MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

Transkript

1 MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

2 Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes av forvaltningsplanen. Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare. Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANO-web.

3 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kystog havområder. er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er for 2008 bevilget 32,6 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

4 MAREANO leveranser Detaljerte topografikart av havbunn Finskala informasjon om bunnmiljø og geologiske resurser Miljøstatus for sedimenter. Fordeling av bunnfauna, biologisk mangfold, dyresamfunn og produksjon. Arealdatabase med systematisert informasjon for norske kyst- og havområder.

5 MAREANO sammenstiller informasjon fra Norskehavområder og gjør den tilgjengelig gjennom

6 Prioriterte områder Det skal ikke igangsettes petroleumsvirksomhet i Nordland VII og Troms II eller i området eggakanten fra kanten av Tromsøflaket og nordover i denne stortingsperioden. Spørsmålet om petroleumsvirksomhet i disse områdene vil bli vurdert i forbindelse med revidering av forvaltningsplanen i MAREANO (kartlegging av bunnforhold) skal prioritere kartlegging i Lofoten/Vesterålen.

7 År Totalt Budsjett mill NOK) 23,6 32,6 32,6 250 % av totalen Kartelggingsbehov (km 2 ) Sjømålt (km 2 ) Geologi & Biologi (km 2 )

8 Prioriteringer 2008 (samlet bevilgning 32,6 MNOK) Dybdekartlegging 11,0 Biologisk kartlegging 8,1 Geologisk kartlegging 5,2 Miljøkartlegging 1,5 Nettportal, formidlig 3,2 Utstyr 1,3 Tokt 2,3 Totalt 32,6

9 Kartlegging av bunnforhold og biomangfold

10 Miljø og fauna kartlegging på MAREANO-tokt i Våren 2007: 7000 km 2 blir kartlagt på tokt km2 på Tromsøflaket, 2000 km 2 i Troms II og 1000 km 2 i Lyngenfjorden. Høsten 2007: 7000 km 2 kartlegges på tokt i Troms II og Nordland VII Ekstra område er Andfjorden Lopphavet Lyngenfjorden Kaldfjord Andfjorden 2006: 3200 km 2 blir kartlagt på tokt km 2 på Tromsøflaket (svart boks) og 1100 km 2 i Lopphav-området (rød sirkel).

11 Miljø på norsk kontinentalsokkel og skråning Dypet varierer fra 50 m 2500 m over korte avstander Bunntyper varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er: -Bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng (lite areal) -Hardpakket leire med grus og steinblokker -Steinur -Sand -Grus -Hardpakket moreneleire -Fjellgrunn Det saknes definerte naturtyper for mange av disse miljøer Det er vanskelig å ta prøver fra disse bunntypene med unntak for mudder bunn og leire- og sandbunn uten store steiner. Det tvingende nødvendig at dokumentere bunnforhold og fauna med video

12 Noen hovedprinsipper i MAREANOs datapolitikk Prinsipp 1: Hovedprinsippet er at data er tilgjengelige etter at rådataene er kvalitetssikret, til bruk for instituttenes egne forskere, nasjonale og internasjonale kollegaer, myndigheter og samfunnet for øvrig, der ikke annet er bestemt. Prinsipp 2: Mareanos datapolitikk bør være den samme som statens politikk for tilgang til geodata i havområdene. Dette er ikke klart definert og utviklet i dag, og Mareano vil bidra for en avklaring på dette området gjennom Norge Digitalt. Prinsipp 3: Det skal etableres et klart eierskap til de ulike datatyper som samles inn og forvaltes i Mareanoregi. Dataeier har forvaltningsansvar og opphavsrett til egne data, og det er dataeier som gjennom egen datapolitikk styrer tilgang til egne data. Bruksrett og eventuelle kostnader eller restriksjoner avtales direkte med dataeier. Eventuell videreformidling av andres data gjøres kun etter avtale. Ved bruk bør tydelig referanse til opprinnelige datakilde vektlegges. Prinsipp 5: Forholdet til brukere utenfor det offentlige samarbeidet vil bli regulert gjennom etatenes egen datapolitikk samt internasjonale forskningsavtaler. Dette forholdet vil ventelig endre seg i etterkant av ny offentlighetslov. Det bør utarbeides egne avtaler som forenkler forholdet til de største kommersielle aktørene; oljeindustrien og fiskeri. Prinsipp 6: Innsyntjenester er tilgjengelige på Et utvalg av relevante stedfestede data fra Mareanokartlegging gjøres tilgjengelig gjennom nettbaserte karttjenester på eller etatenes egne hjemmesider.

