Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Transkript

1 Handlingsplan mot stillehavsøsters Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

2 Hva dette handler om Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget Om planarbeidet, prosessen, og selve planen Hva som har skjedd og skjer

3 Andre handlingsplaner - fremmede arter Gyro egen stilling, fra 1986 av Mårhund, 2008 Mink, 2011 Rynkerose, 2013 Vasspest, 2015 Stillehavsøsters, 2016

4 Bakgrunn Mye fokus i media de senere år, HI, NIVA Regionalt fokus, Fylkesmannen i Oslo og Akershus kartlegging 2011 (99 lokaliteter) Faggrunnlaget var en bestilling til Miljødirektoratet fra KLD i 2013, utført av Bodvin, Mortensen (HI) og Rinde (NIVA) - levert januar Vi fikk deretter oppdraget fra KLD om å lage en nasjonal handlingsplan mot stillehavsøsters, frist for levering opprinnelig oktober 2015, siden utsatt, levert tidlig juli 2016.

5

6

7 Status Stillehavsøsters er ikke systematisk kartlagt, men noen hundre lokaliteter er foreløpig registrert i Norge fra Østfold til Møre og Romsdal. Med dagens klima er det mulig den kan spres til Lofoten. Ved høyere temperaturer kan det tenkes at den spres enda lenger nordover. Den vokser ved 4-35 o C, og kan overleve fra -22 o C til 40 o C. Stillehavsøstersens utbredelse i skandinavia 2014.

8 Økologisk risiko og miljøkonsekvenser Artsdatabanken gir oversikt over fremmede arter som utgjør høyest økologisk risiko. Stillehavsøsters er en versting her; med «svært høy risiko.»

9 Spredningspotensial Kommer fra: Oppdrett, det gjelder også Norge Passiv spredning fra sør En enkelt stillehavsøsters kan slippe opptil 200 millioner egg i vannmassene, og populasjonen kan flerdobles på et år. Havstrømmer, sjøtemperatur og tilgang på velegnede leveområder gjør at de raskt kan spres langs store deler av kysten. Gytende stillehavsøsters i Norge, slutten av juli. (Foto via Havforskningsinstituttet).

10 Endring av kystsonen slik vi kjenner den i dag? Stillehavsøsters er en «økosystemingeniør». Den endrer og kan ødelegge økosystemer til sin egen fordel. Det kan skade naturmangfold og rekreasjonsområder. I Danmark og Tyskland har arten dannet store skarpe rev, som her. Fravær av bekjempelse kan medføre betydelige konsekvenser, herunder samfunnsøkonomiske kostnader. Rev av stillehavsøsters ved øya Langeoog, Tyskland (Foto: Alexandra Markert)

11 Påvirkning Stillehavsøsters er i konkurranse med den nært truede arten flatøsters. I Europa fortrenger eller overgror arten blåskjellbanker, som gir konsekvenser for sjøfugl. (ærfugl) Verneområder kan påvirkes ved dannelse av rev. Friluftslivsområder/badestrender

12 Hvor skulle vi begynne? Mange hadde fokusert på problemet, med stygge bilder i aviser og på nett Åpenbart en trasig utvikling Få forslag til forvaltningsløsninger En løsning er/var overfokusert(?) Spis dem!!! Les; Milliardindustri!!! Stillehavsøsters i blanding med andre skjell, Vadehavet. (Foto: Pim van Avesaath)

13 Vi måtte ta dette ned til noe fornuftig Det er ikke er realistisk å utrydde arten fullstendig fra norsk farvann Vi visste lite: Ikke helt hvor hvor den er og hvor den kommer Ikke hva som kreves av arbeidsinnsats Ikke hva som kunne være egnede prosjekter, kostnader og om det i hele tatt nytter Fiskeridirektoratet

14 Handlingsplanen de store linjer Handlingsplanen deler arbeidet med bekjempelse av stillehavsøsters i to faser. Fase 1: umiddelbare tiltak i områder hvor stillehavsøsters utgjør et kjent problem behov for kunnskapsinnhenting som er nødvendig for å kunne utarbeide en helhetlig strategi for bekjempelse av arten Fase 2: langsiktig plan basert på fase 1

15 Handlingsplanens innhold Kunnskapsgrunnlaget, økologisk risiko og negative konsekvenser av invasjon. Mål for bekjempelsen av stillehavsøsters. Gjennomgang av forvaltningsansvar og roller. Juridisk rammeverk for fremmede arter og utnyttelse av ville marine ressurser, herunder muligheter for kommersiell høsting. Forslag til kriterier for områder som bør prioriteres for bekjempingstiltak. Tiltak, videre arbeid og strategi for bekjempelse av stillehavsøsters

16 Mål Å forebygge spredning av stillehavsøsters til nye områder Redusere forekomst og konsekvenser av eksisterende forekomster. Skjærgård uten stillehavsøsters (Foto: Marie Lier)

17 Fire underliggende delmål Fjerne og redusere forekomster av stillehavsøsters som forårsaker særlig høy spredning Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i prioriterte verneområder, slik at verneformålet der oppfylles og verneverdiene ikke reduseres. Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i prioriterte friluftsområder og andre områder som er viktige for allmennheten. Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters der denne har en klart uheldig påvirkning på naturlig biologisk mangfold. Flatøsters og stillehavsøsters er ikke helt ulike. Her er stillehavsøsters til venstre og flatøsters til høyre (Foto: (Havforskningsinstituttet)

