MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser"

Silje Bjørnstad
4 år siden
Visninger:

MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder.

1 MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold. Også i forhold til Artsdatabanken blir MAREANO et sentralt forvaltningssystem for marine områder og som kunnskapsleverandør til Artsdatabanken. Den norske undersjøiske natur, med havbunnen og dets plante- og dyreliv, er fortsatt dårlig kartlagt og mangelfullt kjent. Det er sannsynlig at vi enda ikke har oppdaget mange av de artene som utgjør den norske marine fauna. Det er også mulig at det er arter som forekommer i avgrensede og sjeldne naturtyper og som kan være særlig utsatt for påvirkning fra fiske, petroleumsvirksomhet og andre menneskelige inngrep. Det er derfor en stor og viktig oppgave å få kartlagt de marine naturtypene og livet på havbunnen som grunnlag for effektiv forvaltning med vern og bruk av naturressursene. Havforskningsinstituttet har foretatt undersøkelser av tilstanden til korallrev i norske farvann de siste årene. Disse undersøkelsene har avdekket til dels alvorlige skader (figur 1). Skadene skyldes etter alt og dømme omfattende bruk av tung bunntrål i korallrevområdene over mange tiår. Figur 1. Rester av et Lophelia-rev som har vært utsatt for tråling.

Igangsetting 18 januar i år ble det holdt et planleggingsmøte i Bergen for det første felles

Toktet vil gå fra 24 mai til 21 juni i år i Barentshavet nordvest for Sørøya (figur 2).

3). På toktet vil NGU være ansvarlig for sedimentundersøkelse og HI vil dokumentere bunndyr,

2 Igangsetting 18 januar i år ble det holdt et planleggingsmøte i Bergen for det første felles MAREANO tokt. Toktet vil gå fra 24 mai til 21 juni i år i Barentshavet nordvest for Sørøya (figur 2). Dette er det første området som er ferdig kartlagt med flerstråle-ekkolodd far Sjøkartverket (figur 3). På toktet vil NGU være ansvarlig for sedimentundersøkelse og HI vil dokumentere bunndyr, fiskeriskader og miljøgifter. Undersøkelsesområde Figur 2. Området (gult felt) som skal undersøkes på tokt 24 mai - 21 juni Figur 3. Kart laget med flerstråle-ekkolodd over området utenfor Sørøya.

I området forekommer et nettverk av pløyemerker etter isfjell (figur 4).

faunafordelingen og strøm-forhold ved bunn.

71,5794 71,5796 71,5798 71,58 71,5802 71,5804 71,5806 Figur 4.

pløyemerker dannet ved grunnstøting av isfjell.

3 I området forekommer et nettverk av pløyemerker etter isfjell (figur 4). Video fra tokt i området i 2005 peker på at slike strukturer kan ha avgjørende effekt på faunafordelingen og strøm-forhold ved bunn Plowmark Dive 2, Snøhvit Depth (m) , , ,579 71, , , , ,58 71, , ,5806 Figur 4. Kartet til venstre er et flerstråle-ekkolodd kart fra Snøhvitområdet som viser et tydelig nett av pløyemerker dannet ved grunnstøting av isfjell. Hvit strek markerer et videotransekt tatt på tvers av pløyemerke i Til høyre er transektet vist med dybdeprofil. Fotografiene tatt på lokaliteter merket med rødt er vist under. På sidene er svamper vanlige mens i bunnen forekommer armfotinger. Bildene er tatt med ROVen Aglanta.

HI har også dokumentert spor etter tråling i området

Trålspor i fra sokkelkanten ved utløpet av

Bunnfaunaen vil bli dokumentert med bruk av flere

På bløt bunn vil det være mulig å samle inn fauna og

hardere substrat må man nøyes med bom-trål.

antall lokaliteter med undervanns-videoutstyr.

4 HI har også dokumentert spor etter tråling i området (figur 5). Figur 5. Trålspor i fra sokkelkanten ved utløpet av Bjørnøyrenna. Bunnfaunaen vil bli dokumentert med bruk av flere redskaper. På bløt bunn vil det være mulig å samle inn fauna og sediment med grabb og box-corer (figur 6) mens på hardere substrat må man nøyes med bom-trål. Feltarbeidet vil starte med å undersøke et større antall lokaliteter med undervanns-videoutstyr. For dette formål har HI nylig bygget en video-rigg (CAMPOD) (figur 7). Figur 6. Van Veen grabb til innsamling av Figur 7. Video-rigg for visuell dokumentasjon av dyr på bløt bunn. bunnforhold og større bunndyr.

5 Prøvetakings-lokaliteter og redskap vil velges ut i fra direkte observasjoner av bunntype vil da. Videoobservasjonene vil også gi et bilde av fordelingen av større organismer på bunnen (figur 8). Sjøtre med krepps. Uer blant koraller Acesta sammen med Lophelia Figur 8. Eksempler på bunndyr som skaper et viktig miljø for andre dyr. Slike habitater kan vanskelig dokumenteres på andre måter enn med video. Bildene er fra ulike Lophelia-rev langs Norskekysten og viser bla. sjøtre (Paragorgia), reirskjell (Acesta), Lophelia og uer. Video-dokumentasjon er spesielt viktig på harde bunntyper som ikke tillater innsamling med grabb. Video-transekter vil også gi god informasjon om fordelingen av bunntyper (stein, sand osv). Ett av målene for MAREANO er å kunne koble forekomst av fauna til bunntopografi og bunntyper slik at det vil være mulig ut ifra bunnkart å predikere habitat og fauna-forekomst. Et tett samarbeide mellom biologer ved HI og geologer ved NGU vil føre fram til et habitatkart for Barentshavet som viser forekomst av: naturtyper, biologisk mangfold og marine ressurser. Kontakt person på Havforskningsinstituttet Dr. Lene Buhl-Mortensen Bunnhabitat gruppen Havforskningsinstituttet P.B Nordnes N-5817 Bergen lene.buhl.mortensen@imr.no Telefon: Fax:

Like dokumenter

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler