B-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, august 2017

Transkript

1 2017 B-undersøkelse ved Svinvær i Rødøy kommune, august 2017 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016

2 Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Svinvær, Rødøy kommune, august 2017 Dato for rapport: Dato for felt: Forfatter: Kristine Brokke Oppdragsgiver: Nova Sea AS Feltansvarlig: Nasir Elsheik Referanseperson: Odd Stensland Prosjektnummer: B Antall sider uten vedlegg: 10 Antall sider totalt: 18 Fylke: Nordland Kommune: Rødøy Lokalitetsnummer: MTB-tillatelse: 6240 tonn Kartkoordinater: Driftsleder: Viktor Arntsen Antall merder: N, Ø Bakgrunn for undersøkelse: maks biomasse Merdomkrets: 120 m Tilgjengelighet: Ved forespørsel Sammendrag: Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Undersøkelsen er utført ved maks biomasse, med et høyt antall prøvestasjoner. Kun to av disse stasjonene skiller seg ut med særlig påvirket sediment, og totalt sett får lokaliteten Svinvær beste tilstand, med en indeksverdi på 0,80. Neste B-undersøkelse skal tas ved neste maksimale biomasse. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Ansvarlig for: Dato: Signatur: Rapport: Kristine Brokke Kvalitetssikring: Kai-Erling Staven Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS. 2

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS-9410:2016. Sedimenttype Dominerende: Mindre dominerende: Øvrige: (B.2-skjema) skjellsand sand stein Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand (info fra skjema B1): Tilstand 1 14 Tilstand 3 0 Tilstand 2 3 Tilstand 4 2 Indeks og tilstand (1-4) Indeks-tall illustrert Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh: 1,43 Gr. II ph/eh: 2 Gr. III Sensorisk: 0,54 Gr. III Sensorisk: 1 Gr. II+III: 0,80 Gr. II + III: 1 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Svinvær (tall oppgitt av Nova Sea). Utsett Generasjon: Produsert Utfôret mengde Utslakt mengde (tonn) (tonn) GH GV GV Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Svinvær (Krogstad, 2015) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato feltarbeid Generasjon: Biomasse ved undersøkelse (tonn) Utfôret mengde (tonn) Produsert mengde (tonn) Lokalitetstilstand: GV

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Utstyr: Plassering av prøvestasjoner Resultater Oppsummering og konklusjon Referanser Vedlegg A: Kart over lokaliteten Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell 4. Tabell 4: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens 1 Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 2 Før utsett og igjen ved maksimal belastning 3 Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus ved tilstand 3; tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 4 Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak. 5

6 1.1. Utstyr: Prøveinnsamler Prøvene ble tatt ved bruk av en Van Veen grabb med et volum på 250 cm 2, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger Elektrokjemiske målinger utføres i henhold til Norske Standarder NS 9410:2016, NS og NS-EN ISO 10523:2012. Apparatet som ble brukt er av typen Hach, modell HQ40d Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Svinvær er MTB på 6240 tonn. På bakgrunn av dette er antall grabbstasjoner 19, og det er tatt totalt 27 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg mot nordøst med hyppigste strømretninger mot 75, 90, 60 og 105 grader (Ness, 2015). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur A-2. Tabell 5: Strømmålinger ved Svinvær. Overflate- og dimensjoneringsstrøm er målt med en Aquadopp profiler 2000Hz (5 og 15 m), og sprednings- og bunnstrøm (50 og 75m) er målt med en Aquadopp profiler 400HZ. Riggen sto på N, Ø i perioden ] (Ness, 2015). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) , , , ,26 Stasjonsplasseringen er noe endret siden forrige undersøkelse, da den var tatt før innføringen av ny standard (antall stasjoner er økt med 9). Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Vedlegg A, Figur A-2), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst St. nr Pos. Nord Pos. Øst Utklipp av tabell for koordinater av prøvestasjoner ved forrige undersøkelse. Hentet fra Krogstad,

7 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 7 og 8). Tabell 7: Oversikt over resultatene fra bunnfaunaundersøkelsen, inkludert elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Firma: Nova Sea AS Dato: Lokalitet: Svinvær Lokalitetsnummer: Prøveskjema B Gr. Parameter Poeng Prøvenummer Indeks Bunntype: B (bløt) eller H (hard) B B B B B B B B B B B B B B B B B B B I Dyr Ja = 0, Nei = ph Målt verdi 7,23 7,48 6,74 7,62 7,71 6,76 7,67 7,71 7,75 7,64 7,72 7,45 7,40 7,62 Eh (mv) Målt verdi II "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,43 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 Buffertemp: ,6 C Sjøtemp: 14,2 C Sedimenttemp: ph sjø: 8,1 Eh sjø: 141 Ref.elektrode: 220 Gassbobler Ja = 4 Nei = Farge Lys/grå = Brun/sort = Lukt Ingen = Noe= Sterk = Konsistens Fast = III Myk = Løs = 4 4 Grabbvolum v < ¼ = ¼ - ¾ = v > ¾ = 2 Tykkelse på slamlag Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve 0-2 cm = cm = 1 > 8 cm = 2 SUM Tilstand gruppe III 1 0,00 1,54 0,66 2,42 0,88 0,00 0,22 1,98 0,22 0,22 0,66 0,00 0,00 0,00 0,00 0,22 0,22 0,66 0,44 0, ,8 C Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,00 1,77 0,83 3,71 1,44 0,00 0,11 3,49 0,61 0,11 0,83 0,00 0,00 0,00 0,00 0,11 0,61 1,33 0,22 0, ph/eh Korrigert sum Indeks Middelverdi Tilstand < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Lokalitetstilstand 1 7

8 Tabell 8: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. Firma: Lokalitet: Steinbunn Fjellbunn Nova Sea AS Svinvær Dyp (m) Antall forsøk med prøvetaker Bobling (ved prøvetaking) Sedimenttype Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Leire Silt Sand Grus Skjellsand >50 > >50 >50 >50 >100 >50 > >10 >50 >10 ja ja ja, H2S lukt, H2S lukt Dato: Lokalitetsnummer: Prøvenummer Prøveskjema B.2 8

9 3. Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment: Anlegget ligger nord for Svinvær og sør for Bolga i Bolgfjorden, ved utløpet til Skarsfjorden og Meløyfjorden. Sørvestsiden av anlegget er fortøyd opp mot land, mens det på nordsiden av anlegget skrår dypere ut mot en fordypning på 135 meters dybde. Sedimentet under anlegget består hovedsakelig av skjellsand og sand, ispedd en god del stein. Det ble funnet dyreliv i alle prøvene med unntak av én, hovedsakelig bestående av tolerante børstemarksarter. Det ble også funnet skjell på to av stasjonene. Elektrokjemiske målinger: De elektrokjemiske målingene gjennomføres ved å måle ph (syre-baselikevekter) og Eh (reduksjonsoksidasjonslikevekter). I følge vedlegg C.2 i NS 9410:2016, varierer ph mellom 8,0 og 8,1 i overflatevann. Tillegg D i samme standard skiller mellom surhetsgrad med ph mellom 7,1 og 6,8, der lavere ph enn 6,8 gir dårligste resultat. Verdiene på målt Eh i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann varierer mellom +400 mv og ca mv ifølge samme standard. ph-verdiene på stasjon 4 og 8 var spesielt lave, og resulterte i verst tilstand på elektrokjemiske parametere. Tre stasjoner fikk ph og Eh-verdier som la dem innenfor tilstand 2. Samtlige stasjoner hadde en negativ Eh. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2, med en indeksverdi på 1,43 poeng. Sensoriske registreringer: Det ble ikke registrert hverken gassbobler eller slamdannelse i noen av prøvene. Misfarging ble registrert i 4 av 19 prøver. Prøve 4 og 8 hadde sterk lukt, og seks av de andre stasjonene hadde noe lukt. Konsistensen var løs i prøve 4, og myk i prøve 8 og 2. Resten av stasjonene hadde sediment med en fast konsistens. Grabbvolumet var under ¼ i åtte av prøvene resten var mellom ¼ og ¾ av grabben. Indeksverdien på de sensoriske registreringene ble 0,54 poeng, med en tilstand 1. Bæreevne: Forrige undersøkelse ble tatt i 2015 etter gammel standard. Resultatet den gang ble tilstand 1. Denne gangen er antall stasjoner doblet (19 mot 10), men likevel ender Svinvær opp med samme tilstand som tidligere. Tillatt biomasse ved Svinvær er høy, men bunnen ser likevel ikke ut til å være særlig påvirket. Hastigheten på spredningsstrømmen er moderat til høy, og det er lite strømstille her, noe som kan forklare den fine bunnen. I tillegg er det en del steinbunn, som gjør det vanskelig å få fine prøver med mye sediment på flere av stasjonene. Bunnen skråner mot nordøst, og strømmen går i samme retning. Likevel finner vi mest påvirkede stasjoner i sørvest, da denne delen av anlegget ligger litt mer skjermet til inn mot land. To av stasjonene hadde dårlige bunnforhold, mens de øvrige er lite påvirket. Totaltilstanden ved Svinvær blir 1, med en indeksverdi på 0,80. Neste B-undersøkelse skal utføres ved neste maksimale biomasse. 9

10 4. Referanser Krogstad, M (2015) MOM B undersøkelse av oppdrettslokaliteten Svinvær Rødøy kommune. Argusrapportnummer Ness, J. (2015) Strømundersøkelse Svinvær i Rødøy kommune juli Levert av LetSea AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:

11 Vedlegg A: Kart over lokaliteten Alle kart er med kartdatum WGS84. Hovedstrømretning for spredningsstrøm er mot nordøst] og markeres med strømrose i Figur A-2. Figur A-1: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning. Figur A- 2:Plasseringen av anlegget med fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart strømrose viser hovedretningen for spredningsstrømmen og gult kryss markerer posisjon for strømmåling i 2015 ( N, Ø). Kilde: Olex. 11

12 Figur A- 3 Prøvestasjoner ved Svinvær og deres tilstand (markert med farger etter Tabell A-1). Figur A- 4 Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. 12

13 Figur A-5 Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kilde: Olex. Tabell A-1: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) 13

14 Vedlegg B: Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur B- 1: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av grus og stein. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 2 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, stein, sand og grus. Det ble registrert misfarging i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 3 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 4 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Det ble registrert fekalier, løst sediment og sterk lukt i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 14

15 Figur B- 5 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 6 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av stein. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 7 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 7 før og etter siling. Sedimentet besto silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 8 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Det ble registrert sterk lukt fra denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 15

16 Figur B- 9 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 10 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 11 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 11 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 12 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 12 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus. Det ble registrert fekalier i denne prøven. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 16

17 Figur B- 13 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 13, som besto av sand og stein. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 14 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 14. Sedimentet besto av sand og stein. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 15 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 15. Sedimentet besto av sand og stein. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 16 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 16 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 17

18 Figur B- 17 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 17 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og skjellsand. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 18 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 18 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus. Foto: Aqua-Kompetanse AS. Figur B- 19 Bilder som viser sedimentet fra stasjon 19 før og etter siling. Sedimentet besto av silt, sand og grus. Foto: Aqua-Kompetanse AS. 18