Møte i Referansegruppen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte i Referansegruppen"

Transkript

1 Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Møte i Referansegruppen Tromsø 7. mai 2009 RAPPORT 1

2 Forsidefoto: KV Svalbard Bildet er tatt 11. mai 2009 (fire dager etter Referansegruppens møte) i forbindelse med at det russiske fryseskipet Petrozavodsk gikk rett i bergveggen under fuglefjellet sør på Bjørnøya natten til 11. mai. Medio juni ligger skipet fortsatt der. Det er uavklart hva som kan gjøres med skipet og hvilken effekt havariet kan få for fuglelivet. 2

3 Forord Norsk Polarinstitutt er teknisk arrangør av møtene i Referansegruppen. Møtet 7. mai 2009 i Tromsø ble ledet av assisterende direktør Bjørn Fossli Johansen. Seniorrådgiver Cecilie von Quillfeldt har vært referent. Innledning Formålet med forvaltningsplanen er å legge til rette for verdiskapning gjennom bærekraftig bruk av ressurser og goder i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet Regjeringen har etablert en referansegruppe for arbeidet med økosystembasert forvaltning av Barentshavet som skal bestå av berørte interessegrupper, herunder næringslivsinteresser, frivillige organisasjoner og samiske interesser. I tillegg er det nedsatt tre tverrfaglige arbeidsgrupper henholdsvis styrt av Havforskningsinstituttet, Kystverket og Norsk Polarinstitutt som hver skal legge fram årlige rapporter. Figur 1: Struktur for organisering av arbeidet med forvaltningsplanen 3

4 Program Tredje møte i Referansegruppen for økosystembasert forvaltning av Barentshavet 09:00 09:15 Kort innledning 09:15 10:00 Presentasjoner fra Overvåkningsgruppen, Risikogruppen og Faglig forum 1) Miljøtilstand Knut Sunnanå, Havforskningsinstituttet 2) Risikoutvikling Ronny Vågsholm, Kystverket 3) Kunnskapsstatus Cecilie von Quillfeldt, Norsk Polarinstitutt 10:00 10:10 Kaffepause 10:10 11:45 Ny kunnskap - aktuelle tema 1) Klima Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt 2) Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i Lofoten/Vesterålen - Maria Fossheim, Havforskningsinstituttet 3) Utvikling i sjøfuglbestandene Per Fauchald, NINA 4) MAREANO Lene Buhl Mortensen, Havforskningsinstituttet/MAREANO 11:45 12:30 Lunsj 12:30 13:30 Innlegg fra utvalgte interesseorganisasjoner 1) Norges Fiskarlag Elling Lorentsen 2) OLF Einar Lystad 3) WWF Tor Christian Sletner 13:30 14:30 Diskusjon 14:30 15:00 Oppsummering 4

5 Under oppsummeres noen av punktene som var gjenstand for diskusjon på referansegruppens møte 7. mai Usikkerhet Det er behov for å få en felles forståelse for hvordan usikkerhet skal håndteres. Da er det viktig med et vitenskaplig basert grunnlag som synliggjør beslutningsgrunnlag/usikkerhet. Det må også ryddes opp i hvilket nivå usikkerheten ligger på sannsynlighet for utfall eller omfang (effekt). Så er det opp til politikere å vurdere hvilken usikkerhet som er akseptabel, dvs. hvor kan føre-var prinsippet benyttes. Faginstitusjoner som HI og andre, bør påta seg et ansvar for det faglige underlaget. Usikkerhet kan imidlertid i mange tilfeller være vanskelig å tallfeste (både absolutte sannsynligheter og relative). Det er m.a.o. ikke alltid behov/mulig å tallfeste usikkerhet for å komme med for eksempel en føre-var anbefaling. Da er det viktig at alle kjente elementer kommer frem i en diskusjon frem til en eventuell avgjørelse. Seismikk Det er uenighet mellom oljeindustrien på den ene siden og fiskerne og HI på den andre siden når det gjelder mulige effekter av seismikkskyting. Søknader om erstatning for tap innenfor fiskeriene har hittil ført til at kun en brøkdel av søkt beløp er blitt erstattet. Det ble hevdet at det er oljeindustrien som bør sitte med bevisbyrden, dvs. vise at industrien ikke har skadelig effekt. Risikostyring Det har vært en viss uenighet om hvordan risiko skal evalueres, men kanskje er ikke uenigheten så stor som den kan virke som. Det pågår nå en prosess med bl.a. å få større klarhet i hva som ligger i begrepene risikostyring og føre-var. Det er viktig med felles risikostyring for ulike næringer. Da må rangering av konsekvenser være lik. Det er også viktig å synliggjøre hvordan risikostyring kan bidra til teknologiutvikling, m.a.o. viktig å fremheve betydning av teknologi på risikoen. En forutsetning for å lykkes er tydelige premisser for forvaltning av Barentshavet og et felles ståsted med basis i økosystemets tåleevne. Forvaltningsplanen må derfor være mer enn bare en sammenstilling av tilstand. For å få en forvaltningsplan som er mer operativ trengs det imidlertid en større integrering mellom fagenheter og utøvende forvaltere enn hva som er tilfelle i dag. 5

6 Kystnær og åpent hav forvaltning Ikke sjeldent er det overlapp mellom forvaltning av kystnære områder og områdene som omfattes av forvaltningsplanen for Barentshavet. Det er behov for å se nærmere på hvordan slike tilfeller skal behandles. Et eksempel er laks som både forekommer kystnært og i fjordområder, men som også kan vandre ut i havet (særlig i Norskehavet). Normalt vil Vannforvaltningsforskriften gjelde for kystnære områder innenfor grunnlinjen, men akkurat for laks må det gjøres en avveiing. I dette tilfellet jobbes det med egne forvaltningsplaner, men det er viktig å få oversikt over tilsvarende behov innenfor andre tema. Kunnskapsbehov Det ble reist spørsmål om man har fått på plass den kunnskapen man trenger for å oppdatere forvaltningsplanen. Det er bl.a. viktig å ha kunnskap om hva ny aktivitet vil påføre et område i forhold til allerede eksisterende aktivitet, men det er usikkert om vi vet nok nå til eventuelt å trekke andre konklusjoner enn da forvaltningsplanen ble utformet. Verdisetting av samfunnsmessige konsekvenser har lenge vært etterlyst, men man har nå begynt å se på dette og det vil være et tema i årene fremover. Det kan også tenkes at forvaltningsplanen i sin nåværende form ikke fungerer tilfredsstillende i forhold til å bedre kunnskapsgrunnlaget. Bedre rettledning fra departementene om hvordan de ønsker underlagsmaterialet presentert så det kan brukes på en god måte i forhold til oppdateringen, vil være en hjelp i så måte. Skriftlige innspill i etterkant av møtet Følgende etater kom med skriftlig innspill som vil bli tatt med i det videre arbeidet: - Landsdelsutvalget - StatoilHydro og OLF - Andøy Fiskarlag 6

7 Påmeldte deltagere Tredje møte i Referansegruppen for økosystembasert forvaltning av Barentshavet Organisasjon Bellona Det Norske Veritas (DNV) Direktoratet for naturforvaltning (DN) Fiskarlaget Fiskeri- og kystdepartementet (FKD) Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI), MAREANO Havnedirektør, Tromsø Kystverket (KV) Kystverket (KV) Landsdelsutvalget Lofoten mot Sellafield Miljøverndepartementet (MD) Natur og Ungdom Nordland fylkes fiskarlag Nordland fylkeskommune Nordlandsforskning Norges fiskarlag Norges Fiskerihøgskole (NFH) Norges geologiske undersøkelse (NGU) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk institutt for naturforskning (NINA) Norsk Polarinstitutt (NP) Norsk Polarinstitutt (NP) Norsk Polarinstitutt (NP) Norsk Polarinstitutt (NP) Norsk Polarinstitutt (NP) Northern Research Institute (NORUT) Oljedirektoratet (OD) Oljedirektoratet (OD) Oljeindustriens Landsforening (OLF) Navn Elisabeth Sæter Ole Aspholm Anne E Langaas Arvid Ahlquist Knut Wedde Stein Elvevold Ingolf Røttingen Maria Fossheim Knut Sunnanå Lene Buhl Mortensen Halvar Pettersen Ronny Vågsholm Arve Dimmen Kartein Bye Bjørnar Nikolausen Geir Klaveness Ola Skaalvik Elvevold Tom Tobiassen Katrine Erikstad Ingrid Kvalvik Elling Lorentsen Claire Armstrong Jan Høst Sidsel Grønvik Per Fauchald Nina Wertholz Cecilie von Quillfeldt Per Arneberg Kim Holmén Bjørn Fossli Johansen Mette Ravn Midtgard Lara Dyring Rannveig Storebø Einar Lystad 7

8 Oljeindustriens Landsforening (OLF) Petroleumstilsynet (Ptil) Polarmiljøsenteret Sami University College Sjøfartsdirektoratet Statens forurensningstilsyn (SFT) StatoilHydro Troms fylkeskommune Troms fylkeskommune Universitetet i Bergen Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø Universitetet i Tromsø World Wide Fund for Nature (WWF) Lars Alsvik Ingrid Årstad Helge M. Markusson Jan Idar Solbakken Geir Høvik Hansen Christine Daae Olseng Trond Gulbrandsen Kjetil Helstad Liv Cecilie Evenstad Nicolas J. I. Rodrigues Are Sydnes Maaike Knol Tore Henriksen Tor Christian Sletner 8

