Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett)."

Transkript

1 Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

2 KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg blant koraller. Dette er kjent for fiskere som derfor kaller revene for uerstø. Det kan være av stor forskningsmessig og akademisk interesse å kartlegge havbunnen, men til syvende og sist er det anvendelsen av den nye kunnskapen som bekrefter om resultatene er nyttige, og om det var verdt innsatsen. Det kan lages spektakulære topografiske kart av undervannslandskapet og det kan presenteres flotte bilder av koraller og andre bunndyr. Men hvis denne kunnskapen ikke blir brukt av offentlige og private aktører, så blir verdien av den nye kunnskapen begrenset. Vi kan si som engelskmennene: The proof of the pudding is the eating. PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 115

3 11.1 ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP I FORVALTNINGEN AV NATURRESURSER I HAVET MAREANO er et resultat av vårt vitebegjær. Vi ønsker oss mer detaljert kunnskap om en viktig del av norsk territorium rett og slett en del av kongeriket Norge som ikke kan ses sees med det blotte øye. Og mye spennende kan skjule seg der. Det er nemlig slik at det som havner i havet ender til slutt opp på bunnen. Vi kan derfor se på bunnen som et historisk bibliotek. Sedimentene kan blant annet fortelle om tidligere tiders klima endringer, utvikling av arter og om de siste tilførslene av forurensning. Med MAREANO vil vi få en systemati sert samling av data om havbunnen vår, både den døde og den levende delen. Tradisjonelt har vi høstet av havets levende fornybare ressurs er, i hovedsak fisk. Nå henter vi også opp av det som tidligere tiders biologiske produksjon har lagt igjen som olje og gass dypt under havbunnen. Historiske data skal brukes som grunnlag for fremtidens forvaltning. (sitat, fiskeri- og kystministerens åpning av MAREA- NOs bruker konferanse i 2006). Figur 1 Helhetlig forvatningsplan for Barentshavet (HFB) (st. meld. nr 8) og forvaltningsområdet. Naturforvaltning handler i stor grad om å forvalte menneskelig aktivitet så den ikke påvirker eller gjør skade på naturen. For å kunne gjøre dette, må vi vite hva slags natur vi har i de områdene som utsettes for menneskelig aktivitet, og hvor sjelden og sårbar den er for påvirkninger. I Helhetlig forvatningsplan for Barentshavet (HFB) (st. meld. nr 8, figur 1) er forventningene store til at resultater fra MAREANO skal gi grunnlag for en bedre forvaltning av ressurser i havet. Kartleggingsprogrammet er et viktig initiativ som har gitt økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Dette har gitt et bedre grunnlag for å vurdere omfanget og betydning en av menneskeskapt påvirkning. Resultatene fra kartleg gingen brukes til å vurdere hvilke marine naturtyper i Barentshavet og hav områdene utenfor Lofoten som bør ha status som truede eller sårbare (figur 2). Ny kunnskap fra Figur 2. MAREANO har levert oversikt over sårbare naturtyper som grunnlag for revisjon av HFB. Figuren viser områder på Eggakanten og Tromsøflaket og i Troms II og Nordland VII med naturtyper som kan klassifi seres som sårbare og truede i henhold til OSPAR sine habitat definisjoner. I tillegg er det vist fordel ing av dypvannsjøfjæren Umbellula encrinus, glassvampbestander og Radicipes sp. (grisehalekorall). 116 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

