Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m."

Transkript

1 Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere

2 Sårbare og verdifulle områder (SVO) Mål Innhente kunnskap fra sjøbunnen om artsmangfold og det fysiske miljø ved hjelp av kartlegging av dyp, bunntyper, forurensning, terreng og bunnfauna. Terreng og bunnbilder Skal bidra til å fremskaffe grunnlaget for forvaltningens beslutninger om bruk av havområdene.

3 Kartlagt areal bio-geo-kjemi km 2 Videostasjoner 822 Fullstasjoner 134 Tokttid 13 mnd Forvaltningsrettet kartlegging Fremtidig klimaverktøy Forurensning Terreng og bunnbilder Artsmangfold Nye arter og habitater Naturtyper Stasjoner Nordland VI

4 Geologi Biologi Dybder og terreng Ev. forurensning Integrert samarbeid Trænadjup-raset Hårdbunnsdyr på harde leirblokker Ca m dyp

5 MAREANO er tilgjengelig bl.a. for - Forvaltning - Interesseorganisasjoner / NGO er - Næringsorganisasjoner - Bl.a. taksonomisk forskning, barkoding Terreng og bunnbilder Forvaltningsplan Barentshavet nye artsforekomster og naturtyper Forvaltningsplan Norskehavet Ny naturtype- og artsinformasjon nasjonalt (Artsdatabanken) og internasjonalt Data om forekomster og utbredelse av verdifulle habitater

6 Andre bidrag til Utredning om foreslåtte marine verneområd i Stjensund/Sørøysund og Andfjord (DN) Modellarbeid for verdi- og sårbarhetsvurdering (DN) Effekter av fiskeri på Megafauna (DN) Terreng og bunnbilder Artsdatabankens beskrivelser av naturtyper i Norge (NiN) Internasjonalt leveres rådene primært til ICES (WGDEC, WGMHM, BEWG), innspill til utvikling av EUNIS og OSPAR sine marine habitater. Norsk standard for visuell kartlegging. EU-standard vurderes. MESMA, HERMIONE, BENTHIS, Nordisk-nettverk for habitatkartlegging NordForsk, OBIS database. Studie av tråleffekter - Biotrawl

7 National Museum Wales Alfred Wegener instituttet St.Petersburg State University Universitetet i Bergen Kjøp av eksterne tjenester Tromsø museum Bergen museum Terreng og bunnbilder

8 MAREANO-MATERIALE FOR FREMTIDEN Profesjonell museal håndtering er nødvendig Utvelgelse av materiale for deponering Merking Katalogisering Vedlikehold Utlån av biologisk materiale

9 IKKE ALT MATERIALE OPPARBEIDES Opparbeides ikke av MAREANO Slede Siktet 0,5 mm Siktet 1,0 mm Siktet 4,0 mm Bomtrål Siktet 1 mm Grabb Siktet 0,5 mm Opparbeides Dekantert fraksjon 5 mm-fraksjon 1 mm-fraksjon

10 Fire redskaper fire bunn-nivåer kartlegges R m dyp Filtrerende dyr Rovdyr Vertikalsnitt Sedimentetere Rosenberg, Magnusson, Nilsson 2009

11 Fire bunn-nivåer kartlegges R m dyp Filtrerende dyr Rovdyr Vertikalsnitt Terreng og bunnbilder Video store synlige arter Slede svømmende arter Bomtrål påsittende dyr Sedimentetere Grabb Infauna Rosenberg, Magnusson, Nilsson 2009

12 INNSAMLET FAUNA - TENDENSER g/m Biomasse Grabb infauna 0 Tromsøflaket sørvest Vesterålen Simpsons indeks 1,20 1,00 Artsmangfold Bomtrål epifauna P.Wassmann, D. Slagstad, I. Ellingsen ,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Tromsøflaket Lavt biomangfold pga. høy dominans av 'lampeskjell' (Brachiopoda) sørvest Vesterålen Miljø / temperaturer Planktonproduksjon Sedimentasjon

13 NORDLAND VI Terreng og bunnbilder

14 NORDLAND VI foreløpige resultater Nordland VI 214 videostasjoner (229) 14 fullstasjoner (45)

15 Stilket sjølije 1800 m dyp Svømmende sjølije 2300 m dyp Dyhav Rasområde Rasområde. Hård leire og trappeterasser. Utrast korallblokk m/ koralllignende svamp. 621 m dyp

16 Dype raseffekter hårde leirblokker Terreng og bunnbilder

17 Svømmende sjølije 2300 m dyp 3 nye korallrev 12 mindre rev Røstrevet Røstrevet. 40 km langt revkompleks.

18 Ravine på 800 m dyp Oppkommer med hvite bakterier Svømmende sjølije 2300 m dyp Høy forekomst av sjeggbærere (tidl. Pogonophorer). Får ofte energi fra bakterier.

