SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin

Transkript

1 SAM Notat nr Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune November 2013 Einar Bye-Ingebrigtsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf Fax

2 MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 2 av 14

3 INNHOLD 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE UNDERSØKELSESOMRÅDET... 5 FIGUR 1. OMRÅDEKART SOM VISER FJORDSYSTEMET RUNDT LOKALITETEN XX RESULTATER... 7 TABELL 1. INFORMASJON FRA MOM B-UNDERSØKELSEN (DELRESULTATER) TABELL 2. TIDLIGERE MOM B-UNDERSØKELSER VED LOKALITETEN TABELL 3. POSISJON OG VANNDYP PÅ HVERT ENKELT PRØVESTED VED LOKALITETEN FIGUR 2. KARTSKISSE SOM VISER OMTRENTLIG PLASSERING AV ANLEGGET FIGUR 3. ILLUSTRASJON AV ANLEGGET MED STASJONER INNTEGNET FIGUR 4. TILSTAND FOR STASJONER VED LOKALITETEN I DE FIRE SISTE MOM B UNDERSØKELSENE LITTERATUR: VEDLEGG VEDLEGGSSKJEMA 1. PRØVERAPPORT FRA MOM B-UNDERSØKELSE VEDLEGGSSKJEMA 2. PRØVESKJEMA B VEDLEGGSSKJEMA 3. PRØVETAKINGSPUNKT, B MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 3 av 14

4 1. Innledning Uni Research AS, seksjon for anvendt miljøforskning (SAM-Marin) foretok etter forespørsel fra Grieg Seafood Rogaland AS en kartlegging av miljøforholdene på oppdrettslokaliteten Store Teistholmen i Sandnes kommune (Figur 1). MOM B-undersøkelsen ble gjennomført 12. november 2013 etter Norsk Standard 9410: Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Undersøkelsen ble gjennomført av Torben Lode og Einar Bye- Ingebrigtsen fra SAM-Marin. En kortfattet oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen er vist i Tabell Materiale og metode Posisjonene ble registrert med en håndholdt GPS av typen Garmin etrex10. Bunnkartene er fremstilt ved hjelp av kartprogrammet Olex. Bunnprøver ble samlet med en van Veen grabb med åpning på 250 cm². Undersøkelsen omfattet tre grupper av sediment-parameter; gruppe I (dyr), gruppe II (kjemisk) og gruppe III (sensorisk). Parameterne gis poeng etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk stoff, der høy poengsum indikerer sterk påvirkning og lav poengsum indikerer liten påvirkning. Se vedleggsskjema 2 og 3. Gruppe I: Forekomst eller fravær av dyr (krepsdyr, børstemark, pigghuder, snegler, skjell) større en 1 mm i sedimentet. Kun dyr som lever nede i sedimentet (gravende dyr, infauna) er gjeldende. Gruppe II: Kjemisk undersøkelse omfatter måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) i sedimentet. Målingene ble utført med to portable SevenGo ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med redokselektrode (InLab Redox) av typen Ag/AgClelektrode fylt med en 3M KCl-løsning. Gruppe III: Sensorisk undersøkelse av sedimentprøvene omfatter registrering av gassbobler, farge, lukt, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse. MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 4 av 14

5 3. Undersøkelsesområdet Lokaliteten ligger på østsiden av Store Teistholmen i utløpet av Høgsfjorden mot Horgefjorden (Figur 1). På lokaliteten lå det et stålanlegg med 11 merder (8 stk. 25x25 m og 3 stk. 30x30 m) da undersøkelsen ble gjennomført. Midten av Høgsfjorden like øst for lokaliteten skråner ned mot meter. Dybden under anlegget ble målt fra 64 meter til 84 meter (Tabell 3). Anlegget har vært brakklagt i perioden til Det var fisk i alle merdene da undersøkelsen ble gjennomført. Anlegget har en MTB på 3120 tonn. Produksjon og fôrforbruk for foregående år er vist i Tabell 2. Tidligere MOM B undersøkelser ved anlegget har vist gode forhold med lokalitetstilstand 2 «god» i 2010 og 2012 (Børsheim, 2010; Isaksen & Johansen, 2012) og mindre gode forhold med tilstand 3 «dårlig» i 2009 og 2011 (Børsheim, 2009; Ensrud & Hestetun, 2011). Resultat fra siste års undersøkelser er oppsummert i Tabell 2 og Figur 4. Det har også tidligere vært gjennomført MOM C-undersøkelser ved Store Teistholmen (Johansen et al., 2008). Denne undersøkelsen viste at området nærmest oppdrettsanlegget og til dels overgangssonen var påvirket av anleggsdriften. Sedimentet i påvirket område bar preg av fôr og fekalier og hadde høyt organisk innhold. Faunaen opptil anlegget ble klassifisert til MOM tilstand 3 («dårlig»). Konklusjonen i denne rapporten var at driften var helt opp mot det lokaliteten kan tåle og at lokaliteten burde følges opp med nye undersøkelser og eventuelt brakklegges i en lengre periode. MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 5 av 14

6 Figur 1. Områdekart som viser fjordsystemet rundt lokaliteten Store Teistholmen. Lokaliteten er markert med rødt punkt. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk. MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 6 av 14

