"Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? "

Transkript

1 TEKMAR 2012, Trondheim desember "Lakseoppdrett i Norge i 2050 visjoner eller illusjoner? " Adm. direktør Karl Almås, SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1

2 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

3 Globale og nasjonale utviklingstrekk Klimaendringer Teknologisk utvikling Urbanisering Miljømessig bærekraft Nasjonale utviklingstrekk: Sjømatklyngen Kunnskap Forskning og innovasjon Miljø og bærekraft Tilgang på kapital Kysten som ressurs Rammebetingelser Behov for mat Energibehov Helse

4 mrd kr Hva skjedde etter 1999? Verdi i form av omsetning 300,0 250,0 Biomarin ingrediensindustri 200,0 150,0 100,0 Utstyr, oppdrett utland, kompetanse Marine biokjemikalier og energibærere Fòr, høyproduktive havområder Nye arter inkl. skalldyr og marine alger Laks og laksefisk 50,0 Tradisjonell fiskerinæring - Reelt Prognose fra 1999 Reelt Prognose fra 1999 Prognose fra

5 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER NYE INDUSTRIER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

6 Fiskeri 50 Omsetning (mrd. kroner) % % 2,7 2, % Volum (mill.tonn) Volum 2050: Høsting på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutnyttelse

7 Havbruk, laks og ørret Volum, mill. tonn 5 Gjennomsnittlig vekst på ca 4 % årlig FAO ønsker 5,6 % 3 70 % 0,5 100 % 1 200% Volum 2050: Miljøproblemene løst Nye reguleringsregimer Forutsigbarhet for næringsutøvere Etterspørsel etter laks i markedene Innovasjoner i fòr, fiskehelse, avl og teknologi Sterk politisk vilje

8 Havbruk, laks og ørret Omsetning, mrd. kroner Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Kunnskap. Totalutnyttelse % 250 % 12,1 180 %

9 Marine ingredienser og marin bioprospektering Globalt marked anslått til milliarder kroner, 4-10 % vekst pr. år Status i Norge: Økende fra 1 milliard i 2001 til 4,8 milliarder i 2010 Restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen (veletablert) Tareproduksjon, tarehøsting (Etablert og voksende industri) Marin bioprospektering (ny industri) Marin ingrediensindustri

10 Marin ingrediensindustri Vekstmuligheter Økt status på restråstoff Sterk tradisjonell råstoffbase Vekst i havbruk Mer bearbeiding Nye råstoffbaser (alger) 70 Omsetning mrd. kroner Tung satsing på FoU 7 % vekst forventes i globalt ingrediensmarked Vekst i betalende markeder som fòr, næringsmiddel, functional food, farmasi 5 0,9 millioner tonn ,8 millioner tonn 4,4 millioner tonn

11 Fôrproduksjon Volum, mill. tonn 6 3,6 1, Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks i 2050 (ca. 5 millioner tonn) Behov for 6 millioner tonn fôr

12 Fôrressurser for fremtiden Anvendte (kjente) kilder globalt: Høstede ressurser fra fiskerier som ikke går direkte til humant konsum ( millioner tonn) Utkast fra fiskeriene og tap fra foredling (max 50 millioner tonn) Landbruksprodukter og landbruksavfall Fremtidige (nye) kilder globalt: Dyreplankton (store herbivore arter som krill og raudåte) Makroalger, tang og tare Encellebiomasse Mikroalger (ingen bulkressurs, mulig DHA-kilde) Bakterier/gjær/genetisk modifiserte organismer Thraustochyrider (encellet organisme, mulig DHA-kilde) Landbruksavfall fra planter og dyr Genetisk modifiserte høyere landplanter

13 World fisheries and Aquaculture (FAO) Human consumption and non food uses(million metric tons) ,1 22,9 21,7 20,1 23,2 114,3 117,3 119,7 123,6 128,3 130, Human consumption Non-food uses Technology for a better society 14

14 Millioner tonn Fôrbehov i 2050 Scenario: Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks (ca. 5 millioner tonn) Behov for ca. 6 millioner tonn fôr ( 4,8 millioner tonn mer enn i 2010) Nye marine råstoffer (plankton, alger, enceller etc.) Landbruksbaserte råstoffer Utkast/industrifisk, restråstoff ved bearbeiding Produsert som i 2010 Dersom det ikke blir mulig å realisere nye marine fôrkilder vil grupper av organismer som ikke trenger tilførsel av fôr (mollusker, tare) bli globalt ledende

15 Milliarder kroner Leverandørindustrien Omsetning, mrd. kroner 200 Spennende fremtidsmuligheter: Økt nasjonal produksjon i kjernevirksomhetene Økt etterspørsel etter norsk teknologi og kompetanse for global ekspansjon av oppdrett Strukturering og tilbud av helhetlige løsninger Økte nasjonale satsinger Synergier innenfor det marine "supercluster" Olje og gass Fiskeri og havbruk Men : Norge er ikke alene!

16 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

17 "Nye" marine arter Torsk og kveite Integrert multitrofisk havbruk Oppdrett av skalldyr og nye arter Rensefisk

18 Alger Mikroalger (dyrkes i kultur) Produktive encellede organismer arter Produserer omega-3 og -6 fettsyrer Verdifulle komponenter kan ekstraheres Verdifulle oljer, biodiesel Trenger CO 2 og varme Makroalger (tang og tare) Ca tonn høstes i Norge Ca. 15,8 mill. tonn dyrkes på verdensbasis Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger for økt produksjon Råvare med mange anvendelser

19 Marine makroalger 40 Makroalger : Kr 2 pr kg gir 8 mrd. i 2030 En stor andel av produksjonen blir brukt til biobrensel/bioetanol, men ikke alt Omsetning Mrd. kroner 20 1,1 0,2 8 4 Volum Mill. tonn

20 Høyproduktive havområder Havområder der produksjonen gjennom naturlige prosesser eller ulike inngrep kan styres mot høyere, høstbar avkastning av ønskede attraktive arter av dyr og planter. 50 % av den marine høstbare produksjonen skjer i "upwellingsområder", resten i kystområder

21 Høyproduktive havområder Kunstig skapt oppstrømming av dypvann, eventuelt i kombinasjon med energiproduksjon Kunstige rev Yngelteknologi av aktuelle arter; for eksempel hummer og stort kamskjell Metoder for utsetting, forsterkning av ønskede arter og predatorkontroll Økt kunnskap om marine produksjonsforhold ROV teknologi (Remotely Operated Vehicle) for overvåkning og høsting av dyrkede organismer

22 Zhangzidao Fishery Group Zhangzidao Fishery Group, established in 1958, in possession of over 2000 square kilometers. A level seawater area, is the largest company of bottom-cultured precious seafood in China, with its businesses covering hatching, farming, processing, and trading. The company got listed in Shenzhen Stock Exchange and Zhangzidao was certified as the first China for years. Certified as Nation-class Enterprise Technology Centre, the company has set up many high-standard biological laboratories with world-class sophisticated testing equipments and excellent capacity that can meet the FDA and EU test requirements.

23 Anbefalinger "Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon" Arbeidsgruppen støtter denne ambisjonen: "Dette må omfatte tilgrensede industrier som leverandørindustri, marin ingrediensindustri og ufødte næringer basert på biologiske ressurser, herunder også tjenestebasert industri"

24 1. Prioritere næringer Anbefalinger 10 gode råd (1) Marine næringer må få høy prioritet 2. Naturgitte fortrinn Vi har ansvar for å levere mat! Vi er sterke innen alle tre store havnæringer "Verdensledende havnasjon" 3. Kunnskapsbasert hav- og kystforvaltning

25 Anbefalinger 10 gode råd (2) 4. Rammebetingelser for næringsvirksomhet Avhengig av sterke verdikjeder Internasjonal konkurransedyktighet Stabile rammebetingelser Gjennomgang av rammebetingelser for sikre behov for forutsigbarhet og fleksibilitet Sjømatnæringen må få tilnærmet like konkurransevilkår som maritim næring og olje/gass næringen(arbeidskraft, kapital, offentlig oppmerksomhet) Arbeid med å sikre markedsadgang må fortsatt prioriteres

26 Anbefalinger 10 gode råd (3) 5. Ufødte og nye næringer trenger kraftigere virkemidler enn de tradisjonelle Bruk av utviklingsrefusjonsordninger på samme måte som eksempelvis oljenæringen Tilgang til såkorn- og venturekapital Tydelige satsinger innen virkemiddelapparatet som kan avlaste risiko Forenkling av virkemiddelapparatet Styrke og utvikle fasiliteter for uttesting (småskala, storskala)

27 Anbefalinger 10 gode råd (4) 6. Etablere "supercluster" i verdensklasse "Global Centre of Expertise" som utnytter kompetansen i krysningspunktene mellom maritim, fornybar energi / petroleum og sjømatnæringen. 7. Investering i FoU. Rettet mot marin sektor. 8. Tiltrekke seg talenter 9. Behovsrettet utdanningssystem mot marin sektor. Verdens beste marine utdanningssystem. 10.Samlet teknologistrategi.

28 Milliarder kroner Scenario 2050: Potensial for marin verdiskaping Høyproduktive havområder Marine alger Nye arter Leverandørindustri inkl.fôrproduksjon Marin ingrediensindustri Havbruk, laks og ørret Fiskerinæringen Gjennomsnittlig årlig vekst 4.9 %

29 Technology for a better society Technology for a better society 32