B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, juli 2017

Transkript

1 2017 B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, juli 2017 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, juli 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Rapportnummer: B Forfatter: Marthe Austad Feltansvarlig: Nasir Elshaikh Antall sider uten vedlegg: 11 Antall sider totalt: 19 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Referanseperson: Samuel James Anderson Fylke: Nordland Kommune: Meløy Lokalitetsnummer: MTB-tillatelse: 3600 tonn Kartkoordinater: Driftsleder: Willy Kildal Antall merder: N, Ø Bakgrunn for undersøkelse: etter brakklegging Merdomkrets: 120 meter Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. På grunn av mye fjellbunn under anlegget var det kun mulig å gjennomføre elektrokjemiske målinger ved fire stasjoner. Her ble det målt noe lave redoks-verdier, men alle stasjonen hadde gode ph-målinger. Det ble registrert noe misfargede sedimenter, samt noe lukt ved noen stasjoner, men det ble ikke registrert hverken gassdannelse eller slam i sedimentene. Totaltilstanden blir 1, med en indeksverdi på 0,46. Neste B-undersøkelse skal derfor utføres ved neste maksimale biomasse. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Marthe Austad Kvalitetssikring: Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) Fjellbunn Silt og sand Grus Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 11 Tilstand 3 0 Tilstand 2 2 Tilstand 4 0 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 0,75 Gr. II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,49 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,46 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Isbergan. Utsett Generasjon: Produsert mengde Utfôret mengde Utslakt (tonn) (tonn) G G G Tabell 3: Produksjonsdata ved undersøkelsestidspunkt og resultat fra B-undersøkelser fra tidligere generasjoner ved Isbergan (Brokke, 2016 og referanser gitt her) og for inneværende generasjon (nederste rad). Biomasse ved Utfôret mengde Produsert Lokalitetstilstand: Dato feltarbeid Generasjon: undersøkelse (tonn) (tonn) mengde (tonn) 2005 Forundersøkelse V Brakklagt og G Brakklagt

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr: Plassering av prøvestasjoner Resultater Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 4. Tabell 4: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 5

6 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Isbergan er MTB på 3600 tonn. På bakgrunn av dette skulle antall grabbstasjoner vært 14, men ettersom denne undersøkelsen er tatt etter brakklegging og forrige undersøkelse ble gjort med 13 stasjoner som grunnlag er det ved denne undersøkelsen 13 grabbstasjoner. Det er tatt totalt 15 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen på 50 meters dyp beveger seg hovedsakelig mot øst-sørøst, med noe vanntransport mot vest-sørvest (Nova Sea, 2010c). De hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 105, 120, 240 og 225 grader. Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og hovedretningen spredningsstrømmen går mot er markert i Figur A-2. Tabell 5: Strømmålinger ved Isbergan. Målingene ble utført med SD6000 rotormålere i perioden (Nova Sea, 2010abc). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 3,4 20,2 6,0 8,7 15 2,6 12,4 4,9 26,9 50 2,1 8,6 3,5 27,0 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6, og alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst

7 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 7 og 8). Under disse ligger en sammenligning av tidligere resultat. Tabell 7: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Prøveskjema B.1 Firma: Nova Sea AS Lokalitet: Isbergan Dato: Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi - 7, ,35-7, ,41 Eh (mv) Målt verdi II "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,75 Tilstand prøve Tilstand gruppe II ph sjø: 7,93 Eh sjø: 26 mv Ref.elektrode: 217 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = 4 Konsistens Fast = III Myk = Løs = 4 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve v < ¼ = ¼ - ¾ = 1 1 v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 Tilstand gruppe III 1 1 Buffertemp: 12 C Sjøtemp: 12,3 C Sedimenttemp: 8,9 C SUM ,00 0,44 0,00 0,00 0,88 1,32 0,88 0,00 0,00 1,32 0,00 0,00 1,54 0, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 0,72 0,00 0,00 0,94 1,32 0,94 0,00 0,00 1,32 0,00 0,00 0,77 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 7

