Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket

Transkript

1 Rapport fra møte angående IMTA, polykultur og lovverket Tilstede: Eva-Mari Rahkola (Norges Vel), Bjørn Aspøy (Smart Farm), Mads van Deurs (Smart Farm), Brynjar Berg (Lysefjorden skjell og kråkeboller), Annelise Leonczek (Bellona), Jens Christian Holst (Marine Producers Norway), Halvor Mortensen (Val videregående skole), Stig Sandring (Fylkesmannen i Rogaland), Turid Jansen (Rogaland Fylkeskommune), Aslak Forus (Mattilsynet), Marius Dalen (Fiskeri- og kystdepartementet), Mads Martinsen (Tekna), Kristian Johnsen(Tekna), Arne Berge (Rogaland Fylkeskommune), Beth Evensen (Blue Planet) Skrevet av: Beth Evensen Dato: 27.september 2013 Tidspunkt: Sted: Stavanger, Rogaland Fylkeskommune Sider: 5 Agenda: IMTA omfatter oppdrett av arter på ulike trofiske nivå i næringskjeden, hvor avfall fra arter som fôres blir utnyttet av arter på et lavere nivå. De senere år har flere i oppdrettsnæringen og forskningsmiljø sett på muligheten til å anvende IMTA med tanke på en bærekraftig verdiskapende utvikling. I Norge er det derimot ikke vanlig å tillate flerartskultur med hensyn til faren for spredning av sykdom, men dispensasjoner kan bli gitt. Det har derfor utviklet seg en del usikkerhet rundt regelverket i forhold til IMTA og tillatelser. I denne sammenheng ønsket ARENA Ocean Of Opportunities, i samarbeid med Blue Planet og Rogaland Fylkeskommune, å invitere til et arbeidsmøte angående IMTA, polykultur og regelverket. Forvaltningen ble invitert til å presentere regelverk, rolleavklaringer og søknadsprosesser. Representanter fra norsk oppdrettsnæring, forskningsmiljøer og interesseorganisasjoner var invitert til å delta på møtet. Programmet inneholdt følgende foredrag: - Innhold og saksgang ved akvakultursøknader. Turid Jansen, Rogaland Fylkeskommune - Fiskeri og kystdepartementet sin rolle ved IMTA og grønne konsesjoner. Marius Dalen, Fiskeri og kystdepartementet - Regelverk og rolleavklaring ved IMTA/polykultur i Mattilsynet. Aslak Forus, Mattilsynet. - Regelverk og behandling av IMTA/polykultur hos miljøvernavdelingen. Stig Sandring, Fylkesmannen i Rogaland - Presentasjon av case for å gi en oppklaring av saksgang i forskjellige søknadsprosesser. Arne Berge, Rogaland Fylkeskommune. 1

2 Gjennomgang av foredrag, spørsmål og svar: Rogaland Fylkeskommune Turid Jansen fra Rogaland Fylkeskommune snakket om innhold og saksgang ved akvakultursøknader. Viktige punkter/ kommentarer som kom opp under presentasjonen: - Tillatelser etter forskrift til å drive akvakultur av andre arter enn laks, ørret og regnbueørret gis av fylkeskommunen med mindre annet fremgår av den enkelt bestemmelse. - Fylkeskommunen kan ikke gi tillatelse til akvakultur uten at det er forskriftsfestet. Per i dag finner man ikke hjemmel i forskrift til dyrking av tare. Det er ikke utarbeidet retningslinjer for dyrking av tare. - Lokalitetsklarering: skjer hos Fiskeri- og kystdepartementet (FKD)og kommuniseres til fylkeskommunene. - I behandling av akvakultursøknader har man satte tidsfrister. Tidsfrister etter Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader gjelder på lokalitetsnivå og ikke tildelingsnivå (som er FKD s ansvar) - Positive vedtak må ligge fra alle sektormyndigheter før en kan gi en tillatelse (sektormyndighetene omfatter FKD s regionkontor, Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Mattilsynet og Kystverket) - På spørsmål om høringsrunden er lik for om man søker omdisponering eller ny lokalitet, ble svaret at praksisen varierer. Er det i henhold til kommuneplanen kan kommunen velge. Fiskeri og kystdepartementet Marius Dalen fra Fiskeri og kystdepartementet snakket om FKD s rolle ved IMTA og grønne konsesjoner. Punkter/ kommentarer som kom opp under presentasjonen: - Under tildelingsforskriften for andre arter er ikke vannlevende planter nevnt. Forskriften er derfor ikke bred nok til å omfatte makroalger. FKD har på dette grunnlaget startet arbeidet med en forskriftsendring der man ønsker å utvide virkeområdet til å inkludere vannlevende planter. - FKD behandler per i dag taresøknader. - FKD behandler taresøknader som går på FoU og visningstillatelser, men skiller ikke mellom vanlige tillatelser og FoU tillatelser slik det gjøres for laks (hvor man betaler for vanlig konsesjon men kan søke gratis FoU konsesjon). - Saksbehandling av taresøknader kan ta opptil 1 år dette på grunn av mangel på erfaring med denne type akvakultur og manglende retningslinjer. - Tidsfrister for saksbehandling: tidsfrister for behandling av akvakultursøknader er nedfelt i Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Disse fristene (22 uker) gjelder også for søknader om taredyrking. Den første tillatelsen kan ha en saksbehandlingstid på et år men etter hvert som man får mer erfaring og kunnskap om taredyrking vil saksbehandlingstiden gå ned. - IMTA: Fiskeridirektoratet kan gi dispensasjon til å dyrke flere arter. 2

