MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Transkript

1 MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

2 Norwegian waters All Norwegian waters will be mapped to secure a thorough, complete and environmental safe management. The goal is to avoid all activities that can threaten the environment. (quote Norwegian minister of environment Helen Bjørnøy when launching the managementplan for the Barents). Total area: km 2 Coastal waters km 2 Norwegian EEZ km 2 Fisheries management zone Svalbard km 2 Fisheries management zone Jan Mayen km 2 Source Norwegian Hydrographic Service

3 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er for perioden bevilget ~2 MNOK til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

4 Kort historikk : Prosjekt utvikling NGU, SKS og HI. Gjentatte søknader ble sendt til MD, FKD og NHD med fokus på 3-årig prosjekt for kartlegging av Norskhavet. 21: NFR-bevilging av SUSHIMAP som et MAREANO - forprosjekt utviklet av NGU (T.Thorsnes) og HI (T. Noji med flere). 24: Ny søknad sendes til departementene med fokus på Barentshavet. MAREANO startes som eget HI prosjekt. 25: forsiktig oppstart av MAREANO med sjømåling på Tromsøflaket. 26: Første fullskala MAREANO år med data innhenting for topografi, bunnmiljø og bunnfauna. Bestillingen er relatert til Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet (St. meld. nr.8) og Særlig verdifulle og sårbare områder. 27: øking av bestilling fra maks dyp på 1 m til fult dyp innen de ulike sektorene. 29: Ny struktur i MAREANO Finansiering har økte fra 5 MNOK i 25 til 51,5 MNOK i 29.

5 Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes av forvaltningsplanen Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANO-web

6 Prioriterte områder Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II eller i området eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i disse områdene blir vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i 21/211. MAREANO (kartlegging av bunnforhold) skal prioritere kartlegging i Lofoten/Vesterålen. OLF ønsker forsert kartlegging av Nordland VI men dette blir ikke fulgtopp

7 Strategi for 28 og 29 - Ønskelig med sammenhengende område - Forvaltningsplan peker på Nordland VII og Eggakanten - Stor topografisk variasjon krever tette observasjoner - MAREANO skal kartlegge dypere enn 1 m, store dyp setter særlige krav til kartlegging

8 MAREANO dypere enn 1 m For Eggakanten er det antatt at yttergrensen følger MAREANO-avgrensningen, og dermed påløper ikke ekstra kostnader. Nordland VI er km 2, strekker seg ut til 25m dyp med 77 km 2 utenfor Mareano (33 % utenfor) Nordland VII er km 2, strekker seg ut forbi 25m dyp med 97 km 2 utenfor Mareano (4 % utenfor) Troms II er 575 km2, strekker seg ut til 2m dyp med 145 km2 utenfor Mareano (25 % utenfor) Totalt er det nær 18 9 km 2 som ligger i dypere områder

9 Kartlegging av naturtyper og artsmangfold km 2 : 11 km 2 dypere enn 1 m

10 Kartlegging i særlig verdifulle og sårbare områder

11 MAREANO 5 år med tokt og 8 måneder på havet >6 video transekter (~45 km) og >1 innsamlings stasjoner

12 MAREANO leveranser Detaljerte topografikart av havbunn Finskala informasjon om bunnmiljø og geologiske resurser Miljøstatus for sedimenter. Fordeling av bunnfauna, biologisk mangfold, dyresamfunn og produksjon. Arealdatabase med systematisert informasjon for norske kyst- og havområder.

13 MAREANO-konseptet Bunntopografi og landskap SKSK leverer detaljerte topografikart basert på flatedekkende målinger med flerstråle ekkolodd Sediment og finskala topografi og miljøgifter NGU leverer sedimentkart basert på: signaler fra flerstråle-ekkolodd (SKSK), video (HI) og sediment prøver (NGU og HI) NGU leverer terrenganalyse basert på topografikart (SKSK) Naturresurser, arter, biomasse og bunnsamfunn HI leverer kart som viser forekomst av naturresurser basert på informasjon fra video (HI), prøver med grabb, slede og bomtrål (HI). Naturtyper HI og NGU utvikler modell for sammenheng mellom forekomst av naturresurser og bunnforhold for generering av flatedekkende naturtypekart og prediksjon av forekomst i likartede områder. Modellen er basert på multivariate analyse av sammenheng mellom fordeling av naturresurser (bunnsamfunn, biomangfold, indikatorarter) og bunnforhold (finskala topografi, sediment, dyp, vannmasser).

14 Kartleggings strategi 1. Multistrålekartlegging > finskala topografikart 2. Tolking av multistrålesignaler > indikasjon på bunntype 3. Informasjon fra 1 og 2 brukes for plassering av innsamlingsstasjoner 4. Video dokumentasjon og prøvetaking av bunnforhold og fauna > sediment-, biomanfold- og naturtypekart

15 Biomangfold Hvordan dokumentere og overvåke? Må kartlegges i forhold til habitat, naturtype eller lignende. Definisjonen av habitat / naturtype baseres på sammenhengen mellom miljøbetingelser og forekomst av grupper av organismer (samfunn). Dokumentasjonen av biodiversiteten i ulike habitater avhenger i stor grad av innsamlingsredskap og hvor stor del av faunaen som identifiseres til art.

16 Kartlegging av bunndyr med fokus på naturtyper og artsmangfold i forhold til bunnmiljø 1. Video-transekt: Dekker 15-3 m 2 (7 m transekt). Fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm) samt spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn. 2. Box-corer:,1 m 2. Partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 3. Grabb: Dekker,5 m 2. Forekomsten av mindre organismer (,5-5 cm) som lever i bløtbunn. infauna 4. Epibenthisk-slede: Dekker 3-4 m 2. Forekomst av krepsdyr hyperbenthos som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunn. 5. Bomtrål: Dekker 5-8 m 2. Forekomst av makro- og megafauna, større dyr som lever i øvre delen av sedimentet.

17 Data fra 77 stasjoner på Tromsøflaket Akkumulert antall arter 35 3 Antall arter i hvert redskap Video RP-slede Bomtrål Grabb BRACHIOPODA CNIDARIA CRUSTACEA ECHINODERMATA MOLLUSCA PISCES POLYCHAETA PORIFERA VARIA VIDEO RP-SLEDE BOMTRÅL GRABB Kilde: Biologisk mangfold og naturtyper Hassel et al. (in prep.) Akkumulert antall arter 1 VIDEO 5 BRACHIOPODA CNIDARIA CRUSTACEA ECHINODERMATA MOLLUSCA PISCES POLYCHAETA PORIFERA VARIA RP-SLEDE BOMTRÅL GRABB

18 Artsdiversitet i forhold til miljø Kilde: Biologisk mangfold og naturtyper Hassel et al. (in prep.) Dyp % grus % bløtbunn Dyp (m) Artsdiversitet i bomtrål vs. dyp y = -,8283x + 47,145 R² =, Antall arter Dyp (m) BT Lineær (BT) Prosent grus Artsdiversitet i bomtrål vs. grusprosent Grus (%) 12 8 BT y = 1,2688x + 22,545 R² =, Antall arter Lineær (BT) 1 Bløtbunn (prosent) Artsdiversitet i bomtrål vs. bløtbunn (prosent) 8 Bløtbunn (%) BT y = -1,474x + 49,884 R² =, Antall arter Lineær (BT) BT Dyp (m) Artsdiversitet i grabb vs. dyp y = -4,9759x + 163,6 R² =, Antall arter Dyp (m) GRAB 16 Lineær (GRAB) 14 Prosent grus Artsdiversitet i grabb vs. grusprosent 3 Grus (%) 12 GRAB y = 3,7286x + 62,8 R² =, Antall arter Lineær (GRAB) 1 Bløtbunn (prosent) Artsdiversitet i grabb vs. bløtbunn-prosent y = -3,7316x + 141,13 R² =, Antall arter Bløtbunn (%) GRAB Lineær (GRAB) Grab Dyp (m) Artsdiversitet i RP vs. dyp y = -1,9667x + 77,944 R² =, Antall arter Dyp (m) 3 RP Lineær (RP) 25 Prosent grus Artsdiversitet i RP-slede vs. grusprosent y = 5,1x + 42,611 R² =, Antall arter Bløtbunn (prosent) Grus 12 (%) RP Lineær 1 (RP) Artsdiversitet i RP vs. bløtbunn-prosent Bløtbunn (%) y = -5,3x + 94,611 R² =, Antall arter RP Lineær (RP) RP

19 Framgangsmåte for karakterisering og prediksjon av naturtyper 1) Multivariate analyser av artsdata fra videoopptak fra havbunnen for å identifisere grupper av lokaliteter som er like i artsammensetning 2) Identifisering av miljøvariabler (f.eks. dyp, sedimentsammensetning, topografi, etc) som best forklarer artsammensetningen 3) Sammenlikning av forklaringsstyrken av variabler avledet fra flerstråledata (MBE) og parametre målt ved visuell inspeksjon 4) Supervised GIS analyse basert på klassifisering av områdenes miljøproxies med full arealdekning 5) Beskrivelse av artsmangfold for naturtyper basert på artsammensetning i prøver innsamlet med ulike innsamlingsredskaper

20 Kalk-foraminifera. Aplysilla. Geodia 2 1 Sandige og slamrike sedimenter, med isfjellpløymerker og svamp Pelosina Asbestopluma. Slamholdige sedimenter i basseng, med pockmarks 4 3 Grusholdige og sandige sedimenter i slake skråninger 6 Aphrodite, Stylocordyla Grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk, på morenerygger 5 Sandige sedimenter, i flate områder Bolocera. Sticopus Grusholdige og sandige sedimenter og stein, med isfjellpløymerker Polymastia. Antho Brachiopoda. Phakellia

21 Tromsøflaket Naturtype Totalt antall arter Kun i en naturtype Produksjon (kj m-2 y-1) 4,69 6,5 19,49 1,37 12,7,12 Produktivitet P/R y-1 1,36 1,33 1,53 1,16 1,2 2,73 Biomasse (BT) ww (g 1 m-2) 127,2 724,15 137, ,2 6915,45

22 Nordland VII kort avstand 1-25 km fra 6 m til 27 m dyp 1m 4m 9m 22m 27m

23 Store temperatursprang på skråningen TEMPERATUR NAW Overgangslag NSAIW Dyphavsvann NSDW

24 Grunne banker (5-2m) Andøy Hola Strømrik renne (2-3m) Bleiksdjupet Skråning (1-15m) Skråning (15-2m)

25 På store dyp i Arktisk vann utenfor Nordland VII Rhizocrinus lofotensis Elpidia sp. Saduria sp. Caulophacus Bythocaris leucopis Pourtalesia Kolga hyalina

26 Uvanlige dyr og merkelig geologi 2 m i NLVII Sjelden hydroide Candelabrum sp..

27 Fiskerirelevant informasjon fra MAREANOs kartlegging Forekomst av fisk og fiskeatferd i forhold til ulike bunnhabitat: Identifisere og beskytte viktige fiskehabitater Miljø i gyteområder: Hva kjennetegner typiske gyteområder. Forekomst av følsomme habitater: Unngå ødeleggelse. Spor etter fiskerier: Effekter av ulike redskaper på ulike bunntyper. Økt forståelse av effekter på økosystemet. Utvikling av miljømessig bedre fiskeredskaper. Bunnfauna biomangfold og produksjon: Sammenholdt med fiskeriintensitet (VMS sporing) kan indikere effekter av fiskeri på bunndyr og følsomme habitater. Miljø og bunndyr i relasjon til akvakulturanlegg: Effekter av akvakultur på bunndyr og følsomme habitater.

28 Registrering av merker etter trål Spor fra bunnen av trål Merke etter tråldør Sediment lagt igjen etter trål

29 VMS data indikerer tråleaktivitet (data fra 25).

30 Bruk av MAREANO resultater fra Perioden 26-21: Faglig forum og Overvåkingsgruppen for Forvaltningsplan Barentshavet Revisjon og oppfølging av Helhetlig Forvaltningsplan for Barentshavet. Utredning av MPA Stjensund/Sørøysund og Andfjord Modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering (DN) Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge, rødliste for arter og naturtyper. Artsprosjektet ledes av Artsdatabanken. Mareano kan bidra med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene. Internasjonalt leveres råd primært til ICES (WGDEC, WGMHM, BEWG), EUNIS og OSPAR. Utviklingen av norsk standard for visuell kartlegging. Utredes for bruk i EU Diverse prosjekter: MESMA, HERMIONE, Nordisk-nettverk for habitatkartlegging, OBIS database,

31 Koraller i Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!