B-undersøkelse ved Skonseng i Vefsn kommune, april 2018

Transkript

1 2018 B-undersøkelse ved Skonseng i Vefsn kommune, april 2018 Nova Sea AS Etter Norsk Standard NS 9410: 2016 AQUA KOMPETANSE AS B SKONSENG

2 Aqua Kompetanse AS Storlavika Flatanger Mobil: E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: Bankgiro: Org. Nr.: Rapportens tittel: B-undersøkelse ved Skonseng i Vefsn kommune, april 2018 Forfattere: Kari-Elise Fredriksen og Nasir El-Shaikh Feltdato: Toktleder: Nasir El-Shaikh Rapportdato: Rapportnummer: B Antall sider uten vedlegg: 17 Antall sider totalt: 18 Oppdragsgiver: Nova Sea AS Kontaktperson: Samuel Anderson Driftsleder: Arne Håvard Måsøy Lokalitet: Skonseng Lokalitetsnummer: Koordinater: N, Ø Kommune: Vefsn Fylke: Nordland MTB tillatelse: 3120 tonn Bakgrunn for undersøkelse: maks belastning Sammendrag Antall merder og omkrets: 8 ringer 130 m omkrets. Aqua Kompetanse AS har gjennomført en akkreditert B-undersøkelse etter metodikk beskrevet i Norsk Standard NS 9410:2016. Det ble målt elektrokjemi ved kun to stasjoner grunnet lite sediment, med indeksverdi på 1,67 poeng og tilstand 2. Flere stasjoner viser tegn til påvirkning fra produksjon med noe lukt og misfarging, og stasjon 3 utmerker seg som svært dårlig. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble også 2, med en indeksverdi på 1,21. Tatt i betraktning at foreliggende undersøkelse er utført ved maks belastning, synes produksjonsregimet ved Skonseng å være innenfor lokalitetens bæreevne. Totaltilstanden blir 2, med en indeksverdi på 1,21. Neste B-undersøkelse skal utføres før utsett og igjen ved neste maksimale biomasse. Emneord: B-undersøkelse; miljøtilstand; miljøovervåking; sediment; elektrokjemi; sensoriske registreringer ID Rapporten er tilgjengelig ved forespørsel Rapportansvarlig: Kvalitetssikrer: Nasir El-Shaikh Kari-Elise Fredriksen Vidar Strøm 2018 Aqua Kompetanse AS. Kopiering av rapporten kan kun skje i sin helhet. Dersom deler av rapporten (konklusjoner, figurer, tabeller, bilder eller annen gjengivelse) er ønskelig, er dette kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Aqua Kompetanse AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 1

3 Oppsummering fra prøvetakingen Tabell 1: Hovedresultater fra B-undersøkelsen etter NS 9410:2016. Sedimenttype Dominerende Mindre dominerende Øvrige Fjellbunn Silt Sand og grus Ant. stasjoner: 10 Ant. stasj. med / uten dyr: 8 / 2 Ant. hugg: 13 Ant. stasj. bløt / hard bunn: 9 / 1 Antall grabbstasjoner (gruppe II / III) med følgende tilstand: Tilstand 1: 2 / 4 Tilstand 2: 0 / 5 Tilstand 3: 0 / 0 Tilstand 4: 1 / 1 Parametergruppe Indeks Tilstand Gr. II ph/eh 1,67 2 Gr. III Sensorisk: 1,21 2 Gr. II + III 1,21 2 Lokalitetstilstand, iht. NS 9410: Tabell 2: Produksjon og fôrforbruk for de tre foregående generasjonene ved Skonseng (produksjonsdata hentet fra Nova Sea AS ved Samuel Anderson). Utsett Generasjon: Produsert mengde (tonn) Utfôret mengde (tonn) Utslakt V V V Tabell 3: Produksjonsdata og B-resultat for tidligere generasjoner ved Skonseng (Brokke 2016) og for inneværende generasjon (nederste rad). Dato Biomasse ved Utfôret Produsert Lokalitetstilstand: Generasjon: feltarbeid undersøkelse (tonn) mengde (tonn) mengde (tonn) V V V B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 2

4 Innholdsfortegnelse 1. Metodikk Undersøkelsesområde Utstyr Plassering av prøvestasjoner Undersøkelsesfrekvens Resultater Sammenlignbare undersøkelser Oppsummering og konklusjon Bunnforhold/sediment Elektrokjemiske målinger Sensoriske registreringer Bæreevne Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Referanser Aqua Kompetanse AS er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking bunnsediment, akkrediteringsnummer TEST 303, og tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 3

5 1. Metodikk Denne undersøkelsen er gjennomført i henhold til Norsk Standard NS 9410:2016, og utfyllende beskrivelse av metodikken finnes i denne standarden. Standarden beskriver metoder for måling av bunnpåvirkning fra marine matfiskanlegg, og gir detaljerte prosedyrer for hvordan miljøpåvirkning fra enkeltanlegg i oppdrettsnæringen skal overvåkes. Overvåkningen omfatter to undersøkelser, omtalt som B- og C- undersøkelser. B-undersøkelsen skal gi en beskrivelse av hvordan bunnen under og i den umiddelbare nærheten av et anlegg er påvirket. Undersøkelsen er en serie grabbprøver tatt fra anleggsområdet, hvor antall prøver øker med økt MTB (maksimalt tillatt biomasse; Figur 1). Figur 1: Figuren viser antall prøver som skal tas per anlegg per tonn MTB etter NS 9410:2016. Normalt legges det én stasjon per merd, men dersom det er flere stasjoner enn antall merder, blir de resterende stasjonene jevnt fordelt, slik at de best mulig dekker havbunnen under anlegget. Prøvene er gjenstand for bunnfauna-undersøkelser, sensoriske registreringer (gassbobler, lukt, farge, konsistens, grabbvolum og slamtykkelse) og elektrokjemiske målinger (ph og redoks). B-undersøkelsen gir en tilstandsklassifisering av hver enkelt prøvestasjon og en samlet tilstand av hele anleggsområdet. Tilstanden på enkeltstasjonene kan variere mye, så hovedvekta må legges på helhetstilstanden for lokaliteten. Tilstanden klassifiseres fra 1 til 4 ut i fra indeksverdi, og angis med fargekoder og anbefalinger om overvåkningsnivå som vist i Tabell Undersøkelsesområde Skonseng ligger i Halsfjorden i Vefsn kommune. Anlegget er orientert sørøst-nordvest langs land og ligger over en bratt skrånende bunn. Dybden under anlegget varierer fra 169 meter til 326 meter. Figur 2 gir en oversikt over lokaliteten i forhold til andre anlegg B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 4

6 Figur 2: Oversiktskart med plasseringen av anlegget (rød firkant) i forhold til andre anlegg. Målestokk 1: Kilde: Fiskeridirektoratets kartløsning Utstyr Prøveinnsamling Prøvene ble tatt ved bruk av en 250 cm 2 Van Veen grabb, og sedimentet ble skylt over en 1mm sikt. Internnummer på utstyr brukt i felt er lagret hos Aqua Kompetanse AS. Elektrokjemiske målinger ph (syre-baselikevekter) og E h (redokspotensial; reduksjons-oksidasjonslikevekter) ble målt i overflatesedimentet (ca. 1 cm ned) ved bruk av HQ40d multimeter og tilhørende ph- og redokselektroder (hhv. PHC101 og MTC101). Det ble også målt ph og E h i overflatevannet ved lokaliteten. ph varierer vanligvis mellom 8,0 og 8,1 i atmosfærisk ekvilibrert overflatevann, noe lavere i dypvann, og i anoksiske vannmasser og sedimenter kan ph være ned mot 7 (NS9410:2016). Samme standard viser at ph lavere enn 6,8 vil gi dårligste resultat (tilstand 4), mens ph over 7,1 kan, avhengig av E h, gi tilstand 1 eller 2. I atmosfærisk ekvilibrert overflatevann ligger E h på rundt 400 mv, mens anoksiske vannmasser og sedimenter vil ha E h ned mot -200 mv. E h (redokspotensial) bestemmes ut fra det observerte hvilepotensialet i prøven (målt verdi; E obs) og standardpotensialet til referanseelektroden (E ref; Tabell 4): E h = E obs + E ref Tabell 4: Standardpotensiale til referanseelektrode. Tilpasset fra MTC101 brukermanual (Hach Company, 2014). Temperatur ( C) Standardpotensiale i mv (Eref) 0,0 4, ,0 9, ,0 14, ,0 19, Plassering av prøvestasjoner Plassering av prøvestasjoner er i henhold til NS 9410:2016. Antall grabbstasjoner velges på bakgrunn av lokalitetens MTB (Figur 1). På Skonseng er MTB på 3120 tonn. På bakgrunn av dette skulle antall grabbstasjoner ha vært 13, men med bakgrunn i gjennomsnittlig dybde over 200m på lokaliteten er antall B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 5

7 stasjoner redusert til 10. Det er tatt totalt 13 grabbskudd spredt på disse stasjonene. Spredningsstrømmen beveger seg i retning sørvest med en liten sekundærkomponent mot nordøst. Hyppigste strømretninger er mot 225, 195, 210, 180 grader (Fatnes 2016). Strømhastighetene er vist i Tabell 5, og retningen på spredningsstrømmen er markert i Figur 3. Tabell 5: Strømmålinger ved Skonseng utført av Nova Sea AS. Målingene på 50m og 100m er utført med SD 6000 rotormåler. Overflatestrøm (5m; 'N, 'Ø) er fra , dimensjoneringsstrøm (15m; 'N, 'Ø) er fra og sprednings- og bunnstrømmen (50m og 100m; 'N 'Ø) er fra (tall hentet fra Nova Sea sine strømrapporter: Skonseng 2005, Skonseng 2009, Fatnes 2016). Dyp (m) Gjennomsnittshastighet (cm/s) Maksimalhastighet (cm/s) Signifikant maksimalhastighet (cm/s) Nullstrøm (% mellom 0-1 cm/s) 5 6,2 33,8 13,1 28,1 % 15 2,5 19 4,6 28,8 % 50 1,7 12,0 3, % 100 1,3 6,0 2, % Posisjonen for stasjonene er merket av i Tabell 6. Alle stasjoner er merket av på Olex-kart (Figur 3-5), slik at eventuelle senere prøver kan tas i samme område. Tabell 6: Posisjonen til hvert enkelt prøvepunkt er gjengitt i tabellen. St. nr Pos. Nord Pos. Øst Endringer av koordinater: Alle stasjoner har endret plassering siden forrige undersøkelse. Plasseringen er basert på hvor nedfallspartikler trolig akkumuleres med hensyn til retning av spredningsstrøm og topografi under anlegget Undersøkelsesfrekvens Tabell 7: Undersøkelsesfrekvens i forhold til lokalitetstilstand (etter NS 9410:2016). Indeksverdi Lokalitetstilstand Undersøkelsesfrekvens < 1,1 1 (Meget god) Ved neste maksimale belastning (75 90 % av totalt fôr utfôret) 1,1 - <2,1 2 (God) Før utsett og igjen ved maksimal belastning 2,1 - <3,1 3 (Dårlig) Før utsett. Dersom denne undersøkelsen før utsett resulterer i: tilstand 1, skal ny undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; tilstand 2 eller 3, skal ny undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimal belastning. Tiltak må planlegges før neste produksjonssyklus (tilstand 3); tilstand 4, er lokaliteten overbelastet. 3,1 4 (Meget dårlig) Overbelastning. Myndigheter beslutter tiltak B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 6

8 2. Resultater Resultatene fra årets undersøkelse er oppsummert i B1 og B2 skjema (Tabell 8 og 9), og Figur 3-5 viser stasjonsplassering i anlegget med anleggsramme. Figur 3 viser i tillegg fortøyningsliner og spredningsstrømmens hovedretning. Tabell 8: Oversikt over resultatene basert på fauna, elektrokjemiske målinger og sensoriske registreringer ved prøvestasjonene (B.1-skjema). I henhold til NS9410:2016 blir «bunntype» kategorisert som bløtbunn dersom grabben inneholder mineralsk sediment eller som hardbunn dersom grabben inneholder kun vann eller organisk stoff. Prøver tatt på hardbunn gis 0 poeng for gruppe II parameteren (ph/eh), og dersom grabben har for lite materiale (men likevel kategorisert som bløtbunn) til å måle gruppe II parameter gis ingen poeng. Gruppe III parameterne brukes da til å beregne lokalitetstilstand. Rapportnummer: B AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.1 Lokalitet: Skonseng Lokalitetsnummer: Feltdato: Kunde: Nova Sea AS Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B B H B B B Indeks I Dyr Ja = 0, Nei = II ph Målt verdi 6,41 7,52 Målt verdi Eh (mv) "+ ref. verdi ph/eh Poeng ,67 Tilstand prøve Tilstand gruppe II 2 III Gassbobler Farge Lukt Konsistens Grabbvolum Tykkelse på slamlag SUM Korrigert sum (x 0,22) Tilstand prøve Tilstand gruppe III Ja = 4 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe= Sterk = 4 4 Fast = Myk = Løs = 4 4 v < ¼ = ¼ - ¾ = 1 v > ¾ = cm = cm = 1 1 > 8 cm = ,88 1,32 3,74 1,32 1,32 0,00 0,00 1,32 0,88 1,32 1, Middelverdi gruppe II & III Tilstand prøve 0,88 1,32 4,37 1,32 1,32 0,00 0,00 0,66 0,88 1,32 1, Lokalitetstilstand 2 ph/eh Korrigert sum Tilstand Indeks Middelverdi < 1,1 1 1,1 - < 2,1 2 2,1 - < 3,1 3 > 3,1 4 Buffertemperatur: 6,1 C ph sjø: 8,14 Sjøtemperatur: 5,8 C Eh sjø: 402 Sedimenttemperatur: C Ref. elektrode: B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 7

9 Malacoceros Malacoceros Malacoceros Kun vann i grabb Malacoceros Malacoceros Fisk i merd Malacoceros Fisk i merd H2S Malacoceros Malacoceros Fisk i merd Tabell 9: Oversikt over resultatene fra bedømmingen av sedimentet og karakteristika på havbunnen ved prøvestasjonene (B.2-skjema). På hver stasjon blir sedimentet bedømt ved å fordele totalt fem poeng per stasjon, fordelt på hvilken type sediment som observeres i prøven. Tabellen inkluderer dybdetall og registreringer av ulike dyregrupper, samt om det observeres Beggiatoa eller rester av fôr og/eller fekalier. AQUA KOMPETANSE AS Prøveskjema B.2 Rapportnummer: B Lokalitet: Skonseng Lokalitetsnummer: Feltdato: Kunde: Nova Sea AS Dyp (m): Antall forsøk med prøvetaker: Bobling ved prøvetaking: Prøvenummer X Sedimenttype Steinbunn Fjellbunn Fauna Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarer Leire Silt Sand Grus Skjellsand Pigghuder Krepsdyr Skjell Børstemark Andre dyr <10 >10 2 >50 3 >50 >10 <10 X B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 8

10 Figur 3: Kartet viser anleggsplassering sammen med B-stasjoner og fortøyningsliner. Lilla pil viser orientering av kart, gul pil viser hovedstrømretning i spredningsdypet på 50 meter, og gult kryss markerer posisjon for strømmålingene i 2016 ( 'N 'Ø; Fatnes 2016). Kilde: Olex. Kartdatum WGS84. Tabell 10: Tegnforklaring til fargekoder for tilstand i kartbildene. Tilstand 1 (beste tilstand) Tilstand 2 Tilstand 3 Tilstand 4 (dårligste tilstand) Figur 4: Tredimensjonalt isometrisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Stasjonene er markert med farge etter hva slags tilstand de har jamfør Tabell 10. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 9

11 Figur 5: Tredimensjonalt perspektivisk bunnkart med anleggsomriss og stasjoner. Kartdatum WGS84. Kilde: Olex Sammenlignbare undersøkelser Undersøkelser utført etter NS 9410:2016 og undersøkelser utført før 2016-utgaven er gjerne ikke sammenlignbare på grunn av andre krav til antall stasjoner og stasjonsplassering. Forrige B-undersøkelse på Skonseng ble utført i juli 2016 etter ny standard, og hadde samme stasjonsplassering som undersøkelsene i 2014 og Antallet og plasseringen av samtlige stasjoner er endret ved denne undersøkelsen. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes. Undersøkelsen i 2016 ble utført på maks belastning, og alle stasjoner fikk da tilstand 1. Denne undersøkelsen er også utført på maks belastning og viser flere påvirkede stasjoner. Fem stasjoner fikk tilstand 1, fire stasjoner fikk tilstand 2, og én stasjon fikk dårligste tilstand; 4. Indeksverdiene er høyere ved alle parametere denne gangen enn sist, og leses av i Tabell 11. Tabell 11: Tabell som sammenligner indeksverdiene ved B-undersøkelsen for gruppe II (elektrokjemiske målinger) og III (sensoriske registreringer) og middelverdien (gruppe II og III) ved denne og fjorårets undersøkelse (Brokke 2016). Måned/År Status Indeksgruppe II Indeksgruppe III Middelverdi (II og III) Juli 2016 Maks belastning 0,58 0,16 0,16 April 2018 Maks belastning 1,67 1,21 1, B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 10

12 3. Oppsummering og konklusjon 3.1 Bunnforhold/sediment Anlegget ligger over en sterkt skrånende fjellbunn med noe sediment av silt, sand og grus. Ved tidligere undersøkelser har det vært problematisk å få opp sediment grunnet skrånende hardbunn. Ved denne undersøkelsen er stasjonene flyttet med hensyn til spredningsstrøm og topografi, slik at de fleste prøvene ble tatt ved foten av skråningen hvor bunnen flater ut. Det ble funnet børstemark ved åtte stasjoner. 3.2 Elektrokjemiske målinger Det ble tatt elektrokjemiske målinger ved kun to stasjoner. Stasjon 3 hadde svært lav ph (6,41) og noe lav Eh (-81) og fikk derfor dårligste tilstand; 4. Tilstanden på de elektrokjemiske målingene ble 2 med en indeksverdi på 1,67 poeng. 3.3 Sensoriske registreringer Det ble registrert gassbobler, slamdannelse, misfarging og sterk lukt ved stasjon 3. Misfarging ble registrert i åtte av ti prøver. Det ble registrert noe lukt og løs konsistens i seks prøver. Grabbvolumet var under ¼ i ni av prøvene, og over ¾ på stasjon 3. Fôrrester ble observert på stasjon 1. Tilstanden på de sensoriske registreringene ble 2, med en indeksverdi på 1, Bæreevne De to siste undersøkelse fikk tilstand 1, men i 2016 var det ikke mulig å måle elektrokjemi ved noen stasjoner. Ved denne undersøkelsen var det kun to stasjoner som hadde nok prøvemateriale til å måle elektrokjemi, slik at øvrige stasjoner kun er vurdert ut fra sensoriske registreringer. Flere stasjoner viser tegn til påvirkning fra produksjon med noe lukt av hydrogensulfid og misfarging, og stasjon 3 utmerker seg som svært dårlig. Overflatestrømmen er god men strømstyrken synker nedover vannmassene, og det er høy prosentandel stillestående vannmasser på 50 og 100 meters dyp. Stor dybde kan hjelpe på spredning av nedfall. Tatt i betraktning at foreliggende undersøkelse er utført ved maks belastning, synes dagens produksjonsregime ved Skonseng å være innenfor lokalitetens bæreevne. Totaltilstanden blir 2, med en indeksverdi på 1,21. Neste B-undersøkelse skal utføres før utsett og igjen ved neste maksimale biomasse B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 11

13 4. Bilder av sediment på hver prøvestasjon før og etter siling Figur 6: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 1. Sedimentet besto av fjellbunn med litt grus. Det ble registrert fôrrester i denne prøven. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 7: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 2 før og etter siling. Sedimentet besto av fjellbunn med litt grus og sand. Foto: Aqua Kompetanse AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 12

14 Figur 8: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 3 før og etter siling. Sedimentet besto av silt med litt sand og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 9: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 4. Sedimentet besto av fjellbunn med litt sand og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 13

15 Figur 10: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 5 før og etter siling. Sedimentet besto av fjellbunn med litt sand og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. Figur 11: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 6. Sedimentet besto av fjellbunn med litt strø av sand. Foto: Aqua Kompetanse AS. På stasjon 7 er det ikke bilde da det var hardbunn og det ble ikke tatt opp sediment B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 14

16 Figur 12: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 8 før og etter siling. Sedimentet besto av silt med litt sand og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 15

17 Figur 1312: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 9 før og etter siling. Sedimentet besto av fjellbunn med litt silt og sand. Foto: Aqua Kompetanse AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 16

18 Figur 14: Bilder som viser sedimentet fra stasjon 10 før og etter siling. Sedimentet besto av fjellbunn med litt silt og grus. Foto: Aqua Kompetanse AS. 5. Referanser K. Brokke (2016) MOM B ved Skonseng, Vefsn kommune, juli Rapportnummer B levert av Aqua-Kompetanse AS. Norsk standard 9410 (2016) Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS 9410:2016. O. A. Fatnes (2016) Skonseng, 50 og 100 m, juni Målinger tatt av Nova Sea AS. Skonseng 3 målere på 5m juni Strømmålinger fra Skonseng. Målinger tatt av Nova Sea AS. Skonseng 15m mai/juni Strømmålinger fra lokaliteten Skonseng. Målinger tatt av Nova Sea AS B Skonseng AQUA KOMPETANSE AS 17