Lokalitetsklarering. Hvilke regler gjelder Prosesser knyttet til kystsoneplaner Konkurranse om lokaliteter

Transkript

1 Lokalitetsklarering Hvilke regler gjelder Prosesser knyttet til kystsoneplaner Konkurranse om lokaliteter

2 I dag: en svært spesialisert havbruksforvaltning Fiskeridirektorat (region/ sentralt) Fylkeskommunen Kommunene Fylkesmennene / Miljødirektoratet Mattilsynet (distrikt/region og sentralt) Kystverket (regionalt og sentralt) NVE Nærings- og fiskeridepartementet Kommunaldepartementet Olje og Energidepartementet 2

3 Havbruksforvaltningen er sammensatt Tilsynsrollene 3

4 4

5 Oversikt over relevante regler i forhold til lokalitetsklareringer Akvakulturloven Laksetildelingsforskriften Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader Plan- og bygningsloven Havne og farvannsloven Forskrift om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket Forurensingsloven Naturmangfoldsloven Matloven Forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg m/veileder 5

6 Laksetildelingsforskriften 30.Generelle vilkår for klarering av lokalitet Lokalitet for akvakultur kan klareres dersom a) det er miljømessig forsvarlig; b) det er foretatt en avveining av arealinteresser, med særlig vekt på 1. søkers behov for areal til planlagt akvakultur, 2. alternativ bruk av området til annen akvakultur, 3. annen bruk av området, og 4. verneinteresser som ikke omfattes av bokstav d, herunder vedtak om vern etter lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet; 6

7 Laksetildelingsforskriften forts. c) det er gitt tillatelser som kreves etter 1. lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv., 2. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall, 3. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann, og 4. lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann; og d) det ikke er i strid med 1. vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77, 2. vedtatte vernetiltak etter kapittel V i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold, eller 3. vedtatte vernetiltak etter lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner. 7

8 Samordningsforskriften Fylkeskommunen mottar søknad Innen to uker videresende til kommunen/sektormyndigheter/andre som skal avgi uttalelse Kommunen gjennomfører offentlig høring Skal innen 12 uker returnere saken til tilsynsmyndigheten sammen med uttalelsene fra høring Fylkeskommunen sender deretter straks saken til sektormyndighetene som har 4 uker til å treffe vedtak/avgi uttalelse Fylkeskommunen skal sluttbehandle innen 4 uker fra mottak av vedtak/uttalelser fra sektormyndighet 8

9 Kommuneplan kystsoneplan-reguleringsplan Akvakultur må ikke være i strid med plangrunnlaget Hva sier kommuneplanen? Tolkningsfaktorer mht tolkning av plan -Eks: Hovdenakken- Lebesby Almen flerbruk - Eks: Storholmen Tromsø Kan kommunen eller andre utsette behandlingen i påvente av ny plan? Nei må i så fall fastsette midlertidig bygge- og delingsforbud Kan man få satt i gang saksbehandling av lokalitetssøknaden selv om akvakultur er i strid med plangrunnlaget? Ja dersom kommunen samtykker, jfr. akl 15, 2. ledd Samarbeid med kommunen om planarbeid 9

10 Plan- og bygningsloven kommunens rolle Flytende akvakulturanlegg krever ikke tillatelse etter plbl jfr. SAK Saksbehandlingen etter akvakulturreglene kommer i stedet. 4-3.Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre loverfor tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til g og som er i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak), 25 (Tilsyn), 27 (Tilknytning til infrastruktur), 28 (Krav til byggetomta og ubebygd areal), 29 (Krav til tiltaket), 30 (Krav til særskilte tiltak) og 31 (Krav til eksisterende byggverk). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-5 (Tekniske krav) og 29-7 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av byggteknisk forskrift gjelder så langt de passer for nevnte tiltak. ( ) f) Flytende akvakulturanlegg i sjø som er gitt tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Kommunen skal avgi uttalelse + gjennomføre høring 10

11 Kystverkets behandling Havne og farvannsloven: 27. Tiltak som krever tillatelse Bygging, graving, utfylling og andre tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i kommunens sjøområde, krever tillatelse av kommunen hvor tiltaket skal settes i verk. Som tiltak regnes bl.a. fortøyningsinstallasjoner, kaier, brygger, broer, luftspenn, utdypning, dumping, akvakulturanlegg, opplag av fartøy, lyskilder, kabler og rør. Kommunen kan ikke gi tillatelse til tiltak som vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her. 32.Samordning av myndighet Myndigheten etter denne lov og kommunen som plan- og bygningsmyndighet,1 plikter å foreta en effektiv og samordnet behandling av søknader om tillatelse. Tillatelse til tiltak etter dette kapittelet kan ikke gis i strid med vedtatte arealplaner etter plan- og bygningsloven2 uten etter dispensasjon fra vedkommende plan- og bygningsmyndighet. I saker som faller inn under lov om akvakultur av 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven), kan departementet helt eller delvis delegere myndighet etter kapittelet her til Fiskeridirektoratet eller annen offentlig myndighet Forskrift om tiltak som krever tillatelse fra Kystverket 1. (tiltak som alltid krever tillatelse fra Kystverket) Følgende tiltak kan ikke iverksettes uten tillatelse fra Kystverket, uten hensyn til hvor tiltaket skal iverksettes: a) akvakulturanlegg ( ) 11

12 Kystverkets behandling Når Kystverket vil være småkonge: Eks: Mangel på respekt for vedtak fattet av lovlig planmyndighet (Storholmen) Eks: mangel på respekt for koordinert saksbehandling (Torvund) bortfall av tillatelse etter lovens 31 Eks: Skal Kystverket være talsmann for fiskeriinteressene? (Jfr. Havne- og farvannslovens 1: Loven skal legge til rette for god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet i samsvar med allmenne hensyn og hensynet til fiskeriene og andre næringer. 12