4 MAREANO og andre kilder danner grunnlag for revisjon av HFB i MAREANO har årlig levert ny informasjon om forekomst av bunnfauna, og sårbare naturtyper, som koraller og svamp, og spor etter fiskerier, til Faglig forum som en del av oppfølgingen av HFB. Den nye kunn skapen muliggjør en bedre og sikrere forvaltning av natur ressurser og regulering av nærings virksomhet i de kartlagte områdene. Videre har ny informasjon om forurensning blitt levert til Overvåkingsgruppen. Faglig Forum og Overvåkningsgruppen er to av organ ene som myndighetene har opprettet for å koordinere arbeid et med forvaltningsplanen. Vår kunnskap om miljø og liv på havets bunn er meget begrenset, og tradisjonelt har innsamling av data foregått mer eller mindre i blinde. Med kartleggingen til MAREANO får vi nå detaljerte opplysninger om strukturer på bunnen før vi foretar innhenting av geologiske og biologiske data. MAREANOs utstrakte doku mentasjon med video (se kapittel 3) gjør at vi kan se hvordan forholdende faktisk er og hvordan dyrene lever i sitt naturlige miljø. Dette er ny og spennende kunnskap både for forskere og forvaltere. Vi har oppdaget nye arter og observert liv ned til 2700 meters dyp. Det er dokumentert områder med sårbare arter og samfunn, og sett spor etter menneskelig aktivitet i hovedsak som trålspor på havbunnen og forurensing i sedimentene. Skal forvalt ere kunne vite om nye arter har etablert seg i et område eller har forsvunnet, f. eks. på grunn av forurensing eller annen menneskelig aktivitet, må man ha detalj ert kjennskap til hva som under naturlige forhold finnes der. Gjennom kartleggingen til MAREANO har vi så langt dokumentert ny utbredelse til mer enn 100 art er, og registrert flere nye arter for Norge. Det skyldes at vår kunnskap om hva som finnes av bunndyr i kartlagte områder har økt, snarere enn at arter har endret utbredelse. Gjennom kartlegging og tilstandsvurdering av bunnsamfunn og naturtyper, hovedsakelig på kontinentalsokkelen, men også i kystsonen, har programmet økt kunnskapsgrunnlaget for økosystembasert forvaltning. Dette gir et viktig og nødvendig grunnlag for en helhetlig forvaltning, der det er et stort behov for kunnskap om marint artsmangfold og naturtypers utbredelse. Særlig viktig er et godt kartgrunnlag som beskriver habitater og natur- og fiskeressurser for forvaltningen av fiskeri, oljevirksomhet og skipstrafikk. Kartleggingen gir også et viktig og nødvendig grunnlag for arbeidet med marine Figur 3. Naturtyper i Stjernsund-Sørøysund området. Hvite områder indikerer forekomst av koraller. Store forekomster av svamper er dokumentert i grunne og indre deler av Sørøysund på grusholdig sand. Kilde Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet verne områder, der det er et stort behov for kunnskap om marin biodiversitet og naturtypers utbredelse. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne velge ut de områdene som best representerer de naturtypene og naturverdiene man ønsker å verne. Med bedre kunnskap om de store havområdene våre avdekker vi også naturverdier som vi fra tidligere ikke kjente til. Et eksempel er Norges store og viktige forekomster av kaldtvannskoraller, KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 117

