Verdiskaping fra produktive hav mot 2050.

Transkript

1 Trøndelagsrådet 13. november 2013 Verdiskaping fra produktive hav mot Muligheter for Trøndelag, FoU V / Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS Technology for a better society 1

2 What is this all about? Technology for a better society 2

3 Verdiskaping basert på produktive hav i 2050

4 Hvorfor drive matproduksjon i havet? Land Vann Hav Energi Total bio produksjon 50/50 Humant konsum 98/2 Temperatur Technology for a better society 4

5 Food in perspective Herring Mackerel Haddock Cod Salmon Chicken Pork Beef Greenhouse Gas emissions (kg CO 2 e/kg edible part at slaughter/landing) 5 Technology for a better society

6 Values created in 2050 Established businesses Fisheries Salmon industry Ingredients New industries New species in aquaculture Feed Supplier industry Knowledge Marine algae Highly productive seas an oceans Values created in 2050: 550 billion NOK Technology for a better society 6

7 Fiskeri 50 Omsetning (mrd. kroner) % % 2,7 2, % Volum (mill.tonn) Volum 2050: Høsting på flere trofiske nivå Nye arter Økosystembasert forvaltning Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Totalutnyttelse

8 Havbruk, laks og ørret Volum, mill. tonn 5 Gjennomsnittlig vekst på ca 4 % årlig FAO ønsker 5,6 % 3 70 % 0,5 100 % 1 200% Volum 2050: Miljøproblemene løst Nye reguleringsregimer Forutsigbarhet for næringsutøvere Etterspørsel etter laks i markedene Innovasjoner i fòr, fiskehelse, avl og teknologi Sterk politisk vilje

9 Havbruk, laks og ørret Omsetning, mrd. kroner Verdi 2050: Knapphet på mat Mat og helse Økt bearbeiding. Kunnskap. Totalutnyttelse % 250 % 12,1 180 %

10 Fôrproduksjon Volum, mill. tonn 6 3,6 1, Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks i 2050 (ca. 5 millioner tonn) Behov for 6 millioner tonn fôr

11 Fôrressurser for fremtiden Anvendte (kjente) kilder globalt: Høstede ressurser fra fiskerier som ikke går direkte til humant konsum (20-30 millioner tonn) Utkast fra fiskeriene og tap fra foredling Utkast/bifangst: Ca. 7 millioner tonn (8%) Tap ved foredling, svinn : Ca. 26 millioner tonn (20%) Landbruksprodukter og landbruksavfall Fremtidige (nye) kilder globalt: Dyreplankton (store herbivore arter som krill og raudåte) Makroalger, tang og tare Encellebiomasse Mikroalger (ingen bulkressurs, mulig DHA-kilde) Bakterier/gjær/genetisk modifiserte organismer Thraustochyrider (encellet organisme, mulig DHA-kilde) Landbruksavfall fra planter og dyr Genetisk modifiserte høyere landplanter

12 Fôrbehov i 2050 Scenario: Fortsatt ledende posisjon innen produksjon av laks (ca. 5 millioner tonn) Behov for ca. 6 millioner tonn fôr ( 4,8 millioner tonn mer enn i 2010) Millioner tonn Nye marine råstoffer (plankton, alger, enceller etc.) Landbruksbaserte råstoffer Utkast/industrifisk, restråstoff ved bearbeiding Produsert som i 2010 Dersom det ikke blir mulig å realisere nye marine fôrkilder vil grupper av organismer som ikke trenger tilførsel av fôr (mollusker, tare) bli globalt ledende

13 Marine ingredienser og marin bioprospektering Globalt marked anslått til milliarder kroner, 4-10 % vekst pr. år Status i Norge: Økende fra 1 milliard i 2001 til 4,8 milliarder i 2010 Restråstoff fra fiskeri- og havbruksnæringen (veletablert) Tareproduksjon, tarehøsting (Etablert og voksende industri) Marin bioprospektering (ny industri) Marin ingrediensindustri

14 Milliarder kroner Leverandørindustrien Omsetning, mrd. kroner 200 Spennende fremtidsmuligheter: Økt nasjonal produksjon i kjernevirksomhetene Økt etterspørsel etter norsk teknologi og kompetanse for global ekspansjon av oppdrett Strukturering og tilbud av helhetlige løsninger Økte nasjonale satsinger Synergier innenfor det marine "supercluster" Olje og gass Fiskeri og havbruk Men : Norge er ikke alene!

