor, Institutt for biologi, NTNU Asgeir J. Sørensen, professor, Institutt for marin teknikk, NTNU Kristian Overskaug, generalsekretær DKNVS Forfattere Trude Olafsen, Ulf Winther, Yngvar Olsen og Jorunn Skjermo

4 Globale og nasjonale utviklingstrekk Klimaendringer Teknologisk utvikling Urbanisering Miljømessig bærekraft Nasjonale utviklingstrekk: Sjømatklyngen Kunnskap Forskning og innovasjon Miljø og bærekraft Tilgang på kapital Kysten som ressurs Rammebetingelser Behov for mat Energibehov Helse

5 mrd kr Hva skjedde etter 1999? Verdi i form av omsetning 300,0 250,0 Biomarin ingrediensindustri 200,0 150,0 100,0 Utstyr, oppdrett utland, kompetanse Marine biokjemikalier og energibærere Fòr, høyproduktive havområder Nye arter inkl. skalldyr og marine alger Laks og laksefisk 50,0 Tradisjonell fiskerinæring - Reelt Prognose fra 1999 Reelt Prognose fra 1999 Prognose fra

6 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER NYE INDUSTRIER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

7 Fiskeri 50 Omsetning (mrd. kroner) % % 2,7 2, % Volum (mill.tonn) Volum 2050: Høsting på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutnyttelse

8 Havbruk, laks og ørret Volum, mill. tonn 5 Gjennomsnittlig vekst på ca 4 % årlig FAO ønsker 5,6 % 3 70 % 0,5 100 % 1 200% Volum 2050: Miljøproblemene løst Nye reguleringsregimer Forutsigbarhet for næringsutøvere Etterspørsel etter laks i markedene Innovasjoner i fòr, fiskehelse, avl og teknologi Sterk politisk vilje

9 Fôrproduksjon Volum, mill. tonn 6 3,6 1, Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks i 2050 (ca. 5 millioner tonn) Behov for 6 millioner tonn fôr

10 Hvilke ambisjoner har vi for matproduksjon fra havet? Total Contribution to bioproduction food supply Terrestrial 98 % En proteinproduksjon på nivå med landbruket krever en 5- dobling Marine 2 % En kaloriproduksjon på nivå med landbruket krever 50 ganger økning Vi må etablere fôrressurser med marin fettkvalitet som ikke tar fra den menneskelige næringskjeden!

11 Fôrressurser for fremtiden Anvendte (kjente) kilder globalt: Høstede ressurser fra fiskerier som ikke går direkte til humant konsum (30 50 millioner tonn) Utkast fra fiskeriene og tap fra foredling (max 50 millioner tonn) Landbruksprodukter og landbruksavfall Fremtidige (nye) kilder globalt: Dyreplankton (store herbivore arter som krill og raudåte) Makroalger, tang og tare Encellebiomasse Mikroalger (ingen bulkressurs, mulig DHA-kilde) Bakterier/gjær/genetisk modifiserte organismer Thraustochyrider (encellet organisme, mulig DHA-kilde) Landbruksavfall fra planter og dyr Genetisk modifiserte høyere landplanter

12 Millioner tonn Fôrbehov i 2050 Scenario: Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks (ca. 5 millioner tonn) Behov for ca. 6 millioner tonn fôr ( 4,8 millioner tonn mer enn i 2010) Nye marine råstoffer (plankton, alger, enceller etc.) Landbruksbaserte råstoffer Utkast/industrifisk, restråstoff ved bearbeiding Produsert som i 2010 Dersom det ikke blir mulig å realisere nye marine fôrkilder vil grupper av organismer som ikke trenger tilførsel av fôr (mollusker, tare) bli globalt ledende

13 Marine ingredienser og marin bioprospektering Globalt marked anslått til milliarder kroner, 4-10 % vekst pr. år Status i Norge: Økende fra 1 milliard i 2001 til 4,8 milliarder i 2010 Restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen (veletablert) Tareproduksjon, tarehøsting (ny industri) Marin bioprospektering (Etablert og voksende industri) Marin ingrediensindustri

14 Marin ingrediensindustri Vekstmuligheter Økt status på restråstoff Sterk tradisjonell råstoffbase Vekst i havbruk Mer bearbeiding Nye råstoffbaser (alger) 70 Omsetning mrd. kroner Tung satsing på FoU 7 % vekst forventes i globalt ingrediensmarked Vekst i betalende markeder som fòr, næringsmiddel, functional food, farmasi 5 0,9 millioner tonn ,8 millioner tonn 4,4 millioner tonn

15 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

16 Nye næringer er enda mer kompetansebaserte Med kompetanse menes den samlede erfaring og kunnskap i industrien, forvaltningen og i forskningsmiljøene "Pæng" UTDANNING "Dødens dal" Marin sektor må øke utdannings og talentaktiviteten. FORSKNING Nøkkel Ressurser til tettere kobling til forskning. mellom industri og forskning. INTERNASJONALT Marin SAMARBEID skaper ØKT KONKURRANSE! nødvendig arbeidsplasser. for å oppnå bærekraftig utnyttelse Effektivisere TVERRFAGLIGE av marine forskningen ressurser.! Norge PROBLEMSTILLINGER er en viktig bidragsyter! Multikulturell sektor. Helhetlige tilnærming til problemstillingene Tid

17 "Nye" marine arter Torsk og kveite Integrert multitrofisk havbruk Oppdrett av skalldyr og nye arter Rensefisk

18 "Nye" marine arter Omsetningsverdi 0,5 milliarder kroner Omsetningsverdi 1,4 milliarder kroner Omsetningsverdi 2,5 milliarder kroner Volum 0,1-0,2 millioner tonn Torsk og kveite tonn tonn tonn Andre fiskearter til konsum 500 tonn tonn tonn Skalldyr, inkl. blåskjell til konsum tonn tonn tonn Blåskjell fra IMTA 0 tonn tonn tonn Rensefisk 12 mill stk 36 mill stk 60 mill stk

19 Alger Mikroalger (dyrkes i kultur) Produktive encellede organismer arter Produserer omega-3 og -6 fettsyrer Verdifulle komponenter kan ekstraheres Verdifulle oljer, biodiesel Trenger CO 2 og varme Makroalger (tang og tare) Ca tonn høstes i Norge Ca. 15,8 mill. tonn dyrkes på verdensbasis Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger for økt produksjon Råvare med mange anvendelser

20 Makroalger : Kr 2 pr kg gir 8 mrd. i 2030 En stor andel av produksjonen blir brukt til biobrensel/bioetanol, men ikke alt Marine makroalger 40 Omsetning Mrd. kroner 20 1,1 0,2 8 4 Volum Mill. tonn Mikroalger tonn tonn tonn

21 Høyproduktive havområder Havområder der produksjonen gjennom naturlige prosesser eller ulike inngrep kan styres mot høyere, høstbar avkastning av ønskede attraktive arter av dyr og planter. 50 % av den marine høstbare produksjonen skjer i "upwellingsområder", resten i kystområder

22 Høyproduktive havområder Kunstig skapt oppstrømming av dypvann, eventuelt i kombinasjon med energiproduksjon Kunstige rev Yngelteknologi av aktuelle arter; for eksempel hummer og stort kamskjell Metoder for utsetting, forsterkning av ønskede arter og predatorkontroll Økt kunnskap om marine produksjonsforhold ROV teknologi (Remotely Operated Vehicle) for overvåkning og høsting av dyrkede organismer

23 Zhangzidao Fishery Group Zhangzidao Fishery Group, established in 1958, in possession of over 2000 square kilometers. A level seawater area, is the largest company of bottom-cultured precious seafood in China, with its businesses covering hatching, farming, processing, and trading. The company got listed in Shenzhen Stock Exchange and Zhangzidao was certified as the first China for years. Certified as Nation-class Enterprise Technology Centre, the company has set up many high-standard biological laboratories with world-class sophisticated testing equipments and excellent capacity that can meet the FDA and EU test requirements.

24 Høyproduktive havområder Japan, Kina og andre asiatiske land har utnyttet dette i flere tiår. Bedrifter får lisenser i grunne havområder 25 Omsetning mrd.kroner ,06 0, Volum mill.tonn

25 Anbefalinger "Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon" Arbeidsgruppen støtter denne ambisjonen: "Dette må omfatte tilgrensede industrier som leverandørindustri, marin ingrediensindustri og ufødte næringer basert på biologiske ressurser, herunder også tjenestebasert industri"

26 Anbefalinger 10 gode råd (3) 5. Ufødte og nye næringer trenger kraftigere virkemidler enn de tradisjonelle Bruk av utviklingsrefusjonsordninger på samme måte som eksempelvis oljenæringen Tilgang til såkorn- og venturekapital Tydelige satsinger innen virkemiddelapparatet som kan avlaste risiko Forenkling av virkemiddelapparatet Styrke og utvikle fasiliteter for uttesting (småskala, storskala)

27 Milliarder kroner Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl.fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Gjennomsnittlig årlig vekst 4.9 %

28 Takk for oppmerksomheten!

29