5 Figur 4. Forekomst av noen sårbare og truede naturtyper i MVO Lopphavet. I dype deler av fjordbassengene finner vi sjøfjærbunn, og i det strømrike Sørøysundet finnes ett flott svampsamfunn. På undersjøiske rygger og nes finnes korallrev og korallskog. som for inntil få tiår siden var relativt ukjente. MAREANO har dessuten bidratt med å kartlegge havbunnen i noen av om rådene som det allerede arbeides med i nasjonal marin verneplan. I perioder med dårlig vær har MAREANO kartlagt en del arealer kystnært blant annet Stjernsund-Sørøysund området i MVO Lopphavet og Andfjord-transekt. Områder som er kartlagt kystnært er vist i kapittel 2 figur 4. Forekomst av habitater og noen naturtyper i Stjernsund-Sørøysund området er vist i figur 3 og 4. På MAREANO-web kan man etter eget ønske kombinere tema som sårbar e naturtyper, petroleumsaktivitet og fiskeriintensitet i en kartpresentasjon som vil kunne vise hvor mulige konfliktområder er lokalisert (se kapittel 10). Informasjonen kan brukes direkte av forvaltere eller som råd til Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartement et om mulige effekter av olje- og fiskeriaktivitet og skipsfart i ulike havområder. Slik bidrar MAREANO til en helhetlig forvaltning av det marine miljøet. Rådgivning knyttet til næringsaktiviteter til havs og opprettelse av marine verneområder skjer hovedsakelig via rapporter fra forskjellige prosjekt- og programgrupper til forvaltningen. Forskere har også jevnlige møter med olje selskap for å diskutere planlagte ledninger og andre installasjoner i forhold til sårbare natur verdier, som for eksempel korallrev. MAREANO har bidratt med data og råd til prosjektet Verdisetting av marine områder ledet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) (se kap. 11.3) og har deltatt i utviklingen av Naturtyper i Norge ledet av Artsdatabanken. Inter nasjonalt brukes resultater fra kartleggingen (via deltakelse arbeidsgrupper) i råd primært til ICES og OSPAR BÆREKRAFTIG UTVIKLING OG BÆREKRAFTIG BRUK Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilar er; den økonomiske, den sosiale og miljø et. Miljøet står i en spesiell stilling, fordi over skridelser av naturens tålegrenser kan være irreversible, og fordi et godt miljø er en forutsetning for å kunne tilfredsstille økonomiske og sosiale behov på sikt. Prinsippet om bærekraftig bruk kommer til uttrykk i grunnloven. Naturmangfoldloven har fastsatt miljørettslige prinsipper for offentlig myndighetsutøvelse, jf. naturmangfoldloven 7. Spesielt viktige er prinsippet om en kunnskapsbasert forvaltning som stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet, skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. 118 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

6 Der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger en beslutning kan få for naturmiljøet, så skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Dersom det foreligger risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet er dette tilstrekkelig til å utsette eller unnlate å treffe vedtak. Det er også påkrevd at en påvirkning skal vurderes ut fra den samlede belastning som øko systemet er eller vil bli utsatt for. Dette innebærer at offentlige myndigheter må se påvirkninger i sammenheng når miljøpåvirkninger vurderes. Prinsippene om en kunnskapsbasert forvaltning, føre-var-prinsippet og prinsippet om samlet belastning, er retningsgivende ved utøving av offentlig myndighet i tråd med sektorlovene, og vil dermed bidra til en kunnskapsbasert forvaltning av naturmangfold et. Selvsagt er det et stort behov for kunnskap om natur typer, arter og hvordan artene samvirker i havet, samt hvor sårbare de er for ulike påvirkningsfaktorer. Her er det et hav av kunnskap som fortsatt mangler, men data fra MAREANO sammen med forskning og annen marin kartlegging, er nødvendig for at myndighetene skal kunne fatte vedtak som er forenlig med bærekraftig utvikling MILJØVERDI OG SÅRBARHET Utviklingsprosjektet Verdisetting av marine områder knyttet til miljøverdi og sårbarhet startet i Dette prosjektet har som overordnet mål å bidra til at aktivitetene som utøves i norske havområder er tilpasset områdenes egenskaper, og at beslutninger om slike aktiviteter tas på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Formålet med prosjektet er å utarbeide et system for miljøverdi- og sårbarhetsvurderinger etter hvert som kunnskap genereres, og å tilrettelegge resultatene for forvaltningen og andre interesserte. Et viktig bidrag i denne sammenhengen vil være kunnskap om arter og naturtyper. Data opparbeidet gjennom MAREANO og SEAPOP er viktige. Systemet skal være en viktig del av beslutningsgrunnlaget for forvaltningen av havområdene, og samtidig til allmennhetens rettmessige krav på kunnskap om miljøet. Prosjektet er i utgangspunktet knyttet til forvaltningsplanen for Lofoten og Barentshavet. Systemet vil gi forvaltningsrelevante bidrag til oppdateringen av forvaltningsplanen i 2010, men vil på sikt kunne utvikles til også å gjelde for Norske havet Fig 5. Ulike komponenter i et system for miljøverdivurderinger. Kilde Direktoratet for naturforvaltning og Nordsjøen. Metodikken må sees i lys av utviklingen internasjonalt innenfor verdisetting av havområder. Miljøverdivurdering Gjennom miljøverdivurderingene blir særlig verdifulle områder (SVO) kartfestet (figur 5). MAREANO-data er sentrale under naturtyper, benthos (bunndyr). Det er ikke Figur 6. En livlig seistim på Tromsøflaket hvor fiskeri aktiviteten er høy. hensiktsmessig å vurdere arealverdi for enkeltarter på havbunnen, annet enn for habitatdannende arter som korallrev og eventuelt svamp. MAREANO leverer kart med predikerte natur typer som er basert på dybdedata, backscatterdata, videotransekter og biologiske og geologiske bunn prøver. Detaljerte havbunnsdata innsamlet gjennom MAREANO i Troms II og Nordland VII vil kunne kompletteres med data fra HI-tokt i de samme områdene de siste 5 årene. KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP 119

7 11.4 KUNNSKAP FOR FREMTIDENS FISKERIER Jeg har alltid trodd at havet var flatt, blått og ensformig. Nå vet jeg bedre sier Dag Erlandsen i en lederartikkel i Fiskeribladet desember 2009, etter å ha sett de tredimensjonale kartene over sokkelen og kontinentalskråningen utenfor Vesterålen. Her nede på dypet ser jeg uer og blåkveite, jeg ser en glupsk breiflabb lure nede i tanga, jeg ser kveita, stor og flat fortsetter han, og illustrerer at mange fiske slag bruker det undersjøiske terrenget bevisst til gyteplasser, oppvekstområder eller leveområder. Ser vi på et tredimensjonalt kart (figur 7) som viser såkalte sporingsdata hvor fiskefartøyer over 24 meter siden 2000 har rapportert sine bevegelser til Fiskeridirektoratet, så ser vi noe interessant. Mesteparten av fiskeriene foregår langs eggakanten, men en del foregår også på sokkelen. Noen områder har svært lite fiskeriaktivitet. Dette henger sammen med flere forhold. Tråling reguleres av grenselinjer, slik at det ikke kan tråles nær land. Fiskerne har opp gjennom genera sjoner lært seg hvor fisken står, og der det er mulig høster de naturligvis fra disse områdene. Videre har fiskerne, gjennom dyrekjøpte erfar inger, lært seg hvor bunnforholdene er for dårlige til at trål eller snurrevad kan brukes. Isbreene som lå ut mot eggakanten for mer enn år siden har noen steder lagt fra seg store steiner og blokker (hefter) som river trålen i stykker. Dataene som er samlet inn i MAREANO gir ny kunnskap som kan utnyttes til å gi et mer målrettet fiske der hefter kan unngås, samtidig som effektiviteten økes. Inter nasjonale erfar inger fra Canada og Irland viser at detaljert kunnskap om sjøbunnen kan gi grunnlag for et mer energi effektivt, drivstoffbesparende og økonomisk fiskeri, som også reduserer flåtens utslipp av CO 2 og NO x pr. kilo fanget fisk. Nøyaktig sted festing av sårbare naturtyper som korallrev og svampområder gir også bedre mulighet til å unngå skader på slike sårbare økosystemer. På Tromsøflaket ble detaljerte dybdedata og flatedekkende sedimentkart testet ut i en kort periode sommeren Fiskeskipper Pål Roalds nes så en klar nytteverdi både under utøvelse av fiske og for planlegging av fiske. Den største gevinsten er helt klart at fiskeren forstår bunnforholdene, og kan innrette fisket der etter. Vi tror at slike kart kan få stor betyd ning for fremtiden både for fisket og for forvaltningen av fiskeressursene, var konklusjonen fra Roaldsnes. I 2010 inviteres produsenter av elektroniske kartplottesystemer, som OLEX, MaxSea og andre system som brukes av fiskeflåten, til et nyskapende samarbeid. I dette samarbeidsprosjektet, som er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), tar en sikte på å bruke detaljerte havbunnsdata fra havet utenfor Andøya til å lage nye kart produkter tilpasset ulike former for fiskeri. Hvis dette blir vellykket er målet at slik kunnskap skal tas i bruk overalt hvor den finnes, og dermed gi et viktig bidrag til både effektive og bærekraftige fiskerier. Vestfjorden Senja Harstad Vesterålen Lofoten Andfjorden Andøya Bleiksdjupet Figur 7. Tredimensjonalt kart over havbunnen utenfor Andøya, Vesterålen og Lofoten, med registrert fiskeriaktivitet plottet oppå. Kilde sporingsdata: Fiskeridirektoratet 120 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP

8 KAPITTEL 11 Figur 8. Kart fra ArcticWeb som viser sedimenttyper i noen av områdene som er kartlagt av MAREANO OLJE- OG GASSNÆRINGENS BEHOV FOR GEODATA Petroleumsindustrien har et stort behov for offisielle, pålitelige geodata i utøvelse av sin virksomhet. Oljeselskapene har slitt med å få oversikt over og skaffe til veie slike data fra offentlige myndigheter. Økende interesse og aktivitet for å utvinne petroleumsressursene i de arktiske områdene byr på en rekke utfordringer. Effektiv tilgang til aktuell, pålitelig informasjon og kunnskap er da viktig. Seks oljeselskap har derfor gått sammen om å utvikle og etablere en felles nettportal for tilgjengeliggjøring og utveksling av data. Geoportalen ArcticWeb (www.arcticweb.com) ble åpnet i januar 2010 (figur 8). For å sikre tilgangen til offisielle data, er det inngått samarbeid med en rekke offentlige virksomheter og institusjoner i lys av deres dataeierrolle. ArcticWeb gir brukerne tilgang til data om miljø, geologi, infrastruktur, marine aktiviteter, værdata og mye annen informasjon som benyttes i forbindelse med ulike planleggingsaktiviteter. Kunnskapen som er samlet inn gjennom MAREANO utgjør en del av datagrunnlaget som nå tilgjengeliggjøres gjennom portalen. ArcticWeb har flere likhetstrekk med portalen Norge digitalt (beskrevet i kapittel 10), og kan betraktes som en bransjerelatert portal for petroleumsindustriens anvendelser i de arktiske områdene. Portalen vil like- vel være nyttig for mange andre aktører som opererer i den samme maritime sonen. Ikkekommersielle aktører som forsknings- og utdanningsinstitusjoner og andre offentlige virksomheter har fri tilgang til ArcticWeb. Petroleumsindustrien ønsker å videreutvikle samarbeidet med offentlig virksomhet, både i deres rolle som dataeiere og som databrukere. Figur 9. Området som ArcticWeb ønsker å dekke på lang sikt; AMAP area (innenfor rød linje) som definert av Arctic Council (Kilde for grafikk: Hugo Ahlenius, UNEP/GRIDArendal, På den måten kan dataeierne selv oppleve nytten av nettstedet. Kommersielle aktører må betale for tjenesten. Portalen dekker i dag norske havområder, men på sikt er målet at den skal dekke hele Arktis (figur 9). I den forbindelse jobbes det nå med å få USA, Russland, Canada, og Danmark (Grønland) med på samarbeidet. G R I D UNEP PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Arendal 121

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008.

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO ny kunnskap om havområdene KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng Oddvar Longva NGU NOKIOS2012, Trondheim 30.10.2012 Innhold Hva - type data snakker vi om? Hvem - har bruk

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

En kyst av muligheter

En kyst av muligheter En kyst av muligheter Dybdedata som grunnlag for aktivitet i kystsonen Hanne Hodnesdal, Kartverket sjødivisjonen Steinkjer 18. september 2014 Fotomontasje. Foto: Arnfinn Lie Marine geodata Dybdedata brukes

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Arkivsaknr: 2015/556 Arkivkode: P28 Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Planutvalget Møtedato SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD Rådmannens forslag til vedtak: 1.

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser

Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser Miljøverdi- og sårbarhetsanalyser www.havmiljo.no Når ulykken truer miljøet i nord. Seminar 8. april 2014. Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Viktige grep i helhetlig havforvaltning

Detaljer

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN Naturmangfoldloven 15. (forvaltningsprinsipp) Høsting og annet uttak av naturlig viltlevende

Detaljer

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING Dataflyt i MAREANO: Kartleggingen i MAREANO starter med en arealdekkende dybdekartlegging fra overflatefartøy utstyrt med ekkolodd. Dataene sendes til Statens kartverk Sjø i Stavanger for kvalitetskontroll

Detaljer

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper

Detaljer

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk Seniorrådgiver Ida Sletsjøe, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, Naturmangfoldloven en oversikt Kapittel I Formål og virkeområde

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet

Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...

Detaljer

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak

Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja

Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 ar i høve til Naturmangfaldlova 8-12 Plannamn: Detaljregulering for Gjerdsvik naustområde del av gnr. 11, bnr. 1 og gnr. 15, bnr. 1 Prosjektnummer: B54251 Dato: 04. mars 2015 Naturmangfaldlovens føremål

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012

HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE TFO-OMRÅDER 2012 Olje- og energidepartementet Pb 8148 Dep 0033 OSLO Deres ref: 11/01278-3 Ref Vår ref:eo Saksnr 2011/1414-1 Bergen, 7.12.2011 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr HAVFORSKNINGSINSTITUTTETS VURDERING AV FORESLÅTTE

Detaljer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN) Bakgrunn Gruppen for overvåking av de marine økosystemene (Overvåkingsgruppen) er etablert som rådgivende faggruppe i arbeidet med

Detaljer

Vil planen føre til at det oppnås "balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling"?

Vil planen føre til at det oppnås balanse mellom fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet innen rammen av bærekraftig utvikling? Forventninger til Forvaltningsplanen i Lofoten og Vesterålen for Lofoten og Barentshavet. Noen av spørsmålene dreide seg om kjennskap, involvering, tillit og forventninger til planen. Undersøkelsen indikerer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Laila B. Johansen Arkivsaksnr.: 10/1783 Arkiv: U22 DET FAGLIGE GRUNNLAGET FOR OPPDATERING AV FORVALTNINGS- PLANEN FOR BARENTSHAVET OG HAVOMRÅDENE UTENFOR LOFOTEN - HØRING Rådmannens

Detaljer

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Septr Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord Fagdirektør Fredrik Juell Theisen Svalbard, 28.08.2013 Et overblikk over presentasjonen Litt om føre vàr-prinsippet Rammene for miljøvern

Detaljer

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009

MAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009 MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag

Detaljer

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov. NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Helhetlig og detaljert kunnskap - Fiskernes behov NGU-dagene 6. 7. februar 2012 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2011): 2,7 mill. tonn villfisk fisket 1 mill. tonn oppdrettsfisk

Detaljer

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Overvåkingsgruppens statusrappporter Overvåkingsgruppens statusrappporter Oslo 29. januar 2015 Per Arneberg Leder av Overvåkingsgruppen Havforskningsinstituttet Overvåkingsgruppens statusrapporter 1. Hva er de? 2. Hvilke behov skal de svare

Detaljer

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Livet på kysten - vårt felles ansvar Livet på kysten - vårt felles ansvar Forvaltning av kystvann, samling 4. april 2011. Anne Kjos Veim, Fiskeridirektoratet. Livet på kysten og livet i havet! Roller, prosesser og prioriteringer. Fokusere

Detaljer

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist?

Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Havplanlegging i Norge Hva har skjedd siden sist? Reykjavik 11. og 12. november 2013 Anne E. Langaas Seniorrådgiver, marin seksjon, Miljødirektoratet Arealgrep i forvaltningsplanene for norske havområder

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold Fagansvarlig Knut M. Nergård Kystsoneplanlegging Konsekvensutredninger Litt generelt om føringer for

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Forvaltningsplanen for Barentshavet (HFB) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag til oppdateringen

Detaljer

Petroleumspolitikk i nordområdene. Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010

Petroleumspolitikk i nordområdene. Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010 Petroleumspolitikk i nordområdene Statssekretær Robin Kåss 15. april 2010 Realitetene vi står overfor: Store klimautfordringer Økende energibehov Energi innen bærekraftige rammer Flere tanker i hodet!

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG INTERESSEKONFLIKTER OG SAMORDNINGSBEHOV Sammendrag for rapport om interessekonflikter og samordningsbehov Interessekonflikter og samordningsbehov

Detaljer

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet

Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Aktivitetsbilder for petroleumsvirksomhet i det nordøstlige Norskehavet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt

Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Elektroniske sjøkart/marine grunnkart kan ikke brukes på grunn av et regelverk som er nærmere 100 år gammelt Staten har brukt flere hundre millioner kroner i offentlige midler på å lage detaljerte undersjøiske

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus NINA-dagan 09.02.2011 Reidar Dahl, Direktoratet for naturforvaltning EEAs Miljøstatus 2010 2010-rapporten en forbedret

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde

WWF Norge Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Olje- og energidepartementet Postboks 8118 Dep. 0032 Oslo Oslo, 23.05.2008 Deres ref 08/00202-50 WWF Høringssvar til foreslåtte utlysninger 20. konsesjonsrunde Det er helt uakseptabelt at Olje- og energidepartementet

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember 2013. Foto: Terje Johannessen Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune 11. Desember 2013 Foto: Terje Johannessen 1.Bakgrunn 2.Opprettelse av prosjektgruppe 3.Rammer for saken 4.Forslag til innhold i planen Bakgrunn: Hovedmålet

Detaljer

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø

Fylkestinget i Nordland Bodø Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Fylkestinget i Nordland Bodø 21.02.12 Norges Fiskarlag Jan Skjærvø Mulighetenes næring Norsk fiskerinæring har mange muligheter Gode forutsetninger for verdiskaping Golfstrømmen En lang, unik kyst Unik

Detaljer

Utarbeidelse av digitale kart og arealberegning av tråldrag i Hvalerområdet

Utarbeidelse av digitale kart og arealberegning av tråldrag i Hvalerområdet Supplement til NIVAs rapport LNR 5301-2006 Utarbeidelse av digitale kart og arealberegning av tråldrag i Hvalerområdet Trine Bekkby Utarbeidelse av digitale kart og arealberegning av tråldrag i Hvalerområdet

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

Bruk av Naturbase. Nasjonalparkkonferansen Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Bruk av Naturbase Nasjonalparkkonferansen 6.11.2013 Seniorrådgiver Pål Theodorsen, Miljødirektoratet Kunnskapsbasert forvaltning - kunnskapsgrunnlaget Naturmangfoldloven 8 (kunnskapsgrunnlaget): Offentlige

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

Soneforvaltning som verktøy

Soneforvaltning som verktøy Soneforvaltning som verktøy Einar Dahl Havforskningsinstituttet Erfaringsseminar om Aktiv forvaltning, Strand hotell Fevik 6/1-2013 Soneforvaltning marine områder Områdebaserte tiltak: Noen områder gis

Detaljer

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning

Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning Vann-Nett og medvirkning i gjennomføringen av EUs vanndirektiv og vannforvaltning GIS i vassdrag, 20. 21. januar 2010 NOVA konferansesenter, Trondheim Hege Sangolt, Direktoratet for naturforvaltning EUs

Detaljer

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet

Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning. Status og fremdrift. Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet Aktiv forvaltning av marine ressurser lokalt tilpasset forvaltning Status og fremdrift Torjan Bodvin Hovedprosjektleder Havforskningsinstituttet I HAV 21 uttales følgende: Nye prinsipper for organisering

Detaljer

Bodø kommune Postboks Bodø Dato :

Bodø kommune Postboks Bodø Dato : Fjordfiskerne i Skjerstadfjorden og Gruppa En frisk Skjerstadfjord v/ Rolv Sigurdsen Stokland 8215 Valnesfjord. Bodø kommune Postboks 319 8001 Bodø Dato : 16.10.2014 Merknad til Gildeskål Forskningsstasjon

Detaljer

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER

Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Høringsutkast endringer i aktivitetsforskriften - OVERVÅKING og KJEMIKALIER Forskrift om endring i forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften). Fastsatt av Miljødirektoratet

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/4337 09.01.2013. Forbud mot fiske i verneområder innenfor Svalbards territorialfarvann

Deres ref Vår ref Dato 12/4337 09.01.2013. Forbud mot fiske i verneområder innenfor Svalbards territorialfarvann Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/4337 09.01.2013 Forbud mot fiske i verneområder innenfor Svalbards territorialfarvann Vi viser til brev av 12. oktober

Detaljer

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland

Arbeidsmøte IKPU. 17 november 2014. Skånland Arbeidsmøte IKPU 17 november 2014 Berg Dyrøy Lenvik Sørreisa Torsken Tranøy Gratangen Harstad Ibestad Kvæfjord Lavangen Salangen Skånland Dagens agenda Referat fra møte med fiskeriministeren 5 nov Høring

Detaljer

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier

Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for Mål og strategier Strategisk plan 2013 2017 Innhold Forord 1. Dette er Artsdatabanken 2. Målbilde for 2017 3. Mål og strategier 1 2 4 5 Strategisk plan 2013 17 1 Forord Artsdatabanken har nå vært operativ i 8 år, og er

Detaljer

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene

Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Seismikk regulering forholdet til fiskeriene Mette Karine Gravdahl Agerup underdirektør Olje- og energidepartementet Utgangspunktet Petroleumsvirksomheten skal utøves i sameksistens med andre næringer

Detaljer

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli Lyngørporten 20. september 2012 1 Naturmangfoldloven i planprosesser 20.

Detaljer

Virksomhetsplan Mareano 2007

Virksomhetsplan Mareano 2007 Virksomhetsplan Mareano 2007 Status for Mareano februar 2007 MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal kartlegge havbunnen i norske kyst- og havområder. I første fase (2006-2010)

Detaljer

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen

Astafjordprosjektet. kystsoneplanlegging. - kunnskapsbasert. Marinbiolog Tone Rasmussen Astafjordprosjektet - kunnskapsbasert kystsoneplanlegging Marinbiolog Tone Rasmussen PRESENTASJON FHL ÅRSMØTE 12.JANUAR 2012 ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Start i 2002- ferdig i mai 2012 Eies av 12 kommuner

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE

KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE Utkasttil KU- for KystplanMidt- og Sør-Troms06.10.2014 KONSEKVENSUTREDNI NGMEDRISIKO- OGSÅRBARHETSAN ALYSE UTKAST- SENDTUTI FORBINDEL SEMEDPLANFORUM16.OKTOBER Innledning og lovgrunnlag I forbindelse med

Detaljer

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 er i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Plannavn: Reguleringsendring av reguleringsplan for fritidsbustader på del av gnr.139 bnr.2,5, Etne kommune Planid: Eiendom: gnr.139 bnr.2,5 Prosjektnummer: B53780

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009)

Innst. S. nr. 362. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innst. S. nr. 362 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen St.meld. nr. 37 (2008 2009) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om helhetlig forvaltning av det marine miljø i

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer