MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

Transkript

1 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006

2 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler på dyr og bunnforhold

3 Kartlagt område på MAREANO-tokt i mai/juni km 2 ble dekket på toktet km 2 på Tromsøflaket (svart boks) og 1100 km 2 i Lopphavområdet (rød sirkel).

4 Videotransekter: 58 Sediment og bunndyr: 24 /RP-slede

5 Lopphavet, Stjernsund og Sørøysundet Videotransekter: 14 Fauna og sediment: 8

6 Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med tanke på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, og fiskeriaktivitet 1. Video-transekt: Dekker m 2 (1 km langt transekt). Dokumenterer fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm). Spor etter fiskeredskap på fauna og bunn 2. Box-corer: Dekker 0,1 m 2. Sedimentenes kornstørrelse og organisk tilgjengelig materiale som føde for bunndyr 3. Grabb Dekker 0,5 m 2 (5 hugg). Dokumenterer meget godt forekomsten av små organismer (0,5-5 cm) i bløtbunn 4. Epibenthisk-slede Dekker m 2. Krepsdyrene som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunnen Viktig føde for mange fiskeslag 5. Bomtrål: Dekker m 2. Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna som lever på eller øverst i sedimentet

7 Campod 2 videokamera lys dybdemåler høydemåler laserskala posisjoneringsutstyr

8 RP slede Et viktig redskap for innsamling av bevegelige krepsdyr som er en viktig del av den bentiskpelagiske koplingen Bomtrål Egnet for epibenthos, spesielt de største organismene (megabenthos)

9 van Veen grabb Egnet for alle sedimenttyper (unntatt der det er mye stein) Boxcorer Egnet kun for bløte sedimenter Videograbb Egnet for alle sedimenttyper, gir god tilleggsinfo om habitat

10 Foreløpige resultater fra analyse av videoopptak

11 Grov analyse av bunnforhold ble foretatt om bord under video-opptakene

12 Videre analyse av videotransekter Videotransekt delt i sekvenser: Videosekvenser: gjennomsnittslengde = 12 m Individer og kolonier telles 100 m Gravespor etter dyr telles Bunnsubstrat karakteriseres som % dekning av ulike bunntyper Mengden spor av fiskeri indikeres av antall: spor etter trål veltede og knuste dyr påtreff av tapt fiskeredskap

13 Opprinnelig økosystem Økosystemfunksjon (Biomasse, produktivitet) Påvirket økosystem Påvirkning fra fiskeri Strukturen på økosystemet (biodiversitet, kompleksitet)

14 Trålt Lophelia-rev Intakt Lophelia-rev 2 2

15

16 Barentshavet 275 m dyp Svampene på Tromsøflaket ligger ofte i striper langs bunnen

17 Svamp er ofte dekket av sediment Er det en effekt av tråling? Hvis ja Hva er effekten på svamp-populasjonene? Hva er effekten på økosystemet?

18 Spor etter fiskeriaktivitet Foreløpige resultater basert på video 9 av 10 videotransekter fra Tromsøflaket har merker etter trål Gj.sn. 39 spor etter trål per km (variasjon:12-89) Dvs. Gj.sn. for hver 30 m Max: for hver m

19 Registrering av merker etter trål Spor fra bunnen av trål Merke etter tråldør Økologisk betydning??? Sediment lagt igjen etter trål

20 Registrering av spor etter dyr på bløtbunn

21 Noen vanlige svamper og foraminiferer på Tromsøflaket Stylocordyla borealis Asbestopluma pennatula

22 Eksempler på dyr og bunnforhold på ulike deler av Tromsøflaket

23 Fordeling av trålspor og gravehuler på Tromsøflaket Trålespor Gravehule Antall Dyp (m) Trålspor er vanligst på m dyp Gravehulene som er vanligst på dyp under 300 m er sannsynligvis laget av krepsen Munida

24 Antall taxa Mangfold på Tromsøflaket foreløpige resultater fra videooptak Dyp (m) Foreløpig er > 70 taxa (ulike dyr) blitt identifisert. Tydelig trend: antall arter synker med dypet Hvorfor det? Videre bearbeiding av grabb, slede og trål vil vise hvordan den egentlige artsfordelingen er

25 Antall per 1000 m Fordeling av noen vanlige arter på Tromsøflaket Dyp (m) Sjøpølse Reke Braciopoda

26 Eksempler på dyr og bunnforhold i Sørøysundet og Stjernsund.

27 Videre analyser Multivariate statistiske metoder sammenholder det fysiske bunnmiljø og biologiske data Målet er å finne objektive kriterier for å kunne definere habitater, men også å kunne kople bunnegenskaper (dyp, substrat, bunnhelling, strømhastighet) og faunaforekomst, produksjon mm. Dette er avgjørende for å kunne predikere/modellere forekomsten av bunndyrsamfunn Strategien er å utføre detaljerte studier i utvalgte områder som kan gi grunnlag for en vellykket prediksjon av fordeling av naturtyper i områder som vil bli mer ekstensivt undersøkt