B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, desember 2018

Transkript

1 2019 B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, desember 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B ISBERGAN

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, desember 2018 Forfatter: Christine Klykken Rapportdato: Feltdato: Rapportnummer: B Toktleder: Nasir El Shaikh Antall sider: 15 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Lokalitet: Isbergan Lokalitetsnummer: Driftsleder: Rune Nygård MTB-tillatelse: 3600 tonn N Fylke: Nordland Koordinater: Antall merder: Ø Kommune: Meløy Merdomkrets: 120 m Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Sammendrag Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen ble utført på maks belastning, og viste belastningseffekter på enkelte stasjoner gjennom gassdannelse, sterk og noe lukt, samt misfarging. Det ble også målt lave ph- og Eh-verdier ved fire stasjoner. De øvrige stasjonene var fine, og totalt sett får Isbergan tilstand 2, og neste B-undersøkelse skal derfor utføres før neste utsett. Summary Aqua Kompetanse AS has completed an accredited B-survey according to the methodology described in Norwegian Standard NS 9410: The survey was performed on maximum impact and showed that some stations were affected by production at the fish farm. Low ph and Eh values were also measured at four stations. The other stations were fine, and overall Isbergan is given state 2, and the next B- survey is to be carried out before the next production cycle. Emneord: Rapportansvarlig: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer Kvalitetssikrer: ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Christine Klykken Kari-Elise Fredriksen 2019 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Silt og fjellbunn Sand Grus, stein og leire Ant. stasjoner: 13 Ant. stasj. med / uten dyr: 10 / 3 Ant. hugg: 16 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 12 / 1 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 1 / 4 Tilstand 2: 0 / 7 Tilstand 3: 1 / 0 Tilstand 4: 3 / 2 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 3,60 4 Gr. III Sensorisk: 1,40 2 Gr. II + III 1,70 2 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Isbergan (Produksjonstall hentet fra Nova Sea AS v/s. Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt H H H H Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Isbergan (Austad, 2017; Brokke, 2016 og referanser gitt her) og for inneværende generasjon (nederste rad). Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Dato feltarbeid Generasjon: undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) 2005 Forundersøkelse V Brakklagt H H H og G Brakklagt H B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Anlegget ligger ved innløpet til Glomfjorden, en del av Meløyfjorden i Meløy kommune (Figur 2). Fjorden er relativt skjermet av Meløya og Mesøya i vest og nord, og fastlandet i sør. Glomfjorden er 350 meter på det dypeste, og anlegget er plassert sørvest for det dypeste partiet. Under anlegget skrår bunnen fra 70 til 300 meter (Figur 3). Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk vises i venstre hjørne, kartkilde i 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. 1.2 Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E obs i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 5

7 1.3 Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Isbergan er MTB på 3600 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 14, men det er kun tatt 13 stasjoner. Dette er de samme 13 stasjonene som ved forrige undersøkelse i Det ble tatt totalt 16 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen på 50 meters dyp beveger seg hovedsakelig mot øst-sørøst, med noe vanntransport mot vest-sørvest (Nova Sea, 2010c). De hyppigste strømretningene på denne dybden er mot 105, 120, 240 og 225 grader. Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Isbergan. Målingene ble utført med SD6000 rotormålere i perioden ( N, Ø; Nova Sea, 2010abc). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 3,4 20,2 6,0 8,7 15 2,6 12,4 4,9 26,9 50 2,1 8,6 3,5 27,0 Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Rapportnummer: B Lokalitet: Isbergan Lokalitetsnummer: Feltdato: Kunde: Nova Sea AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B H B B B B B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 6,82 5,81 6,73 6,13 Målt verdi Eh (mv) "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,60 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 4 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag Ja = Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = Fast = Myk = Løs = v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III ,76 1,32 3,30 0,44 1,54 0,44 0,44 0,44 1,32 3,30 1,32 1,32 1,32 1, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 2,38 1,32 4,15 0,44 3,27 0,22 0,44 0,44 1,32 4,15 1,32 1,32 1,32 1, Lokalitetstilstand 2 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi Buffertemperatur: 8,6 C ph sjø: 8,06 < 1,1 1 Sjøtemperatur: 7,8 C E obs sjø: 171 1,1 - < 2,1 2 Sedimenttemperatur: 7,8 C Ref. elektrode: 221 2,1 - < 3,1 3 > 3, B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Malacoceros. Malacoceros. Malacoceros. Malacoceros. Kun strø. Malacoceros. H2S. Malacoceros. Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Feltdato: Lokalitet: Isbergan Lokalitetsnummer: Kunde: Nova Sea AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer x x Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr >10 1 >50 <10 <10 3 <10 >20 <20 <10 x x x x x x B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedretningen for spredningsstrømmen og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2010 ( N, Ø; Nova Sea, 2010c). Målestokk vises øverst i bildet. Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Målestokk vises øverst i bildet. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex. 2.1 Sammenlignbare undersøkelser Forrige undersøkelse ved Isbergan ble utført under brakklegging i juli 2017 og fikk da totaltilstand 1, der i alle stasjonene fikk enten tilstand 1 eller 2. Denne undersøkelsen, fra desember 2018, ble utført på maks belastning og fikk totaltilstand 2. Tre stasjoner befinner seg fortsatt i beste tilstand, mens en stasjon har fått forbedret tilstand (fra tilstand 2 til 1). Totalt ni stasjoner har fått forverret tilstand, fem av disse har gått fra beste tilstand til tilstand 2, mens tre stasjoner har gått fra beste eller nest beste tilstand til verste tilstand og en stasjon har gått fra tilstand 1 til B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 10

12 Alt i alt ser man en forverring i sedimentet under anlegget. Indeksverdiene er høyere ved alle parametere denne gangen enn sist, og leses av i Tabell 11. Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Austad, 2017). Måned/År Bakgrunn for undersøkelse Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Juli 2017 Brakklegging 0,75 0,49 0,46 Des Maks belastning 3,60 1,40 1,70 3. Oppsummering og konklusjon Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av silt og sand, med en del fjellbunn. Det ble funnet dyreliv i åtte av prøvene, bestående av ulike typer børstemark. Det ble utført elektrokjemiske målinger ved fire av de tretten stasjonene, og alle fire stasjoner viste lave ph og Eh-verdier. De øvrige stasjonene hadde utilstrekkelig eller for grovt sediment for elektrokjemiske målinger. Tilstanden ble 4, med en indeksverdi på 3,60 poeng. Det ble registrert gassbobler i to prøver, men ingen slamdannelse. Misfarging ble registrert i ti av prøvene, mens åtte prøver hadde noe lukt og to prøver hadde sterk lukt. Konsistensen var fast i to prøver, myk i ni og løs i to prøver. Grabbvolumet var under ¼ i ni av prøvene, mellom ¼ og ¾ i fire prøver. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 1,40 poeng, med en tilstand Bæreevne Historisk har Isbergan hatt tilstand mellom 1 og 2, og det kan se ut til at Isbergan er en lokalitet med rask restitusjonsevne (Tabell 3). Resultatene fra denne undersøkelsen tilsvarer resultatene fra undersøkelsen utført på maks belastning i 2016, hvor enkelte stasjoner hadde dårlig tilstand og spesielt de elektrokjemiske målingene viste belastningseffekter. Ved forrige undersøkelse i 2017, som ble gjennomført etter brakklegging, viste resultatene at havbunnen under Isbergan hadde restituert seg fint. Det ser derfor ut til at dagens produksjonsregime gir lokaliteten mulighet til å restituere seg mellom hver produksjonssyklus, men at belastningseffekter er synlige på maks belastning. Dagens undersøkelse får totaltilstand 2 med en indeksverdi på 1,70, og neste B-undersøkelse utføres før neste utsett jamfør Tabell B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 11

13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1 før og etter siling. Sedimentet besto av leire og silt, med innslag av grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2. Sedimentet besto av silt og sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, med innslag av sand og grus. Det ble registrert fôr og fekalier denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av silt og sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6 før og etter siling. Sedimentet besto av noe sand (strø) på fjellbunn. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto av sand, med innslag av silt, grus og stein. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 102: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8. Sedimentet besto av silt og sand på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 113: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av silt og sand, med innslag av stein. Foto: Aqua Kompetanse AS B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Figur 124: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, med innslag av sand og stein. Det ble registrert fôr i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 15: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 16: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 137: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus på fjellbunn. Foto: Aqua Kompetanse AS. Det foreligger ikke bilde av stasjon B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 14

16 5. Referanser Austad, M. (2017) B-undersøkelse ved Isbergan i Meløy kommune, juli Rapportnummer B, levert av Aqua Kompetanse AS. Brokke, K. (2016) MOM B ved Isbergan, Meløy kommune. Rapportnummer B levert av Aqua Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. Nova Sea (2010a) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni Nova Sea (2010b) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni Nova Sea (2010c) Strømmålinger fra Isbergan lok.nr m juni B ISBERGAN AQUA KOMPETANSE AS 15