8 Capitella sp. Capitella sp. Capitella sp. Capitella sp. Capitella sp. < 2 cm i grabb Tabell 8: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Prøveskjema B.2 Firma: Nova Sea AS Lokalitet: Isbergan Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Prøvenummer Dato: Lokalitetsnummer: Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Leire Silt Sand 1strø 1 1 1strø 1 1strø strø 1 Grus Skjellsand Steinbunn Fjellbunn > 20 6 > > > 20 8

9 2.1. Sammenlignbare undersøkelser Forrige B-undersøkelse på Isbergan ble utført i november - desember 2016 (Brokke, 2016) etter NS9410:2016 med samme antall stasjoner på samme plass som i år, og er direkte sammenlignbar med denne undersøkelsen. Undersøkelsen i 2016 ble utført på maks biomasse, og fikk da tilstand 2. Denne undersøkelsen er utført etter brakklegging, og viser at de stasjonene som fikk dårligst tilstand ved forrige undersøkelse har markant forbedret tilstand ved denne undersøkelsen. Stasjon 5 og 6 fikk ved forrige undersøkelse tilstand 4 dårligste tilstand, og får ved denne undersøkelsen hhv. tilstand 1 og 2. Stasjon 10 fikk ved forrige undersøkelse beste tilstand, men får tilstand 2 ved denne undersøkelsen på grunn av noe lukt og misfargede sedimenter. Stasjon 13 fikk ved forrige undersøkelse tilstand 2, og får ved denne undersøkelsen tilstand 1. Øvrige stasjoner fikk tilstand 1 beste tilstand ved begge undersøkelsene. Selv om bunnforholdene var jevnt over gode ved maks biomasse er det tydelig at en brakkleggingsperiode har gitt mulighet til restitusjon ved de stasjonene hvor belastningen var størst. Særlig resultatene fra de elektrokjemiske målingene (gruppe II) er forbedret, hvor 2 av 3 målbare stasjoner fikk tilstand 4 i 2016, de samme stasjonene fikk i år tilstand 1 for gruppe II. Alle indeksparametre er derfor lavere ved denne undersøkelsen enn ved forrige undersøkelse (Tabell 9). Tabell 9. Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske verdier) og III (sensoriske parametre) og totalt (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Brokke, 2016). År Status Indeks gr. 2 Indeks gr. 3 Gr. 2 og Maks biomasse 3,33 1,02 1, Etter brakklegging 0,75 0,49 0,46 9