3 - Per i dag må man ha 3 parallelle søknader men praksisen er under vurdering for en mer optimal løsning. - For søknader angående akvakultur av tunikater, må man søke departementet. - For arter som ikke er omfattet av tildelingsforskriftene (både laksetildelingsforskriften og tildelingsforskrift for andre arter) skal søknad sendes til Fiskeri- og kystdepartementet. - På spørsmål om man vil få tillatelse til IMTA: Søknader om IMTA må behandles individuelt fordi akvakultur av ulike arter på forskjellige geografiske steder vil kreve ulike vurderinger (f. eks: er området regulert til akvakultur, er det andre aktiviteter i området som vil bli påvirket av det omsøkte tiltaket, er artene det søkes om naturlig tilhørende i området og en mange andre mulige vurderinger som må gjøres for å ivareta andre interesser og miljø) - spørsmål og svar under presentasjonen: 1. Er det mulig å få til fremtidig egne IMTA konsesjoner og egne algedyrkningskonsesjoner? - Det ligger ingen konkrete planer om egne IMTA konsesjoner per i dag. I dag gis det tillatelse til å dyrke alger. 2. Det må utarbeides egne policy dokumenter og regelverk for både IMTA og algedyrking. Hvem har ansvaret og hva kan vi (som har erfaring med IMTA og algedyrking) bidra med for å fremme prosessen? - Det er FKD sitt ansvar å få regelverket på plass. FKD ønsker innspill fra næringen. Man kan gi innspill til FKD gjennom mail, brev og arbeidsmøter. 3. Hva er den beste mellomløsningen? - Den beste mellomløsningen er å sende 1 søknad til fylkeskommunen for de arter som er omfattet av tildelingsforskriftene, 1 søknad til departementet for de arter som ikke er omfattet av tildelingsforskriftene og 1 søknad om dispensasjon til Fiskeridirektoratet for å få lov til å drive akvakultur av flere arter på én lokalitet. 4. Det må være åpenhet for større areal. Hvordan håndterer vi den konflikten? - Kommunen bestemmer over arealbruken innenfor sine grenser. Det er kommunen som gjennom sitt planarbeid regulerer områder til akvakultur. 5. Regelverket om samdyrking av arter må endres. Hvordan gjør vi det? - FKD ønsker konkrete innspill til hvordan regelverket kan se ut. Dette kan kommuniseres gjennom mail, brev og møter. 3

