TV/ Tromsø 12. august 2014 INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN

Transkript

1 TV/ Tromsø 12. august 2014 Sysselmannen på Svalbard INNHENTING AV BAKGRUNNSKUNNSKAP TIL FORVALTNINGSPLANARBEID NASJONALPARKENE PÅ VEST-SPITSBERGEN Fiskebåt viser til Deres e-post av 10. juli d.å. der vi blir bedt om å svare på 3 relativt omfattende spørsmål. I) Utviklingen i fisket i nasjonalparkene på Vest-Spitsbergen II) Praktisk utøvelse av rekefisket og eventuelle alternative typer utstyr som kan redusere bunnpåvirkning III) Forsøpling fra fiskeflåten hvordan redusere problemet I) Fisket i området Rekefisket Svalbardsonen har siden 70-tallet vært viktigste område for den norske reketrålflåten. Foruten Isfjorden som er utenfor vernet område er Forlandssundet, Kongsfjorden, Flata (nord av Amsterdamøya) og kanten videre østover viktige rekefelt. Det samme er tilfellet med mindre rekefelt (holler) i Sør-Spitsbergen nasjonalpark. Rekefisket foregår utelukkende med bunntrål da rekene ikke lar seg fange med annet redskap. Rekene beiter på eller nært bunnen, men kan ha sporadisk vertikal migrasjon. Det har siden midten av 90-tallet vært påbudt med rist i rekefisket. Det som er av bifangst i rekefisket er derfor fisk på omtrent samme størrelse som rekene. Overvåkningstjenesten for fiskefelt stenger rekefelt der yngelinnblandingen er større enn tillatt og kystvakten kontrollerer med jevne mellomrom rekeflåten som drifter i området. Torskefisket Fra tid til annet har det også vært fisket torsk og hyse i området, hovedsakelig med torsketrål. Dette ble forbudt etter at Svalbards territorialfarvann ble utvidet fra 4 til 12 nautiske mil. Kvalfangst Vågekval fangstes i hele Vest-Spitsbergen innenfor som utenfor nasjonalparkene. Fremtidig fiske og fangst innenfor nasjonalparkene Etter utvidelsen av sjøgrensene for nasjonalparkene til 12 nautiske mil i forbindelse med utvidelsen av Svalbards territorialfarvann i 2004, er det betydelige sjøområder som havner innenfor nasjonalparkene. Det er vanskelig å spå om utviklingen i fisket, men varmere sjøvann har ført til at torsk og hyse befinner seg lengre nord enn tidligere. Makrell har de siste årene invadert nordnorske fjorder på sommerstid og er også observert på vestsiden av

2 Spitsbergen. Snøkrabbefisket i Smutthullet er for tiden godt og en etablering av bestanden også ved Svalbard er mulig i relativt nær fremtid. II) Reketråling i praksis En reketrål trekkes over bunnen og vil alltid ha kontakt med bunnen. Trålens kontakt med havbunnen er i utgangspunktet begrenset til giret (bobbinslenker, rockhopper eller lettere rigging) og tråldørene. Selve trålen består av noen hovedkomponenter som trålpose (sekk), forlengelse og trålnot. Helt fremst på den øverste delen av trålnoten er det festet kuler som gjennom oppdrift bidrar til å holde trålen åpen. Fremme på den underste delen av trålnoten holder giret bunnkontakt. To tråldører, helt fremme på hver side av trålen holder trålen åpen i horisontalt retningen når den trekkes fremover. Reketråldører veier kg (pr. tråldør) og har et areal på ca. 10 m 2. Trålens utstrekning og hvor langt den er bak fartøyet vil variere med dyp og tråltype. I reketrålfisket forekommer det stort sett bare dobbeltrål der det er to trålnøter som er rigget horisontalt ved siden av hverandre og som slepes av ett fartøy. Trålnøtene holdes åpne ved hjelp av 2 tråldører. Trålarrangementet er videre rigget med et lodd mellom trålene. Redskapens størrelse og utstrekning kan variere en del. Fiskebåt viser til vedlagte brev av 18. mars d.å. hvor vi anmoder om møte med Nærings- og fiskeridepartementet for å drøfte tiltak for å begrense bunnpåvirkning i fiskeri. Fiskebåt ønsker å være en pådriver i arbeidet for å redusere de avtrykk fiskeriene setter, samtidig som hensynet til fiskeriet og økonomi ivaretas. Lovende resultater fra fiske med bomtrål og reketrål i Nordsjøen kan redusere vekten av bobbins og fiskelina. Store deler av vekten erstattes da av en elektrisk puls som får reker og flatfisk til å gjøre en raskt stigning, slik at de lar seg fange i bunntrålen. Pulsen skal ikke være skadelig for andre organismer. Det foregår for tiden et storskala forsøk med i alt 40 fartøy sør i Nordsjøen, og resultatene er lovende. Det er likevel usikkert om metoden kan benyttes i havrekefisket ved Svalbard, der dybde og bunnforhold er annerledes enn i Nordsjøen. Andre mulige tiltak er å benytte flytetråldører, eller ha tråldører som kan styres. Førstnevnte har nylig vært forsøkt med godt resultat og bruket har da betydelig mindre kontakt med bunn. Fordelen for rederi og mannskap er redusert slitasje på bruk og lavere drivstofforbruk. Lavere utslipp og mindre bunnslitasje er miljøgevinsten. Fiskebåt vil understreke at det er et betydelig utviklingsarbeid som må ligge til grunn for å oppnå forbedringer av dagens kommersielle reketrål. Det foregår prosjekter bl.a. gjennom CRISP hvor målet en av 3 pillarer er utvikling av skånsomme og selektive fiskeredskaper. Reketråling må fortsatt foregå på eller nært bunn, men det kan være mulig å gjøre avtrykket mindre. III) Forsøpling fra fiskeriene Fiskebåt er klar over at forsøpling av strendene på Svalbard er et stort problem og at en del av forsøplingen stammer fra fiskeflåten. Fiskebåt og næringen har satt i verk flere tiltak for å redusere problemet. Norsk Fiskeriretur ble stiftet i 2008 for å ta i mot brukte fiskeredskaper og nøter fra oppdrettsnæringen. Siden da har det vært mulig å levere inn kostnadsfritt brukte fiskeredskaper og oppsamlet redskap fra for eksempel trålfiske. Innsamlet redskap går til materialgjenvinning.

3 Norsk Fiskeriretur er et positivt bidrag for å redusere forsøpling fra fiskeriene, men også andre tiltak vurderes satt i verk. Dersom en fiskebåt får om bord søppel i redskapet, vil rederiet måtte betale for å bli kvitt avfallet når fartøyet er i havn. I tillegg kan det være en utfordring å håndtere søppelet om bord. En ordning med Fishing for litter har vært vurdert i Norge. I Skottland har de gjennomført forsøk der fiskebåtene har vært utstyrt med kraftige sekker for oppbevaring av søppel. Fiskerne har da tatt vare på søppel som er kommet om bord med redskapet og lagret dette inntil fartøyet er i havn. I havnene kan fiskerne levere sekkene gratis for forsvarlig håndtering. I Norge var det et lignende prosjekt under utredning, men dette stoppet opp grunnet manglende finansiering av gjennomføringen. Fiskebåt mener et slikt prosjekt kan være viktig for fiskeflåten for å redusere mengden søppel i havet, men også for å bevisstgjøre den enkelte fisker om konsekvensene ved forsøpling. Fiskebåt vurderer å ta opp igjen tråden for å få på plass et bedre mottaksopplegg for søppel som tas om bord i fartøy under fiske. Fiskebåt vil dessuten påpeke at nyere fartøy har opplegg for brenning av søppel og håndtering av avfall som ikke kan forbrennes. Havrekeflåten består i all hovedsak av større nyere fartøy med plass og utstyr for håndtering av avfall som produseres om bord og det som eventuelt blir tatt opp med trålen. Siden en arm av Golfstrømmen når Vest-Svalbard vil området også kunne forsøples av avfall sluppet ut lengre sør. Arbeidet med å redusere søppelmengden i havet kan derfor ikke begrenses til Svalbard, men bør være et viktig satsingsområde for norske miljømyndigheter. Avslutning Fiskebåt håper ovennevnte svar er tilfredsstillende i forhold til oppstartsmeldingen og ser frem til å kunne bidra i det videre arbeidet med forvaltningsplanen. Vennlig hilsen FISKEBÅT Audun Maråk Tor Are Vaskinn

