Arealbehov. Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen. Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

Transkript

1 Arealbehov Hensynet til fiskeri- og havbruksnæringa ved planlegging av kystsonen Arve Slettvåg, Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal

2 Fiskeridirektoratet Region Møre og Romsdal Regionkontor: - Ålesund Seksjon for ressurskontroll Seksjon for fiskeri- og havbruksforvaltning Fiskerikontor: - Fosnavåg - Elnesvågen - Kristiansund -Aure

3 Oppdrettsøknad.. Søknadsprosessen

4 Tillatelse / Avslag Fiskeridirektoratet Region M&R: Registrerer søknaden. Mottar uttalelse fra kommunen. Sender søknaden med vedlegg til: o M&R Fylke o Mattilsynet o Kystverket Midt-Norge o (NVE) Mottar uttalelse fra sektormyndighetene. Fatter vedtak etter Oppdrettsloven Søker: Sender søknad: 1 eks. til kommunen 3 eks. til FdirMR Kommune: Registrerer og offentliggjør søknaden med 4 ukers frist. Behandler søknaden i henhold til eget planverk. Oversender innkomne høringsuttalelser og kommunens vurderinger til FdirMR. M&R Fylke: Behandler saken etter forurensnings-loven. Uttale om: o naturverno friluftso fiskeo vilt-interesser. Vedtak/vurdering sendes til FdirMR. Kystverket: Behandler saken etter havnefarvannsloven. Vedtak sendes til FdirMR. og Mattilsynet: Behandler saken etter etableringsforskriften. Uttale om folkehelse. Vedtak/vurdering sendes til FdirMR.

5 En næring i vekst behovet for sjøarealer Havbruksnæringa har vokst kraftig de siste åra og vil fortsette å vokse i åra som kommer.

6 En næring i vekst antall konsesjoner (M&R, pr ) & Ø Matfisk (101) L&Ø Stamfisk (6) Marin matfisk (75) L&Ø Settefisk (43) L&Ø FoU (7) Kultivering (13) Skalldyr (41) Marin settefisk (8)

7 En næring i vekst utvikling i produksjon (hele landet) tonn Laks Ørret

8 En næring i vekst behovet for sjøarealer Havbruksnæringa har vokst kraftig de siste åra og vil fortsette å vokse i åra som kommer. Havbruksnæringa er en viktig aktør i samfunns-økonomisk sammenheng i Norge. Tilgangen på gode lokaliteter i tilstrekkelig antall er en helt nødvendig forutsetning for å drive oppdrett. Økende interesse for å satse på nye arter gjør konkurransen om tilgjengelige sjøarealer enda mer omfattende.

9 Forvaltning av sjøarealer FdirMR FdirMR vil ta vare på fiskeri-interessene. FdirMR vil legge til rette for en videreutvikling av lakse- og ørretnæringa. Deres behov for areal må sikres. FdirMR vil vurdere hvilken etablering som vil gi størst samfunnsøkonomisk gevinst (jf. oppdrettslovens 1).

10 Forvaltning av sjøarealer FdirMR Oppdrettsloven 1 formål Formålet med loven er å bidra til at oppdrettsnæringen kan få en balansert og bærekraftig utvikling og bli en lønnsom og livskraftig distriktsnæring.

11 Forvaltning av sjøarealer hvordan? I Norge har vi lang erfaring med planlegging av landarealer En vedtatt arealplan eller kystsoneplan gir bedre oversikt og kortere saksbehandlingstid for kommunene og statlig forvaltning og forutsigbarhet for de som bruker arealene. men å overføre plantradisjon og -verktøy til sjø krever tilpasninger.

12 Forvaltning av sjøarealer hvordan? På land er det vanlig å detaljplanlegge alt areal. I sjøen bør en ikke legge samme prinsipp til grunn. Kommunen bør kun utelukke akvakultur (A) fra de områder hvor en forventer interessekonflikter. Øvrig areal bør settes av som NFFFA områder eller som uplanlagt areal.

