Artsmangfold og naturtyper. Lene Buhl-Mortensen

Transkript

1 Artsmangfold og naturtyper Lene Buhl-Mortensen

2 MAREANO 4 år med tokt, 7 måneder på havet 432 videotransekter (~350 km) og 85 innsamlingsstasjoner

3 Budsjett og leveranser for MAREANO År SUM Budsjett (mill. NOK) 23,6 32,6 32,6 51,5 ~150 Budsjett biologi (ekskl. tokt) 6,0 8,1 8,1 8,2 ~31 (20%) Kartelggingsbehov (km 2 ) Sjømålt (km 2 ) ~50000 Geologi & Biologi (km 2 )

4 Kar tlegging av naturtyper og ar tsmangfold km 2 : km 2 dypere enn 1000 m

5 Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes av for valtningsplanen. Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare. Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havomr åder. Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANOweb.

6 Kartlegging i særlig verdifulle og sårbare områder

7 MAREANO-produkter Detaljert topografisk kartlegging av havbunnen Detaljert informasjon om bunntyper og geologiske ressurser Miljøstatus for sedimenter Informasjon om diversitet av bunndyr, bunndyr-samfunn, biologisk produksjon og naturtyper Systematiser t infor masjonen i en mar in ar eal-database

8 MAREANO sammenstiller informasjon fra Norskehavområder og gjør den tilgjengelig gjennom ar eano.no

9 Kar t leggingsst rat egi 1. Multistrålekartlegging > finskala topografikart 2. Tolking av multistrålesignaler > indikasjon på bunntype 3. Informasjon fra 1 og 2 brukes for plassering av innsam lingsst asjoner 4. Video dokumentasjon og prøvetaking av bunnforhold og fauna > sediment-, biomanfold- og naturtypekart

10 Kartlegging av bunndyr med fokus på naturtyper og artsmangfold i forhold til bunnmiljø 1. Video-transekt: Dekker m 2 (700 m transekt). Fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm) samt spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn. 2. Box-corer: 0,1 m 2. Partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 3. Grabb: Dekker 0,5 m 2. Forekomsten av mindre organismer (0,5-5 cm) som lever i bløtbunn. infauna 4. Epibenthisk-slede: Dekker m 2. Forekomst av krepsdyr hyperbenthos som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunn. 5. Bomtrål: Dekker m 2. Forekomst av makro- og megafauna, større dyr som lever i øvre delen av sedimentet.

11 R-P slede Et viktig redskap for innsamling av hyperbenthos, bevegelige krepsdyr som er en viktig del av den bentisk-pelagiske koplingen van Veen grabb (0,25 m2) Egnet for sedimenttyper uten større stein Bomtrål Egnet for epibenthos, spesielt de største organismene (megabenthos) Boxcorer Egnet kun for bløte sedimenter

12

13 Videre analyse av video transekter Video transekt delt i sekvenser: Video-sekvenser: gjennomsnitts lengde = 12 m Individer og kolonier telles 100 m Gravespor etter dyt telles Referanser: Mortensen, P.B., and L. Buhl-Mortensen Distribution of deepwater gorgonian corals in relation to benthic habitat features in the Northeast Channel (Atlantic Canada). Marine Biology 144: Mortensen, P.B., L. Buhl-Mortensen, D.C. Gordon Jr., G.B.J. Fader, D.L. McKeown and D.G. Fenton Effects of fisheries on deepwater gorgonian corals in the Northeast Channel, Nova Scotia. Proceedings of the Symposium on Effects of Fishing Activities on Benthic Habitats: Linking Geology, Biology, Socioeconomics, and Management. November 12-14, 2002, Tampa, Florida. Bunnsubstrat karakteriseres som % dekning av ulike bunntyper Mengden fiskeriskader indikeres av antall: spor etter trål veltede og eller knuste dyr påtreff av tapt fiskeredskap