19 Sårbare og verdifulle naturtyper observert i felt Umbellula Terreng og bunnbilder Korallrev Sjøfjærsamfunn Svampsamfunn

20 Artsmangfold videoobservasjoner i felt Antall ulike grupper Flest arter på bankkantene Og dels på sokkelkanten Dyp (m) Antall taxa obs per videotran Terreng og bunnbilder

21 Observasjoner av trålspor i felt Antall trålspor/100 m video Dyp (m) Terreng og bunnbilder

22 Terreng og bunnbilder

23 Cobble Sand Mud Depth Terreng og bunnbilder Pebble

24 Terreng og bunnbilder

25 Hva kan vi bruke kunnskapen til? Naturtypekarakterisering grunnlag for økosystembasert forvaltning Miljøstatus sedimenter grunnlag for økosystembasert forvaltning Fiskerier redusert drivstoff-forbruk, skade på bunn og utstyr Stabilitetsvurderinger for undersjøiske installasjoner

26 Hvordan formidles kunnskapen? - karttjenester og beskrivelse Nedlastbare datasett shape-filer, WMS, ferdige kart, kvalitetssikrede analysedata Bok, brosjyrer 3D-visualisering av geologi og landskap online

27 Takk for oppmerksomheten!

28 Terreng og bunnbilder

29 Terreng og bunnbilder

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet MAREANO Historikk og kartlegging 25-21 Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Norwegian waters All Norwegian waters will be mapped to secure a thorough, complete and environmental safe management.

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet Helge Sagen Norsk Marint Datasenter Et nasjonalt institutt HAVFORSKNINGSINSTITUTTET AVDELING

Detaljer

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 MAREANO Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN 12.02.10 Innhold 1. Sammendrag MAREANO 2010... 3 2. Foreløpig status for MAREANO... 3 2.1 Status for informasjonsarbeid... 4 2.2 Status for innsamling, opparbeiding

Detaljer

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø Terje Thorsnes, NGU og Hanne Hodnesdal, SKSD Disposisjon Hvor kartla vi i 21? Hvem har vært involvert? Nordland VI fra dyphav til fjæra Miljøstatus for

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

Nye resultater fra MAREANO

Nye resultater fra MAREANO Nye resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) MAREANO-konferansen, Oslo, 29. oktober 2015 Lilja Rún Bjarnadóttir (Norges geologiske undersøkelse) Børge Holte (Havforskningsinstituttet) og kolleger

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

MAREANO Årsrapport 2012

MAREANO Årsrapport 2012 MAREANO Årsrapport 2012 MAREANO Programgruppen 30. mai 2013 1 I n n h o l d Figurer og tabeller... 3 1. English Summary... 4 2. Sammendrag... 6 3. Innledning... 7 4. Mål, tid og kostnader 2012... 10 Mål

Detaljer

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Virksomhetsplan Mareano 2007

Virksomhetsplan Mareano 2007 Virksomhetsplan Mareano 2007 Status for Mareano februar 2007 MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010)

Detaljer

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet

MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder. Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet MAREANO -en storstilt satsing på ny kunnskap om norske havområder Ole Jørgen Lønne Havforskningsinstituttet St. Meld. 8 (2005 2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdeneutenfor

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

MAREANO Årsrapport 2011

MAREANO Årsrapport 2011 MAREANO Årsrapport 2011 MAREANO Programgruppen 08.05.2012 I n n h o l d 1. Summary... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning... 5 4. Mål, tid og kostnader 2011... 6 Mål - datainnsamling 2011... 6 Mål - bearbeiding

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Sørøstlige Barentshavet

Sørøstlige Barentshavet Sørøstlige Barentshavet Gassoppkommer og isfjellpløyespor i verdens reneste spiskammer Resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) Lilja Rún Bjarnadóttir (NGU) Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet)

Detaljer

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper

Detaljer

På norsk sokkel har vi rike

På norsk sokkel har vi rike Bunndyr varsler om miljøforandringer Lene Buhl-Mortensen og Børge Holte Bunndyr som lever på og i havbunnen kan ikke flykte fra endringer i miljøet. Derfor er bunndyrene havets viktigste varslere. Det

Detaljer

Toktrapport. Mareano-tokt "G.O. Sars"

Toktrapport. Mareano-tokt G.O. Sars Toktrapport Mareano-tokt 2017-112 "G.O. Sars" 15.8 31.8.2017 Tekniske stasjonsdata finnes i databasen Marbunn: http://www.mareano.no/marbunn_web/login Børge Holte toktleder Videoriggen "Chimaera" settes