4 6. FoU-tillatelser/dispensasjoner hva er praksisen på dette i prosjektarbeid? For eksempel halvårs miljøstudie med små biomasser? - Per i dag har man ikke egne FoU søknader og man må gjennom samme saksgang som vanlige søknader. Også når det gjelder små biomasser. 7. Er det anledning å søke om prøvedyrking med mindre omfang til miljødokumentasjon, slik man kunne for blåskjell en periode? Hvor mange km dekker en eventuell tillatelse, eller må det søkes flere konsesjoner? - Nei, det er ikke mulig per i dag. 8. Er det gjort noen vurderinger mht stedegenhet av arter? - Søknader som er kommet inn har dreiet seg om stedegen tare. Får man inn søknader som gjelder flytting av arter må man vurdere dette i hvert enkelt tilfelle. - (Vi fikk kommentarer fra Miljødirektoratet i etterkant av dette møte: på grunn av lite kunnskap om populasjonsgenetisk struktur hos tare i Norge. Begrepet stedegen bestand henger derfor litt i løse lufta når man ikke har genetisk kunnskap om variasjoner innad i arten mellom forskjellige områder langs kysten. Kunnskap om populasjonsgenetikken og genetisk differensiering hos de artene som det er relevant å starte dyrking av, må derfor på plass før man kan si at man oppfyller kravet om bruk av stedegen bestand. I påvente av resultatene av slike analyser, vil vi foreslå at man bruker inndelingen som er gjort i Norsk fjordkatalog, og benytter stam-planter fra områder fra samme fjordsystem (nivå 3 i fjordkatalogen, eller mer detaljert). Vennligst kontakt miljødirektoratet for mer informasjon rundt dette) Mattilsynet Aslak Forus fra Mattilsynet i Midt Rogaland snakket om regelverk og rolleavklaring ved IMTA/polykultur i Mattilsynet. Punkter/ kommentarer som kom opp under presentasjonen: - Man har foreløpig lite erfaring med IMTA og polykultur i mattilsynet. - Ingen søknader er kommet inn angående IMTA og polykultur i vårt distrikt. - Det jobbes med å få økt kunnskap om temaene - Ut i fra etableringsveilederen 2.12 er IMTA omtalt indirekte. Søknader vil vurderes mest ut i fra smittemessige hensyn. Det skal gjøres en grundig risikovurdering og alle forhold skal være vurdert. Fylkesmannen i Rogaland Stig Sandring fra Fylkesmannen i Rogaland snakket om regelverk og behandling av IMTA/polykultur hos miljøvernavdelingen. Punkter/ kommentarer som kom opp under presentasjonen: 4

5 - Man har foreløpig veldig lite erfaring med IMTA og polykultur hos fylkesmannen. - Ikke utformet retningslinjer for saksbehandling/ søknader om IMTA. - Prosedyrer tvinger seg frem nå søknadene kommer - Fylkesmannen har forventninger til FKD når det gjelder iverksetting av forsknings- og utviklingsarbeid som kan bidra til å klargjøre mulige miljøkonsekvenser (positive og negative) av produksjon av vannplanter og eventuelt integrert havbruk (IMTA) hvis dette blir aktuelt - Fylkesmannen kom med innspill på at man må samle info og danne et kunnskapsgrunnlag om IMTA - Påpekte viktigheten av riktig dokumentasjon i en søknad ettersom dette er svært kostbart Rogaland Fylkeskommune - Cases Arne Berge fra Rogaland Fylkeskommune hadde satt opp en presentasjon av cases som omhandlet dyrking av arter på samme lokalitet; både med og uten fisk. Dette for å få en oppklaring av saksgang i forskjellige søknadsprosesser. Konklusjon fra dette ble: Fiskeri- og kystdepartementet behandler søknader for taredyrking og sjøpung. Fylkeskommunen behandler søknader for akvakultur av (alle) andre arter. I utgangspunktet: én lokalitet én art. Fiskeridirektoratet kan dispensere fra dette kravet Blåskjellsøknader og kråkebollesøknader behandles av Fylkeskommunen Uavklart om man trenger utsleppsløyve til blåskjell med biomasse over 150 tonn og til dyrking av makroalger. I søknader kan man søke for flere arter av makroalger samtidig men man må være tydelig på hvilke arter det dreier som om, stedegenhet og avl. Behandles individuelt. I case om IMTA med fisk hvor man har eksisterende tillatelse for laks og man har lokalitet skal: - Makroalgesøknader til FKD - Blåskjellsøknader til Fylkeskommunen - Dispensasjon til Fiskeridirektoratet Alle IMTA søknader må sannsynligvis behandles individuelt på grunn av store forskjeller per lokalitet, i biomasse, tetthet av arter etc. Ved FoU søknader blir lokalitetstildelingen fordelt slik: Makroalger FKD Blåskjell Fylkeskommunen Laks Fylkeskommunen Innspill fra næringen: - Man må få en egen inngang til FoU konsesjoner/ tillatelser slik at man unngår ½-1 års behandling til forskningsformål. 5

6 Konklusjon: - Sektormyndighetene er enige om at man må få ordnede former på retningslinjer og forskrifter om dyrking av tare, polykultur og IMTA. - Næringen og organisasjoner som jobber med polykultur og IMTA er interessert i å danne en arbeidsgruppe/ faggruppe som kan jobbe systematisk med innspill til regelverk Blue Planet kan ta imot henvendelser fra interesserte og formidle dette videre. - Fiskeri- og kystdepartementet skal komme med en presisering på hvordan søknadene skal behandles 6