14 Fr am gangsm åt e for karakterisering og prediksjon av naturtyper 1) Multivariate analyser av artsdata fra videoopptak fra havbunnen for å identifisere grupper av lokaliteter som er like i artsammensetning 2) Identifisering av miljøvariabler (f.eks. dyp, sedimentsammensetning, topografi, etc) som best forklarer artsammensetningen 3) Sammenlikning av forklaringsstyrken av variabler avledet fra flerstråledata (MBE) og parametre målt ved visuell inspeksjon 4) Super vised GIS analyse baser t på klassifisering av områdenes miljø-proxies med full arealdekning 5) Beskrivelse av artsmangfold for naturtyper basert på artsammensetning i prøver innsamlet med ulike innsamlingsredskaper

15 Kalk-foraminifera. Aplysilla. Geodia 2 1 Sandige og slam rike sedim ent er, m ed isfjellpløym erker og svam p Pelosina Asbestopluma. Slamholdige sedimenter i basseng, med pockmarks 4 3 Grusholdige og sandige sedim ent er i slake skr åninger 6 Aphrodite, Stylocordyla Grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk, på m orener ygger 5 Sandige sedim ent er, i flat e om r åder Bolocera. Sticopus Grusholdige og sandige sedimenter og stein, med isfjellpløymerker Polymastia. Antho Brachiopoda. Phakellia

16 Trom søflaket Naturtype Totalt antall arter Kun i en naturtype Produksjon (kj m-2 y-1) 4,69 6,05 19,49 10,37 12,70 0,12 Produktivitet P/R y-1 1,36 1,33 1,53 1,16 1,20 2,73 Biomasse (BT) ww (g 1000 m-2) 1027,20 724, , , ,45

17 Naturtypeprediksjon for Tromsøflaket vestre del med modell utviklet fra østre del. Resultater viser 85% samsvar. 1 Mud in bassain, with pockmarks 2 Sandy mud, with iceberg ploughmarks 3 Sand/mud, on level bottoms 4 Gravelly and sandy sediments in gently sloping areas 5 Gravelly and sandy sediments, with iceberg ploughmarks 6 Gravelly and sandy sediments, with boulder on morainic ridges

18 MAREANO har undersøkt 176 lokaliteter i Nordland VII

19 Nykar t legging i Trom s II våren 2007

20 Høsttokt 2007 første del, Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen

21 Nordland VII kort avstand km fra 60 m t il 2700 m dyp 100m 400m 900m 2200m 2700m

22 Store temperatursprang på skråningen TEMPERATUR NAW Overgangslag NSAIW Dyphavsvann NSDW

23 Biomangfold med dyp (antall arter obs Dyp (m) Tromsøflaket Dyp (m) Eggakanten

24 Grunne banker (50-200m) Andøy Hola St rømrik renne ( m) Bleiksdjupet Skr åning ( m) Skr åning ( m)

25 Koraller i Vest erålen 330 Lophelia rev i Hola og gass oppkomme som danner karbionatskorper og bakterie tepper

26 Korallhabitat i Hola Sjøtre på Lophelia rev Lange på Lophelia grus Deler av Lophelia rev Risengrynskorall på Lophelia grus

27

28 Uvanlige dyr og merkelig geologi 2000 m i NLVII Sjelden hydroide Candelabrum sp..

29 På store dyp i Arktisk vann utenfor Nordland VII Rhizocrinus lofotensis Elpidia sp. Saduria sp. Caulophacus arcticus Bythocaris leucopis Pourtalesia Kolga hyalina

30 Høst en 2009 ble Eggakant en kart lagt

31 Før st e habit at kar t fr a Eggakant en

32 Radicipessp. enest e best and i N orge Bløtbunns korallskog (Afotisk løs bunn) m dyp

33 Radicipessp.

34 Radicipessp.

35 Naturtyper på dypt vann Det vi ikke vet at vi ikke vet Få eksisterende kategorier for dypere vann Misforstått bilde av dyphavet som homogent! Mange nye naturtyper Hvordan definere?