13 Typisk arealplan før Svakheter: Områdene som var avsatt var tilpasset tidligere krav til størrelse og antall dispensasjon fra arealplan.

14 Typisk arealplan nå Svakheter: Hvis området viser seg å være uegnet for oppdrett dispensasjon fra arealplan. Hvis krav til lokaliteter endres dispensasjon fra arealplan.

15 Ønsket arealplan Fordeler: Lettere å tilpasse til: økende behov for antall lokaliteter krav til økt volum strengere krav til resipient strengere smittehygieniske krav

16 Ulike arter ulike arealbehov Laks / ørret / marine arter: volum: m 3 til m 3 arealbehov: ca 2,5-4 da pr m 3 effektivt oppdrettsareal (I praksis for m 3 mæranlegg m/ 90 m ringer ca 35 da. For stålanlegg er arealbeslaget vesentlig mindre.) laks / ørret: 2-3 lokaliteter Blåskjell: arealbehov: ca 22,5 da pr. 150 tonn

17 Forskjell på laks og torsk ulike arealbehov LAKS / ØRRET LAKS / ØRRET MARINE / SKJELL MARINE / SKJELL 2-4 lokaliteter pr. kons. Fôrkvoter (ut 2004) Krav om brakklegging Driftsplan Kun en lokalitet pr. konsesjon Ikke fôrkvoter Ikke krav om brakklegging

18 Fiskeri i Frei Status Antall personer i Fiskermanntallet - Blad A : 13 - Blad B : 16 Antall Fiskefartøy i merkeregistret : 13

19 Havbruk i Frei Status og framtidig potensiale Ånes, m 3 Bogen, m 3 Kattholmen, m 3 Vikageilen, m 3 Kjeipen, m 3 Or, m 3 Orneset, 150 t Endresethbukta, m 3

20 Havbruk i Frei Nåværende aktører Hydrotech A/S oppdrett av laks og ørret med 8 konsesjoner på 4 lokaliteter Brattøyfisk A/S oppdrett av laks og ørret med 1 konsesjon på 3 lokaliteter Nordvest Fiskehelse A/S 1 FOU konsesjon i samdrift med Brattøyfisk A/S Nordmøre skjell og skalldyr oppdrett av blåskjell på 1 lokalitet

21 Havbruk i Frei Nåværende aktører Hydrotech A/S - Ansatte på anlegg i Frei : 7 - Årsproduksjon : (3.100 tonn tonn) = tonn - Førstehåndsverdi : ca 107 millioner kr (v/ kr 23,- per kg) - Produksjonen på Frei utgjør ca 1/3 av Hydrotech sin totalproduksjon. Brattøyfisk A/S (inkl Nordvest Fiskehelse A/S) - Ansatte på anlegg : 3 - Årsproduksjon : (775 tonn tonn) = 935 tonn - Førstehåndsverdi : ca 21,5 millioner kr (v/ kr 23,- per kg) Nordmøre skjell og skalldyr - Har konsesjon til en produksjon på 150 tonn per år

22 Havbruk i Frei ringvirkninger Hydrotech A/S - Slakteri på Bentneset : årsverk - Brønnbåter (Laksfrakt + Hedda) : 14 årsverk - Notverksted på Rensvikholmen : ca 4 årsverk - Verksted : ca 2 årsverk Eksterne tjenesteytere i nærområdet - Notverksteder : Brunsvikens Reperbane A/S og HG Oppdrettservice A/S - Mekaniske verksteder : Kystvågen slipp, Kristiansund Mekaniske verksted, Varvik Mekaniske, Betten maskinstasjon, Storvik industrier etc - Fôrleverandører : Skretting A/S, Ewos - Slakteri : Henden Fiskeindustri A/S - Dykkerfirma, Elektrikere, Dataleverandører, Arbeidsbåtutleiere etc