9 Vedlegg 1 Presentasjoner 9

10 Rådgivende gruppe for overvåking av Barentshavet og områdene utenfor Lofoten Presentasjon av noen viktige konklusjoner i rapport av 15. februar 2009 for Referansegruppen, 7. mai 2009 Knut Sunnanå Innhold Økosystemet i Barentshavet Det fysiske miljøet endrer seg Produksjonen varierer Forstår vi sammenhengene? Havet er reint og sjømaten trygg Barentshavet Noen konklusjoner Vannet blir varmere Temperaturen i Barentshavet Produksjon av biomasse Dyreplankton 1

11 Økologiske sammenhenger Fiskebestander Økologiske sammenhenger Sjøfugl (lomvi) på Bjørnøya Før (1986) og etter (1987) kollapsen i loddebestanden Forurensing Evaluering av indikatorene Varmt vann, lite is - synkende temperatur, økende is Mest plankton i sør og vest, avtagende i sentrale deler Nedgang i dyreplankton i 2007 og 2008 Nedgang av planktonspisere som sild og kolmule Lodde og torsk i vekst, godt over tiltaksgrenser Lit j b i dfi k d b t d Lite gjenoppbygging av nedfiskede bestander Bunndyr fordeler seg ujevnt, kongekrabben mot vest Sjøfugl viser nedgang, særlig for lomvi og krykje Sjøpattedyr følger sine byttedyr Marine arter av fisk på norsk rødliste Forurensing lav i sjømat, unntak er torskelever Høye nivåer av POP og kvikksølv i næringskjeden 2

12 11,8 22 9,6 10, ,8 10, Agenda Rapportstruktur / behov / utfordringer Aktivitetsutvikling / risikoutvikling Referansegruppe møte i Tromsø Risikoutvikling Videre arbeid 07. Mai 2009 Ronny Vågsholm Transit Nord-Norge Petroleumstransport Utvikling Petroleumstransport Antall Transporter Befraktet mengde (tonn) Antall transitter millioner tonn Cruisetrafikk, Svalbard Antall anløp Antall Cruisskip STS- operasjoner

13 2

14 6/14/2009 Disposisjon Kunnskapsstatus Cecilie H. von Quillfeldt Koordinator i Faglig forum I hvilke trinn av prosessen er det identifisert kunnskapsbehov? Identifiserte kunnskapsbehov de store linjene Oppfølging Referansegruppemøte 7. mai 2009 Bilder: C. von Quillfeldt Delrapporter og Stortingsmelding Kunnskapsbehov for området Lofoten-Barentshavet Vedlegg til Miljø og ressursbeskrivelsen Utredning av konsekvenser Helårig petroleumsvirksomhet Fiskeri Skipstrafikk Ytre Miljøkvalitetsmål Kunnskapsbehov i Barentshavet St.meld. nr. 8 ( ) 2006) Rapportene fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen Forskning - kartlegging - overvåking Forskning Grunnforskning Effektstudier Kartlegging Art Bestand Populasjon Økosystem Habitat Påvirkning Overvåking Tilstand (bestand/populasjon/habitat) Effekt Påvirkning En kombinasjon av kartlegging, overvåking og forskning er nødvendig for å oppnå en bedre forståelse av mønstrene vi finner og for å oppnå større forutsigbarhet. Prosessen Skille mellom kortsiktige og langsiktige behov Nasjonal og internasjonal aktivitet Prosjekter arbeidsgruppenes medlemmer deltar i /kjenner til Norges Forskningsråd ngsråd Arktisk råd, Nordisk ministerråd, EU, OSPAR, IPY osv. Prioritere Tidshorisont Kostnadsoverslag I Faglig forums rapport.. Omtale av behovet Allerede påpekte behov Nye Aktiviteter som pågår/har pågått Vurdering Dekket Delvis dekket Hva gjenstår Tidshorisont Kostnadsoverslag 1

15 6/14/2009 Utvikling av kunnskapsbasis Sammenhengene i økosystemet De enkelte artene Fisk Sjøpattedyr Sjøfugl Koraller og annen bunnfauna Introduserte arter Forurensning Nivåer og tilførsel Effekter Avfall Klima og værforhold Forsuring Miljørisiko ved akutt oljeforurensning Øvrige Fiskebestand variabel størrelse i konstant forandring som følge av påvirkning av ulike faktorer (Born & Böcher 2001) Sammenhengene i økosystemet Økosysteminteraksjoner Økosystemets motstandskraft mot endringer Naturlige/menneskeskapte variasjoner Utbredelse i tid og rom Organismegrupper naturtyper Rødlistearter Forekomst, betydning, kunnskapsgrunnlag, overvåking Databaser Integrasjon av data fra forskjellige databaser Sakshaug et al. (1994) Isfylte områder Åpent hav De enkelte artene Oppdatering av grunnlagsdata Populasjonsdynamikk (bestandsutvikling, reproduksjon, dødelighet osv) SEAPOP MAREANO Økologisk rolle Kartlegging av livshistorisk viktige områder Forurensning Nivåer og tilførsel Tilførselsprogrammet : kartlegge tilførsler til, utslipp i og nivåer av miljøfarlige stoffer, olje og radioaktivitet Spredning geografisk og i økosystemene Referansenivåer i abiotisk miljø Oppkonsentrering av radionuklider Kombinasjonen klima og miljøgifter Langsiktig overvåking PCB og HCH i isbjørn Vandringsmønster/trekkruter Effekt av fiskerier Bifangst Bunntråling bunnfauna (biodiversitet/prosesser) Introduserte arter Kongekrabbe og snøkrabbe H. Strøm Effekter Direkte og indirekte effekter Kumulative effekter (miljøgifter inkludert nedbrytningsprodukter) Kombinerte effekter av klima, forsuring og miljøgifter, inkludert radionuklider Olje i is Fysisk nedslamming med borekaks på koraller og svamp Kilde: G. Wing Gabrielsen Avfall Kartlegging av avfall i havområdet Tilførsel Opprinnelse Effekt Foto: Bob Frank På tre mindre strandområder på nordlig del av Svalbard er det satt i system at strandområder ryddes helt hvert år og alt søppel veies. Ikke systematisk registrering andre plasser i forvaltningsplanområdet. Klima og værforhold Atmosfæriske og stratosfæriske prosesser Bedre værvarslingsmodeller Rekonstruksjon av fortidens klima Modellering og scenarier Havsirkulasjon, ferskvannstilførsel, horisontalutbredelse av atlanterhavsvann/arktisk vann Mengde og utbredelse av sjøis Klimasvingninger og effekter på økosystemer Naturlige svigninger/menneskeskapte HI Metodeutvikling for overvåking Utbredelse av lodde kaldt og varmt år 2

16 O ffs et R e f. to G un Approx.230m Seismic offset Approx. 150m 37.5m 75m 75m 75m 75m 75m Length of seismic cables: 2400m 6/14/2009 Kartlegging av problemet Forsuring Effekter av et surere havmiljø Artssammensetning og suksesjonsmønster hos plankton Reproduksjonsprosesser og overlevelse av egg, yngel og voksne individer hos de store gruppene av dyr i næringskjeden (rauåte rauåte, krill, vingesnegl, skalldyr) Effekter på korallrev Samvirkende effekter: Påvirke omsetning og effekter av forurensning Tilpasse overvåking Change in surface ocean ph in the 21st Century (Bellerby et. al. 2005) Større Stor Miljørisiko ved akutt oljeforurensning Styrking av fjernmåling tidlig varsling Bedre metoder for miljørisiko- og beredskapsanalyser Effektivitet av oljeverntiltak Reduksjon av ulykkesrisiko - teknologiutvikling Samfunnsmessige konsekvenser av forurensningsulykker Overvåking av risikoutvikling Forbedringsområder i forb. m. faglig og rettslig oppfølging av akutte utslipp Born & Böcher (2001) Andre Modellverktøy for støtte til økosystembasert forvaltning Geologisk kartlegging av Nordland VII, Troms II, Barentshavet sør og Barentshavet nord Nordland VI og VII og Troms II: Kartleggingen områdene forventes ferdigstilt innen utgangen av 2009 Barentshavet sør: kartlegging av Eggakanten Barentshavet nord: Seismikk planlagt sommeren Nye grunne vitenskapelige boringer - først aktuelt etter 2009 Parallelt: feltarbeid på Svalbard i 2007 og Tilsvarende tokt planlegges sommeren 2009 hydrofoner Prioriterte kunnskapsbehov 1. Særlig verdifulle og sårbare områder Kartlegging (habitat, biologisk mangfold, påvirkning) Verdisetting Sårbarhetskriterier 2. Baselinestudier Havbunn Bestandsstørrelse, overlevelse, reproduksjon, næringsvalg Naturtyper Kartlegging (helse- og miljøfarlige stoffer, risikoutvikling) Arkiv for vind, temperatur, sikt, ising og bølger 3. Utvikling og vedlikehold av lange tidsserier Indikatorvalg Metode Tiltaksgrense og miljøkvalitetsmål Særlig verdifulle og sårbare områder Kilde: St.meld. nr. 8 ( ) 3

17 Climate change and polar research Kim Holmén Research Director Norwegian Polar Institute Tromsø, Norway CLIMATE? Oppvarmingen er menneskeskapt Forskerne har aldri vært sikrere (>90%) på at klimaendringene de siste 50 år i stor grad skyldes menneskelig aktivitet. Videre hevder forskerne at vi så langt bare har sett begynnelsen på klimaendringene. CO 2 er den menneskeskapte klimagassen med størst betydning for klimasystemet. Forbrenning av olje, kull og gass er den viktigste kilden til menneskeskapte CO 2 - utslipp. IPCC

18 Geographical pattern of surface warming Numeric approximation Projected surface temperature changes for the late 21st century ( ). The map shows the multi-aogcm average projection for the A1B SRES scenario. All temperatures are relative to the period IPCC AR4 Modellsimuleringer Geographical pattern of surface warming Observert temperatur Modelert med: Både naturlige og menneskeskapte pådriv Kun naturlige pådriv Kilde: IPCC 2007 Tilskrivningsstudier konkluderer med at menneskelige faktorer må inkluderes for å forklare den pågående oppvarmingen. Projected surface temperature changes for the late 21st century ( ). The map shows the multi-aogcm average projection for the A1B SRES scenario. All temperatures are relative to the period The Arctic as early warning site Climate change comes first in Arctic Change is most rapid in Arctic

19 w.eq.) Mass balance (m Austre Brøggerbreen Winter Summer Net Globalt midlet havnivå fra satellittmålinger (http://sealevel.colorado.edu) Ice Snow 3

20 Nansen Environmental and Remote Sensing Center Models and Observations Ecosystem Consequences Source: J. Stroeve, NSIDC 4

21 Bellerby et al., 2005 Permafrost Region 23 million km 2 N Prudhoe Bay, 70 o N Fairbanks, 65 o N Chikaloon, 62 o N Methane and permafrost Decompostion at surface Scale 0-2 meters below surface 0.5 m Active Layer m m 610 m Permafrost 60 m 15 m { Methane from coal Scale 5-30 meters below surface {Captured gas in eroding permafrost Scale meters below surface Continuous Permafrost Discontinuous Permafrost Permafrost gradient from north to south Destabilization of methane hydrates Scale meters below surface Radiocarbon age of CH 4 36,000 to 43,000 years 5

22 Extreme pollution Picture courtesy: Ann-Christine Engvall Projections of Future Changes in Climate Klimaet i Norge fram mot år 2100 Precipitation increases very likely in high latitudes Decreases likely in most subtropical land regions Årlig middeltemperatur i Norge forventes å stige med 2,5 til 3,5 C de neste 100 årene. Temperaturen stiger mest i innlandet og i nord. Vinteren blir mildere med minimumstemperaturer 2,5-4 C over dagens nivå, mens sommerens maksimum stiger med 2-3 C, mest på Sørlandet. Årlig nedbørmengde øker med mellom 5 og 20 %, mest langs kysten i sørvest og i nord. Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge får 20 % mer nedbør. I hele Norge vil ekstreme nedbørmengder opptre oftere. Langs kysten av Troms og Finnmark vil mengder tilsvarende nåværende årsmaksimum forekomme 2,5-3 ganger per år. Årlig får vi inntil 4 flere døgn med sterkere vind enn 15 m/s (stiv til sterk kuling). 6

23 Trajectory of Global Fossil Fuel Emissions ons (GtC y -1 ) CO 2 Emissio Actual emissions: CDIAC Actual emissions: EIA 450ppm stabilisation 650ppm stabilisation A1FI A1B A1T A2 B1 B year constant growth rates to 2050 B1 1.1%, A1B 1.7%, A2 1.8% A1FI 2.4% 6 Observed % Raupach et al. 2007, PNAS; Canadell et al. 2007, PNAS Norges CO 2 -utslipp har aldri økt mer enn i fjor Norge slapp i 2007 ut 55 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. 1,5 millioner tonn eller 2,7 % mer enn i % mer enn i Olje- og gassektoren står for 26 % av utslippene Industrien for 27 % av utslippene Transportsektoren står for 32 %. Thanks for your attention! Thanks for your attention! 7

24 6/14/2009 Referansegruppemøte 7.mai 2009 Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i Lofoten Vesterålen Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Maria Fossheim, rådgiver i overvåkingsgruppa for forvaltningsplan Barentshavet Miljøkonsekvenser oversikt (1) Støy Seismiske undersøkelser Utbygging og drift Fysisk påvirkning av havbunnen Installasjoner Utslipp av borekaks Regulære utslipp Produsert vann Kjemikalier Uhellsutslipp Miljøkonsekvenser oversikt (2) Problemer med dagens risikometodikk Naturlige svingninger Overlevelse: tid og rom Oljens giftighet g Støy Samlede konklusjoner Støy: Seismikk Opptil 7000 m Støy: Seismikk Rekkevidde og arealbeslag avhengig av bruksområder (2D, 3D eller borested) Effektavstand Påvist vevsskader inntil 5 m fra kilde Skremmeeffekt opp til 33 km fra kilde HIfraråder seismisk aktivitet i gyte områder og under gytevandring Egg og larver er de mest sårbare livsstadier, men pga høy naturlig dødelighet fra egg til voksen fisk vil ikke seismikk i områder med egg/larver ha effekt på den voksne bestanden Mengde torsk og hyse Før Under Etter 40 nm 1

25 6/14/2009 Støy: Installasjoner Utbygging og drift av store installasjoner genererer kontinuerlig støy i det marine miljøet Øker bakgrunnsstøyen i det marine miljøet Dette kan påvirke kommunikasjon mellom hvaler over store avstander de hører ikke hverandre like lett nå som før Kan muligens også påvirke kommunikasjonen hos fisk, men dette er ikke godt nok studert Fysisk påvirkning av havbunnen Fysisk påvirkning av havbunnen Arealbeslag (installasjoner) Konflikt med andre næringer Fysisk påvirkning av havbunnen Skader ved ødeleggelse eller nedslamming av bunnen (borekaks) Spesielt sårbare habitater: Korallrev Svampområder Gytefelt for bunngytere (sild, tobis, lodde) Upåvirket havbunn på Nordkappbanken 2007 Påvirket bunn etter prøveboring på Nuculafeltet på Nordkappbanken 2006/2007 2

26 6/14/2009 Regulære utslipp Regulære utslipp: Produsert vann Produsert vann er en mettet vandig løsning med olje som inneholder: formasjonsvann, injisert vann og tilsetningskjemikalier Naturlige stoffer: olje, hydrokarboner, BTEX, PAH, organiske syrer, fenoler (inkl. alkylfenoler) og ukjente stoffer I 2006 ble det sluppet ut 173 millioner m 3. Dette tilsvarer like mye forurensende stoff som i m 3 ren råolje (samme mengde som fra utslippet på Statfjord A i desember 2007) ner tonn Million Regulære utslipp: Produsert vann Reinjisert Utslipp Produsert vann: Effekt på fiskelarver Kontroll: Mat i magen Høyt nivå: Ingen mat i magen Survival (%) ** C L M H E Effekter ved ufortynnede konsentrasjoner, men ingen effekter på naturlige nivåer i sjøen Langtidseffekter Overlevelsen sank og til effekter under 1 % på mot sykdomsresistens 9 % i kontrollgruppen m.fl. for er ikke plommesekklarver tilstrekkelig studert av torsk som ble utsatt for et høyt nivå av produsert vann Utslipp Høyt nivå av produsert er over det man vann kan bør oppleve derfor på oljefelt unngås der på produsert nye vann installasjoner slippes ut Produsert vann: Gytebestand Regulære utslipp % malformation C 1L 1M 1E 2C 2L 2M 2H 2E Andelen misdannelser øker hos avkom fra fisk som er utsatt for et høyt nivå av produsert vann 3

27 6/14/2009 Uhellsutslipp Uhellsutslipp Stor interesse og debatt rundt konsekvenser av uhellsutslipp (eks. utblåsninger, lekkasjer, brudd på rørledninger etc.) Konsekvensbildet vurdert vha risikoanalyse for Forvaltningsplanen for Barentshavet (2003) og Forvaltningsplanen for Norskehavet (2008) HI er kritiske til metodikken fordi den ikke tar hensyn til naturlig variasjon og usikkerheter Kjernespørsmålet Man studerer effekter på fiskelarver fordi dette er det mest sårbare livsstadiet mht oljeutslipp 99.9% av alle fiskeegg/larver dør! Dødeligheten i prosent på fiskeegg og larver forårsaket av olje er derfor mindre vesentlig Kjernespørsmål: Hva er konsekvensen for den delen av fiskeeggene/larvene som skal bli til voksen fisk og føre arten videre? Problemer med dagens risikoanalyse Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Mengde torsk og sild Datasett brukt i risikoanalysen for Norskehavet 4

28 6/14/2009 Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Overlevelse fra egg til voksen fisk er svært komplisert og varier i tid og rom og med fysiske og biologiske miljøforhold Problemer i risikoanalysen Overlevelse Larvedrift avhenger av gyteplass, men varierer fra år til år (tid) Vikebø et al Havets Ressurser og Miljø Problemer i risikoanalysen Overlevelse Overlevelsen varierer i rom Problemer i risikoanalysen Overlevelse Rekrutteringen varierer med en rekke fysiske og biologiske faktorer Overlevelsen øker med størrelsen til morfisken Cianelli et al Ecology 88: Marshall et al Nature 402: Problemer i risikoanalysen Overlevelse Rekrutteringen varierer med en rekke fysiske og biologiske faktorer Temperatur påvirker overlevelsen - sildeyngel Problemer i risikoanalysen Overlevelse Fiskelarver trenger rett mat til rett tid for å overleve Toresen and Østvedt Fish and Fisheries. 1:

29 6/14/2009 Problemer i risikoanalysen Overlevelse Kjerneområder - Overlevelsen fra egg til voksen fisk er flekkete i tid og rom som kan bety at det bare er eggene som ble gytt ett eller få bestemt(e) sted(er) på en bestemt tid som skal vokse opp Ved bestandsnedgang trekker bestandene seg sammen til små kjerneområder Fordelingen av sildelarver Her gytte hele bestanden av norsk vårgytende sild i mars/april 1972 Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Overlevelse fra egg til voksen fisk er svært komplisert og varier i tid og rom og med fysiske og biologiske miljøforhold Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Overlevelse fra egg til voksen fisk er svært komplisert og varier i tid og rom og med fysiske og biologiske miljøforhold denne variasjonen inngår ikke i dagens risikoanalyse Problemer med dagens risikoanalyse Naturlige svingninger blir ikke fanget opp eller tatt hensyn til i tilstrekkelig grad Overlevelse fra egg til voksen fisk er svært komplisert og varier i tid og rom og med fysiske og biologiske miljøforhold Effektiv dødelighet av fiskelarver mht olje er ikke godt nok forstått Oljens giftighet 6

30 6/14/2009 Oljedråper i vann reduserer fødeopptak hos torskelarver Høy konsentrasjon oljedråper Tom mage Kontrollgruppe (ikke eksponert) Mat i magen Dødelighetsdata som brukes i risikomodellering tar ikke tilstrekkelig hensyn til langtidseffekter som har betydning for om larven vil overleve til voksen fisk Forgiftning gjennom maten: dyreplankton kan bli giftpiller Rauåte (copepoder) har høy toleranse for giftstoffer i olje Fettløselige giftstoffer lagres i fettdråper i kroppen Fisk som spiser slike rauåter utsettes for langt høyere giftkonsentrasjoner enn nivået i vannet tilsier Fiskelarver som må opp til overflaten Fysostome fiskelarver (eks. sild og lodde) har en åpen svømmeblære som må fylles med luft ved overflaten Tvinger fiskelarvene opp gjennom vannmasser med høye oljekonsentrasjoner Antagelser om mangel på vertikaloverlapp blir da feil Uhellsutslipp konklusjoner Det er store strukturelle usikkerheter knyttet til rekruttering, variasjon i tid og rom og giftighet som risikometodikken IKKE håndterer Kombinasjonen liten bestand med stor variasjon i overlevelse i tid og rom KAN i et verst tenkelig tilfelle ramme 100% av det som skal bli den voksne bestanden Risikometodikken slik den er brukt i Forvaltningsplan Norskehavet er lite egnet til forvaltning av hele økosystemer Oljeutslipp Statfjord A, mai 2008 Lofoten Vesterålen Lofoten Vesterålen er det økologisk mest verdifulle området i norske havområder Gyteområder for en rekke fiskearter Store fuglefjell Lokale bestander av kystsel Lokale bestander av kystsel Sommerområde for spermhval, vågehval, finnhval, spekkhogger Dypvannskorallrev Unike områder som Bleiksdjupet og Moskenesstrømmen 7

31 6/14/2009 Arnestedet for våre store fiskebestander Verdifulle og sårbare områder: Forvaltningsplaner Ice edge Polar front Bear Island Eggakanten 50 km coastal zone Tromsøflaket bank area Lofoten - Vesterålen Samlede konklusjoner Under normal drift og 0 fysiske utslipp er det liten miljørisiko fra oljeindustrien i norske havområder, MEN: Produsert vann KAN ha ukjente negative langtidseffekter Effekter av seismikk på plankton og mange fiskearter er ikke undersøkt tilstrekkelig Akutte utslipp kan føre til betydelig miljøkonsekvenser, men disse kan ikke tallfestes Enkelte områder langs kysten er så viktige for økosystemenes funksjon, artsmangfold og produksjon at de bør forvaltes ut fra strenge føre var hensyn Samlede konklusjoner Lofoten Vesterålen Tromsøflaket bør ikke åpnes for offshore petroleumsvirksomhet 8

32 SEAPOP Om sjøfugl - for et rikere hav Millioner beitende km - ² år -1 Per Fauchald, Rob Barrett, Signe Christensen-Dalsgaard, Tycho Anker-Nilssen, Kjell Einar Erikstad, Karpouzi et al. (2007) Mar Ecol Prog Ser Millioner hekkende par Tetthet av sjøfugl i åpent hav lsen et al. Barrett, Anker-Nilssen, Gabriel (2006) ICES J. Mar. Sci. 0,4 0,6 N-Atlanteren 5,6 34,8 Vest Øst Par mill Individer mill Biomasse tusen tonn Konsum mill. tonn ,3 0,3 1,9 3,0 4,5 2,4 1,5 03 0,3 0,2 1,0 ~ 6 millioner par i norske ansvarsområder 0,3 = 23% av nordøstatlantisk bestand Antall fugl per 100km 2 Tetthet (havhest inkl.) Vinter 1500 Sommer 1000 Høst Nordsjøen Norskehavet Barentshavet Antall fugl per 100km 2 Tetthet (havhest ekskl) Vinter 400 Sommer Høst Nordsjøen Norskehavet Barentshavet Fordeling av store alkefugl Vinter Sommer Høst Fordeling av små alkefugl Vinter Sommer Høst Polarlomvi Lomvi Lunde Vinter Sommer Høst Alkekonge Vinter Sommer Høst 1

33 Fordeling av krykkje og havhest Vinter Sommer Høst Bestandsutvikling hos krykkje Havhest Negativ utvikling i hele Nordøstatlanteren Knyttet til mengden pelagisk stimfisk (Nordsjøen: tobis) Klima Vinter Sommer Høst Krykkje Krykkje på nøkkellokalitetene Bestandstall Hvordan overvåkes: Voksenoverlevelse Hvordan overvåkes: Hvordan overvåkes: Reproduksjon (antall store unger per reir) 2

34 Næring Hvordan overvåkes: Utvikling i krykkjebestand Negativt på fastlandet Bestand i % av gjenno omsnitt Runde Sklinna 40 Anda Vedøy, Røst 30 Hornøy Hjelmsøy År Lorentsen & Christensen-Dalsgaard, 2009 Endring per år: ( ) Runde: -12,4 % Sklinna: 0 % Anda: Stabil (?) Vedøy: -5,4 % Hornøya: -10,5 % Hjelmsøya: -14,0 % Utvikling i krykkjebestand Hekkesuksess snitt Bestand i % av gjennom Stabilt i nord Ossian Sars Bjørnøya Fuglehuken År Lorentsen & Christensen-Dalsgaard, 2009 Endring per år: ( ) Ossian Sars: -1,1 % Fuglehuken: 0,6 % Bjørnøya: 2,0 % esuksess nge/reir) Hekke (stor un 1,80 1,60 1,40 1,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Spitsbergen Bjørnøya Hornøya Hjelmsøya Anda Røst Runde Diett, utvalgte lokaliteter % 90 % 80 % 70 % Andre 60 % Kreppsdyr 50 % Nålefisk 40 % Lysprikkfisk 30 % Torskefisk 20 % Lodde 10 % Tobis Sild 0 % Rø An Ho Rø An Ho Rø An Ho Bj Krykkje voksenoverlev velse Voksenoverlevelse og næring Lodde og voksenoverlevelse, Hornøya ln lodde i Barentshavet (tonn x 1000) Barrett & Erikstad,

35 Bestandsutvikling lomvi Bestandskrakk i Bestandsendr ring (%) Runde Vedøy Hjelmsøya Hornøya Year Lodde i Barentshavet Garnfiske Bestandsutvikling etter krakket Drivgarn for laks n Antall garn Nord-Norge Vest Finnmark Antall lomvi drept i garn før 1989 Torskegarn Laksenot Drivgarn- laks

36 Predasjon Lomvi, Vedøya, Røst Tycho Anker-Nilssen kkende par ±1 SE) ots (breeding pairs ±1 SE) Antall lomvi (he No. of common guillemo r 2 = n = 14 p < Gjennomsnittlig antall havørn observert (±1 SE) Mean no. of white-tailed eagles observed (±1 SE) 03 Lomvi Hjelmsøya 1994 og 2007 Storsteinet ur Geir Helge Systad IUCNs klassifisering Prognoser Kategorier for grad av sårbarhet klassifisert ved hjelp av kvantitative beregninger (IUCN 2001) Kategori Definisjon Akutt truet 50% sjanse for utdøing innen 10 år (eller 3 generasjoner) Direkte truet 20% sjanse for utdøing innen 20 år (eller 5 generasjoner) Sårbar 10% sjanse for utdøing innen 100 år Nær truet 5% sjanse for utdøing innen 100 år Generasjoner benyttes når denne perioden er lengst. For lomvi er generasjonstiden ca 16 år. et for utdøing Sansynlighe Vedøya (akutt truet) 0.3 Runde (direkte truet) 0.2 Hjelmsøya 0.1 (direkte truet) År inn i framtida Erikstad, Reiertsen, Anker-Nilssen et al. (2007) NINA Rapport 240 5

37 6/14/2009 MAREANO resultater Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes av forvaltningsplanen. Gi økt kunnskap om økologisk viktige bunndyrsamfunn som korallrev og svampforekomster. Gi innspill til systematiske vurderinger av hvilke marine naturtyper i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten som bør ha status som truete eller sårbare. Kartlegging av havbunnen, inkludert sårbare bunndyrsamfunn MAREANO-programmet skal ha som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kyst- og havområder. Arealdatabasen gjøres fortløpende tilgjengelig på internett gjennom MAREANO-web. MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase for norske kystog havområder. er utarbeidet av Havforskningsinstituttet, Norges geologiske undersøkelser og Statens kartverk sjø, med bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens forurensingstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Det er for 2009 bevilget 51,5 mill. kroner til programmet, fordelt på Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. MAREANO leveranser Detaljerte topografikart av havbunn Finskala informasjon om bunnmiljø og ggeologiske g resurser Miljøstatus for sedimenter. Fordeling av bunnfauna, biologisk mangfold, dyresamfunn og produksjon. Arealdatabase med systematisert informasjon for norske kyst- og havområder. MAREANO sammenstiller informasjon fra Norskehavområder og gjør den tilgjengelig gjennom Budsjett og leveranser for MAREANO og forventet total i 2010 ihht prosjektplan for MAREANO levert 2004 År Forventet 2010 Budsjett (mill. NOK) 23,6 32,6 32,6 51,5 250 % av totalen Kartelggingsbehov (km 2 ) Sjømålt (km 2 ) ? Geologi & Biologi (km 2 ) ? 1

38 6/14/2009 Forvaltningsplanen for Barentshavet st. meld. nr 8 Kartlegging av bunnforhold og biomangfold Området som legges til grunn for forvaltningsplanen Særlig verdifulle og sårbare områder i forvaltningsområdet MAREANO-konseptet Bunntopografi og landskap SKSK leverer detaljerte topografikart basert på flatedekkende målinger med flerstråle ekkolodd Sediment og finskala topografi og miljøgifter NGU leverer sedimentkart basert på: signaler fra flerstråle-ekkolodd (SKSK), video (HI) og sediment prøver (NGU og HI) NGU leverer terrenganalyse basert på topografikart (SKSK) Naturresurser, arter, biomasse og bunnsamfunn HI leverer kart som viser forekomst av naturresurser arter, biomasse og bunnsamfunn basert på informasjon fra video (HI), prøver med grabb, slede og bomtrål (HI). Naturtyper HI og NGU utvikler modell for sammenheng mellom forekomst av naturresurser og bunnforhold for generering av flatedekkende naturtypekart og prediksjon av forekomst i likartede områder. Modellen er basert på multivariat analyse av sammenheng mellom fordeling av naturresurser (bunnsamfunn, biomangfold, indikatorarter) og bunnforhold (finskala topografi, sediment, dyp, vannmasser). Kartleggings strategi 1. Multistrålekartlegging > finskala topografikart 2. Tolking av multistrålesignaler > indikasjon på bunntype 3. Informasjon fra 1 og 2 brukes for plassering av innsamlingsstasjoner 4. Video dokumentasjon og prøvetaking av bunnforhold og fauna > sediment-, biomanfold- og naturtypekart Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet 1. Video-transekt: Dekker m 2 (1 km langt transekt). Dokumenterer fordeling av bunntyper og megafauna (> 2 cm) men viser også spor etter fiskeredskap både på fauna og bunn. 2. Multicorer: 6 st 100 mm i diameter (1 m lange), 6 rør 63 mm i diameter (60 cm lange. Kjerneprøver analyseres for å få informasjon om den historiske utviklingen av forurensningsbelastning i sedimentasjonsbasseng. 3. Box-corer: Dekker 0,1 m 2. Gir sediment-informasjon om partikkelsammensetning og organisk materiale tilgjengelig som føde for bunndyr. 4. Grabb: Dekker 0,5 m 2 (5 grabb-hugg). Dokumenterer meget godt forekomsten av mindre organismer (0,5-5 cm) som lever i bløtbunn. infauna 5. Epibenthisk-slede: Dekker m 2. Dokumenterer forekomst og sammensetning av krepsdyr-faunaen hyperbenthos som lever i den øverste delen av sedimentet eller svømmer rett over bunn (reker, mysider, amphipoder med mer). Dette er en viktig fødekilde for mange bunnlevende fiskeslag. 6. Bomtrål: Dekker m 2. Dokumenterer forekomst av makro- og megafauna, spesielt større dyr som lever i øvre delen av sedimentet. Campod 2 videokamera (CCD, and HD) Hard-disk disk recording Lys (2x400W HMI) Dybde sensor Altimeter Laser skale Transponder (positioning equipment) Strømmåler CTD 2

39 6/14/2009 I 2006 ble det gjennomført 58 video-transekter på Tromsøflaket og på 24 av disse ble sediment og bunndyr innsamlet Kalk-foraminifera. Aplysilla. Geodia Pelosina Asbestopluma. Sandige og slamrike sedimenter, med Slamholdige sedimenter i basseng, med 2 isfjellpløymerker og svamp 1 pockmarks 4 3 Grusholdige og sandige sedimenter i slake skråninger Aphrodite, Stylocordyla 6 Grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk, på morenerygger Sandige sedimenter, i flate områder Bolocera. Sticopus Grusholdige og sandige sedimenter og stein, med 5 isfjellpløymerker /RP-slede Polymastia. Antho Brachiopoda. Phakellia Naturtypeprediksjon på vestlige del avtromsøflaket Ved bruk av miljø/art relasjoner funnet for den østlige del 1 av 10 lokaliteter feilpredikert Totalt antall arter i naturtyper på Tromsøflaket Tot = 604 arter arter Antall * 1 - Slamholdige sedimenter i basseng, med pockmarks 2 - Sandige og slamrike sedimenter, med isfjellpløymerker 3 - Sandige sedimenter, i flate områder 4 - Grusholdige og sandige sedimenter i slake skråninger 5 - Grusholdige og sandige sedimenter og stein, med isfjellpløymerker 6 - Grusholdige og sandige sedimenter med stein og blokk, på morenerygger Naturtyper Gjennomsnitt antall arter per prøve for ulike redskap Tromsøflaket rter Antall ar Naturtyper Grabb Video BT RP Naturtype Totalt antall arter Kun i en naturtype Produksjon (kj m 2 y 1) 4,69 6,05 19,49 10,37 12,70 0,12 Produktivitet P/R y 1 1,36 1,33 1,53 1,16 1,20 2,73 Biomasse (BT) ww (g 1000 m 2) 1027,20 724, , , ,45 3

40 6/14/2009 Miljø på norsk kontinentalsokkel og skråning Resultater sedimentfordeling Dypet varierer fra 50 m 2500 m over korte avstander Bunntyper varierer sterkt, noen vanlige hovedtyper er: -Bløt vannholdig mudder i sedimentasjonsbasseng (lite areal) -Hardpakket leire med grus og steinblokker -Steinur -Sand -Grus -Hardpakket moreneleire -Fjellgrunn Det saknes definerte naturtyper for mange av disse miljøer Det er vanskelig å ta prøver fra disse bunntypene med unntak for mudder bunn og leire- og sandbunn uten store steiner. Det tvingende nødvendig at dokumentere bunnforhold og fauna med video Prøver tatt for miljøgift analyse Nykartlegging i Troms II våren 2007 Høsttokt 2007 første del, Malangsgrunnen og Sveinsgrunnen Høsttokt 2007 del 2 Bleisdypet og Vesterålen Bleiksdypet Vesterålsgrunnen Hola 4

41 6/14/2009 Ravinelandskap i Bleiksdypet 330 levende Lophelia rev i Hola og gassoppkommer som danner karbonatskorper Umbellula fra 800m Gravehull og nephtheide koraller 800m Bratte vegger med sjøtrær 600m Anemoner på riflet sandbunn 1100m Korallhabitat i Hola Gassoppkommer er opphav til karponatskorper og bakteriefilm Sterke strømmer skaper bølgemønster i rennen utenfor Vesterålen Sjøtre på Lophelia rev Lange på Lophelia grus Deler av Lophelia rev Risengrynskorall på Lophelia grus Kartlegging 2008 Andfjord Hola Bleiksdypet Videre inn i nye landskap og på større dyp Troms II og Nordland VII 5

42 6/14/2009 Miljø og dyr i ulike dybdesoner Video-lokaliteter juni 2008 Grovinndeling av marine landskap Dyphavsslette Nedre skråning Øvre skråning Canyon (Ravine) Skråningsterrasse Sokkelterrasse Bank Sokkelrenne Sokkelrenne delta Fjord/Kyst Konsolidert leire Mudder Sandig mudder Sand Grusig sand Sandig grus Dyp (m) Bunn ntyper 2 3 NSAIW 0,5 + 0,5 C NSDW 0,5 1,5 C 1 Frekvens forekomst Vannmass er NCW 2 NAW >0,5 C Grus Blokk Fjell Figur 2. Idealisert bunnprofil fra kysten av Nordland og ut til dyphavsletten i Norskehavet. Beliggenhet av landskap og landskapsdeler er vist langs profilen med dybdesonene 1-5, tilhørende miljø og fauna er vist i figur x. For å skille landskap som overlapper langs gradienten fra land til dyphav er det brukt stiplet linje med ulike farger. Dybdegrendene for ulike vannmasser er angitt i soner over dybdeprofilen. NCW: Norwegian Coastal Water, NAW: North Atlantic Water, NSAIW: Norwegian Sea Arctic Intermediate Water, NSDW: Norwegian Sea Deep Water. Kartlegging i 2009 i Nyegga området Innsamlinger på MAREANOs vårtokt 2009 Korall-art ny for Norge Radicipes s p. funnet på Nyegga På engelsk kalles slike bunner for pigg-tails bottoms 6

43 6/14/2009 Fiskerirelevant bruk av MAREANO resultater Fiskerirelevant informasjon fra MAREANOs kartlegging Forekomst av fisk og fiskeatferd i forhold til ulike bunnhabitat: Identifisere og beskytte viktige fiskehabitater Miljø i gyteområder: Hva kjennetegner typiske gyteområder. Forekomst av følsomme habitater: Unngå ødeleggelse. Spor etter fiskerier: Effekter av ulike redskaper på ulike bunntyper. Økt forståelse av effekter på økosystemet. Utvikling av miljømessig bedre fiskeredskaper. Atferd hos fisk og forekomst i ulike habitater Bunnfauna biomangfold og produksjon: Sammenholdt med fiskeriintensitet (VMS sporing) kan indikere effekter av fiskeri på bunndyr og følsomme habitater. Miljø og bunndyr i relasjon til akvakulturanlegg: Effekter av akvakultur på bunndyr og følsomme habitater. Observerte arter på video fra Tromsøflaket Registrering av merker etter trål % forekomst Sum individer (transekter m. observasjon) Anarhicas lupus 6 6 Brosme brosme 4 9 Chimaera monstrosa 3 2 Pleuronectidae Gadus morhua Melanogrammus aeglefinus Lophius piscatorius 1 2 Molva molva 1 2 Pollachius virens Raja sp Sebastes sp Trisopterus minutus 3 4 Teleostei indet Trisopterus esmarki Spor fra bunnen av trål Merke etter tråldør Sediment lagt igjen etter trål 7

44 6/14/2009 Trålt Lophelia-rev Intakt Lophelia-rev Svampene på Tromsøflaket ligger ofte i striper langs bunnen og er dekket med sediment. Dette er muligens et resultat av tråling. 2 2 Tegn på fiskeriskader Resultater basert på video Bunntråling og svamp 90 % av video-transektene fra Tromsøflaket har merker etter trål. Langs transektene ser man i gjennomsnitt 42 spor etter trål per km (fra12-89). Dette betyr at det er vanlig med merker etter trål på hver 25 m på havbunnen og på enkelte plasser med 10 m mellomrom. Delvis overlapp: svamper trues Forekomst av trålspor i Nyegga området Resultater fra vårtokt 2009 Trålespor ble observert på 51 av 75 lokaliteter. Størst tettheten på 620 m dyp. 50 trålspor i løpet 700 m video-transekt. 14 m i gjennomsnitt mellom hvert spor. 8

45 6/14/2009 Habitatskapende arter følsomme for tråling? Habitatskapende arter følsomme for tråling? Amphiura otteri Doridoxa ingolfiana Fungiacyathus fragilis Elpidia glacialis Radicipes sp. Nye og lite kjente arter (Slangestjerne, Nordlig art, Tromsøflaket, ny for Norge) (Nakensnegle, tatt i Bleiksdjupet, ny for Norge) (Korall tallrik i enkelte områder, få registreringer tidligere) (Sjøpølse tidligere kun registrert fra Finnmarkskysten) (Korall tallrik i enkelte områder, ny for Norge) Doridoxa ingolfiana Takk for oppmerksomheten! Amphiura otteri Elpidia glacialis Fungiacyathus fragilis Radicipes sp. Bilde fra Stjernsundet 9

46 6/14/2009 Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen og fiskeri? Elling Lorentsen rådgiver Norges Fiskarlag Skal klargjøre overordnede rammer for eksisterende og ny virksomhet Etablere helhetlig forvaltning som er økosystembasert Hva betyr dette? - all aktivitet i havområdet skal forvaltes i sammenheng innenfor rammer som sikrer at den samlede miljøpåvirkning ikke blir større enn at økosystemets struktur, virkemåte og produktivitet bevares Hovedgrep som må tas: Arealbasert forvaltning tilpasse områdenes egenskaper Beskytte verdifulle og sårbare områder mot negativ påvirkning, inkl. akutt oljeforurensning Styrke fiskeriforvaltningen Sikre kontroll med miljøutviklingen gjennom systematisk og samordnet miljøovervåking Styrking av kunnskapsgrunnlaget Hvor er vi? For fiskerinæringen ikke store forandringer Fiskebestandene er i rimelig god forvaltning Havet defineres som rent Diskusjonen er om åpning av Lofoten og Vesterålen eller ikke. Seismisk aktivitet fra OD tilsier at området ikke bør åpnes; mangler kunnskap Diskuteres petroleumsåpning i området km på Finnmark? 1

47 6/14/2009 Kunnskapsmangler? Temperatur og saltholdighet kan disse bidra i helhetsforståelse av systemet? Er beskatningen riktig? (sjøpattedyr, str.) Aksept for at fiskeri har og vil påvirke systemene - er dette negativt? Påvirker fiskeriene økosystemet mer enn biologiske og fysiske elementer i systemet? Hva er årsak til endringer i kystsonen? Rapporten fra overvåkningsgruppen viser at fisket ikke var årsak til kollapsen i bestandene Kunnskap om fysiske forholds påvirkning kunne hindret kollapser Hva vil skje med en økt kolmulebestand i økosystemet? Arbeidet må ta hensyn til at det i store deler av området har foregått menneskelig aktivitet i større eller mindre grad i lang tid Produktiviteten (høstingsmuligheten) i området må sikres Takk for oppmerksomheten! 2

48 Oljevirksomhet,.. hvorfor det? Referansegruppen Helhetlig forvaltning Tromsø, den 7. mai 2009 Einar Lystad Fagsjef miljø, utslipp til sjø OLF 1 2 Verdiene fra sokkelen tilfaller det norske folk Næringenes andel av verdiskapingen Bruttoprodukt i prosent av samlet BNP Privat tjenesteyting 1) Pr rosent 15 Oljevirksomhet Industri og bergverk Fiske, fangst og fiskeoppdrett * For StatoilHydros del er overskuddet fratrukket den delen av overskuddet som tilfaller staten i form av utbytte 1) Omfatter varehandel mv., hotel og restaurant, finansiell- og forretningsmessig tjenesteyting Kilde: Statistisk sentralbyrå 3 Kilde: Konkraft Prosjektgruppe

49 Utslipp til sjø Søknad om utslippstillatelse til SFT Kjemikalier Substitusjon Særskilte forutsetninger i nord Sedimentovervåking Vannsøyleovervåkingen 7 8 Sedimentovervåking Km 2 med faunaeffekter på Gyda Regional tilnærming fra 1996 Gir en bedre oversikt Instrument for å detektere storstilte endringer / trender Statistiske ti ti metoder Høy utsagnskraft Høy relevans Lange tidssserier og stort antall stasjoner (Species Sensitivy Distribution) Referansesamling hos Bergen museum MOD 10 Km2 påv virket Utslippsforbud Hele Region 1 i 2002: < 17,4 km 2 Vannsøyleovervåking offshore i Norge Fokus på vannsøylen siden 90 tallet Studier i felt i Tampenområdet i (konsentrasjonsfelt, fortynning, modellverktøy) 1999 Ekofisk (Kjem analyse, validering av Predicted Environmental Concentration, PEC) 2000 Sleipner (som 1999) BECPELAG 2003 Troll (Kjem analyse, biol. responser) 2004 Tampen (Kjem analyse, biol. resp.) 2005 Lab. studier 2006 Ekofisk (pre C-tour studier) 2007 Lab studier 2008 Ekofisk (etter installasjon av C-tour) 2009 Ekofisk Oppsummering fra SFTs Ekspertgruppe Utslipp av produsert vann har ikke gitt effekter på fisk, heller ikke akkumulering Risiko for effekter på plankton er lav, men metoder for å overvåke dette er utilstrekkelige Effekter av utslipp av boreavfall på bunnområdene er godt kjent og i stor grad resultat av tidligere utslipp Effekter av dagens boreutslipp er geografisk svært begrenset, og kan neppe skilles fra effekt av selve installasjonene

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Symposium, 27 august, Longyearbyen Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje? Ole Arve Misund (UNIS, HI) Spawning grounds for cod, herring, haddock, and saithe off the Lofoten Vesterålen

Detaljer

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE

MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig. Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE MAREANO vil gi oss helt nødvendig kunnskap for en miljøvennlig forvaltning av havområdene i framtida Statssekretær (MD) Heidi Sørensen. Høsten 2008. 10 MAREANO NY KUNNSKAP OM HAVOMRÅDENE KAPITTEL 2 MAREANO

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG PRIORITERTE KUNNSKAPSBEHOV Prioriterte kunnskapsbehov Sammendrag for rapport om prioriterte kunnskapsbehov Om rapporten om prioriterte

Detaljer

How to keep the Barents Sea clean?

How to keep the Barents Sea clean? How to keep the Barents Sea clean? New stakeholders and contrast of interests Gunnar Sætra Communication Advisor Productive area Productive and important area Food supplier for Europe for centuries Under-,

Detaljer

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO Forventninger til MAREANO i st. meld. nr 8 Bedre kunnskapsmangelen når det gjelder bunnforholdene i havområdet som omfattes

Detaljer

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Crestock KAPITTEL 12 VEIEN VIDERE Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad Fra den forsiktige oppstarten i 2005, har MAREANO-programmet gjennomført en detaljert kartlegging og framskaffet helt

Detaljer

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

Detaljer

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre Hallvard Strøm Harald Steen Tycho Anker-Nilssen Økologisk variasjon 200 100 km 50 20 10 km 5 2 1 km fra kolonien Polarlomvi 10-200 km Alke, lomvi, krykkje

Detaljer

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning Oddvar Longva NGU Undervannslandskap Sokkel; rolig landskap - dype renner og grunne banker SENJA Kyst og fjord; kupert og komplekst

Detaljer

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD Lang erfaring i nord Flere tiår med forskning i nord Fiskebestandene og økosystemet i Barentshavet har hatt førsteprioritet for virksomheten ved Havforskningsinstituttet

Detaljer

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder. www.mareano.no MAREANO Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Samler kunnskap om havet MAREANO kartlegger havbunnen utenfor Norge og gir informasjon om: Bunntyper geologisk og biologisk sammensetning Naturtyper

Detaljer

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray

Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl i åpent hav Per Fauchald, Eirik Grønningsæter og Stuart Murray Sjøfugl er en lett synlig del av de marine økosystemene. For å lære mer om sjøfuglenes leveområder, og hva som skjer med sjøfuglene

Detaljer

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet Økosystembasert forvaltning Bakgrunn havmiljøforvaltning Helhetlig forvaltning av norske havområder hva skjer? Helhetlig forvaltningsplan Barentshavet Lofoten: Pågående

Detaljer

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning Siri Hals Butenschøn, styringsgruppen for Mareano Mareanos brukerkonferanse 1. november 2013 Bærekraftig bruk av havet Norge har et 7 ganger større havområde enn landområde Stor fiskerinasjon verdens nest

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Mareano-området. www.mareano.no. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Mareano-området www.mareano.no MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen Geologisk kartlegging Hola korallrev i glasialt trau www.mareano.no www.mareano.no www.mareano.no

Detaljer

Mette Skern-Mauritzen

Mette Skern-Mauritzen Mette Skern-Mauritzen Klima Fiskebestander Fluktuasjoner i bestander effekter på økosystemet Arktiske bestander Menneskelig påvirkning Oppsummering Eksepsjonell varm periode Isfritt - sensommer Siden 2006

Detaljer

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap

Detaljer

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011

Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO) 2011 Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Att. Elisenberg Anja Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/17482 ART-MA-CO 10.01.2011 Arkivkode: 361.20 Tildeling i forhåndsdefinerte

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? 16 Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold? Mette Skern-Mauritzen Bardehvaler er store og tallrike og viktige predatorer i Barentshavet. Hvor beiter de, hva beiter de på og hva gjør de når bestander av

Detaljer

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv Rob Barrett, Tromsø University Museum SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015 Bestandsestimat

Detaljer

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir. Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet Tore Nepstad Adm. dir. Rammedokumenter St.prp.1 - Regjeringens føringer Gir ramme for inntektene og utgiftene til Havforskningsinstituttet Gir

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen. Fra blå flater og sorte dyp til kunnskapsbasert forvaltning Statssekretær Heidi Sørensen MAREANOs brukerkonferanse, 21.10.2008 Takk for invitasjon til å åpne denne etter hvert årvisse MAREANO-konferansen.

Detaljer

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag Norsk sjømatnæring (2012): > 2 mill. tonn villfisk høstet > 1 mill.

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder

mareano HAVFORSKINGSTEMA MAREANO Marin AREaldatabase for NOrske havområder 2-2008 HAVFORSKINGSTEMA MAREANO mareano s a m l e r k u n n s k a p o m h a v e t samler kunnskap om havet Marin AREaldatabase for NOrske havområder Av Pål Buhl-Mortensen, Beate Sunnset Hoddevik, Terje

Detaljer

Innspill fra MAREANOs referansegruppe

Innspill fra MAREANOs referansegruppe Innspill fra MAREANOs referansegruppe v/kari Nygaard, Forskningssjef NIVA Hvem deltar i referansegruppen Ivar Aarrestad, Riksantikvaren Kjersti Lie Gabrielsen, MarBank Elling Lorentsen, Norges Fiskarlag

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. Mai 2007. Høringsutkast Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning Mai 2007 Høringsutkast Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker 2 Forord

Detaljer

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007.

Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet. Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning. September 2007. Endelig program Helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet Program for utredning av konsekvenser av ytre påvirkning September 2007 Forsidebilde: Oljeskadet ærfugl ved Fedje januar 2007. Foto: Morten Ekker

Detaljer

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Salve Dahle. «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Direktør Akvaplan-niva as Framsentret www.akvaplan.niva.no OLJE- OG GASSKONFERANSEN I SANDNESSJØEN, 16. og 17. juni 2015 «Olje, miljø og fisk på norsk sokkel, et tilbakeblikk og et fremtidsblikk» Salve Dahle Direktør Akvaplan-niva as Framsentret

Detaljer

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll, Fjorder i endring klimaeffekter på miljø og økologi Mari S. Myksvoll, Ingrid A. Johnsen, Tone Falkenhaug, Lars Asplin, Einar Dahl, Svein Sundby, Kjell Nedreaas, Otte Bjelland og Bjørn Olav Kvamme Klimaforum,

Detaljer

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz Klimaendringenes effekter på havet [tütäw _ÉxÇz Hva jeg skal snakke om Klimavariasjoner Litt om økosystemet Hvordan virker klimaet på økosystemet? Hvordan blir fremtiden? Havforsuring Havstrømmer i nord

Detaljer

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet? Page 1 of 8 Odin Regjeringen Departementene Arkiv Søk Veiviser Kontakt Nynorsk Normalvisning Utskriftsvisning Language Departementets forside Aktuelt Departementet Publikasjoner Regelverk Rett til miljøinformasjon

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON

Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Nytt flaggskip i Framsenteret fra 2014: Miljøkonsekvenser av næringsvirksomhet i nord MIKON Anita Evenset, forskningsleder Akvaplan-niva, nestleder MIKON Arktisk Marint Forum 8. april 2014 Framsenterets

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2008 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2008 Allerede tidlig i arbeidet med å telle opp sjøfugl og sjøfuglreir i overvåkingsfeltene på forsommeren 2008, ble det klart at denne hekkesesong

Detaljer

Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten

Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2. møte i Referansegruppen Tromsø 7. mai 2008 RAPPORT Forord er teknisk arrangør av møtene i Referansegruppen. Møtet 7. mai 2008 i Tromsø

Detaljer

Radioaktivitet i produsert vann

Radioaktivitet i produsert vann Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Forvaltningsplanen for Barentshavet (HFB) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag til oppdateringen

Detaljer

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016

Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016 Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår

Detaljer

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU Innhold Marine grunnkart definisjon Marine grunnkart Astafjordprosjektet fase II og status fase

Detaljer

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO 4.2 Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO Gjennom MAREANO-programmet skal Statens kartverk Sjø, Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Havforskningsinstituttet samle inn informasjon om dybdeforhold,

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Hva skjer med våre sjøfugler?

Hva skjer med våre sjøfugler? Krykkje. Foto: John Atle Kålås Hva skjer med våre sjøfugler? John Atle Kålås. Oslo 18 november 2015. Antall arter Hva er en sjøfugl? Tilhold på havet stort sett hele livet. Henter all sin føde fra havet.

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

NORDSJØEN OG SKAGERRAK Helhetlig forvaltningsplan for NORDSJØEN OG SKAGERRAK SAMMENDRAG SAMLET PÅVIRKNING OG MILJØKONSEKVENSER Sammendrag for rapport om samlet påvirkning og miljøkonsekvenser Det er en rekke miljøutfordringer

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag

FISK OG SEISMIKK. Ålesund, 16. februar 2006 rvø Norges Fiskarlag FISK OG SEISMIKK Ålesund, 16. februar 2006 Jan Skjærv rvø Norges Fiskarlag NORGE EN FISKERINASJON Forvalter et havområde som er 6-76 7 ganger større enn fastlandsnorge Bringer påp land 2,8 mill. tonn fisk

Detaljer

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett).

Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). Terrengmodell av korallområdet Hola utenfor Vesterålen (5 meters rutenett). KAPITTEL 11 PRAKTISK ANVENDELSE AV NY KUNNSKAP Eva Degré, Lene Buhl-Mortensen, Terje Thorsnes og Hanne Hodnesdal Uer liker seg

Detaljer

www.akvaplan.niva.no

www.akvaplan.niva.no Akvaplan-niva NIVA-gruppen Avdelinger Marine Environment Coast and Freshwater Aquaculture consultancy Aquaculture research Ca. 45 ++ ansatte 10 på bentos (identifisering, forskning, overvåking, forvaltning)

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet

Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Sjøfugl i Norge 2014 Resultater fra programmet Hekkesesongen 2014 Hekkesesongen 2014 var meget variert med store forskjeller i både bestandsendringer og hekkesuksess mellom arter og regioner. Dette gjaldt

Detaljer

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc.

Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser. 1 Uttalelser knyttet til mandatet, den politiske prosessen etc. Vedlegg 1: Behandling av høringsuttalelser - høring av program for utredning av konsekvenser generelle uttalelser; mandat og metode Generelle uttalelser omfatter følende kategorier : 1 Uttalelser til selve

Detaljer

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart Under en 500 km lang transportetappe fra Troms III til Nordland VI har MAREANOprosjektet samlet inn kunnskap om de øvre lagene under bunnen.

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Marin forsøpling. Pål Inge Hals

Marin forsøpling. Pål Inge Hals Marin forsøpling Pål Inge Hals Samarbeidsprosjekt Vurdering av kunnskapsstatus Økologiske effekter Sosioøkonomiske effekter Omfanget av forsøpling i norske farvann Mikropartikler Kilder og transportveier

Detaljer

Vil våre sjøfugler overleve?

Vil våre sjøfugler overleve? Vil våre sjøfugler overleve? Kjell Einar Erikstad og Tone Kristin Reiertsen Sjøfugl er i dag utsatt for en rekke negative påvirkninger både fra fiskeri, klima, forurensning og oljevirksomhet. Mange bestander

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE

NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE NORSK POLARINSTITUTT NORWEGIAN POLAR INSTITUTE Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref.: 1111342- Vår ref.: 2012/175/DV Saksbehandler Dag Vongraven, tlf. 77750638 Dato 15.05.2012

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel

Null. miljøskadelige. utslipp. til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien har mål om Null miljøskadelige utslipp til sjø på norsk sokkel Olje- og gassindustrien jobber hele tiden med å utvikle teknologi og systemer som kan redusere utslippene fra virksomheten.

Detaljer

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei?

Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? Rådgiving og forvaltning kunnskapsbasert eller ei? John Dalen Havforskningsinstituttet Fisk & seismikk-seminar Tromsø, 16. februar 2012 Rådgiving og kunnskapsgrunnlaget Rådgivinga skal baserast på eit

Detaljer

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen

FORUM 2007 Ekspertgruppen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen Kritisk evaluering av vannsøyleovervåkingen SFTs ekspertgruppe Bakgrunn Evalueringen laget på anmodning av SFT Baserer seg på ekspertgruppens tidligere evalueringer og andre rapporter, primært BECPELAG

Detaljer

Imiddelalderen var landbruksområdene

Imiddelalderen var landbruksområdene Barentshavet et globalt spiskammer Knut Sunnanå Verdens økende befolkning har behov for mat. Fisk fra havet dekker store deler av dette behovet. Langs verdens kyster tas det hver dag fisk som enkelt blir

Detaljer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk. 1 Med forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått en sentral rolle i havbruksforvaltningen. Dere har nå fått

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02. Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen 04.02.2010 Prinsipper som tas opp i dette foredraget: Bærekraftighet/Føre-var

Detaljer

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge

WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015. Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge WWFs visjon for oppdrettsnæringen i 2015 Lise Langård & Maren Esmark, WWF Norge Vestnorsk havbrukslag julemøte 20 november 2008 Bergen Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Vanndirektivet og kystvannet

Vanndirektivet og kystvannet Vanndirektivet og kystvannet Tom Hansen, Fiskeridirektoratet region Troms Vannregion Troms Antall kystvannsforekomster 196 Areal kystvannsforekomster 12576 km 2 Fiskeridirektoratets sektoransvar/rolle

Detaljer

NorACIAs klimascenarier

NorACIAs klimascenarier v/ Inger Hanssen-Bauer og Eirik Førland NorACIAs klimascenarier for Svalbard og Nord-Norge Norge Presentasjon ved Norsk Polarinstitutt 12.12.2006 NorACIAs klimascenarier Ny statistisk-empirisk nedskalering

Detaljer

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER

VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER VEDLEGG 1. RESSURSBIOLOGISK VURDERING AV FORSLAG OM BLOKKER BARENTSHAVET Hovedkonfliktområder i den marine delen av økosystemet (kystsonen unntatt) i forhold til petroleumsvirksomhet er: - Effekt på fiskeegg,

Detaljer

1. Fiskeriforvaltningen

1. Fiskeriforvaltningen 13.03.02 Hvordan sikre havmiljøet i Nordsjøen? Faglige utfordringer. Forskningsdirektør Ole Arve Misund Senter for marint miljø, Havforskningsinstituttet Havmiljøet i Nordsjøen blir for tiden utsatt for

Detaljer

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Innspill til 21.konsesjonsrunde WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge Tlf: 22 03 65 00 Faks: 22 20 06 66 info@wwf.no www.wwf.no Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen Olje- og energidepartementet

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05

0,20 0,15 0,10 0,05 0,20 0,15 0,10 0,05 59 A) Barduelva (196) B) Altaelva (212) C) Tanaelva (234) D) Pasvikelva (246) Figur 4.11.2.7 Variasjon i konsentrasjoner av kadmium (Cd, μg/l) i perioden 1990-2008, på RID-stasjonene i Barduelva (A), Altaelva

Detaljer

Status for sjøfuglene i Norge

Status for sjøfuglene i Norge 28 Status for sjøfuglene i Norge Svein-Håkon Lorentsen og Hallvard Strøm I tidligere tider ble sjøfuglene ofte brukt som veivisere til fiskefeltene. Store ansamlinger av sjøfugl ga fiskerne beskjed om

Detaljer

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla

Detaljer

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver

Bærekraftig bruk av kysten vår. Fride Solbakken, politisk rådgiver Bærekraftig bruk av kysten vår Fride Solbakken, politisk rådgiver Innledning Vannforskriften er viktig: Tverrsektorielt samarbeid mellom miljøpåvirkere Vi trekker i samme retning for å oppnå god miljøtilstand

Detaljer

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav

SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav SEAPOP - om sjøfugl for et rikere hav Tycho Anker-Nilssen Seniorforsker Seabird populations Veien til SEAPOP Overordnet mål: Et nasjonalt sjøfuglprogram for styrket beslutningsstøtte i marine områder 1999-2000:

Detaljer

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Mareano Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder Resultater 2008 Dybdekartlegging Datafangst, dataforvaltning og formidling Trond Skyseth, Statens kartverk Sjø Hovedprosesser i Mareano Mål Ressurser

Detaljer

1. møte i Referansegruppen

1. møte i Referansegruppen 1. møte i Referansegruppen Forvaltningsplanen for Barentshavet Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten Tromsø 11. juni 2007 RAPPORT Forord Norsk Polarinstitutt

Detaljer

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08

22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Vår dato Vår referanse 22.08.2008 2007/2970 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres referanse Thorbjørn Thorvik, 46812456 07.05.08 Direktoratet for naturforvaltning 7485 Trondheim HØRING FORVALTNINGSPLAN

Detaljer

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET.

TV\ Tromsø 26. mai 2003. Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. TV\ Tromsø 26. mai 2003 Fiskeridepartementet Miljødepartementet Norges Fiskarlag FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET. Innledning Det vises til forslag til program for utredning av konsekvenser av fiskeri,

Detaljer

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Sognefjordkonferansen: «FISKETOM SOGNEFJORD hva nå?» 5 6 September 212 Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system Stig Skreslet Professor Emeritus Fakultet

Detaljer

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl

Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Mulige effekter av tarehøsting på sjøfugl Svein Håkon Lorentsen Norsk institutt for naturforskning, NINA Åpent møte om tarehøsting 19 september 2013 Case fokus sei, tareskog og toppskarv Studier av toppskarvenes

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Til: Fra: Geir Lenes Elisabeth Lundsør og Gunn Lise Haugestøl Dato: 2015-01-19 Områderegulering - Kommunedelplan for Tømmerneset. Delutredning 7.6 Laksefisk og marin fisk. Utredningen Tema Naturmiljø i

Detaljer