Nye resultater fra MAREANO

Transkript

1 Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger Innhold: 1. Norskehavet 2. Barentshavet 3. Metodeutvikling Batymetri geologi biologi (Kjemi i eget foredrag)

2 Norskehavet Skred, koraller, pløyemerker, morenerygger, renner, Svalbard Særlig verdifulle områder (SVO) er prioritert Eggakanten Mørebanken Iverryggen Sularevet Haltenbanken Kystbeltet

3 Batymetri - havbunnstopografi Arealdekkende kartlegging med multistråle-ekkolodd fra overflatefartøy Sjømåling i regi av MAREANO og data fra andre kilder: Forsvaret, Oljedirektoratet, Kartverket, petroleumsindustri, universiteter mm. Gir dybde, terreng, reflektivitetsdata, vannkolonnedata Brukes til å identifisere korallrev, sandbølger, pockmarks etc. å plassere stasjoner for geologisk-, biologisk- og kjemisk prøvetaking å modellere naturtyper Dekning terrengmodeller

4 Terrenget i Norskehavet noen smakebiter Aktivneset Storeggaraset Aktivneset

5 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Prøvetaking for å analysere sedimenter og forurensingsnivåer Videotransekter fra havbunn avslører bunntype og artsmangfold Nye produkter fra 2013 og 2014 områdene

6 FYSISK INNSAMLING AV BUNNDYR BUNNSLEDE 1,8 mill. dyr er artsbestemt og veid 2415 arter og artsgrupper frem til d.d. BOMTRÅL GRABB

7 REDSKAPENE SUPPLERER HVERANDRE % av artene fanges i to eller flere redskaper 6 % av artene fanges i alle tre redskaper GRABB 520 Samler dyr nede i bunnmudderet 550 arter BOMTRÅL 1463 Dyr fra toppen av bunnen % 310 arter Foto: Johan Faust SLEDE 918 Mobile krepsdyr like over bunnen Foto: Halldis Ringvold

8 Landskap Variert landskap Geologiske prosesser former landskapet på havbunnen Landskapstyper: - Marine daler og banker på sokkelen - Kontinentalskråning - Dyphavet Ulike forhold og prosesser på havbunn gjenspeiles i forskjellige bunntyper, som igjen har betydning for dyrelivet.

9

10

11 Eggakanten i Norskehavet Hva karakteriserer havbunnen (på eggakanten) i Norskehavet? Storeggaraset Haltenbanken

12 Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Kontinentalskråning Haltenbanken

13 Kontinentalskråning Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Haltenbanken Grovere sedimenter Grusholdig sand med stein

14 Finkornige Sedimenter Sandholdig slam Storeggaraset Haltenbanken Kontinentalsokkelslette Kontinentalskråning Grovere sedimenter Grusholdig sand med stein Grovere sedimenter Hard bunn gir gunstige forhold for vekst av korallrev MAREANO/HI

15 Eggakanten i Norskehavet Haltenbanken Trænabanken Storeggaraset Aktivneset

16 Aktivneset

17 Aktivneset

18 Aktivneset

19 Faglig grunnlag for oppdateringen av forvaltningsplanen for Norskehavet. Rapport, Miljødirektoratet, 2015.

20 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Eggakanten i Norskehavet Haltenbanken Trænabanken Storeggaraset Storneset Aktivneset

21 Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor

22 Bondevik et al Mar. & Pet. Geol. 22. Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor

23 Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor eggakant Dybdedata: MAREANO/ Kartverket yngre ras eldre ras

24 Mørebankene Kompakte sedimentblokker danner grunnlag for hardbunnsfauna eggakant Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor Dybdedata: MAREANO/ Kartverket yngre ras eldre ras

25 Mørebankene Dybdedata: MAREANO/ Kartverket & NeoNor Dybdedata: MAREANO/ Kartverket eggakant MAREANO/HI MAREANO/HI yngre ras MAREANO/HI eldre ras

26 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Eggakanten i Norskehavet Sør for Skjoldryggen Trænabanken Storeggaraset

27 Toktområder - geologi, biologi og kjemi Sør for Skjoldryggen Trænabanken Storeggaraset

28

29

30 Storegga Mørebankene: Dramatisk terreng Rik bunnfauna i komplisert terreng Rike fiskebanker Stor korallforekomst Vertikal vannmiksing og stor næringstilgang Svampsamfunn Dyhavssjøfjær Stor terrengvariasjon Hardbunnsarter på kompakt rasterreng Høy artsrikhet Ulike sedimenter gir ulik fauna nedover i dypet 700 m dyp, rundt null grader Vannmasser og temperatur gir større faunaendring Sjølilje Medusahode

31 Storegga Mørebankene: Dramatisk terrengvariasjon Rik bunnfauna i komplisert terreng Rike fiskebanker Stor korallforekomst Vertikal vannmiksing og stor næringstilgang Svampsamfunn Dyhavssjøfjær Stor terrengvariasjon Dyphavssjøfjær Svamphager - hardbunn - bløtbunn - dyphavet Sjørose Utgravde hull; oksygenrikt vann tilføres sedimentene Rovsnegl

32 Kjente og nye forekomster av korallrev (Lophelia pertusa) Trolig mer enn 6000 rev utenfor Norge Rev-kompleks på inntil ca. 45 km lengde vest for Røst Flere rev-områder har fått vernestatus Reports by fishermen Verified occurrences Reef-area Perlekjederevet Knust korallrev i Storegga. Bunntråling representerer en trussel mot korallrevene, men også garn og line kan føre til skader.