10 3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Anlegget ligger ved innløpet til Glomfjorden, en del av Meløyfjorden i Meløy kommune. Fjorden er relativt skjermet av Meløya og Mesøya i vest og nord, og fastlandet i sør. Glomfjorden er 350 meter på det dypeste, og anlegget er plassert sørvest for det dypeste partiet. Under anlegget skrår bunnen fra 70 til 300 meter, og består følgelig hovedsakelig av fjellbunn ispedd sand og grus. Det er også enkelte områder med bløtere bunn, i hovedsak bestående av silt. Ved denne undersøkelsen ble det observert dyreliv i 12 av 13 prøver, hovedsakelig børstemark i familien Capitellidae (antatt å være den forurensningstorelante slekten Capitellidae spp.). Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. På grunn av fjellbunn under anlegget var det mulig å utføre elektrokjemiske målinger ved kun fire av 13 stasjoner stasjon 2, 5, 7 og 13. Disse fire stasjonene hadde gode målinger, med ph godt over 7,1 (mellom 7,3 og 7,7; Tabell 7). Det ble målt noe lave redoks-verdier (Eh), mellom -162 og -74, som indikerer at det har vært drift ved anlegget. Dette er imidlertid ikke dårlige verdier, og alle fire stasjonene får tilstand 1 beste tilstand -, med en indeksverdi på 0,75. Sensoriske registreringer: Det ble registrert noe misfarging av sedimentene ved stasjonene 2, 5, 6, 7, 10 og 13, samt noe lukt ved de fem sistnevnte stasjonene. Tre stasjoner hadde mykt sediment (6, 10 og 13), de øvrige 10 hadde fast konsistens. Det ble ikke registrert hverken gassdannelse eller slam ved noen av stasjonene. Grabbvolumet var mindre enn ¼ ved alle stasjonene unntatt stasjon 13 som hadde et volum på mellom ¼ og ¾. Som følge av noe lukt og misfarging fikk tre stasjoner tilstand 2 (6, 10 og 13), mens de øvrige stasjonene fikk tilstand 1. Totalt får Isbergan tilstand 1 med en indeksverdi på 0,49 på de sensoriske registreringene. Bæreevne: Isbergan har stått brakk siden utslakt i april 2017, og fikk ved siste B-undersøkelse tilstand 2. Lokaliteten sto da på maks biomasse, og hadde enkelte stasjoner med dårlig tilstand (Se 2.1 Sammenlignbare undersøkelser). Historisk har Isbergan hatt tilstand mellom 1 og 2, og virker som en lokalitet med rask restitusjonsevne (Tabell 3). Isbergan fikk tilstand 3 i 2012, men den gangen hadde det vært utfôret den største mengden fôr så langt. Sammenlignet med forrige B-undersøkelse, hvor flere av stasjonene fikk dårligste tilstand har Isbergan restituert seg fint. Totaltilstanden blir 1, med en indeksverdi på 0,46. Neste B-undersøkelse skal derfor utføres ved neste maksimale biomasse. 10

11 4. Referanser Brokke, K. (2016) MOM B ved Isbergan, Meløy kommune. Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea (2010a) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni Nova Sea (2010b) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni Nova Sea (2010c) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni

12 Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Spredningsstrømmen beveger seg i hovedsak mot øst-sørøst, og er markert med gul pil i Figur A-2. Figur A-1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 12

13 Figur A-2: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og inntegnede prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedretningen for spredningsstrømmen og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2010 ( N, Ø. Prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (Tabell A-1). Kilde: Olex. 13

14 Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur A-3: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Figur A-4: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 14

15 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B-1: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1. Prøven ble tatt på fjellbunn, med noe strøsand. Det ble ikke registrert dyreliv i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-2: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av silt med noe sand og grus, og det ble observert noe børstemark. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-3: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av noe silt og sand på fjellbunn, og det ble observert noen individer børstemark i prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 15

16 Figur B-4: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4. Prøven ble tatt på fjellbunn, med noe strøsand. Det ble registrert en børstemark i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-5: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, med noe sand og grus. Det ble registrert over 20 individer børstemark i denne prøven, hovedsakelig fra slekten Capitella sp. Foto: Aqua- Kompetanse AS. Figur B-6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6. Prøven ble tatt på fjellbunn, med noe strøsand. Det ble registrert noen individer børstemark i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 16

17 Figur B-7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av noe silt og grus på fjellbunn, og det ble observert flere individer børstemark, hovedsakelig Capitella sp., i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av noe sand og grus på fjellbunn, og det ble observert et par individer børstemark i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9. Sedimentet besto av sand og grus på fjellbunn, og det ble observert noen få individer børstemark. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 17

18 Figur B-20: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av silt og grus på fjellbunn, og det ble registrert flere individer børstemark, hovedsakelig i familien Capitellidae sp., i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-31: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av noe sand og grus på fjellbunn. Det ble registrert noen individer børstemark i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B-12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12. Prøven ble tatt på fjellbunn, med noe strøsand på. Det ble registrert ett individ børstemark i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 18

19 Figur B-13: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av silt med noe sand og grus, og det ble observert mange individer børstemark i denne prøven, hovedsakelig i slekten Capitella sp. Foto: Aqua- Kompetanse AS. 19