13 MAREANO-konseptet 1 2 Bunntopografi og landskap SKSK leverer detaljerte topografikart basert på flatedekkende målinger med flerstråle ekkolodd Sediment og finskala topografi NGU leverer sedimentkart basert på: signaler fra flerstråle-ekkolodd (SKSK), video (HI) og sediment prøver (NGU og HI) NGU leverer terrenganalyse basert på topografikart (SKSK) 3 Naturresurser, arter, biomasse og bunnsamfunn HI leverer kart som viser forekomst av naturresurser basert på informasjon fra video (HI), prøver med grabb, slede og bomtrål (HI). 4 Naturtyper HI og NGU utvikler modell for sammenheng mellom forekomst av naturresurser og bunnforhold for generering av flatedekkende naturtypekart og prediksjon av forekomst i likartede områder. Modellen er basert på multivariat analyse av sammenheng mellom fordeling av naturresurser (bunnsamfunn, biomangfold, indikatorarter) og bunnforhold (finskala topografi, sediment, dyp, vannmasser).

14 Strategi for kartlegging med fokus på forvaltning av biomangfold, bunnmiljø og næringsaktivitet 1. Video-transekt: Dekker m 2 (1 km langt transekt). Dokumenterer fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm) men viser også spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn. 2. Multicorer: 6 st 100 mm i diameter (1 m lange), 6 rør 63 mm i diameter (60 cm lange. Kjerneprøver analyseres for å få informasjon om den historiske utviklingen av forurensningsbelastning i sedimentasjonsbasseng. 3. Box-corer: Dekker 0,1 m 2. Gir sediment-informasjon om partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 4. Grabb: Dekker 0,5 m 2 (5 grabb-hugg). Dokumenterer meget godt forekomsten av mindre organismer (0,5-5 cm) som lever i bløtbunn. infauna 5. Epibenthisk-slede: Dekker m 2. Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen hyperbenthos som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunn (reker, mysider, amphipoder med mer). Dette er en viktig fødekilde for mange bunnlevende fiskeslag. 6. Bomtrål: Dekker m 2. Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt større dyr som lever i øvre delen av sedimentet.

15 R-P slede Et viktig redskap for innsamling av hyperbenthos, bevegelige krepsdyr som er en viktig del av den bentisk-pelagiske koplingen Bomtrål Egnet for epibenthos, spesielt de største organismene (megabenthos)

16 van Veen grabb Egnet for alle sedimenttyper (unntatt hvor det er for mye stein) Boxcorer Egnet kun for bløte sedimenter Videograbb Egnet for alle sedimenttyper, gir god tilleggsinfo om habitat Multicorer Egnet kun for bløte sedimenter

17 Campod 2 videokamera (CCD, and HD) Hard-disk recording Lys (2x400W HMI) Dybde sensor Altimeter Laser skale Transponder (positioning equipment) FExample

18 Videre analyse av video transekter Video transekt delt i sekvenser: Video-sekvenser: gjennomsnitts lengde = 12 m Individer og kolonier telles 100 m Gravespor etter dyt telles Bunnsubstrat karakteriseres som % dekning av ulike bunntyper Referanser: Mortensen, P.B., and L. Buhl-Mortensen Distribution of deepwater gorgonian corals in relation to benthic habitat features in the Northeast Channel (Atlantic Canada). Marine Biology 144: Mortensen, P.B., L. Buhl-Mortensen, D.C. Gordon Jr., G.B.J. Fader, D.L. McKeown and D.G. Fenton Effects of fisheries on deepwater gorgonian corals in the Northeast Channel, Nova Scotia. Proceedings of the Symposium on Effects of Fishing Activities on Benthic Habitats: Linking Geology, Biology, Socioeconomics, and Management. November 12-14, 2002, Tampa, Florida. Mengden fiskeriskader indikeres av antall: spor etter trål veltede og eller knuste dyr påtreff av tapt fiskeredskap

19 Resultater fra analyse av videoopptak fra 2006

20 I 2006 ble det gjennomført 58 video-transekter på Tromsøflaket og på 24 av disse ble sediment og bunndyr innsamlet /RP-slede

21 R3VL3 R4VL4 R5VL5 R6VL6 R7VL7 R8VL8 R9VL10 R10VL11 R11VL12 R12VL13 R13VL14 R14VL15 R15VL16 R16VL17 R17VL18 R18VL19 R19VL20 R20VL21 R21VL22 R25VL26 R64VL69 R65VL70 R66VL71 R53VL58 R51VL56 R52VL57 R22VL23 R50VL55 R26VL27 R23VL24 R72VL78 R56VL61 R58VL63 R60VL65 R61VL66 R62VL67 R55VL60 R45VL49 R24VL25 R54VL59 R28VL30 R46VL50 R26VL28 R59VL64 R57VL62 R27VL29 R29VL31 Dyp Mud/sand Stein Blokk DCA Axis 1 Axis 2

22 Korrellasjonsverdier (r 2 ) mellom ordinasjonsakser og miljøvariabler i DCA analyse Akse Dyp 0,57 0,22 0,08 Blokk 0,16 0,28 0,02 Stein 0,12 0,20 0,11 Mudder/sand 0,10 0,19 0,01 Grus 0,08 0,14 0,00 Skjellgrus 0,07 0,04 0,16 Nye trålspor 0,02 0,15 0,01 Gamle trålspor 0,01 0,01 0,07

23 Typiske og mest vanlige arter i stasjonsgrupper identifisert med Detrended Correspondence Analysis (DCA). Tallene angir antall videotransekter artene eller dyregruppen ble observert på. Gruppe 1 Gruppe 5 Munida-hull 42 Axinella infundibuiliformis 30 Asteroidae 37 Trisopterus esmarki 24 Asbestopluma pennatula 28 Porifera 1 (liten rund) 17 Pandalus sp. 24 Bryozoa 13 Ovale hull 17 Porifera 2 (ureg. forgrenet) 9 Flyndre 16 Anemone (rød) 6 Skate 15 Polychaeta (orange tentakler) 5 Pelosina arborescens 14 Gruppe 6 Gruppe 2 Hymedesmia sp. (gul) 13 Henricia sp. 37 Poraniomorpha/Porania 12 Munida sarsi 36 Demospongia 4 (skittengul) 11 Bløt Grunn Dyp Aplysilla sulfurea 31 Melanogrammus aegleofinus 11 Brachiopoda 27 Mycale lingua 8 Geodia sp. 26 Sertularella beaniana 8 Hyalinøs foraminifer 14 Hippasterias phrygiana 7 Stelletta sp. 13 Demospongia 5 (hvit) 7 Geodia baretti 9 Gruppe 7 Gruppe 3 Fakellia sp. 33 Anemone 42 Hymedesmia paupertas 25 Demospongia 1 (ulike) 42 Antho dichotoma 23 Bolocera tuediae 38 Demospongia 6 (liten gul) 22 Hard Fisk 37 Tunicata (transparente kolonier) 21 Sticopus tremulus 32 Aphrodite aculeata 16 Demospongia 2 (Stor hvit svamp) 25 Craniella sp. 14 Gruppe 4 Serpulidae 11 Stylocordyla borealis 43 Ceramaster granularis 35 Demospongia 3 (Rund m tydelig åpning) 29 Polymastia sp. 22 Tethya sp. 22 Actinostola callosa 19 Ophiuroidae 19 Paguridae 16

24 Brachiopoda, Aplysilla, Geodia Stylocordyla Asbestopluma, Munida Axinella, Trisopterus Sertularella, Hymedesmia Kolonisekkedyr, Phakellia Bolocera, Sticopus

25 Bløt Grunn Dyp Hard

26

27 Tromsøflaket Video transect groups vs. depth*backscatter

28 Terreng analyse Fire typer av terreng informasjon brukes: Helning ( grader), Aspekt (helningens rettning), Kurvatur (positiv eller negativ), Variabilitet, to mål (Rugosity og fraktal dimension). Eksempel på terreng analyse i nærheten av ett video transekt. A: Bathymetri (10m grid); B: lokal helning (3x3 celle størrelse) i liten skala viser variasjon som tex isfjell ploughmarks; C: Helning stor skala (45x45m celle størrelse)

29 Sammenheng fauna og bunnforhold Bløtbunn Dyp MB Dyp Hardbunn BS

30 Guidet GIS analyse Prediksjon av naturtype utbredelse på Tromsøflaket basert på sammenhengen mellom MB miljøindikatorer (BS, BPI, Dyp) og video stasjonsgrupper. Predikerte naturtyper på Tromsøflaket Basert på stasjonsgrupper identifisert ved DCA analyse av videotransekter.

31 BS fortolkning

32 Sedimentfordeling basert på BS fortolkning, video og bunnprøver

33 MILJØ BIOLOGI Sedimentkart Basert på FE, video og prøver Naturtypekart Guidet GIS analyse basert på koblin gen mellom fauna og miljø Bunnfaunakart Basert på bunnsamfunn idetifisert med MVA Bløtbunn Dyp MB Dyp BS Hardbunn Sedimentinformasjon Analyse av finskala topografi basert og signaler fra FE Multivarriat analyse (MVA) Identifisering av bunnsamfunn og tilhørende bunnmiljø Datagrunnlag Topografikart fra flerstråleekkolodd (FE), prøvetaking og video-dokumentasjon

34 Eksempler på dyr og bunnforhold i Sørøysundet og Stjernsund.

35 Kartlegging i 2007

36 Nykartlagt område på Tromsøflaket våren 2007

37 Nykartlegging i Troms II våren 2007

38 Høsttokt 2007 første del, Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen

39 Høsttokt 2007 første del Andfjord og Bleiksdypet

40 Totalt 41 videostasjoner Bleiksdypet Vesterålsgrunnen Hola

41 Ravinelandskap i Bleiksdypet Umbellula fra 800m Gravehull og nephtheide koraller 800m Bratte vegger med sjøtrær 600m Anemoner på riflet sandbunn 1100m

42 300 levende Lophelia rev i Hola og gassoppkommer som danner karbonatskorper

43 Korallhabitat i Hola Sjøtre på Lophelia rev Lange på Lophelia grus Deler av Lophelia rev Risengrynskorall på Lophelia grus

44 Gassoppkommer er opphav til karponatskorper og bakteriefilm Sterke strømmer skaper bølgemønster i rennen utenfor Vesterålen

45 Resultater fra feltobservasjoner av bunnforhold

46 Sand bølger Rev

47 Størrelse på rev Små : 132 < 50m Medium: 120 Store : 81 > 100m

48

49 Fiskerirelevant bruk av MAREANO resultater

50 Fiskerirelevant informasjon fra MAREANOs kartlegging Forekomst av fisk og fiskeatferd i forhold til ulike bunnhabitat: Identifisere og beskytte viktige fiskehabitater Miljø i gyteområder: Hva kjennetegner typiske gyteområder. Forekomst av følsomme habitater: Unngå ødeleggelse. Spor etter fiskerier: Effekter av ulike redskaper på ulike bunntyper. Økt forståelse av effekter på økosystemet. Utvikling av miljømessig bedre fiskeredskaper. Bunnfauna biomangfold og produksjon: Sammenholdt med fiskeriintensitet (VMS sporing) kan indikere effekter av fiskeri på bunndyr og følsomme habitater. Miljø og bunndyr i relasjon til akvakulturanlegg: Effekter av akvakultur på bunndyr og følsomme habitater.

51 Bruk av informasjon fra MAREANO i forhold til MPAs Vanlige kriterier for utvelgelse av MPAs Representativitet - likhet Produktivitet - størrelse, fordeling på klasser Unikhet - sjeldne arter Biodiversitet - macro-, mega-fauna Følsomhet - grad av trussel sensitivitet Vitenskapelig referanseområde - lange tidsserier, baseline

52 Fiskeriaktiviteter Prawn Cod, saithe

53 Atferd hos fisk og forekomst i ulike habitater

54 Fisk på video

55 Observerte arter på video fra Tromsøflaket % forekomst Sum individer (transekter m. observasjon) Anarhicas lupus 6 6 Brosme brosme 4 9 Chimaera monstrosa 3 2 Pleuronectidae Gadus morhua Melanogrammus aeglefinus Lophius piscatorius 1 2 Molva molva 1 2 Pollachius virens Raja sp Sebastes sp Trisopterus minutus 3 4 Teleostei indet Trisopterus esmarki

56 Følsomme habitater

57 Trålt Lophelia-rev Intakt Lophelia-rev 2 2

58

59 Tegn på fiskeriskader Resultater basert på video 90 % av video-transektene fra Tromsøflaket har merker etter trål. Langs transektene ser man i gjennomsnitt 42 spor etter trål per km (fra12-89). Dette betyr at det er vanlig med merker etter trål på hver 25 m på havbunnen og på enkelte plasser med 10 m mellomrom.

60 Registrering av merker etter trål Spor fra bunnen av trål Merke etter tråldør Sediment lagt igjen etter trål

61 Svampene på Tromsøflaket ligger ofte i striper langs bunnen og er dekket med sediment. Dette er muligens et resultat av tråling.

62 Bunntråling og svamp Delvis overlapp: svamper trues

63 Planer for tokt 2008

64 Strategi for Ønskelig med sammenhengende område - Forvaltningsplan peker på Nordland VII og eggakanten - Store topografiske endringer krever tette observasjoner - MAREANO skal kartlegge dypere enn 1000 m, store dyp setter særlige krav til kartlegging

65 Andfjord Hola Bleiksdypet

66

67

68 Bilde fra Stjernsundet Takk for oppmerksomheten!