13 Fylkesmannens rolle Klageorgan i saken om dispensasjon/plansaker Forurensningsmyndighet gir forurensingstillatelse etter foruresningsloven Miljømyndighet skal avgi uttalelse om eks. villfisk, konsekvenser for miljø, passe på vurderinger etter naturmangfoldsloven. Avgir i denne egenskap kun uttalelse 13

14 Mattilsynets rolle Sikre hensynet til fiskevelferd Sikre hensynet til smittevern/sykdomsbekjempelse Må gi tillatelse til lokalitet etter forskrift om etablering og utvidelse av akvakulturanlegg Praksis knyttet til større anlegg jfr. veileder 14

15 Fylkeskommunens rolle Koordinerende myndighet etter samordningsforskriften Kan Fylkeskommunen overprøve vurderinger gjort av sektormyndighetene? Eks: Gjøre egne planvurderinger? Eller egne vurderinger mht arealinteresser og arealkonflikt? Hva kan en gjøre når myndighetene bryter tidsfristene i samordningsforskriften? 15

16 Kampen om sjøarealene! 16

17 Konkurranse om lokalitetene - problemstilling Problemstillingen: Hvordan skal man prioritere mellom flere søkere - som hver for seg fyller vilkårene for å få tillatelse? Vi forutsetter her en situasjon der begge søknadene er kommet til samtidig behandling os fylkeskommunen. Avgrensning mot spørsmålet om fylkeskommunen kan avslå en søknad av hensyn til en annen aktuell eller hypotetisk søker som ikke inngår i beslutningsgrunnlaget Betydningen av «først til mølla». 17

18 Lovgrunnlaget for prioriteringen Rolledelingen: Arealplanlegging i de nære sjøområder er i henhold til plan- og bygningsloven lagt til kommunene. Ansvaret for å forvalte akvakulturnæringens arealbruk, herunder foreta overordnet prioritering og tildeling av tilgjengelig avsatt areal til ulike typer akvakultur ligger etter delegasjon hos Fylkeskommunen. Det rettslige grunnlaget for vurderingen: Akvakulturloven og laksetildelingsforskrift gir likelydende avveiningskriterier: Søkers behov for areal Alternativ bruk av området 18

19 Lovgrunnlaget for prioriteringen (2) Det rettslige grunnlaget for vurderingen: Forarbeidene til bestemmelsen i akvakulturloven: Bestemmelsen skal bidra til en effektiv og samfunnsmessig arealutnyttelse Hvordan det aktuelle området kan utnyttes på en samfunnsmessig optimal mål skal være styrende for interesseavveiningen Den aktuelle søker sitt behov skal vurderes i et «rimelig tidsperspektiv» En kjent forvaltningsavgjørelse fra Troms (påklaget) Fiskeridirektoratets generelle kommentarer (veileder) 19

20 «Samfunnsmessig optimal arealutnyttelse» Kriteriet omfatter tre sentrale hensyn som skal avveis: Rene samfunnsmessige gevinster (herunder samfunnsøkonomiske) Økonomiske gevinster (hos søker og andre kommersielle aktører) miljøhensyn Betydning: Danner rammen for hva som er rettslig relevant argumentasjon Kontroll og klage Få om noen føringer for hvordan forvaltningen skal «vekte» hensynene Søkerne må synliggjøre disse forhold i egen søknad 20

21 «Samfunnsmessige og økonomiske gevinster» Sikre arbeidsplasser lokalt og regionalt Søkers primærvirksomhet, settefisk/slakteri Bidra til samarbeidende aktører sin virksomhet (slakteri) Bidragets betydning og ringvirkninger lokalt/regionalt FoU, undervisnings- og visningskonsesjoner Søkers «egen økonomisk gevinst» knyttes til vilkåret «behov for lokalitet» Forholdstallet konsesjons MTB og lokalitets MTB Lokalitetens betydning i egn planlagt driftskonsept, styrker ofte så vel «samfunnsøkonomi» som «miljø» Utenfor: Økonomiske bidrag fra grønne konsesjoner Lokalt eierskap 21

22 «Miljø» I bunnen ligger krav til at virksomheten vil være «miljømessig forsvarlig» - her er spørsmålet «miljømessig merverdi: Teknologi og driftskonsept Generelt eller knyttet til fremtredende miljøutfordringer på lokaliteten, slik som «lus/genetisk forurensning og villaks», «værutsatt», «medikamentbruk» Brakklegging, smolt utsett, argumentet forsterkes der det samhandles mellom flere aktører og/eller miljøgevinster både lokalt og regionalt «Grønne konsesjoner» gir ikke i seg selv et fortrinn, men de konkrete «miljøgrep» som danner grunnlaget for konsesjonen, kan vurdert opp mot de aktuelle miljøutfordringene og konkurrentens tilsvarende driftsopplegg, innebære et fortrinn 22

23 «Skjønnsutøvelsen» Prøving av faktum og juss Hvilke hensyn som kan inngå i skjønnet styres av det rettslige innhold i «samfunnsmessig optimal arealutnyttelse» Stor skjønnsfrihet på vekting av de ulike hensyn Krav til begrunnelse og noen alminnelige prinsipper om «god forvaltningspraksis» I praksis vil fylkeskommunen ha stort handlingsrom dersom gir en saklig begrunnelse som ligger innenfor det rettslige kriteriet 23

24 Takk for oppmerksomheten! OLE-MARTIN LUND ANDREASSEN Partner Advokat M: T: LARS S. ALSAKER Partner Advokat M: T: