Fremmede arter: Stillehavsøsters. Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

Transkript

1 Fremmede arter: Stillehavsøsters Kartlegging, økologisk effekt og tiltak

2 Stillehavsøsters Introdusert art (første observasjoner i Norge 2003) I dag; tilstede langs hele kysten av Skagerrak Kjønnsmoden som 1 åring Stort gytepotensial Relativt robust art Vokser raskt Revdannende (lage sitt egent habitat)

3 Forløp ved introduksjon av en ny art Predasjon Sykdom Miljøstress Konkurranse Nisje Fra Reise et al 2017

4 Bestandskartlegging

5 Program Validere kjente observasjoner Undersøke egnede habitater Innsamling for genetiske analyser (bestandsspredning) Innledende testing av enkel «bestandsmodell» Estimat av tetthet Måling av skjellstørrelse (størrelsesfordeling) Rogaland, Agder, Telemark, Vestfold. Buskerud, Akershus og Østfold

6 Program kartleggingslokaliteter 122 kartlegging/bestandsmodell lokaliteter 188 valideringspunkter I 2017 ca 540 stasjoner I 2018 ca 160 stasjoner 2019; Enkelte områder i Agder, Telemark, Vestfold og Hordaland

7 Frem til og med 2018 Grunne områder (0-2m) Bunnforhold, variabelt, oftest sandbunn og mudder Prioritere å feste seg til skall, stein Beskyttet til moderat eksponert Sandbanker, kanaler med en del strøm Underrapportering av faktiske lokaliteter

8 Fordeling i utvalgte fylker ved tilfeldig observasjons nettverk (foreløpig analyse, kun 2017)

9 Økologisk effekt av Stillehavsøsters Lite kunnskap omkring dette fra norske farvann Økosystem ingeniørart» lager et biogent habitat med fysiske strukturer som gir ressurser for andre arter. F.eks rev i et område som eller ville være sand eller mudder Lager et tredimensjonalt habitat Kan kontroller lokale fysiske prosesser

10 Interaksjon med andre arter/skjell Konkurranse om habitat (både eksempel på fortrengsels av arter og sameksistens, over tid nisje differensiering) Biologisk Mangfold I enkelte tilfeller vil det høy tetthet av stillehavsøsters føre til økt diversitet, epifauna og infauna sammenlignet med det som var Påvirke fiskesamfunn I noen tilfeller er det økt mengde og diversitet i områder med høy tetthet, sammenlignet med «naturlig habitat» Påvirkning av «naturtyper» Kan virke som tilstedeværelse er positivt for tang, i mange undersøke områder vokser stillehavsøsters ikke i ålegress enger, men over/under Endret næringstilgang for fugler Ikke like egnet som føde som en del andre skjell, endring de siste årene?

11 Påvirke oss menneskers bruk av kystområder? Redusert rekreasjonsverdi i områder med høy tetthet Bading Vannsport Turområde Visuelt inntrykk Fysiske forhold Fremkommelighet Installasjoner i sjø Foto: Kim Abel

12 Tiltak mot stillehavsøsters Vi kan ikke fjerne denne fremmede arten fra områder der den er etablert! Men: Vi kan forsøke å redusere bestanden og videre spredning

13 Hvilke tiltak har man? Veldig få tiltak i «verktøykassen» Manuell utplukking Utplukk ved bruk av maskiner Bunntrål/bunnskrape «Rive» Gravemaskin Foto: Kim Abel Foto: Aftenposten

14 Ryddeaksjoner som tiltak I de senere årene har det vært gjennomført ryddeaksjoner i flere fylker, enten i statlig regi eller frivillig basis. I Agder ble det gjennomført ryddeaksjon i 2016 og 2017 ved utvalgte plukksteder i Agder Foto: Fylkesmannen i Agder Fylkesmannen i Agder

15 Effekt av og utfordringer med Ryddeaksjoner Havforskningsinstituttet undersøkte 8 lokaliteter på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder vinteren 2018.

16 Noen eksempler på hva som ble observert: Halskilen i Tvedestrand, ryddet i 2017, tetthet i ,6 stillehavsøsters m 2 Yngel på tidspunkt for plukking Ikke plukket, oversett? Vanskelig tilgjengelig?

17 Tromlingsundet ved Arendal, ryddet i 2016, tetthet i ,4 stillehavsøsters m 2, observert «hotspot» med 1.6 per m 2. Generelt redusert tetthet sammenlignet med tidligere undersøkelser «Hotspot» hovedsakelig Yngel 2018 Yngel på tidspunkt for plukking Ikke plukket, oversett? Ikke tilgjengelig?

18 Hovestøl i Hovekilen ved Arendal, ryddet i 2017, tetthet i stillehavsøsters m 2, Omtrent samme tetthet som funnet tidligere ved lokaliteten. Yngel 2018 Yngel på tidspunkt for plukking Ikke plukket, oversett? Ikke tilgjengelig?

19 Utfordringer med ryddeaksjoner Stor variasjon i bunntype innen et områder gjør det vanskelig. F.eks områder med vegetasjon ved siden av lys sandbunn overser de mørkere områdene Dypereliggende områder. Ved vanndyp over 1,5m er det vanskeligere å se og ta opp østers Grad av vegetasjon vil påvirke effekten av rydding, mye tang gjør det vanskelig Myk muddebunn en utfordring ved utplukking, redusert sikt og lavere effektivitet

20 Utfordringer med ryddeaksjoner: Bunntype viktig for hvor effektivt ryddingen vil være. Sand og skjellsand gjør det enklere, stein gjør det vanskeligere Yngel og 1-2 år gamle skjell vanskelig å plukke ut Yngel

21 Effekt av ryddeaksjoner Ryddeaksjoner redusere bestanden innen et mindre geografisk område Påvirker størrelsesfordelingen innen et område Har størst effekt på visse typer bunn og i grunne områder, mindre effekt dypere og annen type substrat Må repetere ryddingen i samme område etter noen år (hvert 3 år?) Hva gjør man med «limpet» formen, fast på berg/stor stein)

22 Fremtidige ryddeaksjoner Bør foreta en utredning av områder som skal prioriteres/ mest aktuelle for tiltak Naturvernområder Statlig sikret friluftsområder Viktige rekreasjonsområder Naturtyper

23 Fremtidige ryddeaksjoner For vurdering av effekt av rydding er det viktig med undersøkelser av forholde før og etter rydding! Få en god og systematisk innsamling av innsats og resultat under ryddeaksjon for vurdering av kost-nytte Utnyttelse av skjellene som plukkes ut? Kommersiell verdi?

24 Takk for oppmerksomheten!