7 4. Resultater Det ble samlet prøver fra 11 stasjoner på lokaliteten (Figur 2 og 3 samt Tabell 3). På stasjonene 6, 8 og 11 ble det registrert fjellbunn, mens bunnen på de resterende åtte stasjonene besto av bløtbunn med finere sedimenter. Dette sedimentet bestod hovedsakelig av mudder og skjellsand, men på to stasjoner var det i tillegg stort innslag av silt. Det ble funnet spor av anleggsdriften i form av fôr- og fekalierester i bunnprøvene fra stasjon 1, 2, 3 og 4 fra sørsiden av anlegget. Det ble registrert moderate mengder med ulike arter børstemark i prøver fra kun 2 av 8 bløtbunn stasjoner. Tilstand for gruppe I ble dermed 4. Kjemiske målinger (ph og E h ) viste meget gode ph- og E h -verdier (poengverdi/ tilstandsklasse 1) for stasjon 10. De laveste ph og Eh verdiene ble registrert i prøver fra stasjon 1-5 i den sørvestre delen av anlegget. Stasjon 1-4 skiller seg særlig ut med ph og Eh verdier som tilsvarer tilstand 4 «meget dårlig». Samlet indeks for bløtbunnstasjonene ble 3,5. Dette tilsvarer tilstandsklasse 4 for gruppe II. Sensoriske parametre viste at sedimentet var brun/sort med myk eller løs konsistens i alle bløtbunnstasjonene. Unntaket er stasjon 10 ved merd 1 på nordsiden av anlegget som hadde lysere sediment uten lukt. Forholdene var verst på sørsiden med sterk lukt og gassbobler i prøver fra stasjon 1-3 ved merd 2, 4 og 6. Samlet indeks ble 1,5. Dette tilsvarer tilstandsklasse 2 for gruppe III. Samlede middelverdier for gruppe II og III (hardbunnstasjoner inkludert) ble 2,0. Dette gir samlet tilstandsklasse 2. Resultatene fra denne MOM B-undersøkelsen viser stor forskjell i forholdene på anlegget, med størst organisk belastning under anlegget på sørsiden. Tidligere undersøkelser har også vist relativt dårlige forhold med opphopning av fôr og fekalier under denne delen av anlegget (Figur 4). Strømmålinger i perioden 30.mai 4.juli 2012 viser at vanntransporten har sørlig og sørøstlig retning på 5 og 15 meters dyp ved anlegget (Vassdal 2012). Dette kan bidra til at det blir stuving av organisk materiale fra anleggsdriften på den sørlige og grunneste siden av anlegget, slik denne MOM B-undersøkelsene indikerer. Resultatene fra undersøkelsen i november 2013 gir Lokalitetstilstand 2 God, ut fra vurderingskriteriene i NS 9410:2007. Frekvens for B-undersøkelser på lokaliteter med lokalitetstilstand 2 God er hvert år dersom undersøkelsen er foretatt i en periode hvor fôringen er på sitt høyeste (NS 9410:2007). MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 7 av 14

8 Tabell 1. Informasjon fra MOM B-undersøkelsen (delresultater). Resultater fra MOM-B/NS-9410-undersøkelse (delresultater): Ant. grabbstasjoner: 11 Ant. grabbhugg 17 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Minst dominerende: (skjema B2) Mudder Skjellsand Silt Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B2) : Tilstand 1 4 Tilstand 3 1 Tilstand 2 2 Tilstand 4 4 Indeks og MOM-B-tilstand (1-4) Indekstall illustrert Tabell 2. Tidligere MOM B-undersøkelser ved lokaliteten. Utfôret og produsert mengde oppgitt per år. MOM B undersøkelser Produksjonsdata Lokalitetstilstand Biomasse* Dato Årstall Utfôret (tonn) Produsert (tonn) (NS 9410) (tonn) Nyutsett *Biomasse ved undersøkelsestidspunktet Tabell 3. Posisjon og vanndyp på hvert enkelt prøvested ved lokaliteten. Prøvenr. Posisjon Dyp (m) N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø N Ø 84 MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 8 av 14

9 Figur 2. Kartskisse som viser omtrentlig plassering av anlegget. Prøvesteder omkring anlegget er nummerert fra 1 til 11. Kartkilde: Fiskeridirektoratet/Statens kartverk (øverst), Olex (nederst). MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 9 av 14

10 Figur 3. Illustrasjon av anlegget med stasjoner inntegnet. Tilstanden er beregnet ut fra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Bløtbunnstasjoner: sirkel; Hardbunnstasjoner: trekant. Figur 4. Tilstand for stasjoner ved Store Teistholmen siste MOM B-undersøkelsene. Sirkler er bløtbunnstasjoner, trekant er hardbunn stasjoner. Tilstanden er beregnet utfra middelverdi for gruppe II og III og er vist med fargekoder. Undersøkelsen fra des ble gjennomført på maksimum produksjon. MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 10 av 14

11 5. Litteratur: Børsheim, K Miljøundersøkelse (MOMB) lok. Teistholmen i Sandnes kommune. Desember Fiskehelse og Miljø AS (FoMAS). 17 s. Børsheim, K Miljøundersøkelse (MOMB) ved lokaliteten Teistholmen i Sandnes kommune. August Fiskehelse og Miljø AS (FoMAS). 17 s. Ensrud, T.M., Hestetun. J.T MOM B-undersøkelse ved Teistholmen i Sandnes kommune, oktober SAM Notat nr s. Isaksen, T.E., Johansen, P.O MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune. November SAM Notat nr s. Johansen, P.O., Heggøy, E., Vassenden, G MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Store Teistholmen i Høgsfjorden, Sandnes kommune. SAM e-rapport nr s. Norsk Standard NS Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges Standardiseringsforbund. Vassdal, T Strømmåling ved lokalitet Store Teistholmen Ø, Grieg Seafood Rogaland AS, Sandnes kommune. Juni SAM Notat nr s. MOM B-undersøkelse, Store Teistholmen, nov Side 11 av 14