B-undersøkelse ved Rendalsvik i Meløy kommune, august 2018

Transkript

1 2018 B-undersøkelse ved Rendalsvik i Meløy kommune, august 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B RENDALSVIK

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Rendalsvik i Meløy kommune, august 2018 Forfatter: Kristine Brokke Rapportdato: Feltdato: Rapportnummer: B Toktleder: Kristine Brokke Antall sider: 15 Oppdragsgiver: Nova Sea Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Rendalsvik Lokalitetsnummer: Driftsleder: Willy Kildal MTB tillatelse: 3120 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Meløy Merdomkrets: 120m Bakgrunn for undersøkelse: før utsett Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen er en oppfølgende undersøkelse før utsett, ettersom forrige undersøkelse på maks belastning ga tilstand 3. De fleste enkeltstasjoner har en bedret tilstand siden sist, men to stasjoner er fortsatt dårlige, og de fleste stasjonene viser at de er påvirket ved elektrokjemiske målinger. Dette medfører at Rendalsvik nå før utsett får en totaltilstand på 2. Fordi denne undersøkelsen var oppfølgende etter tilstand 3 ved maks belastning, og den viser en fortsatt belastning med tilstand 2 før utsett, må neste B-undersøkelse tas ved halv biomasse og deretter igjen ved maks belastning. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: This report presents a follow-up survey prior to the start of the next production cycle, as the previous survey at max load gave state 3. Most single stations have improved status since last time, but two stations are still affected, and most stations show that they are affected when measuring electrochemical parameters. This means that Rendalsvik now has a total condition of 2. As a consequence, the next B survey must be performed at half biomass and then again at max load. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Kristine Brokke Christine Klykken 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige leire silt fjell Ant. stasjoner: 13 Ant. stasj. med / uten dyr: 10 / 3 Ant. hugg: 13 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 13 / 0 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 3 / 8 Tilstand 2: 5 / 3 Tilstand 3: 1/ 1 Tilstand 4: 1 / 1 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 2,00 2 Gr. III Sensorisk: 0,98 1 Gr. II + III 1,25 2 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Rendalsvik (Nova Sea AS v/ Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V H H Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Rendalsvik (Birkeland, 2011; Brokke, 2016; Hanche-Olsen, 2009; Olsen, 2017) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) V V Brakk H H B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Anlegget ligger i Holandsfjorden i Meløy kommune, som er en fjordarm adskilt fra Skardsfjorden med en terskel på 40 meters dybde og Århaugfjorden på 90 meters dybde. Holandsfjorden bukter seg rundt i en L- form, før den skilles av fra Nordfjorden i nordøst med en terskel på 90 meters dybde. Anlegget i Rendalsvik ligger plassert over en jevn flate på ca 110 meter. Dyphavsålen ligger på meter, men bunnen er relativt flat hele veien, med kun slakk skråning. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Rendalsvik er MTB på tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 13, og det er tatt totalt 13 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg mot nordøst med hyppigste strømretninger mot 45-60, 60-75, og grader (Ness, 2015). Derfor ble det noen flere stasjoner i østenden enn i vestenden av anlegget. Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Rendalsvik. Målingene er utført med to Nortek profilerende dopplere og to SD 6000 rotormålere (66 o N, 13 o Ø) i perioden (Ness, 2015). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet Maksimalhastighet Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (cm/s) (cm/s) (% mellom 0-1 cm/s) 5 8,0 29,0 13,0 1, ,0 20,0 9,0 2, ,4 16,4 5,3 62, ,1 7,2 1,2 96,8 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Stasjon 13 er ny i år, ellers er alle de andre stasjonene på samme sted som undersøkelsen i Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord 66 o Pos. Øst 13 o St. nr Pos. Nord 66 o Pos. Øst 13 o Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Rendalsvik Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 6,9 6,47 7,63 7,75 7,48 7,26 7,48 7,15 7,24 7,67 Målt verdi , ,5 Eh (mv) "+ ref. verdi , ,5 ph/eh Poeng ,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag Ja = Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = Fast = Myk = 2 2 Løs = 4 4 v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 1 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III ,42 0,00 3,74 0,00 0,44 0,66 0,22 1,54 0,44 1,10 0,66 1,10 0,44 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 2,42 0,00 4,37 0,00 0,72 0,83 1,11 1,77 0,44 1,55 1,33 1,55 0,22 1, Lokalitetstilstand 2 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 15,1 C ph sjø: 8,06 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 13,4 C Eobs sjø: 31,6 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 12,9 C Ref. elektrode: 217 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 7

9 bla. Rørdannend. Thyasira malacoceros malacoceros thyasira capitella malacoceros ikke spylt pga H2S malacoceros malacoceros på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Rendalsvik Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer ja ja Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr > >10 >10 >40 Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer ja ja B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning i spredningsdypet på 50 meter, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2015 (Ness, 2015). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 4: Isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Etter oppstart i 2016, er det utført tre B-undersøkelser etter 2016-standard. Undersøkelsen i 2016 ble utført etter en lengre brakkleggingsperiode, og fikk da tilstand 1. Undersøkelsen i 2017 ble utført på maks belastning, og viste en forverring i sedimentet. Lokaliteten fikk da tilstand 3. På bakgrunn av det ble det utført en ny undersøkelse i 2018 før utsett, som førte til tilstand 2. En sammenligning av stasjonenes endring vises i Figur B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Figur 6: Nærbilde av stasjonene på Rendalsvik og deres tilstand på maks biomasse i 2017 og før utsett i Alt i alt ser man en bedring i sedimentet under anlegget og flere stasjoner har gått fra en dårlig tilstand (3 eller 4) til en bra tilstand (1 og 2). Indeksverdiene er lavere ved alle parametre denne gangen enn sist, men likevel noe høyere enn ved undersøkelsen tatt før oppstart i 2016 (Tabell 11). Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Olsen, 2017). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Juli 2016 Brakklegging 1,10 0,88 0,89 Nov Maks belstning 4,36 1,91 2,95 Aug Før utsett 2,00 0,98 1,25 3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av leire og silt. Det ble funnet dyreliv i ti av prøvene, hovedsakelig bestående av forurensningsindikatorene malacoceros og capitella. Stasjon 13, som det ikke var fisk i under forrige syklus hadde flere rørdannende børstemark og thyasira. Det var mulig å måle elektrokjemi på ti av tretten stasjoner. ph-verdiene på alle stasjoner med unntak av to var over 7,1, og der en av de to (stasjon 3) hadde en ph lavere enn 6,8. Samtlige stasjoner hadde en negativ Eh, med unntak av to stasjoner, som fikk tilstand 3 og 4. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2, med en indeksverdi på 2,00 poeng. Stasjon 1 og 3 utmerket seg som meget påvirkede, med gassdannelse, lukt, løsere konsistens, stort grabbvolum og et slamlag. Det er også i disse det ble satt ut fisk først ved generasjon H18. De øvrige prøvene scorer bra, selv om de fleste er misfarget og noen har lukt. Tilstanden på de sensoriske målingene ble 1, med en indeksverdi på 0,98 poeng. 3.1 Bæreevne Selv om undersøkelsen er tatt før utsett, så viser den at bunnmiljøet på Rendalsvik fortsatt er påvirket etter forrige produksjon. Det er ikke så bemerkelsesverdig med tanke på at tilstanden ved flere av stasjonene på maks belastning var dårlig, og brakkleggingsperioden ikke har vært lengre enn nødvendig. Noen av stasjonene har klart å restituere seg, mens de stasjonene der det allerede var satt ut fisk ved undersøkelsestidspunktet har dårlig tilstand allerede. Denne lokaliteten er ikke en lokalitet med god utskiftning, i og med at det var spor etter påvirkning også ved den første undersøkelsen i 2016, med seks års brakklegging. Denne lokaliteten bør ha lengre brakkleggingsperioder, og utsett bør være koordinert med tilstanden i ramma- dette ser ikke ut til å være tatt hensyn til ved utsettet av 2018-generasjonen. Denne undersøkelsen ble utført nå før utsett grunnet at den ved forrige undersøkelse på maks belastning fikk tilstand 3. Denne undersøkelsen gir en totaltilstand på 2, med en indeksverdi på 1,25 poeng. Det betyr at neste undersøkelse må tas allerede ved halv belastning, i tillegg til på maks belastning B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 11

13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av silt. Det ble registrert gassdannelse, misfarging og lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av silt på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av silt. Det ble registrert fekalier, gassdannelse, misfarging og lukt i denne prøven, og den ble ikke spylt Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før siling. Sedimentet besto av silt på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, grus og stein. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, grus, sand og stein. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av leire. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 14: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling Sedimentet besto av leire. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før siling. Sedimentet besto av sand, grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, sand og grus. Det ble registrert misfarging og lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 17: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, silt og grus. Det ble registrert misfarging i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 18: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av leire, sand og skjellsand. Det ble registrert misfarging og lukt i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 19: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av leire. Foto: Aqua Kompetanse AS B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 14

16 5. Referanser Birkeland, K. (2011) Mom B på lokalitet Rendalsvik april Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Brokke, K. (2016) MOM B ved Rendalsvik, Meløy kommune, juli Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Hanche-Olsen, R. (2009) MOM B undersøkelse på lokalitet Rendalsvik, Meløy kommune, mars Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Ness, J. P. (2015) Strømundersøkelse. Rendalsvik i Meløy kommune. Januar Rapport levert av Helgeland Havbruksstasjon AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Olsen, A. A (2017) B-undersøkelse ved Rendalsvik i Meløy kommune, november Rapportnummer Blevert av Aqua Kompetanse AS B RENDALSVIK AQUA KOMPETANSE AS 15