33 Barentshavet Politiske prioriteringer og klimatransekter Transekt Bjørnøyrenna Kong Karls land Barentshavet langs delelinjen mot Russland

34 Transekt fra Bjørnøyrenna til Kong Karls land

35 Vrak på havbunnen Vrak4: Målt med MV Karoline november 2014 Vrak2: Lengde 130 m, bredde 18m, høyde 13m Vrak3: Vrak1: DS Iolo (ca 112 x 15 meter) Kilde: Erling Skjold, Norsk Skipsvrakarkiv

36 Nye produkter fra 2013 og 2014 områdene TIB Tb Toktområder geologi, biologi og kjemi Nær kysten = grove sedimenter og berggrunn. På dypere vann = myke slamholdige sedimenter. Fm

37 Bunntype Blå farger: finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam); gule farger: sedimenter dominert av sand; oransje farger: sedimenter dominert av grus; mørk rosa: grus, stein og blokk; lys rosa: bergrunn med et tynt sedimentdekke.

38 Bunntype Blå farger: finkornige sedimenter (f. eks. slam og sandholdig slam); gule farger: sedimenter dominert av sand; oransje farger: sedimenter dominert av grus; mørk rosa: grus, stein og blokk; lys rosa: bergrunn med et tynt sedimentdekke.

39

40 Landskap Geologiske prosesser former landskapet på havbunnen Kontinentalsokkelslette Grunn marin dal

41 5 km

42 Landskap og landformer

43 Landskap og landformer Hjelmen er en 800 m bred saltstokk som stikker opp 30 m på havbunn. Data: Oljedirektoratet

44 FINNMARK / BARENTSHAVET Enorme mudderflater offshore < 3,5 C 1 mm Universitetsmuseet i Bergen MAREANOstasjoner BARENTSHAVET: Spredt stein og fjell gir fast bunn for hardbunnsdyr > 3,5 C FINNMARK: Variert bunn med grus, stein og fjell FINNMARK

45 Produktive mudderområder

46 Naturlig organisk nedfall? Fauna-effekter? MARIN SNØ!

47 BIOLOGI Store datamengder også for fremtiden Tusener av varslere miljøindikatorer klima, kjemi, produksjon Grunnlagsdata for fremtidig overvåking Nye arter; museal lagring.

48 Nye produkter og metodeutvikling i MAREANO Marin søppel Sårbare naturtyper Biotopmodellering Oseanografi Kartleggingsstrategi Alternativ metodikk AUV UHI

49 Stålwire Fiskere d- skaper Line Kabel Glass Plast Metall Tauverk Hansker Garn Treverk Boyer Kerami kk Stasjoner, video Antall observasjoner MAREANOs registrering av marin søppel Marint avfall Landskap Antall funn Stasjoner med funn % Totalt antall stasjoner Kontinentalsokkel Sokkelkant Marin dal Grunn marin dal Canyon Fjord Dyphavssletter

50 Bløtbunns svampsamfunn Sårbare naturtyper nye modelleringsteknikker (modellert med Conditional Inference Trees Genoveva Gonzalez Mirelis) Bløtbunns svampsamfunn Hardbunns svampsamfunn Bløtbunns korallskog Harbunns korallskog Sjøfjærbunn Umbellula samfunn Glassvampsamfunn Glassvampsamfunn Dyphavsjøfjær (Umbellula) Nesledyrkoloni Dypere enn 700 m Sjøfjærbunn Bløtbunns korallskog Hardbunns korallskog Korallrev

51 Metodeutvikling i MAREANO

52 Videre utvikling Oseanografi & harmonisering

53 Metodeutvikling Oseanografisk modellering Modellering av bunnstrømmer (NorKyst800) Toktplanlegging Biotopmodellering f.o.m Metodeutvikling EVI (NGU rapport ) Temperatur Salinitet

54 Metodeutvikling Prøvetakingstetthet Environmental Variability Index (NGU rapport ) Innparametre: Landskap Morfologi Salinitet Temperatur Strøm

55 Metodikk i MAREANO Metodikk ved kartlegging Kart: skala, prøvetakingstetthet og konfidens Metodikk, kartlegging og prøvetakingsstrategi Mulige fremtidige strategier Brukerbehov (forvaltning og industri) Konklusjoner og anbefalinger

56 Metodeutvikling Alternativ metodikk AUV Autonom Undervannsfarkost UHI Undervanns hyperspektral avbildning

57 Takk for oss!