Fagdag Stillehavsøsters 5. sept 2017

Transkript

1 Fagdag Stillehavsøsters 5. sept 2017

2 0910 Åpning v fylkesordfører Rune Hogsnes Bakgrunn og mål for dagen Kunnskapsgrunnlaget (ca 60 min) Stillehavsøsters, fra problem til næring. Grunnlag for nasjonalt arbeid og bestandsmodell og nye utfordringer rundt Stillehavsøster i Skagerak, samt Vestfold som pilotfylke(lars W. Solheim, VFK og Torjan Bodvin, Havforskningsinstituttet) Liten pause Agenda før lunsj (ca 20 min) Stillehavsøsters som fremmed art, Fylkesmannens oppgaver og utfordringer (Lene Berge, FM i Vestfold) (ca 20 min) Status i arbeidet med Østersvarsel (Agnes H. Bjellvåg, Vannområde Horten/Larvik) Går ut grunnet ikke deltagelse (dette må vi følge opp på et senere tidspunkt) - Premisser for avfallshåndtering / Handlingsplan for Stillehavsøsters (Miljødirektoratet) - Hva skal til for at Stillehavsøsters kan utnyttes kommersielt (Trond Sveen, Sunnhordaland Havbruk) - Kan stillehavsøsters brukes til jordforbedring, og hva skal til? (Nordic Garden) Lunsj

3 Korte innlegg - erfaringer fra lignende plukkinger og aksjoner (ca 30 min) Erfaringer fra jevnlig dugnadsorganisering og årlige aksjoner ifm marin forsøpling. Hva kan OF bidra med ifm Stillehavsøsters? (Rune Svensson, Oslofjordens friluftsråd) (ca 15 min) Erfaringer fra strandryddeaksjoner og hva kan Skjærgårdstjenesten bidra med (Øystein Hovde, Skjærgårdstjenesten) (ca 15 min) Erfaringer med skader som følge av Stillehavsøsters (Lars Jacob Hagen, Vestfold Røde Kors) Kort pause (10 min) Agenda etter lunsj (ca 15 min)organisering og metode for østersplukking i Agder erfaringer å ta med videre i Vestfold (Pål Alfred Larsen, FM i Agder) (ca 15 min) Erfaringer fra plukking i Færder og Ytre Hvaler NP. Har det noen virkning? (Haakon Braathu Haaverstad, SNO Østfold) (ca 10 min) Erfaringer fra ukentlig egenorganisert plukking, utstyr, metode og håndtering (Omrestrandas venner) (ca 10 min) Erfaringer fra rydding i verneområder i Vestfold (Lene Berge, FM i Vestfold) Diskusjon, dialog og veien videre

4 Bakgrunn Handlingsplan for Stillehavsøsters (2016) beskriver de fleste problemstillinger, ulike tiltak og framgangsmåter, og vil være sentral og til dels førende for arbeidet med Stillehavsøsters. Mange aktører er involvert med ulikt ansvarsområde. Fylkesmannen, Mattilsynet og Miljødirektoratet er særlig viktige myndighets og forvaltningsinstanser for arbeidet med stillehavsøsters som fremmed og uønsket art. Fylkeskommunen er involvert i dette gjennom arbeidet med vannforskriften som har som mål å oppnå minimum god eller svært god økologisk og kjemisk tilstand i kystvannet. Invasjon av stillehavsøsters er en økosystemforandrer og er på den måten en utfordring for miljømål satt i vannforskriften. Samtidig er stillehavsøsters en matressurs og diskusjonene rundt bruk av en fremmed art til næring pågår og er pr dato uavklart (Nærings- og fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet). Vestfold fylkeskommune har tidligere vedtatt å være et pilotfylke for kunnskapsbygging og forvaltning av stillehavsøsters i Norge i samarbeid med Havforskningsinstituttet og Fylkesmannen. I denne sammenheng er det iverksatt en rekke initiativ når det gjelder stillehavsøsters, muligheter og utfordringer. Det er neppe mulig å fjerne arten fra våre farvann, så Norge må derfor utvikle og erfare et bredere spekter av forvaltningsstrategier for å kunne leve side om side med denne arten, - på godt og vondt. Vedtak i fylkesutvalget sak 70/17 setter fokus på en annen problemstilling, - friluftslivet, reiselivet og Vestfolds image som et badefylke med kyst, sol og svaberg satt opp mot risiko for sår og kuttskader. Det er satt av midler til plukking på badestrender i Vestfold, som et skadeforebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv. I denne sammenheng vil Oslofjordens friluftsråd bli en viktig samarbeidspartner. En organisert plukking kan enkelt gjennomføres, men vil ha liten effekt uten å tenke i et langsiktig perspektiv. Vi blir ikke kvitt Stillehavsøsters i våre farvann, og det er bred enighet om at vi må forsøke å redusere problemet, samtidig som vi ønsker å utnytte det som en næringsmulighet. Dette er sånn vi ser det eneste mulighet for å kunne leve med Stillehavsøstersen. I tillegg blir det i år brukt mye midler rundt i Oslofjorden på plukking på ulike måter, uten at dette er koordinert på noen måte.

5 Mål for dagen Vi ser det som viktig at involverte parter møtes for erfaringsutveksling og oppdatering på siste nytt om Stillehavsøsters Vi ønsker å få innspill på hvordan vi kan gjennomføre østersplukking i Vestfold våren 2018 (metode, krav til utstyr, HMS mm) Vi ønsker å få innspill på hvordan vi kan løse en mangeårig jevn innsats på området, slik at dette kan bli en årlig stor og koordinert dugnad på lik linje med strandryddedag eller lignende. Vi ønsker å diskutere og se på ulike løsninger på kommersiell utnyttelse av plukket østers Vi håper å få klargjort hvordan vi skal håndtere østers som frivillige lag og foreninger har fjernet fra strender rundt i fylket og som ikke brukes kommersielt Og sist men ikke minst, så ønsker vi en dialog på hvem som tar ansvar for de ulike problemstillingene framover.

6