Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

Transkript

1 Utslipp fra fiskeoppdrett hva er problemet? Tom N. Pedersen Miljøvern- og klimaavdelinga 19. januar 2016

2 Havet "vårt største matfat" 2 Havet dekker 70% av jordas overflate Mennesker henter 5% av proteinbehovet fra marine miljøer

3 Naturmangfoldloven påbudt «kjøreretning» av hensyn til naturverdier

4 Utslipp fra fiskeoppdrett Næringssalt Parasitter og sykdommer Medisiner og kjemikalier Rømt fisk 4 Spillfôr Ekskrement Notimpregnering

5 Hva ligger i uttrykket «miljømessig forsvarlig»? Det gitt aksept for at anlegget kan påvirke sjøbunnen lokalt (såkalt fotavtrykk) Et oppdrettsanlegg skal ikke påvirke resipienten (= fjordbassenget) som helhet Vannforskriften krever at en vannforekomst «ikke skal bli vesentlig påvirket av menneskelig aktivitet». For fiskeoppdrett er det utviklet et overvåkingsverktøy (NS , ny utgave kommer i februar 2016)

6 MOM Matfisk Overvåkning Modellering Verktøyet er beskrevet i NS B - undersøkelser: Trendovervåking av lokalitet. Måler fauna, kjemisk - sensoriske parametere i sediment Objektiv metodikk, gir aksept for betydelig grad av påvirkning på bunnforholdene i anleggets nærsone. 6 Prøvene fra oppdrettsanlegg tas med lett utstyr og analyseres på stedet. Resultatene fra overvåkningen er derfor klare med det samme. Havforskningsinstituttet

7 MOM Matfisk Overvåkning Modellering C - undersøkelser: Trendovervåking av overgangssonen. Måler utbredelsen av påvirkning fra matfiskanlegget. Kvantitativ metode på kjemi og bunndyrsamfunn. Følsom metode, registrerer små endringer i resipienten Sier noe om resipientens tilstand 7

8 Bunndyrsfauna under og ved et oppdrettsanlegg Hentet fra: Tina Kutti, Kyst og havbruk 2007, Havforskningsinstituttet

9 Under et oppdrettsanlegg Hentet fra: Tina Kutti, Kyst og havbruk 2007, Havforskningsinstituttet

10 Under et oppdrettsanlegg Hentet fra: Tina Kutti, Kyst og havbruk 2007, Havforskningsinstituttet

11 11 Fjordfylket Hordaland; mange terskelfjorder

12 Modellert effekt av fiskeoppdrett på oksygennivå i bassengvann i en terskelfjord Blå søyler = naturtilstand, røde søyler = med fiskeoppdrett Modell: terskelfjord på 100 km 2, terskeldyp 50 m, bassengdyp 100m og akvakulturproduksjon på tonn. Hentet fra Kyst og Havbruk 2006, Ervik og Aure, Havforskningsinstituttet

13 Akvakulturproduksjonen i Hordaland Samlet sjøareal (vannregion Hordaland) km 2 Samlet produksjon tonn Gjennomsnittlig produksjon 50tonn/km 2 Produksjonen i noen av fjordene våre Hardangerfjorden 56tonn/km 2 Masfjorden 95tonn/km 2 Byfjorden /Osterfjorden/ Sørfjorden 73 tonn/km 2 Vannforekomsten Sørfjorden > 200 tonn/km 2

14 14 Oksygennivået i Sørfjorden ved Osterøy (dybde på stasjonen: 224 m)

15 KLIMA - endringer 15

16 16 Oksygennivået i Sørfjorden ved Osterøy (dybde på stasjonen: 224 m)

17 Oksygenmålinger i Masfjorden

18 Hvor mye oksygen må det være?

19 19 Bunndyrsfauna utviklingstrekk i Byfjorden (St 4) og ved Garnes (St 121)

20 Økologisk tilstand i Sørfjorden i Resultat av bunnfaunaundersøkelser i Sørfjorden ved Osterøy. Tilstandsklasse etter miljødirektoratets veileder nr Blått: Svært god Gult: moderat Grønt: god Orange: Dårlig Rødt: Svært dårlig

21

22

23 NRK

24

25 «We are more concerned about the small bottle with potent insecticide than the large trailer with hydrogen peroxide» Andy Rosie, SEPA (Scottish Environment Protection Agency)

26

27 Oppsummert: Forvaltningen og havbruksnæringen har utfordringer med: Faunaen på sårbare habitater tåler ikke utslippene av spillfôr og fekalier. Kartlegging av sårbare habitater er mangelfull. Terskelfjorder er utsatte når det er dårlig utskiftning av bassengvannet og når akvakulturproduksjonen er større enn bærekraftig. Utslippene av lusemidler har økt uproporsjonalt de siste årene. Det finnes ikke tilstrekkelig dokumentasjon på eventuell effekt / påvirkning av utslipp av lusemidler.

28 Takk for oppmerksomheten