15 Marin verdiskaping i 2050 DAGENS KJERNEOMRÅDER Fiskeri Lakseindustrien Ingredienser NYE INDUSTRIER Havbruk, nye arter Fôr Leverandørindustri Kompetanse Marine alger Høyproduktive havområder Verdiskaping i 2050: 550 milliarder kroner

16 "Nye" marine arter Torsk og kveite Integrert multitrofisk havbruk Oppdrett av skalldyr og nye arter Rensefisk

17 Alger Mikroalger (dyrkes i kultur) Produktive encellede organismer arter Produserer omega-3 og -6 fettsyrer Verdifulle komponenter kan ekstraheres Verdifulle oljer, biodiesel Trenger CO 2 og varme Makroalger (tang og tare) Ca tonn høstes i Norge Ca. 15,8 mill. tonn dyrkes på verdensbasis Norge har naturgitte og teknologiske forutsetninger for økt produksjon Råvare med mange anvendelser

18 Area needed to cover the annual fuel-consumption in Norway 5 %,650 km %, km 2 Technology for a better society

19 Høyproduktive havområder Havområder der produksjonen gjennom naturlige prosesser eller ulike inngrep kan styres mot høyere, høstbar avkastning av ønskede attraktive arter av dyr og planter. 50 % av den marine høstbare produksjonen skjer i "upwellingsområder", resten i kystområder

20 Zhangzidao Fishery Group Zhangzidao Fishery Group, established in 1958, in possession of over 2000 square kilometers. A level seawater area, is the largest company of bottom-cultured precious seafood in China, with its businesses covering hatching, farming, processing, and trading. The company got listed in Shenzhen Stock Exchange and Zhangzidao was certified as the first China for years. Certified as Nation-class Enterprise Technology Centre, the company has set up many high-standard biological laboratories with world-class sophisticated testing equipments and excellent capacity that can meet the FDA and EU test requirements.

21 Business possibilities in the biomarine Billion Euro sector for Norway towards High productive oceans Macroalgae New species Supplier industry (including feed) Marine ingrediens Salmon industry Wild catch Technology for a better society 21

22 Fiskeri- og havbrukssektoren Technology for a better society 22

23 Champions league Global Centre of Expertise Konsesjoner Lønnsom industrivekst Ocean Space Centre Ny biomarin industri (alger) JPI Oceans Publikasjoner Markedsandeler Prosjekter NTNU SINTEF Industrien Coaching Næringsorganisasjoner (FHL, Fiskarlag..) SIVA Innovasjon Norge Forskningsrådet, FHF AquaNor, Norfishing Videregående utdanning HIST og HINT NTFK / STFK Banker Fiskeridirektorat Næringsforeninger Kommuner, allianser Trøndelag Marine United SINTEF Fiskeri og havbruk AS 23

24 Positiv utvikling Industrien og forskningsmiljøene vokser Utdanning (Videregående skole). Vi behersker hele kunnskapskjeden! Godt samarbeid Industri-FoU-Forvaltning Blått kompetansenter ACE Industriprofessorat Kommuneallianser ( Frøya/Hitra Trondheim) Innovasjon ( akvarena) Realisering av MST SINTEF Fiskeri og havbruk AS 24

25 Hvor har vi mer å hente? Styrke eksisterende samarbeidsakser, men gjøre dem mer operasjonelle. Skjerpe oss i forhold til Bergen, Stavanger og Tromsø Utvikle de nye biomarine næringene. Hva er showstoppers? Utvikle samarbeid forskning industri-forvaltning SINTEF Fiskeri og havbruk AS 25

26 Champions league Global Centre of Expertise Konsesjoner Lønnsom industrivekst Ocean Space Centre Ny biomarin industri (alger) JPI Oceans Publikasjoner Markedsandeler Prosjekter NTNU SINTEF Industrien Coaching Næringsorganisasjoner (FHL, Fiskarlag..) SIVA Innovasjon Norge Forskningsrådet, FHF AquaNor, Norfishing Videregående utdanning HIST og HINT NTFK / STFK Banker Fiskeridirektorat Næringsforeninger, Akvarena Kommuner, allianser Trøndelag Marine United SINTEF Fiskeri og havbruk AS 26

27 Takk for oppmerksomheten! Technology for a better society 27