36 NiN nivå MAREANO kartleggingsområder LANDSKAP NATURSYSTEM EGGAKANTEN TROMSØFLAKET TROMS II NORDLAND VII Kontinental-skråning Oversikt over naturtyper identifisert av M AREANO. Betegnelser i NiN-systemet er skrevet med fet skrift, mens naturtypene som M AREANO har identifisert er skrevet i kursiv. Korallskogsbunn Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Bløtbunnskorallskog Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Konsoliderte sedimenter Konsoliderte sedimenter Grusbunn med blomkålkoraller Løs afotisk saltvannsbunn Kald havkildebunn Jevn dyphavsleireskråning Jevn dyphavsleireskråning Jevn dyphavsleireskråning Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Kald havkildebunn Fjord- og dallandskap Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Løs afotisk Dypt sokkelbasseng med saltvannsbunn leire Korallrev-bunn Korallrev Korallrev Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Slettelandskap Fast afotisk saltvannsbunn Mellomfast afotisk saltvannsbunn Løs afotisk saltvannsbunn Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morene blokkbunn Morene blokkbunn Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Annen fast eufotisk saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn

37 Sårbare habitater - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle habitater - Opprettholder høyt biomangfold - Essensielle for sårbare og/eller sjeldne arter - Viktige for opprettholdelse av sunne økologiske prosesser

38 Sårbare naturtyper

39 Fordeling av sårbare naturtyper

40 Nye og lite kjente arter I MAREANOs dat abase er det t ot alt regist rert 1500 forskjellige t axa (1005 på artsnivå). Mange av disse er nye for om rådet, noen er nye for norsk sokkel, her i blant en korall og noen er ubeskrevne. MAREANO har dokum ent ere ny ut bredelse for 103 arter på sokkelen sam m enliknet m ed opplysninger i Brat t egard og Holdt e (1997) Med unnt ak for 5 arter er grensen flyt t et lengre m ot nord for disse.

41 Nye eller lite kjente arter Amphiura otteri Doridoxa ingolfiana Fungiacyathus fragilis (Slangestjerne, Nordlig art, Tromsøflaket, ny for Norge) (Nakensnegle, tatt i Bleiksdjupet, ny for Norge) (Tallrik i enkelte områder, få registreringer tidligere) Doridoxa ingolfiana Saduria cf. megalura Amphiura otteri Nymphon helleri, Nymphon longimanus Fungiacyathus fragilis

42 Ansvar sar t Noen nye arter i Norge Begrepet foreslås av DN å inneholde : de internasjonale konvensjonsartene, - Norske arter på den globale rødlista og arter med en vesentlig bestandsandel (>50 %) i Norge i forhold til Europa, herunder endemiske arter. Liponema multicornis Sørøysund/Stjernsund,475 m Radicipes sp. Bjørnøyaraset, ca 670 m

43 Effekter av tråling på bunn og bunndyr

44 Regist rering av m erker et t er t rål Spor fra bunnen av trål Merke et t er t råldør Sediment lagt igjen etter trål

45 Svampene på Tromsøflaket ligger ofte i striper langs bunnen og er dekket m ed sedim ent. Det t e er muligens et result at av t råling.

46 Video-observasjoner av trålspor Eggakant en Tetthet av spor var 2,3 spor per 100 m med maksimalt 11 trålspor per 100 m Trom søflaket 4,2 trålspor pr 100 meter filmet bunn men med et maksimum av 10 spor pr 100m. Nordland VII Den høyeste tettheten som ble observert var 4,9 trålspor pr 100 m filmet bunn og ble funnet på 620 m

47 Trålspor dybdefordeling Dybdefordelingen indikerer to ulike fiskerier Den øvre t oppen på m er relatert til tråling etter hvitfisk Toppen på m st am m er fra fiske et t er blåkveit e På Eggakanten og i Nordland VII fant es spor ned t il m

48 VMS dat a over bunntrålingsaktivitet (dat a fr a sat ellit t spoing i 2005).

49 Resultater fra MAREANO brukes i: Faglig for um og Over våkingsgr uppen for For valtningsplan Bar entshavet Utredning av MPA Stjensund/Sørøysund og Andfjord Modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering (DN) Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge Ar tspr osjektet ledest av Ar tsdatabanken. Mar eano kan bidr a med verdifullt materiale og artslister fra de kartlagte områdene. Internasjonalt leveres rådene primært til ICES (W GDEC, W GMHM, BEW G), EUN IS og O SPAR. Utvikling av nor sk standar d for visuell kar tlegging. Utr edes nå for br uk i EU Diverse prosjekter: MESMA, HERMIONE, Nordisk-nettverk for habitatkartlegging, OBIS database,

50 Koraller i Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!