MOM B ved Meløysjøen, Meløy kommune

Transkript

1 2016 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg MOM B ved Meløysjøen, Meløy kommune Nova Sea Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B TEKSMONA

2 Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM B ved Meløysjøen, Meløy kommune Dato for rapport: Dato for felt: og Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 15 Lokalitetsnummer: Driftsleder: MTB-tillatelse: Fylke: Nordland Willy Kildal 3120 tonn Kommune: Meløy Kartkoordinater: N, Ø Forfatter: Merdomkrets: 120 m Prosjektnummer.: Kristine Brokke Antall merder: 10 stk B Tilgjengelighet: Ved forespørsel Oppdragsgiver: Nova Sea ved Ole Andreas Fatnes Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen er tatt ved maks biomasse, og viser generelt sett et lite påvirket bunnmiljø innenfor anleggsrammen. Noen stasjoner er noe mer påvirket enn andre, men ingen stasjoner har dårligere tilstand enn 2. Dette resulterer i en tilstand 1 sammenlagt, med en indeksverdi på 0,79. Det må utføres en ny B-undersøkelse ved neste maksimale biomasse. Emneord: MOM B, miljøovervåkning, sediment, totaltilstand Ansvarlig for: Dato: Signatur: Felt: Kristine Brokke Rapport: Kristine Brokke og Kvalitetssikret av Vidar Strøm Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: 15G høst Biomasse ved 2707 tonn undersøkelse: Utfôret mengde: 3807 tonn Produsert mengde: 3436 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: X Oppfølgende undersøkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,30 Gr II ph/eh: 2 Gr. III Sensorisk: 0,50 Gr III Sensorisk: 1 Gr II+III: 0,79 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Ansvarlig feltarbeid: Kristine Brokke Signatur: Delresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Ant. grabbstasjoner: 12 Ant. Grabbhugg 17 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (skjema B2) Sand Silt Leire og grus, stein og fjell. Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 7 Tilstand 3 0 Tilstand 2 5 Tilstand 4 0 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Tabell 1: Tidligere MOM B resultat ved Meløysjøen. Tallene er hentet fra Rapport 2007 levert av Fomas og Argus-rapport nr levert av Argus. Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Forundersøkelse torsk brakk Forundersøkelse laks Lokalitetstilstand: 3

4 METODIKK Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410:2016. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med en økt MTB. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i tabell 2. Figur 1 Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Tabell 2: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand, hentet fra NS 9410:2016. Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; 3 tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet(ne) som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d og internnummer EMU_AQK_033A. Prøveinnsamler Prøvene er utført ved hjelp av en Van der Veen Grabb med et volum på 250 cm2. Grabben har internnummer GRB_AQK_018A. 4

5 PLASSERING AV PRØVESTASJONER: Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (figur 1) som på Meløysjøen er 3120 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 12, og det er tatt totalt 17 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Anleggsramma har plass til to rader med seks merder. Det var denne generasjonen kun benyttet ni merder, og grabbskuddene er konsentrert rundt disse. Samtlige grabbstasjonsplasseringer er nye i år, da det rammen har vært flyttet siden forrige undersøkelse. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (se vedlagt kart), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Posisjon for stasjonene er merket av i tabell 3. Tabell 3: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst STRØMMÅLINGER Strømhastigheter er oppgitt i tabell 4. Det er ingen klar hovedstrømretning for spredningsstrøm, da de hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 300, 165, 225 og 105 grader. Tabell 4: Strømmålinger ved Meløysjøen. Målingene med rotormåler er fra perioden Tallene er hentet fra Nova Sea sine egne strømrapporter. Dyp Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimalstrøm (cm/sek) Signifikant maks. (cm/sek) 5 meter 4,3 24,6 7,5 3,4 15 meter 2,9 17,4 4,8 12,7 55 meter 2,1 10,0 3,3 19,8 75 meter 2,4 8,4 3,5 11,7 % 0-1 cm/sek 5

