Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet

Transkript

1 8. November 2012 Kunnskapsutfordringer for kystsamfunnet Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS

2 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

3 Rapport i 1999 (2010, 2020, 2030) Hva har skjedd på ti år? Globale og nasjonale utviklingstrekk Marin verdiskaping i 2050 Anbefalinger Arbeidsgruppen Karl A. Almås, adm.dir. SINTEF Fiskeri og havbruk (leder) Christina Abildgaard, avdelingsdirektør Norges Forskningsråd Edel Elvevoll, dekan Universitetet i Tromsø Jørn Krog, Fylkesmann i Sør-Trøndelag Leif Inge Nordhammer, tidligere konsernsjef, SalMar ASA Yngvar Olsen, professor, Institutt for biologi, NTNU Asgeir J. Sørensen, professor, Institutt for marin teknikk, NTNU Kristian Overskaug, generalsekretær DKNVS Forfattere Trude Olafsen, Ulf Winther, Yngvar Olsen og Jorunn Skjermo

4 mrd kr Hva skjedde etter 1999? Verdi i form av omsetning 300,0 250,0 Biomarin ingrediensindustri 200,0 150,0 100,0 Utstyr, oppdrett utland, kompetanse Marine biokjemikalier og energibærere Fòr, høyproduktive havområder Nye arter inkl. skalldyr og marine alger Laks og laksefisk 50,0 Tradisjonell fiskerinæring - Reelt Prognose fra 1999 Reelt Prognose fra 1999 Prognose fra

5 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER NYE INDUSTRIER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

6 Midt-Norges andel? DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Havfiskeflåten Møre Fôr Tyngdepunkt andre landsdeler Ny fabrikk! 1/3 av Norges produksjon Leverandørindustri Velutbygd fiskeri og havbruk Industri Møre + FoU Trondheim og Ålesund Kompetanse Næring, FoU, forvaltning I front på blåskjell og kveite Marine alger FoU + næring i startgropa Høyproduktive havområder Gode naturlige forutsetninger Verdiskaping i 2050: 200 milliarder kroner? 2 millioner tonn laks?

7 HAV 21 Nasjonal marin forsknings- og utviklingsstrategi Strategigruppe ledet av Liv Monica Stubholt Både offentlige og private midler til marin forskning og utvikling bør økes markert Eksportavgiften (markeds- og forskningsavgift) skal vurderes

8 HAV21

9 Sjømatnæringen globalt kunnskapsnav (Reve et al, 2012) Norges tredje sterkeste næringsklynge Globalt kunnskapsnav: Tiltrekker seg kunnskapsbedrifter, kunnskapstjenester og kunnskapsarbeidere fra hele verden Kilde: Reve og Sasson (2012). Et kunnskapsbasert Norge

10 Overlegen vekst Årlig vekstrate i BNP i Norge er 1,9 %, mens fiskeri- og fiskeoppdrett vokste med 5,5 % pr år og resten av industrien 1,5 %. Kilde: Reve og Sasson (2012). Et kunnskapsbasert Norge

11 Kunnskap er på mange måter nøkkelen, og har mange dimensjoner. Erfaringsbasert kunnskap Innovasjons kunnskap Akademisk kunnskap Forvaltnings -kunnskap Kunnskap gjennom utdanning

12 tonn Et lite historisk tilbakeblikk Laks Ørret Avl Fôr Fiskehelse/ Vaksiner Teknologi

13 Avlshistorien flyt av kunnskap Avlsprogrammer på ku og gris Harald Skjervold og de gode hjelperne på NLH/AKVAFORSK Etablerte avlsstasjon på Sunndalsøra teststasjoner langs kysten Utviklet videre gjennom AquaGen Viktige egenskaper som tilvekst, kjønnsmodning, helse Tatt i bruk av næringen tilbakemeldinger - videreutvikling Leverandør Aqua Gen FoU NLH/AKVAFORSK Havbruksbedrifter Mange

14 Det "marine" utdanningssystemet Godt utbygd utdanningssystem for "marine" fag: Videregående skoler (fagbrev) Høyskoler Universitet Fagbrevutdanning for voksne Bedriftsinterne kurs Sammensatt bilde med hensyn til søkning For dårlig på systematisk etterutdanning Kvaliteten på utdanningen og da på alle nivå Næringsrelevansen i utdanningen Studentene som ressurs Elever fra Frøya vdg på studietur til Galicia Men det er ikke bare den "marine" kunnskapen man trenger.

15 Kjernekunnskap Akvakultur-kompetanse Leverandørkompetanse: Ingeniør, fiskehelse, bank, finans etc. Generell bedriftskompetanse Leverandører varer og tjenester Akvakulturkompetanse Generell bedriftskompetanse Forskerkompetanse Undervisningskompetanse Tverrfaglighet og kompleksitet: Biologi Teknologi Rolleforståelse Havbruks- FoU/ Utdanning Økonomi og bedrifter respekt Marked Samfunnsfag Med mer Forvaltning Akvakulturkompetanse Generell bedriftskompetanse Akvakultur-kompetanse Forvaltningskompetanse

16 En kamp om talentene.. Konkurranse om talentene med blant annet olje- og gassnæringen Er næringen på banen der konkurransen foregår? En utflytting fra distriktene, spesielt av unge høyt utdannede personer (urbaniseringstrendene) Er næringen flink til å signalisere at man ønsker "lokale akademikere" tilbake? Ungdom søker til utdanninger med godt rykte Er kvaliteten på utdanningene våre god nok? Ungdom søker til næringer som etterspør kompetanse Etterspør virkelig næringen høyt kvalifiserte personer? Høyt utdannet ungdom mangler ofte arbeidserfaring fra marin bransje Gjør utdanningsinstitusjonene og næringen nok for å gi studentene tidlig arbeidserfaring?

17 Utfordringer for kystsamfunn Være attraktive som bosted Evne å koble erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap Fremsnakke marine industrier hos de som legger premisser Bidra til å tiltrekke seg talentene være tydelig på at man etterspør kunnskap på alle nivå Etablere og dyrke samarbeid med FoU-miljø

18 Kunnskap er nøkkelen til å realisere det store potensialet innen marin sektor UTDANNING Kvalitet: Samarbeid næring og FORSKNING utdanningsinstitusjonene Studenter Ressurser som til forskning ressurs Bestillerkompetanse i industrien Forskningsstrategier Kystsamfunnets rolle: Være koblingsboksen mellom erfaringsbasert og Midt-Norge forskningsbasert har alle muligheter kunnskap for å få til dette! De som har valgt marin utdanning har valgt rett!

19 Takk for oppmerksomheten!