Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen
|
|
- Karsten Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Koraller - sårbarhet, kartlegging og overvåking Pål Buhl-Mortensen
2 Sårbare habitater - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle habitater - Opprettholder høyt biomangfold - Essensielle for sårbare og/eller sjeldne arter - Viktige for opprettholdelse av sunne økologiske prosesser
3 Sårbare habitater
4 Lophelia pertusa en revbyggende steinkorall Polypper Beskrevet av Linné (1758) Gjennomsnittlig lengdevekst ~ 7 mm/yr Kolonier opp til ca 2 m i diameter Rev opp til 35 m høye og ca 1 km lange Koloni Eldste rev i Norge rundt 9000 år gamle Spiser hovedsakelig zooplankton, men også phytodetritus Gyter i februar
5 Fangstrate Strømhastighet påvirker fangstraten Acanthogorgia vegae (Ming-Chao Lin 2002) Madracis mirabillis (Sebens et al. 1997) Strømhastighet (cm/s)
6 Skjellettvekst hos kaldtvannskoraller Langsommere enn hos de fleste varmtvannskoraller Sesongsmessige og tidevannsstyrte sykluser Hva som styrer veksten er lite kjent for
7 Vekst av Paragorgia arborea målt in situ i Trondheimsfjorden cm yr -1
8 Fordeling av Lophelia pertusa i Norge Rapportert av fiskere Verifisert forekomst Rev-område Sannsynligvis > 6000 rev utenfor Norskekysten Opp til ca 45 km i lengde utenfor Røst Del av Sularevet - revkompleks ~500 enkeltrev - kartlagt med flerstråleekkolodd - undersøkt med ROV og ubåt
9 MAREANO MAREANO kartleggingsområder kartleggingsområder Barentshavet Tromsøflaket Norskehavet
10 Korallrev utenfor Vesterålen 330 levende Lophelia rev i Hola Gassoppkommer M karbonatskorper og bakteriematter Korallrev er enkle å kartlegge i forhold til mange andre naturtyper - De er synlige på multibeam
11 Korallrevkartlegging i Finnmark (HERMES, MAREANO og HERMIONE) 10 tokt med FF G. O. Sars, ca 600 timer med videoopptak The main site of interest is located in Northern and mid-norway, and contains some of the largest deepwater coral reefs known, e.g. the Røst reef and the Træna reef area, as well as the northernmost known living Lophelia-reef in the world ( Korallen ). Korallen Sørøya Lopphavet TROMSØ Hola Røst Træna
12 Korallen Verdens nordligste korallrev Sørøya
13 Temperature profiles
14 HERMIONE-tokt FF G.O. Sars 2-6 April 28 video transects and 18 ctd profiles from 16 locations in: Lopphavet (12 video transects) Sørøya west (10 video transects) Korallen (6 video transects) Current measurements on 9 locations 4 samples of live corals for genetics (M. Dahl) and sensitivity experiments (collaboration with Baussant, IRIS)
15 Hermione - formål Forandringer i rev-økosystem over tid o Gjenbesøk av korallrev undersøkt i 2006 og 2007 for å undersøke: Re-kolonisering og vekst av koraller og andre organismer i ødelagte områder Endringer i artsammensetning (opportunister, kortlivete arter, etc) Effekter av habitatødeleggelse o Forskjeller i artsammensetning i forhold til habitat ødeleggelse og betydningen av intakte nabohabitater vil bli undersøkt med fokus på økologiske prosesser
16 St 3, 3. April 2009, 148 m depth
17 Korallen R/V G.O. Sars 2-6 April, 2009
18 Biomangfold Stor habitatvariasjon over korte avstander Flekkvise habitater Utfordrene å overvåke
19 Korallgrus Sørøya 2006, St 12 Lopphavet 2007, St 129 Korallen 2006, St 5 Lopphavet 2007, St 129
20 Død Lophelia Lopphavet 2007, St 129 Lopphavet 2007, St 129 Korallen 2006, St 3 Sørøya 2006, St 12
21 Levende Lophelia Korallen 2006, St 3 Korallen 2006, St 3 Korallen 2006, St 3 Lopphavet 2007, St 129
22 Video og stillbilder som materiale for å beskrive diversitet av assosiert makrofauna 10 cm
23 Quantifying the area of organisms Not analysed Paragorgia arborea Pink Mycale lingua 10 cm Paragorgia arborea red Lophelia pink Porifera indet. Dead Lophelia Phakellia-like Protanthea simplex
24 Kartlegging av havbunnen i Hardangerfjorden (EPIGRAPH)
25 Målsetninger øke det vitenskapelige grunnlaget for fremtidige avgjørelser angående olje/gass-boring vs. vern av koraller undersøke hvor nærme et borested i Trænahola (boret i ) kan detekteres i skjelletter av Lophelia pertusa Finne ut om denne aktiviteten har påvirket korallene negativt
26 Trænahola med generelle overflatestrømmer
27 Reef orientation fits with current directions 1 2 3
28 Spesielle langstrakte rev i Trænadypet og i Hola Havforskingsinstituttets koralldatabase
29
30 Innsamling med video-grab - van Veen grab (0.25 m 2 ) - enkel og effektiv - nøyaktig (transponder) - minimal ødeleggelse
31 Skjellettanalyser Septum Theca Dissepiment - Vekstlinjer - Organiske lag - Sporelementer - Stabile isotoper
32 Sammensetning av oksygen-isotoper i forhold til vekstlinje-mønstre
33 VG36-1-3
34 Konklusjoner Det er mulig å finne tilbake til det sted i skjellettet som ble dannet året da boring fant sted. Barite krystaller ble identifisert blant sedimentpartikler fanget i skjelletthulrom i døde korallpolypper eldre enn 6 år. Den høyeste konsentrasjonen ble funnet i skjelletter eldre enn 13 år. Forekomst av baritt i hulrom i korallskjelletter kunne kobles til en økt dødelighet av korallpolypper. Det er derfor svært sannsynlig at revene innen en avstand av 500 m nedstrøms fra borested kan bli negativt påvirket dersom sedimenter og borekaks slippes ut.
35 Nord (UTM) Nord (UTM) Nord (UTM) KP ROV 1 ROV 2 Rørledning Levende Lophelia Død Lophelia KA1 ROV 1 ROV 2 ROV 3 Fylling Rørledning Levende Lophelia Øst (UTM) Død Lophelia Lopheliagrus KA ROV 1 ROV 2 ROV 3 ROV 4 Ankerkjetting Rørledning Levende Lophelia Død lophelia Lopheliagrus Øst (UTM) Øst (UTM)
36 For Kristinfeltet, foreslår vi at levende Lophelia overvåkes på KA1 og KA2 som ligger nærmest installasjonene. Ved valg av kolonier for detaljert videodokumentasjon bør de lokale forholdene ligge til rette for at landing på bunnen kan skje uten at kolonier blir skadet, og på den måte ødelegger resultatene av en overvåkingsserie. For å få et holdbart materiale for å kunne vurdere mulige endringer hos korallene over tid er årlige observasjoner et minimum.
37 Antall korallrev i områdene rundt brønnramme A og B (sentralt i kartene), tolket fra flerstrålekart og sidescan sonar-bilder. Hver av rutene måler 200x200m.:
38 Oversikt over avbøtende for påvirkning fra potensielt negative faktorer: Faktor Tiltak Kommentar Avstand til Problematisk ved høye - Størst mulig avstand korallhabitat tettheter i et større område Utslipp av borekaks Oppvirvling av sedimenter Fysisk påvirkning (knusing) - Flytte utslippspunkt for borekaks - Periodevis utslipp Lite aktuelt? - Unngå nedspyling av rør - Unngå dumping av steinmasser i områder med høy koralltetthet - Deponering av steinmasser fra lav høyde over bunn - Unngå bevegelse i ankerkabler til platform - Unngå bruk av ankere ved legging av rør - Bruk av dynamisk posisjonert leggefartøy Sees i forhold til fremherskende strømretning
39 Hvor skadelig partikkelpåvirkning kan være avhenger både av partikkelkonsentrasjon og eksponeringstidsrommet. Ved lengre tids eksponering for relativt lave, men forhøyete partikkelkonsntrasjoner vil korallene sannsynligvis bruke mer energi på å holde overflaten ren enn det de klarer å ta opp med normalt fødeopptak For å høste erfaring fra hvordan boreaktiviteten påvirker miljøet vil det være svært nyttig å benytte denne anledningen til å overvåke mengde partikler i vannet før og under boreaktiviteten. Disse målingene kan gjøres på ulike steder og avstander fra borested. Ideelt sett hadde det vært best å plassere ut minst to havbunnsobservatorier koblet til samme kabel.
40 Landere på Morvin Strøm, salt & temp Partikkelkonsentrasjon Adferd (visuell overvåking)
41
42 The discharge risk values are low for all impact factors except the discharge of drill cuttings if these are discharged to the sea (base case). The latter is a result of the presence of cold water corals. The risk level for the nearest coral sites may be characterised as considerable. Risk reducing measures is recommended, either by bringing the cuttings to shore or by controlled deposition at the seabed away from the corals. Effect monitoring at the coral sites is recommended if the cuttings are discharged. Risk reduction measures are described in the application for permit from Sft.
Corals and petroleum activity
Corals and petroleum activity Pål Buhl-Mortensen Photo: Rudolf Svensen Valuable habitats - Support a great biodiversity - Essential for sensitive and /or rare species - Important for sustaining sound
DetaljerKartlegging og overvåkning av korallrev
K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen
DetaljerVisuell kartlegging. Victoria feltet. Tor Jensen 28 October 2009
Victoria feltet Tor Jensen http://projects.dnv.com/mod 2 3 4 Hvordan overvåke korallområder i praksis? Kjemi Koraller Bunnfauna Sedimente r 5 Ennå ikke utarbeide retningslinjer (annet enn NS) Vanskelig
DetaljerMAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser
MAREANO Biologisk mangfold og bioressurser Hvorfor MAREANO Konvensjonen om biologisk mangfold forplikter landene til å beskytte arter og deres leveområder. MAREANO er del av et Nasjonalt program for kartlegging
DetaljerMAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen
MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper
Detaljer1 - Integrert miljøovervåking Statoil forsknings og utviklingsprosjekt Lars Petter Myhre
1 - Integrert miljøovervåking Statoil forsknings og utviklingsprosjekt Lars Petter Myhre Dagens miljøovervåkingsregime Øyeblikksbilder av utvalgte fysiske/kjemiske og biologiske parametere. Sedimenter
DetaljerMAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006
MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler
DetaljerKan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?
Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade
DetaljerMAREANO-data fra kartlegging til forvaltning
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap
DetaljerMAREAN O -programmet
MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase
DetaljerMAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET
Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI
DetaljerMAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen
MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet
Detaljer4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO
4.2 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Gjennom MAREANO-programmet skal Statens kartverk Sjø, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samle inn informasjon om dybdeforhold,
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerRegulære utslipp til sjø
Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer
DetaljerLene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet
Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel
DetaljerMarine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU
Marine grunnkart Sogn og Fjordane Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU Marin kartlegging, Florø, 6. mars 2014 Photo: Erling Svensen Photo: Erling Svensen Foto: Jan Ove Hoddevik Fjordlandskap i Tafjorden Kyst
DetaljerHow to keep the Barents Sea clean?
How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,
DetaljerInteraksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett
RAPPORT MA 12-10 Sigfrid Tangen og Inge Fossen Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett Kunnskapsstatus og et første skritt mot en konsekvensanalyse 1 Forfatter/Møreforsking Marin
DetaljerEinar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord
Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking
DetaljerKorallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet
Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev
DetaljerAndre aktuelle tema. Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev
IV Andre aktuelle tema Det ukjente Norge. Ny metodikk oppdager nye korallrev Terje Thorsnes*, Jan Helge Fosså og Kjell Olsen, *NGU Sjøkartverket Bruk av multistråle-ekkolodd er en meget god metodikk til
DetaljerPresentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007. Forum for offshore miljøovervåking 2007
Presentasjon av SERPENT prosjektet med resultater fra 2006 &2007 Forum for offshore miljøovervåking 2007 2 SERPENT: Scientific & Environmental Rov Partnership using Existing industrial Technology Samarbeidsprosjekt
DetaljerNordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.
Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m. Børge Holte Pål Buhl-Mortensen Bidrag fra Lene Buhl-Mortensen Lis Lindal Jørgensen Silje Jenssen Takk til mannskap på G.O. Sars og øvrige Mareano-medarbeidere
DetaljerMAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no
MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper
DetaljerBruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-
Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe
DetaljerVEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER
VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,
DetaljerDin ref: Vår ref: Dato:
Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Din ref: Vår ref: Dato: 14.09.2017 Attn.: Michaela Ersvik Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel
DetaljerVedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse med legging av rørledninger på Ærfugl - tidligere Snadd
Aker BP ASA Postboks 65 1324 LYSAKER Oslo, 06.05.2019 Deres ref.: AkerBP-Ut-2019-0116 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/399 Saksbehandler: Ingeborg Rønning Vedtak om tillatelse til grusdumping i forbindelse
DetaljerForskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF. Toril Røe Utvik Einar Lystad
Forskerseminar Havet og kysten PROOFNY & OLF Toril Røe Utvik Einar Lystad Rapportering av utslipp Rapporteringsfrist 1. mars Felles tall for Klif, OD og OLF Viser statistikk for: Produsert olje, kondensat
Detaljer2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg
Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med
DetaljerForsvarets kystnære kartlegging av havbunnen
Forsvarets kystnære kartlegging av havbunnen GeoForum Stikningskonferansen 2016 Clarion Hotel Oslo Airport Gardermoen Arnfinn Karlsen Forsvarets forskningsinstitutt Avdeling for maritime systemer Prosjektleder:
DetaljerFylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen
Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen SØKNAD OM MUDRING OG UTFYLLING 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Kalhammarveien 53 AS Adresse: Kalhammarveien 57, 4007 Stavanger b) Meldingen gjelder Mudring
DetaljerMareano-data som grunnlag for havforvaltning
Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest
DetaljerMiljøverdi og marine naturtyper
Miljøverdi og marine naturtyper Metodebeskrivelse Pål Buhl-Mortensen 18/10/2011 Miljøverdi og marine naturtyper Datagrunnlag Datagrunnlaget er hovedsakelig fra to kilder: Havforskningsinstituttets koralldatabase
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Lopphavet
Innholdsfortegnelse 1 Konsekvensutredningsprogram for Lopphavet Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 22. juli 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger...
DetaljerGreenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde
Greenpeace notat om planlagt oljeboring i Sula-revet korallvernområde Oslo, 17/02.2009 Som del av Greenpeace arbeid med beskyttelse av unike norske korallområder, har vi sammenliknet tildelte oljeblokker
DetaljerKjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland
Argo data in the Norwegian Sea Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland Institute of Marine Research, Norway Euro-Argo User Workshop, Paris June 21 Outline Institute Marine Research s monitoring
DetaljerSvar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev
Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av
DetaljerMiljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer
Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen
DetaljerNorsk institutt for vannforskning. NOTAT 20. juli 2008
NOTAT 20. juli 2008 Undersøkelse for å avdekke eventuelle forekomster av korallrev ved Engebøfjellet, Naustdal kommune. Utarbeidet av Are Pedersen, NIVA Sammenfatning. Det ble ikke registrert rev-byggende
DetaljerMAREANO. Utkast til Aktivitetsplan for 2009
MAREANO Utkast til Aktivitetsplan for 2009 1 Aktivitetsplan 2009 Til Styringsgruppen Fra Programgruppen for MAREANO Status for MAREANO MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder) skal
DetaljerODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke
Generell informasjon Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde 6508/1-1 A EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORWEGIAN SEA Brønn navn 6508/1-1 Seismisk lokalisering ST9203- INNLIN
DetaljerODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 7120/8-3 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke 7120/8-1 ASKELADD
Generell informasjon Brønnbane navn 7120/8-3 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke BARENTS SEA SNØHVIT Brønn navn 7120/8-3 7120/8-1 ASKELADD Seismisk
DetaljerAndre miljøkonsekvenser av planlagt virksomhet. Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet
Andre miljøkonsekvenser av planlagt virksomhet Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet Åpningsprosessen
DetaljerInstallasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel på Dvalin feltet - DEA Norge AS
DEA Norge AS Løkkeveien 103 4007 STAVANGER Oslo, 22.12.2017 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2017/4086 Saksbehandler: Gro D. Øfjord Installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger
Detaljer16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN
16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN KAPITTEL 4 3 PÅ TOKT I BARENTSHAVET SLIK BLIR HAVBUNNEN UNDERSØKT 3.1. Odd Harald Hansen 3.2. Pål Buhl-Mortensen Figur 1. Trollhummer Munida sarsi. På 500 meters havdyp i
DetaljerEn oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet
Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com
Detaljer16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN
16 TROMSØFLAKET OG EGGAKANTEN KAPITTEL 4 3 PÅ TOKT I BARENTSHAVET SLIK BLIR HAVBUNNEN UNDERSØKT 3.1. Odd Harald Hansen 3.2. Pål Buhl-Mortensen Figur 1. Trollhummer Munida sarsi. På 500 meters havdyp i
DetaljerBarentshavet lever på havbunnen. Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet informasjon om dybdeforhold,
148 Havets ressurser og miljø 2008 KapiTtel 4 aktuelle t e m a 4.4 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Figur 4.4.2 Kalkalger av slekten Lithothamnium ble funnet på helt ned til ca. 75 m dyp
DetaljerGeofarer i Norge i dagens og fremtidens klima. Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt
Geofarer i Norge i dagens og fremtidens klima Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Undersøker sammenheng mellom vær og skredhendelser Situasjonen i dagens og fremtidens klima Studerer hele landet
DetaljerModell for spredning av lakselus
Modell for spredning av lakselus Anne D. Sandvik, Ingrid A. Johnsen, Lars C. Asplin og Pål Arne Bjørn Havforskningsinstituttet. SLRC, Lakselus seminar Bergen, 12. sep 2013 Havforskningsinstituttet Underlagt
DetaljerUmbellula. Sårbar eller robust? Akvaplan-niva: Sabine K.J. Cochrane, Øyvind Leikvin, Jesper Hansen, Tore Hattermann, Frank Gaardsted,
Umbellula Sårbar eller robust? Akvaplan-niva: Sabine K.J. Cochrane, Øyvind Leikvin, Jesper Hansen, Tore Hattermann, Frank Gaardsted, Eni Norge AS: John E. Paulsen, Hans E. Torbergsen, Stefano Pierfelici
Detaljer+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ. DYÃ6 UPDQQVQHVHWÃ)RUPnOHWÃPHGÃXQGHUV NHOVHQÃYDUÃnÃHWWHUSU YHÃRSSO\VQLQJHUÃ
GHODJWHRJVNDGGHNRUDOOUHYSn6WRUHJJD +DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWVÃXQGHUV NHOVHUÃSnÃ6 UPDQQVQHVHWÃSnÃ6WRUHJJDÃ XWHQIRUÃcOHVXQGÃYLVWHÃDWÃNRUDOOHQHÃHUÃVNDGHWÃHOOHUÃQRHQÃVWHGHUÃWUnOWÃYHNNÃ 6NDGHQHÃHUÃUHJLVWUHUWÃQHGÃWLOÃÃPHWHUVÃG\SÃ'HWÃHUÃRJVnÃVNDGHUÃSnÃQRUGVLGHQÃ
DetaljerKlima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene
Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerFørdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard
Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global
DetaljerINTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE. Øivind Strand
INTEGRERT MULTITROFISK AKVAKULTUR (IMTA) OG NATURGITTE MULIGHETER I NORGE Øivind Strand Innhold Hva er IMTA? Noen tanker vedrørende muligheter og begrensninger i Norge Betydningen av vannstrøm Et utvidet
DetaljerHistorisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
DetaljerHvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite
Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis
DetaljerSeismiske undersøkelser
Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område
DetaljerRF Power Capacitors Class kV Discs with Moisture Protection
RF Power Capacitors Class 0-20kV Discs with Moisture Protection T H E C E R A M I C E X P E R T S RF Power Capacitors Class 0-20kV Discs with Moisture Protection The CeramTec Group is a world leader in
DetaljerFra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff
Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff HYDROGRAPHIC DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Hanne Hodnesdal Statens kartverk Sjø Programmøte i MAREANO Bergen 29-30 May 2011 MAREANO
DetaljerKunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig. Frode Kroglund kro@niva.
Kunnskapshull og franske åpninger; Hvordan få smolt, utgytt fisk, vinterstøing og ål forbi kraftverk. Tiltak er mulig Frode Kroglund kro@niva.no Kunnskapshullet i Storelva Fosstveit kraftverk: bygd i 2007/08
DetaljerKonsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak
Konsekvensutredningsprogram for Transekt Skagerrak Utarbeidet av DN i samarbeid med Direktoratsgruppen 17. august 2010 Innholdsfortegnelse 1 Lovhjemmel og formål med konsekvensutredninger... 3 2 Konsekvensutredningen...
DetaljerRF Power Capacitors Class1. 5kV Discs
RF Power Capacitors Class 5kV Discs T H E C E R A M C E X P E R T S RF Power Capacitors Class 5kV Discs The CeramTec Group is a world leader in the design and manufacture of complex electronic ceramic
DetaljerSubsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø
Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk
DetaljerREMOVE CONTENTS FROM BOX. VERIFY ALL PARTS ARE PRESENT READ INSTRUCTIONS CAREFULLY BEFORE STARTING INSTALLATION
2011-2014 FORD EXPLORER PARTS LIST Qty Part Description Qty Part Description 1 Bull Bar 2 12mm x 35mm Bolt Plates 1 Passenger/Right Mounting Bracket 2 12mm Nut Plate 1 Driver/Left Mounting Bracket 2 12mm
DetaljerODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Side 1 av 5. Utskriftstidspunkt: :09
Generell informasjon Side 1 av 5 Side 2 av 5 Brønnbane navn 6507/7-9 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke NORWEGIAN SEA HEIDRUN Brønn navn 6507/7-9
DetaljerAvgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469)
Greenpeace Postboks 6803 St. Olavsplass 0130 OSLO Deres ref Vår ref Dato 200902620-/AE Avgjørelse i klagesak - utslipp ved GDF Suez boring av letebrønn 6407/12-2 Pumbaa (PL469) Miljøverndepartementet har
DetaljerOIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER
OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing
DetaljerSedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013
Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1
DetaljerVURDERING AV NORSKE KORALLREV
ISSN 1893-4536 (online) rapport fra HAVFORSKNINGen Nr. 8 2015 VURDERING AV NORSKE KORALLREV Jan Helge Fosså, Tina Kutti, Pål Buhl-Mortensen og Hein Rune Skjoldal www.imr.no Foto: Jan Helge Fosså INNHOLD
DetaljerTETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA
TETTHETSSTATUS OVER FISKEBESTANDENE AV AURE OG LAKS I BØYAELVI, HJALMAELVA, KJØLSDALSELVA, MAURSTADELVA OG RIMSTADELVA I SOGN OG FJORDANE HØSTEN 2 IS B ER AS UN LABORATORIUM FOR FERSKVANNSØKOLOGI OG INNLANDSFISKE
DetaljerKartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø
Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter
DetaljerKorallrevene i Trondheimsfjorden
Korallrevene i Trondheimsfjorden Dypvanns-korallrevene Store Barriererev langs Australias østkyst er verdens største korallrev, og er veldig godt kjent. Men også langs norskekysten ligger mange mektige
DetaljerFysiske inngrep i kystsonen
Fysiske inngrep i kystsonen Hva er de viktigste utfordringene knyttet til fysiske inngrep i kystsonen og hvordan bør vi møte disse? Nasjonal vannmiljøkonferanse, 16. mars 2011 Parallell D1 Fysiske inngrep
DetaljerMarsh Loss and Tidal Habitat Degradation
Marsh Loss and Tidal Habitat Degradation Alternative 2: New Ocean Inlet Data: PWA Alternative 3: Highway 1 Sill Data: PWA Alternative 4: Parsons Slough Data: PWA Alternative 2 Detailed Cost Subtotal: $69,600,000
DetaljerKOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE AV TFO- OMRÅDET 2010
Fiskeri- og Kystdepartementet PB 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Ref 200901026- /LF Vår ref: EO Saksnr 2009/1531 Bergen, 12. Januar 2010 Arkivnr. Arkivnr Løpenr: Løpenr KOMMENTARER TIL FORSLAG OM UTVIDELSE
DetaljerVEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad
Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt
DetaljerSørøstlige Barentshavet
Sørøstlige Barentshavet Gassoppkommer og isfjellpløyespor i verdens reneste spiskammer Resultater fra MAREANO Hanne Hodnesdal (Kartverket) Lilja Rún Bjarnadóttir (NGU) Pål Buhl-Mortensen (Havforskningsinstituttet)
Detaljerav 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O
FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,
DetaljerVedtak om tillatelse til aktiviteter på havbunnen i forbindelse med utbygging av Fenja
Neptune Energy Vestre Svanholmen 6 4313 SANDNES Oslo, 08.03.2019 Deres ref.: 1212067 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2019/579 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til aktiviteter på
DetaljerKombinerte effekter av havforsuring, global oppvarming og utslipp fra oljeindustrien
F o r s k n i n g s r å d e t s k l i m a k o n f e r a n s e 2013 A v s l u t n i n g f o r N O R K L I M A " K l i m a e n d r i n g e r o g k o n s e k v e n s e r f o r N o r g e» O s l o, 3 0-3 1.
DetaljerNorconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.
Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-
DetaljerNye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere
Nye metoder for kartlegging av sedimenter og overvåkning av havneopprydding med passive prøvetakere Espen Eek Fagansvarlig forurensede sedimenter Norges Geotekniske Institutt Tema Risikovurdering og biotilgjengelighet
DetaljerFaktor 1. Behandling av stubb like etter tresking 1. Ingen avpussing av stubb 2. Avpussing til 3-5 cm og fjerning av stubb
%HKDQGOLQJDYVWXEERJJMHQYHNVWLIU HQJDY HQJVYLQJHO)HVWXFDSUDWHQVLV+XGV Ã (IIHFWVRIGLIIHUHQWVWXEEOHDQGUHJURZWKWUHDWPHQWVRQVHHG\LHOGLQ FURSVRIPHDGRZIHVFXH)HVWXFDSUDWHQVLVHuds /DUV7+DYVWDG 1RUVNLQVWLWXWWIRUSODQWHIRUVNLQJ$SHOVYROOIRUVNLQJVVHQWHUDYG/DQGYLN
DetaljerLangsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater
WWW.BJERKNES.UIB.NO Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater Anne E. Bjune Bjerknessenteret for Klimaforskning & Uni Research AS Oppsett Motivasjon hvorfor trenger vi paleodata?
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM BESKYTTELSE AV KORALLREV MOT ØDELEGGELSER SOM FØLGE AV FISKERIAKTIVITET
Nærings og fiskeridepartementet Saksbehandler: Gunnstein Bakke Postboks 8090 Dep Telefon: 99105452 Seksjon: Utviklingsseksjonen 0032 OSLO Vår referanse: 14/10737 Deres referanse: Vår dato: 13.11.2015 Deres
DetaljerWWFs frivillige oljevern. Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no
Ren kyst! WWFs frivillige oljevern Nina Jensen Stavanger 6-7. oktober 2007 njensen@wwf.no WWF (World Wide Fund for Nature) Verdens naturfond WWF er en global, politisk uavhengig organisasjon WWF er verdens
DetaljerVURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE
Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo 2004/946- / 6004/2005 30.11.2005 VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER - 19. KONSESJONSRUNDE Vi viser til brev av 18.11.05 der Havforskningsinstituttets
DetaljerMAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE
MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO
DetaljerTFO TFO området og forslag til utvidelse
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 06.03.2015 Deres ref.: 14/2181 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/704 Saksbehandler: Mathilde Juel Lind TFO 2015 - TFO området og forslag
DetaljerMiljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk
Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE
DetaljerØkologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur
Økologisk økonomi Ny økonomi for livskraftige samfunn og bærekraftig natur Grønn festival Nesodden, Hellviktangen, Søndag 30. August 2015 Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk/hhb/uin
DetaljerLevel Set methods. Sandra Allaart-Bruin. Level Set methods p.1/24
Level Set methods Sandra Allaart-Bruin sbruin@win.tue.nl Level Set methods p.1/24 Overview Introduction Level Set methods p.2/24 Overview Introduction Boundary Value Formulation Level Set methods p.2/24
DetaljerKlimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene
Klimavariasjoner i Norskehavet gjennom de siste tiårene Kjell Arne Mork og Johan Blindheim Deler av Norskehavet (Værskipsstasjon "M") er på litt over 100 Watt/m2 i gjennomsnitt gjennom året. Likevel er
DetaljerFra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen
Aanderaa Fra målesystem i olje og gass til målesystem i havbruksnæringen INGER M. GRAVES Aanderaa Hvem er vi? Ca 80 medarbeidere lokalisert på Midttun Teknisk miljø med overvekt av ingeniører og sivilingeniører
DetaljerStatoils erfaringer fra CO 2 -lagring
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner
DetaljerHvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva
Hvordan vil fremtidenes klima påvirke lakseproduksjon? Case Mandalselva Line Elisabeth Sundt-Hansen Richard D. Hedger Ola Ugedal Ola Diserud Anders G. Finstad Torbjørn Forseth Lena Tøfte Julian Sauterleute
DetaljerRocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på. Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen
Rocksource ASA «Full gass» i en bransje med bremsene på Manifestasjon, Grieghallen 14. april 2015 Adm. direktør Terje Arnesen Disclaimer This presentation contains information provided by the management
Detaljer