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Nasjonal kunnskapsplattform for biologi og oseanografi. Tore Nepstad

Nasjonal kunnskapsplattform for biologi og oseanografi. Tore Nepstad Nasjonal kunnskapsplattform for biologi og oseanografi Tore Nepstad Hva jeg vil snakke om INNLEDNING MAREANO NMD SEA2DATA NMDC MARBANK NATURTYPEKARTLEGGING KYST-MAREANO INNLEDNING To sentrale begrep som

Detaljer

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag

Detaljer

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010

KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010 Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Forvaltningsplanen for Barentshavet (HFB) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag til oppdateringen

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

TFO TFO området og forslag til utvidelse

TFO TFO området og forslag til utvidelse Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag

Detaljer

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

Detaljer

MAREANO Årsrapport 2014

MAREANO Årsrapport 2014 MAREANO Årsrapport 2014 MAREANO Programgruppen 20. mars 2015 Innhold 1. Summary...4 2. Sammendrag...5 3. Innledning...6 4. Mål, tid og kostnader 2014...10 Mål datainnsamling i 2014... 10 Mål produkter

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden 24.11. 01.1216 med G.O. Sars Toktet er i regi av havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter fra Framsenteret: Universitetet

Detaljer

Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO

Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO Årsrapport for MAREANO * 2008 Utarbeidet av Programgruppen for MAREANO * Marin arealdatabase for norske hav og kystområder 1 Innhold Sammendrag 3 Innledning 3 Organisering 4 Leveranser og resursbruk 4

Detaljer

MAREANO. Årsrapport 2010

MAREANO. Årsrapport 2010 MAREANO Årsrapport 2010 MAREANO Programgruppen 25. april 2011 MAREANO Årsrapport 2010 Programgruppen 25. april 2011 I n n h o l d 1. Summary... 3 2. Sammendrag... 4 3. Innledning... 4 4. Mål, tid og kostnader

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Forvaltningsplanen hvordan følges den opp? Nordområdekonferansen 28.11.2012 Ellen Hambro Marine forvaltningsplaner 2002 2011 Helhetlig økosystembasert forvaltning Kilde: Joint Norwegian-Russian environmental

Detaljer

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen

Miljødirektoratets datasett i DOK. Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Miljødirektoratets datasett i DOK Regionmøter Hadeland og Gjøvik, februar 2017, Pål Theodorsen Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert 1. juli 2013 om lag

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

AKTIVITETSPLAN 2011. Innhold. 1. Sammendrag... 2. 2. Innledning... 4. 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7

AKTIVITETSPLAN 2011. Innhold. 1. Sammendrag... 2. 2. Innledning... 4. 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7 MAREANO Programgruppen 9.11.2010 AKTIVITETSPLAN 2011 Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Innledning... 4 3. Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7 4. Gjennomføring... 8 Nordland VI... 8 Havområdet utenfor

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Toktrapport. Mareano-tokt "G.O. Sars" , 2017

Toktrapport. Mareano-tokt G.O. Sars , 2017 Toktrapport Mareano-tokt 2017-115 "G.O. Sars" 21.10 17.11, 2017 Tekniske stasjonsdata finnes i databasen Marbunn: http://www.mareano.no/marbunn_web/login Børge Holte (toktleder del 2) Pål Buhl-Mortensen

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning.

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Prosjektet, som baseres på uttesting av soneplanlegging, bygger på behovet for en helhetlig og økologisk planlegging og forvaltning av

Detaljer

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) St.meld. nr. 8 (2005-2006) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan) Verdens store marine økosystemer 2 Miljøvernminister Helen Bjørnøy,

Detaljer

Barentshavet lever på havbunnen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet informasjon om dybdeforhold,

Barentshavet lever på havbunnen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet informasjon om dybdeforhold, 148 Havets ressurser og miljø 2008 KapiTtel 4 aktuelle t e m a 4.4 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Figur 4.4.2 Kalkalger av slekten Lithothamnium ble funnet på helt ned til ca. 75 m dyp

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

Hva trenger vi av kunnskap?

Hva trenger vi av kunnskap? Krav til konsekvensutredninger Hva trenger vi av kunnskap? John Haugen Seniorrådgiver Miljødirektoratet Foto: Glen Musk 1 Hvorfor konsekvensutredninger? 1 Formålet med forskriften er å sikre at hensynet

Detaljer

AKTIVITETSPLAN

AKTIVITETSPLAN MAREANO Programgruppen AKTIVITETSPLAN 2012 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Sammendrag... 3 3. Mål, tid og kostnader i 2012... 9 Budsjett... 11 4. Gjennomføring... 14 Tidligere omstridt område - TOO...

Detaljer

Fig 1. Bunndyr-stasjoner for kartlegging i det omstridte område fra

Fig 1. Bunndyr-stasjoner for kartlegging i det omstridte område fra Vedlegg 3: Høring KU Barentshavet - Benthos i det omstridte område Bunndyr bør ses i sammenheng med substrat type og sedimentsammensetning, dyp, bunnstrøm, temperatur og salinitet. Bunndyr (r og k selektive)

Detaljer

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I

EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET. Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai Konkurransegrunnlag. Konkurranse ihht. FOA del I EVALUERING MAREANO-PROGRAMMET Måloppnåelse og effektivitet 2005-2011 Fiskeri- og kystdepartementet 10. mai 2012 Konkurransegrunnlag Konkurranse ihht. FOA del I Tilbudsfrist: 23. mai 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til naturmangfaldlova 8-12 Detaljreguleringsplan for Skjeljavik hyttefelt, Vikebygd Endring Vindafjord kommune ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Naturmangfaldlova sitt føremål er å ta vare

Detaljer

Maringeologiske utfordringer

Maringeologiske utfordringer Maringeologiske utfordringer Reidulv Bøe NGU-dagen 7. og 8. februar 2011 Kan ikke velge hvor en malm skal finnes Avgang må deponeres i nærheten av der malmen finnes Boyd et al. (2010) EdelPix Fjordlandskap

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Løebakken, Skånevik sentrum del av gnr. 136, bnr. 13 og 24 Stad: Etne kommune Dato: 12. mai 2015 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljer

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Geir Klaveness 18. November 2013 RM-meldingene, tilstand og måloppnåelse 2 Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet Regulering av landbasert industri

Detaljer

MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO MAREAN Os samarbeid med og bidrag til andre prosjekter Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Prosjekter under oppstarting Effekter av tråling på habitater og bunnfauna Mastergrade-prosjekt i marinbiologi

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.

Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1. Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.0 Pia Kupka Hansen, Nigel Keeley, Tina Kutti, Vivian Husa, Raymond

Detaljer

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge

Arild Lindgaard Artsdatabanken. Naturtyper i Norge Arild Lindgaard Artsdatabanken Naturtyper i Norge Hva er en naturtype? En naturtype er en ensartet type natur som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorene som virker der Naturtyper i Norge

Detaljer

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder Innlegg på samling 08.12.2015, Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Dette er Miljødirektoratet forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet etablert

Detaljer

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data?

Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Hvordan kan kommunen ha glede av våre DOK-data? Fagdag «Bekrefte DOK», Helsfyr 30.8.2016 Terje Sundberg Miljødataseksjonen terje.sundberg@miljodir.no Slik er vi organisert Miljødirektoratet DOK-datasett

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder

Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder Miljøverdivurdering og sårbarhetskriterier for marine arter og leveområder SEAPOP-seminar 5-6 april 2011 Anne E Langaas prosjektleder Det er et mål å sikre at den aktivitet som utøves i norske havområder

Detaljer

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

NGU Rapport 2009.027. Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet NGU Rapport 2009.027 Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2009.027 ISSN

Detaljer

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes

Detaljer

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Bærekraftig bruk av kystsonen

Bærekraftig bruk av kystsonen Bærekraftig bruk av kystsonen Kunnskap for fremtidens vannforvaltning, SFT 15-16 april 2009 forutsetter en kunnskapsbasert forvaltning Et viktig område som har vært truet av en ikke-bærekraftig utvikling

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Detaljregulering for Skare barnehage Odda kommune 16. februar 2016 Tittel: Detaljregulering for Skare barnehage ar i høve til naturmanfaldlova 8-12 Naturmangfaldlovas

Detaljer

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no Olle Morten Grini, SFT Oppdrag fra Miljøverndepartementet: Om kunnskapsinnsamling og formidling av helhetlig

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag

Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Naturmangfold - Innseiling Farsund Sammendrag Dette dokumentet sammenfatter undersøkelser gjort for å kartlegge naturmangfoldet i tiltaksområdet. Kilder som er benyttet i kartleggingen er Naturbase, Kystinfo,

Detaljer

MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter. Lene Buhl-Mortensen MAREANOs samarbeid med og bidrag til andre prosjekter Lene Buhl-Mortensen Prosjekter Effekter av tråling på habitater og bunnfauna Mastergrade-prosjekt i marinbiologi (HI, UiB) The role of scientific information

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for utleigehytter i Mjelkevika Ytre Matre, Kvinnherad kommune Prosjektnummer: B55011 Dato: 01.12.2016 Versjon Dato Skildring Utarbeidd av

Detaljer