18 Seks prioriterte tiltak fase 1 1) Fylkesvis gjennomgang av dagens problemomfang og anslag på ressursbehov 2) Fjerning av stillehavsøsters på kjente problemlokaliteter 3) Informasjon til publikum dugnad 4) Risikomodellering utbredelse og spredningspotensial 5) Kartfesting av områder hvor arten kan true viktige miljøverdier 6) Utprøving av ulike bekjempelsestiltak - pilotprosjekter Stillehavsøsters i blanding med andre skjell, Vadehavet. (Foto: Pim van Avesaath)

19 Pilotprosjekt i Ytre Hvaler nasjonalpark Foto: Brosjyren til Ytrehvaler.no

20 Oppdraget Oppdrag «Handlingsplan for bekjempelse av stillehavsøsters» gitt fra Klima- og miljødepartementet til Miljødirektoratet i 2015 Tilleggsoppdrag på pilotprosjekt med igangsettelse sommeren 2016 med oppfølging i 2017 for å få: bedre oversikt over kostnadene knyttet til rydding som tiltak hva det koster å rydde en tett bestand vs. en tynn bestand kunne si noe om behovet for innsatstimer knyttet til å holde et område fritt for arten etter rydding kunne si noe om forskjell i utvikling av tetthet på stillehavsøsters på et område som ble ryddet og ett område som ikke blir ryddet kunne si noe om avfallshåndtering, og aktuelle metoder for dette praktisk erfaring med metoder for lettere å kunne foreslå tiltak andre steder

21 Områdebeskrivelse Utvalgte områder i tråd med kriteriene i handlingsplanen i Ytre Hvaler nasjonalpark og omkringliggende verneområder - Ytre Hvaler nasjonalpark: Sauholmen Ørekroken Ekholmsundet Tisler, søndre kilen - Herfølsalta naturreservat

22 Resultater og drøfting Grunn hardbunn: metode knusing Effektiv metode uten etterarbeid, med liten arbeidsbelastning Delvis uoversiktlige områder (dekkende tangvegetasjon) Knuste individer er mulig gunstige bunnslåingshabitat for senere larver Grunn bløtbunn: metode håndplukking Vading gir endevending av bunnsedimentene Selve håndplukkingen er skånsom mot bunnen Avhengig av siktedyp, strømforhold, bølger og vanntemperatur Vanskelig å få med det siste individet, grunnet mye muslinger sedimenter, stein etc. lagvis. Krever etterarbeid/håndtering av avfallet

23 Resultater og drøfting Lokalitet Substrat 1 Bestand 1 Substrat 2 Bestand 2 Tidsbruk (timer Areal (kvm) Avstand (lm) Mengde (kg) Tid (m) pr 100 lm Tid (m) pr 100kvm Tid (m) pr 100 kg Ekholmsundet Grunn bløtbunn Tett Svaberg Liten Herfølsalta Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Middels Tisler Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Liten Ørekroken Grunn bløtbunn Liten Grus Tett Sauholmen Grunn bløtbunn Liten Stein/svaberg Tett

24 Foreløpig konklusjon 175 kvm 4 dv 750 kg ca individer En art vi ikke blir kvitt på økosystemnivå, men som kan bekjempes lokalt Friluftlivsinteresser, dvergålegras, blåskjell, etc Tette bestander gir store mengder skjell som skal håndteres videre Samkjøring av erfaringer fra Agder og Vestfold Utvikling av mer egnede metoder for destruksjon Neste år Art med enormt reproduksjonspotensial Har ikke egenbevegelse etter bunnslåing, men kan drive med strøm/bølger Forventning om kraftig redusert bestand i ryddete områder, men at status er tilbake til det samme igjen ila 2-3 år dersom rydding ikke videreføres

25 Raet plukking i foreslått nasjonalpark tml?id=d7ffd77a239d4939a40fdd87039a4cb8 Fylkesmannen i Aust- og Vest- Agder Aksjon for fjerning av stillehavsøsters fra utvalgte steder i den foreslåtte Raet nasjonalpark er i gang. Tolv foreninger deltar med om lag 150 personer. Snart ev. kartlegging og modellering

26

27

28

29

30

31

32

33 Om kommersiell høsting i planen Handlingsplanens målsetning om identifikasjon av optimale bekjempelsestiltak favner en nærmere vurdering av kommersiell høsting som mulig bidrag til bekjempelse. Dette gjenspeiles særlig i tiltak 6: Utprøving av ulike bekjempelsestiltak pilotprosjekter. Vi omtaler dette ved: «kan være interessant å teste hvorvidt, og eventuelt hvordan, kommersiell høsting kan inngå som del av en helhetlig strategi for bekjempelse av arten» Et sentralt punkt blir da - hvordan kommersiell høsting kan eller bør innrettes for å gi størst mulig samlet gevinst for samfunnet (økonomisk og miljømessig). Fra plukking i Raet, foto Fylkesmannen i Aust og Vest- Agder

34