6 RESULTATER Tabell 5 : Resultater fra fauna, elektrokjemiske og sensoriske analyser ved prøvestasjonene (B.1 skjema). AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Firma: Nova Sea AS Dato: og Lokalitet: Meløysjøen Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 7,63 7,45 7,48 7,67 7,98 7,17 7,02 7,69 8,06 7,93 Eh (mv) Målt verdi ,5 II "+ ref. verdi ,5 ph/eh Poeng ,30 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 Buffertemp: C Sjøtemp: 6,8 C Sedimenttemp: 6,3 ph sjø: 8,14 Eh sjø: -64,3 Ref.elektrode: 225 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = Konsistens Fast = III Myk = Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Tilstand gruppe III 1 1,10 1,32 0,88 0,00 0,22 1,10 0,22 0,66 0,00 0,44 0,00 0,00 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,55 1,66 1,44 0,50 0,61 1,55 1,61 1,33 0,00 0,22 0,00 0,00 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

7 Tabell 6: Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B2. skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. AQUA KOMPETANSE AS Firma: Lokalitet: Nova Sea AS Meløysjøen Prøveskjema B.2 Dato: og Lokalitetsnummer: Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Fekalier Kommentarer Bobling (ved prøvetaking) Sedimentt Leire 1 1 ype Silt Steinbunn Fjellbunn Sand Grus Skjellsand Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr >15 >10 >20 2 >20 >40 1 >30 Thyasira. Fl. Arter ja ja ja ja ja ja M. fuliginos a + andre. M. fuligino sa + andre fl. Arter Thyasir a. Ulike børstem ark Prøvenummer fl. Arter fl. Arter 3 2 7

8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bunnforhold/sediment: Anlegget ligger der Mesøyfjorden ender og Glomfjorden begynner, på sør-siden av øya Meløya. Bunnen under anlegget er relativt flat med dybder fra meter. Sedimentet under anlegget består av sand og silt, med noe leire og grus, stein og fjellbunn. Det ble funnet dyreliv i ni av prøvene, bestående av ulike arter børstemark. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. ph-verdiene var høyere enn 7,1 på alle stasjoner med unntak av én. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. Samtlige stasjoner hadde en negativ Eh. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble tilstand 1, med en indeksverdi på 1,3 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gass- eller slamdannelse i noen av prøvene. Det var misfarging i to prøver og myk konsistens i tre. To prøver hadde noe lukt, og to prøver luktet sterkt. Grabbvolumet var under ¼ i syv prøver og mellom ¼ og ¾ i fem prøver. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,5 poeng, noe som tilsvarer tilstand 1. Bæreevne: Lokaliteten hadde en forundersøkelse i 2007, og ble godkjent som torskelokalitet. Driften av torsk ble lagt ned i 2010, og anlegget sto brakk i to år. I 2012 ble en ny vurdering gjort av lokaliteten, denne gangen for oppdrett av laks. Begge disse forundersøkelsene resulterte i tilstand 1. Undersøkelsen som nå er gjort, er gjort under maks biomasse. Forholdene under anlegget viser seg generelt sett å være fine, med fine ph-verdier, lite sensorisk påvirkning og dyreliv i nesten alle prøvene. Noe påvirkning er likevel synlig gjennom lave Eh-verdier. Totaltilstanden ble med en indeksverdi på 0,79 tilstand 1, og en ny undersøkelse vil måtte skje ved neste maksimale biomasse. 8

9 Vedlegg 1: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er ikke ensartet, men går hyppigst mot vest-nordvest og markeres med blå pil i figur 4. Figur 2. Oversiktskart med plasseringen av anlegget i forhold til andre anlegg. Målestokk: 1: Kilde: fiskeridirektoratets kartløsning. Tabell 7: Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur 3: Plasseringen av anlegget Meløysjøen med fortøyningsliner. Kilde: Olex. 9

10 Figur 4: Plasseringen av anlegget Meløysjøen og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrømmen. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (tabell 7). Figur 5: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 10

11 Figur 6: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur 7: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner samt hardhetsdata. Kilde: Olex. 11

12 Vedlegg 2: Bilder av sediment på hver prøvestasjon Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av silt, sand og grus. Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av silt, sand og grus. Det var misfarging og fekalier i sedimentet. Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av sand, silt og grus. 12

13 Figur 11: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av sand, silt og grus. Figur 12 Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av sand, grus og silt. Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av silt og sand. Fôr og fekalier var synlig. 13

14 Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av sand, grus og silt. Figur 15: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av sand og grus og silt og noe stein. Figur 16: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9. Sedimentet besto av leire, silt, sand, grus og stein. 14

15 Figur 17: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av leire, sand, silt og grus. Figur 18: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av litt sand på fjllbunn. Figur 19: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12. Sedimentet besto av sand og grus, stein og fjell. 15