4 Vedlegg JIM/ Ålesund 18. mars 2014 Nærings- og fiskeridepartementet Forvaltningstiltak for å begrense bunnpåvirkning anmodning om møte Fiskebåt viser til at prosesser knyttet til vern av sårbare områder på havbunnen har tiltatt nasjonalt og internasjonalt i takt med økende kunnskapsnivå og miljøfokus. I Norge ble det etablert et vern mot fiske med bunnslepte redskaper på definerte korallrev allerede i Etter dette har Norge inntatt en aktiv rolle i internasjonale prosesser, og bidratt til at overnasjonale organ som FNs generalforsamling og FN-organet FAO, samt regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner som NAFO, NEAFC og CCAMLR, har satt temaet på dagsorden og etablert forvaltningstiltak. Fiskebåt har forsøkt å bidra konstruktivt i prosessene nasjonalt og internasjonalt med å utvikle forvaltningsregler som ivaretar hensynet til vern så vel som bruk, både i spørsmålet om vern av koraller og innblanding av svamp i fangstene. Fiskerinæringen blir stilt overfor stadig strengere krav om redusert påvirkning av bunnhabitat, ikke minst i arbeidet med miljøsertifisering av norsk fiske etter MSC-standarden. I andre sertifiseringsordninger, som svenske KRAV, er det i et høringsforslag foreslått å ekskludere all fisk som er fisket med bunntrål. Dette illustrerer at det er nødvendig å være føre var i forhold til disse prosessene. Fiskebåt aksepterer at våre omgivelser forventer en konstruktiv tilnærming til verneprosessene fra fiskerinæringens side. Samtidig er det ikke alltid like lett å se verneinteressenes forståelse og aksept for næringslivets legitime interesser. Spørsmål knyttet til vern av bunnhabitater er i stor grad preget av følelser og skjønnhetsvurderinger, og i liten grad av faktabasert kunnskap om fiskeriene og bunnhabitatene. Fiskebåt mener at det er viktig å understreke at høsting av naturressurser, enten det skjer i sjøen eller på land, innebærer en påvirkning av økosystemet. Påvirkning av økosystemene under fiske skjer uavhengig av om redskapen berører bunnen eller ikke. Det kan ofte være vanskelig å forstå det sterke engasjementet når det gjelder berøring av havbunnen under utøvelsen av fisket, sammenlignet med engasjementet når det gjelder påvirkning av naturen ved aktivitet på landjorden. Fiskebåt er positiv til å medvirke til å diskutere og iverksette tiltak som reduserer muligheten for skade på bunnhabitater. Fiskebåt mener at slike tiltak bør ta utgangspunkt i de internasjonale retningslinjene som er utarbeidet for vurdering av behov og omfang av vernetiltak. Det vil i første rekke si FAOs International guidelines for the Management of Deep-Sea Fisheries in the High Seas, som kyststater i henhold til art. 9 kan anvende i sine nasjonalsoner. Fiskebåt viser også til at det i FAOs retningslinjer (art. 42) er satt kriterier for å identifisere om det aktuelle området er et sårbart marint økosystem, og om det foreligger en risiko for signifikant negativ påvirkning av det aktuelle området. Disse kriteriene er: unikhet, sjeldent (habitat hovedsakelig bestående av stedegne arter, habitat kritisk for truede arter, unike gyte- eller oppvekstområder for saktevoksende/langtlevende arter) funksjonelt særegent habitat (av stor betydning som oppvekstområde for særskilte arter) sårbarhet (habitat spesielt følsomt for langsiktig degradering fra menneskelige aktiviteter)

5 livshistorie-karakteristika ved habitatet som gjør gjenoppbygging vanskelig strukturell kompleksitet I henhold til art. 46 skal et økosystems sårbarhet vurderes for hver av disse enkeltvis eller i kombinasjon, og de enkelte kriteriene skal veies i forhold til dets relative bidrag til lokasjonens sårbarhet. Fiskebåt mener at fiskerimyndighetene i vurderingen av vern av bunnhabitat i Norge i for stor grad har vurdert truethet og sårbarhet ut ifra hvilke fiskeredskaper som hovedsakelig kan tenkes brukt i området, og om disse kan gjøre skade på revene. En slik tilnærming fører til at nærmest alle rev/korallforekomster innfrir dette vernekriteriet. Fiskebåt mener at dette ikke er en tilstrekkelig selektiv kategorisering. Det står sentralt i FAOs retningslinjer at man skal promotere ansvarlige fiskerier som skaper økonomisk aktivitet, samtidig som man sikrer bevaring av marine levende ressurser og marin biodiversitet, jfr FAOs retningslinjer art 11. Det er nødvendig å balansere bruk og vern av havressursene, og ikke bare verne sårbare strukturer for vernets skyld, og spesielt ikke dersom habitatet synes å ha tålt eventuell eksisterende og historisk fiskeriaktivitet godt. Det er med andre ord significant adverse impact på vulnerable marine ecosystems vernebeslutninger skal forhindre, ikke enhver skade fiskeredskaper kan gjøre på ethvert rev av en viss størrelse. Det er en rekke fiskerier i Norge som ikke bare kommer i berøring med koraller i forbindelse med den daglige aktivitet, men som i realiteten med overlegg foregår på korallbunn fordi det er der fiskerne erfaringsmessig finner størst mengde av målarten. Spesielt gjelder dette for linefisket, og dels garnfisket, rettet mot brosme, lange, uer og blåkveite. Dette illustrerer at en tilnærming der fiske i prinsippet ikke skal skje på korallbunn vil kunne ha dramatiske konsekvenser for store deler av norsk fiskerinæring, og ikke bare for trålfiske som har fått størst oppmerksomhet så langt. Fiskebåt mener det er nødvendig å avgrense vernetiltakene til reelt unike og sårbare bunnstrukturer. Fiskebåt viser til at Fiskeri- og kystdepartementet i tildelingsbrevet til Havforskningsinstituttet for 2012 bad instituttet om å utvikle kunnskap om påvirkning på korallrev og andre bunnhabitater som følge av fiskeri og havbruk, og delta i arbeidet med å vurdere oppfølging og nye tiltak for å begrense bunnpåvirkningen. Havforskningsinstituttet ble også bedt om å levere en vurdering av hvilken effekt og påvirkning bunntrål og andre redskaper som berører bunnen har på ulike substrater og bunnhabitater. Havforskningsinstituttet utga en prosjektrapport om dette i begynnelsen av 2013 (2-2013), med tittelen «Effekter av fiskeri og havbruk på bunn og bunnfauna: Oppfølging og forslag til nye forvaltningstiltak». I kapittel 8, anbefalte tiltak, heter det blant annet: «Det er vist at menneskelig aktivitet, og særlig tråling med bunntrål, har en direkte effekt på bunn og bunnfauna for enkelte habitattyper. Dette er dokumentert i publiserte arbeider referert til i forvaltningsdokumenter. I Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Meld. St. 10 ( )) er det konstatert (pkt 6.4.1) at det er observert skader fra tråling på korallrev, svamp og sjøfjær og at forvaltningsmålet om at skade på marine naturtyper som anses som truede eller sårbare skal unngås, ikke er oppnådd. Tiltak for å begrense skader og uheldige effekter på økosystemet som følge av fiske bør nøye overveies av forvaltningsmyndighetene. Havforskningsinstituttet vil kunne bidra i arbeidet med å vurdere oppfølging og nye tiltak for vern av korallrev og andre bunnhabitater som følge av ny kunnskap. Nedenfor skisserer utvalget ni aktuelle tiltak som bør følges opp. Utvalget vil imidlertid påpeke at dette forvaltningsområdet er under stadig endring, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. De foreslåtte tiltakene må ses på som et ledd i denne prosessen, og revisjoner og nye tiltak vil måtte komme til senere.»

6 De aktuelle tiltakene som Havforskningsinstituttet foreslår i rapporten er: - Innføring av trålteknikker med redusert bunnpåvirkning - Rapportering av observasjoner fra fiskeflåten i et format som muliggjør viderebehandling - Utarbeidelse av en håndbok for klassifisering av svamp og korall - Kartfesting av korall - Oppfølging for å redusere påvirkning fra havbruk på koraller og andre bunnhabitater - Utvikling av Fiskeritabellen - Vurdere referanseområder for studie av fiskerieffekter - Oppmerksomhet på nye isfrie områder i Arktis som kan være aktuelle for ny fiskeriaktivitet - Opprettelse av en tverrfaglig gruppe I Havforskningsrapporten for 2013 viser Havforskningsinstituttet (HI) til at fiskerimyndighetene har anerkjent at man bør redusere skader på bunnhabitater mest mulig, og at det arbeides for å få en slik skadebegrensning innført som en viktig del av fiskeriforvaltningen. HI foreslår konkret fem elementer som forvaltningen kan bygge videre på. Det er: 1. Legge om til pelagisk tråling 2. Redusere påvirket bunnareal 3. Redusere bunntrykk av trålkomponenter 4. Øke tråleffektiviteten 5. Unngå tråling i særlig sårbare områder Fiskebåt mener at fiskerinæringen må involveres sterkere når det gjelder tiltak for å verne bunnhabitater. I forslaget fra HI om å opprette en tverrfaglig gruppe med ekspertise for å vurdere oppfølging og rådgivning vedrørende nye tiltak, er det ikke foreslått medvirkning fra fiskerinæringens side. Dette mener Fiskebåt er uheldig av flere årsaker. Fiskerne sitter med stor kunnskap som det er viktig å ha med seg i et slik arbeid, og medvirkning fra fiskerne er viktig for å sikre legitimitet i næringen for de tiltakene som iverksettes. Det er også viktig å ivareta næringens interesser i slike vurderinger. Fiskebåt vil anmode om et møte med departementet for å få en oppdatering av de prosesser som departementet arbeider med når det gjelder tiltak for å redusere påvirkningen av bunnhabitat fra fiske. Fiskebåt ønsker også å drøfte de tiltakene som Havforskningsinstituttet konkret har foreslått når det gjelder trålfisket, og se hvordan næringen kan medvirke til en god balanse mellom hensynet til vern og hensynet til utøvelsen av fisket. Fiskebåt mener blant annet at det kan være aktuelt å prioritere midler i FoU-sammenheng i et slikt arbeid. Vennlig hilsen FISKEBÅT Jan Ivar Maråk Beate Nørvåg Kopi: Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Norges Fiskarlag