MOM B ved Klipen i Leirfjord kommune, desember 2016

Transkript

1 2016 Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg MOM B ved Klipen i Leirfjord kommune, desember 2016 Nova Sea AS Tomma Laks AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS

2 Aqua Kompetanse A/S Kontoradresse : Strandveien, Lauvsnes Postadresse : 7770 Flatanger Telefon : Mobil : E-post : post@aqua-kompetanse.no Internett : Bankgiro : Org. Nr. : Rapportens tittel: MOM B ved Klipen, Leirfjord kommune, desember 2016 Dato for rapport: Dato for felt: Antall sider uten vedlegg: 8 Antall sider totalt: 15 Lokalitetsnummer: Driftsleder: Dag Ivar Dahl MTB-tillatelse: tonn Fylke: Nordland Kommune: Leirfjord Kartkoordinater: N Ø Forfatter: Kristine Brokke & Marthe Austad Oppdragsgiver: Nova Sea AS v/ Ole Andreas Fatnes Merdomkrets: 120 m Antall merder: 14 Prosjektnummer.: B Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS:9410:2016. Undersøkelsen viser et helhetlig godt bunnmiljø på lokaliteten. Påvirkning fra anlegget ble målt og observert på enkelte stasjoner, med noe lukt, misfarging og fôr/fekalier. Fire stasjoner sør i anlegget fikk tilstand 2 på sensoriske registreringer, men kun èn stasjon fikk tilstand 2 på både elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer. Det ble også registrert flere dyregrupper. Miljøtilstand blir 1, med en indeksverdi på 0,54. Emneord: MOM B; miljøovervåkning; sediment; totaltilstand Ansvarlig for: Dato: Signatur: Felt: Kristine Brokke Rapport: Marthe Austad & Kristine Brokke Kvalitetssikret av Vidar Strøm [2016] Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN Biomasse/produksjonsstatus ved dato undersøkelse: Fiskegruppe: 2015G høst Biomasse ved u.søkelse: 3484 tonn Utfôret mengde: 2090 tonn Produsert mengde: 1967 tonn Type/tidspunkt for undersøkelse Maks biomasse: x Oppfølgende u.søkelse: Brakklegging: Ny lokalitet: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,00 Gr II ph/eh: 1 Gr. III Sensorisk: 0,53 Gr III Sensorisk: 1 Gr II+III: 0,54 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Ansvarlig feltarbeid: Kristine Brokke Signatur: Delresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016: Ant. grabbstasjoner: 12 Ant. Grabbhugg 16 Sedimenttype: Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (skjema B2) Fjellbunn Grus Leire, silt, sand og stein Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 11 Tilstand 3 Tilstand 2 1 Tilstand 4 Indeks og MOMB-tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Tabell 1: Tidligere MOM B resultat ved Klipen. Tallene er hentet fra «MOM B undersøkelse Klipen i Leirfjord kommune april 2014» levert av Helgeland Havbruksstasjon. Dato Generasjon: Biomasse ved Utfôret mengde Produsert Lokalitetstilstand: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) (tonn) Forundersøkelse

4 METODIKK Undersøkelsen er gjennomført etter beskrivelsene i Norsk Standard NS 9410:2016. Utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden, utgitt av Norges Standardiseringsforbund (NSF). Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og den gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser (B- og C-undersøkelsen). B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med en økt MTB. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske undersøkelser (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske undersøkelser (ph- og redoks-målinger). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye. Hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i tabell 2. Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg Tabell 2: Undersøkelsesfrekvens i forhold til per tonn MTB etter NS 9410:2016. lokalitetstilstand, hentet fra NS 9410:2016. Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; 3 tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d og internnummer EMU_AQK_033A. Prøveinnsamler Prøvene er utført ved hjelp av en Van Veen Grabb med et volum på 250 cm2. Grabben har internnummer GRB_AQK_018A. 4

5 PLASSERING AV PRØVESTASJONER: Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (figur 1) som på Klipen er 3120 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 12, og det er tatt totalt 16 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Anleggsramma har plass til to rader med syv merder. Det var denne generasjonen kun benyttet åtte merder, og grabbskuddene er konsentrert rundt disse. Alle stasjoner er nye i år, da det tidligere kun er utført en forundersøkelse med stasjonsplasseringer i retning nord-sør og ikke øst-vest, slik anlegget nå ligger plassert. Disse er merket av på Olex-kart (figur 5, vedlegg 1), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Posisjon for stasjonene er merket av i tabell 3. Tabell 3: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst STRØMMÅLINGER Strømhastigheter er oppgitt i tabell 4. Hovedstrømretningen for spredningsstrømmen (50m dyp) er mot sørvest, og de hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 240, 255, 225 og 105 grader. Tabell 4: Strømmålinger ved Klipen. Målingene med punkt og profilerende dopplermåler er fra perioden Tallene er hentet fra «Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014», levert av Helgeland havbruksstasjon. Dyp Gjennomsnittsstrøm (cm/sek) Maksimalstrøm (cm/sek) Signifikant maks. (cm/sek) 5 meter ,1 25 meter ,0 50 meter ,7 140 meter ,96 % 0-1 cm/sek 5

6 RESULTATER Tabell 5: Resultater fra fauna, elektrokjemiske og sensoriske analyser ved prøvestasjonene (B.1 skjema). AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Firma: Tomma Laks AS Dato: Lokalitet: Klipen Lokalitetsnummer: Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) H B B B B H B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 7,82 7,64 7,12 7,47 7,77 7,52 Eh (mv) Målt verdi , II "+ ref. verdi , ph/eh Poeng ,00 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 1 Buffertemp: 2,2 C Sjøtemp: 5,5 C Sedimenttemp: 6,7 C ph sjø: 8,15 Eh sjø: 57 Ref.elektrode: 224 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = 4 4 Konsistens Fast = III Myk = 2 Løs = 4 Grabbvolum v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = 2 Tykkelse på 0-2 cm = slamlag 2-8 cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) 0,00 1,10 1,10 0,00 1,32 0,00 1,10 0,00 0,22 0,22 0,88 0,44 0,53 Tilstand prøve Tilstand gruppe III 1 Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 1,05 1,05 0,00 1,66 0,00 1,05 0,00 0,11 0,22 0,94 0,44 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 6

7 Tabell 6: Liste som viser sedimentsammensetning og karakteristika ved prøvestasjonens bunn (B.2 skjema). Sedimentet ved hver stasjon blir fastsatt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon på de sedimenttyper som kan sees i prøven. AQUA KOMPETANSE AS Firma: Lokalitet: Tomma Laks as Klipen Prøveskjema B.2 Dato: Lokalitetsnummer: Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimentt ype Prøvenummer Leire Silt Sand Grus Skjellsand 4 4 Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Åpen grabb * 2 20 >20 >30 >5 >10 >5 2 4 Svart tynt lag oppå. 15 M. fuligino sa ja Svart tynt lag oppå. M. fuligin osa + andre nakne, rørdan nende og skjelld annend e stein i grabb * 2 ja ja Svart tynt lag oppå. Kun M. fuligino sa (store) Åpen grabb * 2 Svart tynt lag oppå 1 stor stein 3 slange stjerne r, 1 sjømus, fl. Arter mark. skjelld annen de skjelld annen de svart strø 7

8 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Bunnforhold/sediment: Anlegget Klipen ligger i Leirfjord kommue i Nordland, sør for Hugla og sørøst for Løkta. Under anlegget skråner havbunnen fra 130 til 230 meter (sør-nord), og er følgelig hard og består for det meste av fjell og steinbunn med innslag av grus, stein, silt og sand. Det ble funnet dyreliv i åtte av prøvene, bestående av flere arter børstemark, slangestjerner (Pigghud; Ophiuroidea) og sjømus (Pigghud; Spatangoida). To stasjoner ble tatt på hardbunn (stasjon 1 og 6), så ingen elektrokjemiske eller sensoriske målinger var mulig fra disse stasjonene. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjons-oksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. På alle stasjonene var ph-verdien ganske høy, mellom 7,12 og 7,82. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. Alle målbare stasjoner hadde negativ Eh, den laveste med Eh = På seks av stasjonene var det ikke mulig å gjennomføre elektrokjemiske målinger, mens stasjon 5 fikk tilstand 2 med laveste ph og Eh. De resterende stasjonene fikk tilstand 1, og totaltilstanden på de elektrokjemiske målingene ble derfor 1, med en indeksverdi på 1,00 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert gassbobler eller slamdannelse i noen av prøvene, og alle prøvene hadde fast konsistens med grabbvolum under ¾ (med unntak av stasjon 1 og 6 hvor grabben ikke lukket seg). Det ble registrert lukt og misfarging av sedimentene på fem av stasjonene, og de fire stasjonene lengst sør-sørøst (mot land; stasjon 2, 3, 5 og 7) får derfor tilstand 2 på sensoriske registreringer. De øvrige stasjonene får tilstand 1, og total sensorisk tilstand blir 1 med en indeksverdi på 0,53. Bæreevne: Denne undersøkelsen ble tatt ved maks biomasse, og helhetlig ser bunnmiljøet på lokaliteten ut til å være i godt holdt. Påvirkning fra anlegget kunne sees ved noe lukt og misfarging, samt tilstedeværelse av indikator-børstemark (Malacoceros spp.) og noe fôrspill og fekalier ved et par stasjoner. Men det ble også observert flere andre arter børstemark samt slangestjerner (Pigghud; Ophiuroidea) og sjømus (Pigghud; Spatangoida), som gir inntrykk av mindre påvirkning. Batymetrien gjorde prøvetakingen noe vanskelig, og på to av stasjonene klarte ikke grabben å lukke seg. Mest påvirkning fra anlegget ble påvist på stasjonene lengst sør-sørøst i anlegget (mot land). Dette er også den grunneste delen av anlegget, og med en spreningsstrøm mot sørvest på 50 meters dybde kan dette gi noe akkumulering av avfallsstoffer i dette området. Enkelte stasjoner sør i anlegget får derfor tilstand 2 på sensoriske registreringer (stasjon 2, 3, 5 og 7) og elektrokjemiske målinger (stasjon 5). Med unntak av stasjon 5, får alle stasjonene tilstand 1 og totaltilstanden på lokaliteten blir derfor 1, med en indeksverdi på 0,54. Dagens produksjon ved Klipen ser derfor ut til å være innenfor lokalitetens bæreevne. 8

9 Vedlegg 1: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot sørvest og markeres med blå pil i figur 3. Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød boks) i forhold til andre anlegg. Målestokk: 1: Kilde: fiskeridirektoratets kartløsning. Figur 4: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, blå pil viser hovedstrømretningen for spredningsstrømmen. Kilde: Olex. 9

10 Figur 5: Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner og prøvestasjoner. Lilla pil viser orientering av kart, og prøvestasjonenes tilstand er markert med farger etter tilstand (tabell 7). Kilde: Olex. Tabell 7: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 10

11 Figur 6: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Lilla pil viser orientering av kart. Kilde: Olex. Figur 7: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Lilla pil viser orientering av kart. Kilde: Olex. 11

12 Vedlegg 2: Bilder av sediment på hver prøvestasjon Figur 8: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av sand samt noe silt og grus. Det var noe lukt og misfarging av sedimentet. Figur 9: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 3. Sedimentet besto av grus og leire, samt noe silt. Sedimentet var misfarget og hadde noe lukt, i tillegg til rester av fôr. Figur 10: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av noe sand på steinbunn. 12

13 Figur 11: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 5. Sedimentet besto av grus, samt noe leire og sand på fjellbunn. Sedimentet viste påvirkning fra anlegg, med misfarging, sterk lukt og fôr og fekalier. Figur 12: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 7. Sedimentet besto av grus og leire, og var misfarget og hadde noe lukt. Figur 13: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av noe silt på steinbunn. 13

14 Figur 14: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 9. Sedimentet besto av sand og grus. Figur 15: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 10. Sedimentet besto av noe grus på steinbunn. Figur 16: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 11. Sedimentet besto av sand samt noe silt og grus på fjellbunn, og hadde noe misfaring og lukt. 14

15 Figur 17: Bilde som viser sedimentet fra stasjon 12. Sedimentet besto av noe grus på fjellbunn og viste noe misfarging. 15